valget mellom barn og rullestol

[AnonymBruker]

Overskriften ble kanskje litt feil.. for jeg har vel egentlig ikke noe valg ?

Jeg lever med en sykdom som gir meg store smerter, og problemer i hverdagen, spesielt på vinterstid. Sykdommen vil bli verre og verre med årene, og jeg vet at de fleste med samme sykdom etterhvert havner i rullestol og har behov for hjelp til det meste i hverdagen.

Det er dokumentert og jeg kjenner flere som har et tilnærmet normalt liv uten rullestol i varmere strøk. Jeg har også selv opplevd hvor mye mindre smerter og hvor mye mer jeg klarer i et annet klima, så å flytte ser jeg på som det eneste håpet for å ha et verdig liv for meg.

MEN, jeg har en datter som har pappaen sin her i norge. Han interesserer seg lite for henne, og har henne hos seg når han har tid. Dvs 2 dager en mnd, ingen dager neste måned, 3 dager neste måned, 0 dager månede etter osv. De dagene han har henne, sender han henne stortsett på overnatting til et annet familiemedlem (en onkel, tante eller sin egen mor)

Pappaen går selvfølgelig ikke med på å la henne flytte. Så hva gjør jeg da? Blir værende i norge, hvor jeg etterhver vil bli totalt pleietrengende og må la noen andre overta annsvaret for jenten min ? Far er jo ikke interessert i å ta seg av henne fast, så da vil hun i såfall gå på rundgang hos div andre familiemedlemer.

Aner ikke hva jeg skal gjøre Jeg kan jo ikke flytte uten henne heller

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

[Gjest Magdalene]

Må bare spørre: hvilken sykdom er det snakk om?

Med tanke på Totalt pleietrengende om du blir i Norge, og normalt liv i varmen...

Jeg hadde nok vurdert sterkt å tatt henne med og flyttet. For kan han egentlig stoppe deg?

[AnonymBruker]

Er det Lupus du har? Vet at den sykdommmen kan bli bedre i varmere strøk.

Anonym poster: 7d6e27e40a486d21a797e6334a6c5a00

[AnonymBruker]

Den andre forelderen må skrive under på at det er greit at man flytter til utlandet med barnet, nekter han så kan ikke TS gjøre det. Jeg har ingen gode tips egentlig, men kanskje prøve å få eneansvaret på barnet? Hvis faren bryr seg så lite så kanskje du kan få hele ansvaret for barnet (selv om han ikke vil det), og da kan du jo flytte uten far sin underskrift.

Anonym poster: dae563d93a8e82747ce3fa2e527a9f1f

[Løvefrøken]

Er det helt sikkert at du blir bedre av varmen, eller er det bare en mulighet?

[Rotemor]

Du må evt prøve saken for familieretten hvis han ikke gir samtykke.

Det er ikke så kostbart som folk tror.

Jeg ville startet på familievernkontoret.

Alltid best

[tingeling]

Hva med fast avtale om at han har henne i ferier?

[AnonymBruker]

Vil helst ikke gå så veldig innpå hvilken sykdom jeg har. Vil forbli litt anonym.

Den andre forelderen må skrive under på at det er greit at man flytter til utlandet med barnet, nekter han så kan ikke TS gjøre det. Jeg har ingen gode tips egentlig, men kanskje prøve å få eneansvaret på barnet? Hvis faren bryr seg så lite så kanskje du kan få hele ansvaret for barnet (selv om han ikke vil det), og da kan du jo flytte uten far sin underskrift.

Anonym poster: dae563d93a8e82747ce3fa2e527a9f1f

Som du skriver så kan jeg ikke bare flytte nei. Far må godkjenne det. Å få hele ansvaret for barnet går han heller ikke med på. Han vil se datteren som han sa ordrett selv - når det passet inn mellom hobbyene hans.

At han blir "fradømt" retten er jo heller ikke så lett. Da må han vel utsette barne for fysisk fare (feks om han er voldelig eller bruker dop/alkohol)

At jeg er /vil bli såpass syk og burde kommet meg til et annet klima er vel ikke noe en evt dommer kunne lagt vekt på i en evt rettsak ?

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

[Gjest regine]

Dersom de har felles foreldreansvar så må far godkjenne flytting.

Har de ikke det, så kan mor ta med barnet og flytte uten fars samtykke.

Hvordan har saken blitt fremlagt for far?

Hva har du planlagt mht. hvor dere skal bo, hvordan skal økonomien ordnes, hvordan blir det med barnet skolegang etc. Hvordan tenker du at kontakten med far skal opprettholdes?

Hva mener barnet selv om å flytte fra Norge?

Jeg ville lagt en plan, hvor jeg hadde alt det ovennevnte og sikkert andre ting tenkt gjennom Så ville jeg snakket med advokat, for å se på muligheten for en evt sak om å ta over foreldreansvaret. Fars oppførsel her er nemlig ikke til barnets beste.

[AnonymBruker]

Er det helt sikkert at du blir bedre av varmen, eller er det bare en mulighet?

Det er helt sikkert ja. På vinterstid her i norge har jeg bland annet store problemer med å gå. I varmere strøk eller på sommertid her hjemme er jeg MYE bedre. Alle leger og spesialister mener også jeg bør komme meg til et annet klima.

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

[AnonymBruker]

Dersom de har felles foreldreansvar så må far godkjenne flytting.

Har de ikke det, så kan mor ta med barnet og flytte uten fars samtykke.

Hvordan har saken blitt fremlagt for far?

Hva har du planlagt mht. hvor dere skal bo, hvordan skal økonomien ordnes, hvordan blir det med barnet skolegang etc. Hvordan tenker du at kontakten med far skal opprettholdes?

Hva mener barnet selv om å flytte fra Norge?

Jeg ville lagt en plan, hvor jeg hadde alt det ovennevnte og sikkert andre ting tenkt gjennom Så ville jeg snakket med advokat, for å se på muligheten for en evt sak om å ta over foreldreansvaret. Fars oppførsel her er nemlig ikke til barnets beste.

Jeg har en ny mann nå, som jobber i et stort internasjonalt selskap, som uten problem kan flytte han til et kontor utenfor Norge. I disse byene firmaet har kontor har de store "grupper" med skandinaviske ansatte som bor innenfor samme område. De har "koneklubber" og felles aktiviteter. Firmat betaler også for ungenes privatskole. Så økonomiske sett og også sosialt sett ville ting blitt bedre for både barn og mor. Her hjemme hvor jeg har problemer med å gå + div andre plager er det jo begrenset hva jeg kan finne på med datteren min. Jeg har feks ingen mulighet til å la henne delta på fritidsaktiviteter her.

Jeg har foreslått for pappaen at vi kan ta alle ferier i norge. Både jul, 3 uker sommerferie, høstferie, påske osv. Svaret jeg får er - jammen jeg vil se henne de dagene det passer for meg.

Kan vel også nevne at barnet har adferdsvansker. Jeg vil ikke påstå at dette er pga far, men barnehagen har selv hintet frempå at usikkerheten rundt far kan være en årsak.

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

[AnonymBruker]

Det er helt sikkert ja. På vinterstid her i norge har jeg bland annet store problemer med å gå. I varmere strøk eller på sommertid her hjemme er jeg MYE bedre. Alle leger og spesialister mener også jeg bør komme meg til et annet klima.

Anonym poster: 7109f8cfb3c3276a17fc206e83d7c2fc

Oi! Det må jeg si!

Men du er jo like anonym selv om du dier hvilken diagnose det er snakk om.. For du er jo tydeligvis ikke den eneste med slik dusgnose

Anonym poster: 7b029d49e37cca9e97a108329da8cd6b

[AnonymBruker]

Du får lage en fast avtale for når far får se barnet nå da, så blir goden med å se henne når det passer HAN borte uansett

Anonym poster: 5013e509fc0b2a043699971dde0d5d87

[Gjest kine]

Lag en skikkelig plan som ei nevner over her.

Har dere delt foreldreansvar(?) må han godkjenne flytting ja. Du har meldeplikt på flytting 6 uker før. Under denne tiden må far inkalle deg til mekling, stevne deg osv om han er uenig.

Før opp alt av samvær i tiden fremover, og ta vare på all dokumentasjon. Prøv å få skriftlig at han bare vil se henne når det passer han: altså la kommunikasjon gå litt via mail og meldinger.

Tror du virkelig at han vil ta deg til retten for dette når han er så lite interresert?

Alt faller på han; det er han som må ta opp kampen for å si det sånn.

Jeg er også ganske sikker på at i en evt. rettsak ville du fått flyttet med barnet om du kunne vist til en god og detaljert forslag til samværsavtale.

Samvær skal forresten være stabilt og en trygghet for barnet- ikke noe ene forelderen skal innkalle til når han/hun kjeder seg og ikke har andre å være sammen med.

[Gjest kine]

Må også si at jeg syns det er viktig du tar denne kampen. Den kan bli hard, men den kan også bli veldig lett. Som forelder har du et ansvar for å ivareta egen helse slik at barnet også blir ivaretatt. Få uttalelser fra lege og andre som du har kontakt med, snakk med bhg og ha de i bakhånd osv.

I slike saker er det mange hensyn som må/skal tas, og et aspekt er jo selvfølgelig det at en fratar den andre forelderen muligheten til samvær. I dette tilfellet vil jeg derimot si at flyttingen har større verdi enn samværet med faren. Hva skjer om du blir verre? Da ender barnet opp med en alvorlig syk mor som kanskje ikke kan ta seg av henne OG en far som ikke har tid ha henne. Vil tro dette ikke vil være positivt for ei jente som allerede sliter med adferdsproblemer. Alt i alt bør en gjøre det beste for barnet! Jeg kan ikke se at det beste er å sitte i Norge å vente på at mor blir sykere og at far ønsker å tilbringe litt tid med barnet sitt.

[AnonymBruker]

Adferdsproblemer er et sterkt ord om et barnehagebarn i tillegg til alt annet du sliter med.

Du trenger nok hjelp fra familievernkontoret vil jeg si.

Til fleres aspekter rundt planen din.

Mener det slett ikke spydig, men du må jo begynne et sted.

Anonym poster: 364308c9bb74d0c0dee366dc84764844

[RockOn]

MS? Ikke at jeg har noe med det..

Jeg synes du skal snakke med en advokat.

Jeg er ikke for å "ta ifra" en av foreldrene noe ansvar eller flytte langt med et barn. Men da du blir såpass mye bedre av dette (som har stor betydning for din datter) og faren til din datter kanskje ikke ser henne på en måned, da ser han henne kanskje mer da hun er hjemme i ferier også?

Jeg ville ha prøvd i hvertfall.

[Gjest Marmot]

Jeg skjønner ikke at dette er noe å tenke på engang. Jeg har også en kronisk sykdom som antagelig hadde blitt mye bedre av å bo i varmere strøk, og en eks-mann som i mine øyne er totalt idiot og prioriterer alt annet enn ungen vår. Likevel kunne det ikke falt meg inn å ta med meg barnet fra Norge og dermed gjøre det umulig med det lille samværet som er.

[Gjest Magdalene]

Jeg skjønner ikke at dette er noe å tenke på engang. Jeg har også en kronisk sykdom som antagelig hadde blitt mye bedre av å bo i varmere strøk, og en eks-mann som i mine øyne er totalt idiot og prioriterer alt annet enn ungen vår. Likevel kunne det ikke falt meg inn å ta med meg barnet fra Norge og dermed gjøre det umulig med det lille samværet som er.

Så det er bedre for barnet å bo med en invalid mor som ikke klarer å følge opp barnet, og se faren to ganger i mnd, kontra å bo med en mor som fungerer optimalt, men se pappaen hver ferie?

Seriøst?

Jeg har også en kronisk sykdom, men det er er da lite relevant for denne saken?

[Gjest Marmot]

Så det er bedre for barnet å bo med en invalid mor som ikke klarer å følge opp barnet, og se faren to ganger i mnd, kontra å bo med en mor som fungerer optimalt, men se pappaen hver ferie?

Seriøst?

Ja, det mener jeg faktisk. Å se faren sin to ganger i mnd. er ganske normalt for mange barn som bor så langt unna at midtukesamvær ikke er mulig, og den tiden de har sammen da er verdifull. Dersom de kun får sett hverandre i ferier, vil det gå flere måneder mellom samvær, og det gjør det mildt sagt vanskelig å skape en god, varig relasjon mellom far og barn.

Grunnen til at jeg nevte, og mener at det er relevant, at jeg har en kronisk sykdom, er fordi TS beskrivelse av sin sykdom sammenfaller med min sykdom, jeg forstår hvor kjipt og tøft det er å slite og å vite at man hadde blitt bedre i et annet klima, men jeg forstår ikke at man kan vurdere å fjernet et barn fra sin far likevel.