Jeg som ville gifte meg, men samboer snur

[AnonymBruker]

om du ikke kan stole på fyren hvorfor i herrens navn vil du gifte deg med han og få barn med han? henger ikke på greip. virker som om du vil ha barn og bli gift, koste hva det koste vil

Når alt er perfekt, noe jeg har fått masse tilbakemeldinger på så vil jeg det som han vil. Vi har snakket om det samme begge to, er vel noe med det. Er hyggelig å kunne å sitte og snakke om hvordan vi vil at bryllupet skal være osv. Da har jeg følt at alt har vært fint, og det har jo han og for han har jo deltatt på samtalen han og. Jeg vil ikke bli gift og ha barn uansett hva. Tenkt ganske så mye forskjellig, men selvsagt man kan ikke gifte seg med noen som ikke vil. Men jeg kommer til å være den jeg har vært, den personen han liker og setter pris på, som han har kommentert den siste tiden, også får vi bare se hva som skjer.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Havbris]

Saken er vel den at jeg ikke alltid vet hva som er galt, når en tror at ting er fint, og man spør og får til svar at ja men det er ingenting.

Har sagt det at jeg vil ha noen som jeg kan stole på, som snakker med meg når det er noe.

Har vel merket at psyken min ikke får det så godt når det blir sånn fram og tilbake, og en løgn her og en løgn der. Jeg er jo et menneske jeg og, med følelser.

Så da kan jo jeg bli trist og lei meg og.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

Hvis du ikke føler at du har en mann du kan stole på og som du kan snakke med, så er han ikke rette mannen for deg. Det virker som du ønsker en annen mann enn den du har, og det merker nok sikkert han også. Hvis han ofte opplever at du ønsker noe annet enn det du har, så kan han kanskje oppleve at han ikke er bra nok. Forholdet virker ustabilt og det virker ikke som dere har noen grunnmur å stå på ennå.

[AnonymBruker]

Som han sier, forholdet er jo likt uansett om man er gift eller ikke. Og det er lettere. Da får man kanskje mer prøve-tid før man skal ta det store steget, eller om man skal ta det i det hele tatt en dag.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Gjest Gjest]

Det er vel kanskje ikke så rart at man blir skuffet og sier at han vil gifte seg og ha barn med meg, også ombestemmer han seg. Var jo ikke så lenge siden hvor det ikke var langt unna at jeg kunne ha blitt gravid. Det som ikke er lett er vel at han skifter mening støtt og stadig, er det som får meg til å tenke om hvordan ting vil bli hvis det fortsetter sånn. Saken er vel den at det er vondt å tenke på hvordan ting er. Men jeg har innsett at det lureste er om vi ikke blir gift osv på ubestemt tid, så får vi bare se hvor skjebnen viser vi skal gå.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

vel, da må jo du ta forbehold at du er sammen med en vinglepetter. å sette barn til verden og gifte seg er vel strengt tatt unødvendig når forholdet er ustabilt? ekstremt uklokt og tenke barn og giftemål når forholdet ikke er stabilt. det vil ikek bli mer stabilt at et barn. tvert imot..

[AnonymBruker]

Hvis du ikke føler at du har en mann du kan stole på og som du kan snakke med, så er han ikke rette mannen for deg. Det virker som du ønsker en annen mann enn den du har, og det merker nok sikkert han også. Hvis han ofte opplever at du ønsker noe annet enn det du har, så kan han kanskje oppleve at han ikke er bra nok. Forholdet virker ustabilt og det virker ikke som dere har noen grunnmur å stå på ennå.

Av og til så tviler jeg ja, og det har jeg sagt fra til han om. Og han forstår at jeg blir nedfor når han er som han er, litt vinglete i måten og gjøre ting på. Det innrømmet han jo senest for meg igår.

Jeg føler han er bra for meg, og hadde han ikke vært det, hadde jeg ikke giddet og vært i det her forholdet og brukt så mye tid av livet mitt som jeg har. Men det at han sliter psykisk så drar han seg selv ned i søla med negativ tenking. Har prøvd i den senere tid og gi tilbakemeldinger jeg vet han setter pris på for å få han til å skjønne at jeg setter pris på han. Det gjør jeg jo på mange måter, men ja. Både med ting jeg gjør og sier til han.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Gjest Gjest]

Du virker veldig passiv i forhold til ditt eget liv. "Vi får se hva som skjer", "hva skjebnen vil bringe", "vi har det så fint når alt er bra" osv. Alle har det fint når ting er bra. Du må bestemme selv hva du vil og ikke la ham styre livet ditt.

[AnonymBruker]

vel, da må jo du ta forbehold at du er sammen med en vinglepetter. å sette barn til verden og gifte seg er vel strengt tatt unødvendig når forholdet er ustabilt? ekstremt uklokt og tenke barn og giftemål når forholdet ikke er stabilt. det vil ikek bli mer stabilt at et barn. tvert imot..

Når ting er som de er så blir det mye tenking, og jeg har sagt at jeg vil jo være sikker på at ting er bra før vi setter i gang med ting, men så er det jo ingen som vet hvordan framtiden blir, så en får bare ta en dag av gangen.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[AnonymBruker]

Du virker veldig passiv i forhold til ditt eget liv. "Vi får se hva som skjer", "hva skjebnen vil bringe", "vi har det så fint når alt er bra" osv. Alle har det fint når ting er bra. Du må bestemme selv hva du vil og ikke la ham styre livet ditt.

Jeg vil jo være sammen med han, men vil la det gå mer tid for å finne ut av hva som er best for oss. Det er vel kanskje en påkjenning og gå rundt og ikke vite hva som lurer rundt neste sving. Litt mer usikkerhet enn et stabilt forhold kanskje.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Havbris]

Det er bare han som kan ta tak i sin egen psyke og tankemønstre, det kan ikke du gjøre noe med. Hvis disse tankemønstrene påvirker han slik at han vingler hit og dit, så har han ikke den stabiliteten som er nødvendig for et stabilt forhold. Har du anbefalt han å søke hjelp for å gjøre noe med dette? Jeg tviler på at det er nok at du gir han positive tilbakemeldinger.

[AnonymBruker]

Har du tenkt på å fortelle han at du føler han har fått kalde føtter? Og spørre om det er korrekt, isåfall hva som er galt?

Anonym poster: 7750f649e901dd67fa71122cd59f17e1

[AnonymBruker]

Det er bare han som kan ta tak i sin egen psyke og tankemønstre, det kan ikke du gjøre noe med. Hvis disse tankemønstrene påvirker han slik at han vingler hit og dit, så har han ikke den stabiliteten som er nødvendig for et stabilt forhold. Har du anbefalt han å søke hjelp for å gjøre noe med dette? Jeg tviler på at det er nok at du gir han positive tilbakemeldinger.

Det er sant, og han er til samtaler osv og han har jo troen selv på at han kan bli bedre. Men hvor lang tid det vil ta som han trenger, ja det er ikke godt å vite. Det vet han vel ikke selv en gang. Men jeg føler ikke at jeg får gjort så mye mer enn å vente.

Og når det gjelder forholdet så prøver jeg på at vi skal ha tid sammen, se et program på tv-en som en av oss liker, se en film og spise noe god mat og sånn, for å ha den tiden sammen og sitte inntil hverandre. Men får å tilbakemeldinger på å at det er kjedelig osv, men det kan jo tenkes at det at han sitter der sammen med meg, betyr noe for meg. Også har jeg hjulpet han med ting fordi han har spurt eller jeg har sagt at jeg kan være med. Men har vel skjedd mye i livet mitt og, og det med denne fram og tilbake greia gjør vel at jeg blir litt mer forsiktig, trenger tid for meg selv osv. Tror ikke at om vi drar ut på butikken en gang i uken sammen er medisinen for å få ting til å funke resten av livet. Det er greit og ikke være sammen hele tiden også.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[AnonymBruker]

Har du tenkt på å fortelle han at du føler han har fått kalde føtter? Og spørre om det er korrekt, isåfall hva som er galt?

Anonym poster: 7750f649e901dd67fa71122cd59f17e1

Det har jeg gjort å fått svar på. Han unnskylder seg med at det er psyken som har unnskylden, det er forholdet vårt som han mener kanskje burde vært bedre, han er vel redd for å ende opp med at det bli skilsmisse. Og han er litt sånn at ja men vi vet jo ikke hva som skjer med forholdet vårt. Det var liksom ikke så mye positivt føler jeg. Og når jeg spør han om hvorfor han ikke vil, så drar han på svarene sine, og det er svar nok for meg egentlig. Det er vanskelig tema det her, men trodde det skulle være hyggelig jeg og snakke om.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Havbris]

Status er at han ikke er klar for å gifte seg, selv om han sagt det. Du får sette det på kontoen for hans ustabile psyke og vurdere hvor lenge du kan vente.

[AnonymBruker]

Siden ventingen kan vare og vare, så er det ikke godt å si. Men fått råd fra andre at jeg heller bare burde flytte ut og finne noe for meg selv. Ja, kanskje det er muligheten, men ikke lett og ta det valget. Men spørs om man vil trives i forholdet om ting aldri blir bedre. En psyke kan ta tid å få orden på, spesielt i hans tilfelle hvor det er en tvangslidelse innblandet.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[AnonymBruker]

ikke så rart han ikke vil gifte seg når det er så ustabilt i forholdet. og du mener du ikke har livet foran deg siden han ikke vil gifte seg? tror du må rydde opp i ditt eget hode og følelser rett og slett. å belage hele livet på giftemål er jo tragisk.

+1 !

Anonym poster: 06f1a2cf9f86285c7894dba21f92ec9d

[AnonymBruker]

Ble vel uten forvarsel singel igjen for andre gang på under 3 mnd ikveld.

Ingen hyggelig situasjon med sånn frem og tilbake.

Jeg vet vel det for sikkert at her kan det å komme overraskelser og i framtiden.

Man burde sette pris på menneskene og hvordan de er. I mitt tilfelle var det nok feil at jeg var den jeg var, jeg er forskjellig i forhold til han, men har allikevel mye bra ved meg som han setter pris på. Og når jeg spør om hvorfor han gjør det slutt, får jeg mange unnskyldninger, f.eks at forholdet vil ikke vare uansett og bla bla. Hvordan vet du det egentlig. Det er jo i hans lille hode at han tenker sånn.

Jeg tenker ikke sånn, med mindre jeg vet vi har det bra sammen.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Hulderen]

Så han gjorde det slutt i kveld? Det virker ikke som om du tar det helt alvorlig, siden du snakker om nye overraskelser fremover. Regner du med at han tar deg tilbake så dere kan vingle videre?

Han gjorde det slutt når du spurte om giftermål. Det var et veldig tydelig svar. IKKE ta ham tilbake om han kommer tuslende. Er det slutt, så er det slutt. Glem fyren, vær singel en stund og prøv å finne en mer stabil mann. Og vær aktiv selv, ikke bare vent og se hva som skjer.

[AnonymBruker]

Han gjorde det slutt, også snudde han igjen, akkurat som han gjorde sist. Fikk skikkelig dårlig samvittighet og ba om unnskyldning for at han hadde vært så dum osv.

Han gjorde det ikke slutt pga giftemål nei. Han hadde så mange unnskyldninger egentlig. Men jeg har innsett og det har vel han og at det er ikke aktuelt med giftemål osv når ting er som de er. Er vel litt for usikkert. Får få enda mer tid så får en se.

Kanskje med litt mer terapi osv at han kan bli mer stabil og mer orden på tankene.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Gjest .-L-.]

Forstår ikke hvorfor folk legger så mye vekt på det å gi gifte seg. Uansett, så er jo det en ganske stor beslutning å ta, og dersom han er usikker, hvorfor skal han fri da? Bruke masse penger på brylup og hele pakken for å så senere finne ut at man ikke passer sammen? Synes man skal være ganske sikker jeg når man spør den andre om giftemål. Jeg støtter typen din, hadde ikke spurt en dame om å gifte seg med meg med mindre jeg var sikker.

Endret 5. april 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Det med å gifte seg er jo hyggelig, også det og få barn. Det er jo de fleste vil. Har jo ei søster som giftet seg og som også er gravid. Men vi har nå tenkt på det her lenge, lenge før min egen søster giftet seg.

Søsknene til typen er å gift og har barn osv.

Og han har jo sagt det å typen at det ønsket han og, for mange han kjente var det, men han var sent ute følte han.

Men er vel aldri for sent det, vi har jo god tid vi.

Det samme lurte jeg også på, hvorfor han fridde hvis han var så usikker og alt det der, og nei han fikk vel tenkt seg om etterpå. Etter at han gjorde det slutt og sånn, så har vi ikke snakket noe mer om det, og tror heller ikke det blir noe tema med det første. Ikke for min del.

Saken er jo den at han liker meg og kommer med masse komplimenter osv, og han har jo sagt han vil være med meg. Men tror ikke jeg skal svare ja med en gang neste gang om han spør, da skal jeg være mer sikker på at han ikke vingler igjen uten og være hundre prosent sikker.

Syns det ikke er særlig bra måte og gjøre det på jeg da, først spørre og så trekke tilbake gjerne flere ganger, si at han vil ha barn, nesten så jeg blir gravid også trekke seg igjen.

Nei, vi har en vei og gå med det her, og helst ikke noe mer "tull".

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282