Jeg som ville gifte meg, men samboer snur

[AnonymBruker]

Har vært mye opp og ned i forholdet til min samboer og meg, men for en tid tilbake skulle det forestille som at han fridde til meg, og planen var at vi skulle gifte oss til sommeren eller neste år.

Når jeg spør hvordan min samboer tenker om gifte-målet skjønner jeg fort at han har fått kalde føtter.

Senest når jeg snakket med han igår om det her med gifte-mål og eventuelt barn i framtiden, så virker han jo ikke så positiv.

Nesten ikke vil gå inn i et gifte-mål i frykt for at det kan bli slutt?

Det kan det jo uansett bli, men hvorfor ikke da tenke på det som er positivt og det man har.

Det er ikke så hyggelig når man da prøver og bruke litt tid på å finne en kjole, bestille den, få ordnet med en forlovererklæring også blir det ikke noe av.

Ikke noe gøy og komme med den beskjeden til hun som har skrevet under.

Nei, jeg må si jeg blir skuffet. Var ikke dette jeg hadde forventet meg, og jeg som gledet meg til framtida og at vi skulle gifte oss.

I tillegg vet jeg jo det å at han er så pysete og ikke tør å si sannheten om hvorfor han ikke vil gifte seg, men jeg har jo funnet ut av det nå.

Vi har vært sammen i 7 år til sommeren og vi har vært samboer i 3 snart.

Anonym poster: f796cb5f83e89dcfa33cb21d5f79f131

[Gjest Bud]

Det skulle forestille et frieri? Hø??

[AnonymBruker]

Han fridde for en stund tilbake, spurte om jeg ville gifte meg, å jeg svarte ja.

Vi har egentlig vært forlovet siden 2007, men har vært mye opp og frem å tilbake.

Men trodde det skulle bli bedre jeg nå da.

Gledet meg jo.

Men tenker dette kanskje er et tegn fra oven om at det er ikke mening, eller riktig at jeg skal gifte meg med denne personen her.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Havbris]

Han fridde for en stund tilbake, spurte om jeg ville gifte meg, å jeg svarte ja.

Vi har egentlig vært forlovet siden 2007, men har vært mye opp og frem å tilbake.

Men trodde det skulle bli bedre jeg nå da.

Gledet meg jo.

Men tenker dette kanskje er et tegn fra oven om at det er ikke mening, eller riktig at jeg skal gifte meg med denne personen her.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

Det har vært mye frem og tilbake men du trodde det skulle bli bedre. Gjorde dere noe for å stabilisere forholdet som ga deg tro på at det skulle blir bedre? Eller trodde du det skulle bli bedre av seg selv? Ja - kanskje er ikke dette rette mannen for deg, og du er kanskje ikke rett for han. Surt, men bedre å avsløre det nå enn etter bryllupet.

[AnonymBruker]

Det som irriterer meg på en måte, er at han sier at han elsker meg osv, og mener vi har det fint, men allikevel. Jeg skjønner det ikke helt jeg, og det er kanskje ikke meningen heller.

Vi hadde det vel fint sammen, typen var veldig omsorgsfull og snill, og han har jo sagt at han vil dele livet med meg og ha barn med meg.

Så når det snur så drastisk, så blir jeg veldig usikker.

Syns det er feil av han og holde på sånn hvis han ikke vil.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Havbris]

Men gjorde dere noe for at forholdet skulle blir bedre, slik du håpet? Forhold som knirker blir sjelden bedre uten noen "tiltak". Har du satt igang med masse bryllupsforberedelser og styr som kan ha skremt han litt?

[AnonymBruker]

Får å følelsen av at han bruker psyken sin som unnskyldning for at han ikke kan gifte seg.

Den er jo på topp ellers, han fungerer jo, så ja.

Nei, føler det er jeg som blir straffet oppi dette her.

Vært snakk om bryllup og barn tidligere, men da til syvende og sist har det nok vært noen unnskyldninger da og.

Vet ikke hvor lenge jeg vil ha det sånn, men kanskje det blir slutt en dag, kanskje det er best og leve separate liv.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Havbris]

Brudekjole og alt det andre rundt bryllupet lar seg gjøre noe med. Dumt at han trekker seg, men det har liten hensikt å "trumfe igjennom" en bryllupsdag for å ende opp ulykkelig etter kort tid. Skjønner at du er skuffet, men han kan ha fått kalde føtter når det ikke lenger var bare planer, men en realitet.

[AnonymBruker]

Men vi har jo brukt mye tid sammen, gjort ting, sånn som vi har gjort ellers. Jeg har prøvd og være den jeg er og alltid har vært. Snill og omsorgsfull.

Virker som han ikke har den tanken om at vi skal tenke positivt, derfor så tør man ikke å gifte seg.

Men er jo de som har giftet seg og fått barn, hvor det har gått skeis i ettertid.

Ingen vet jo hva framtiden bringer, men hvis man skal la være og gjøre ting i frykt for at det og det kan skje, så kan det vel umulig bli noe godt liv.

Det var vel typen som innså at det først var han det var noe i veien med, men kanskje istedenfor så fikk jeg skylden.

Han gjorde det slutt med meg starten av året, men ga meg ikke noe grunn, det fikk jeg vite i ettertid.

Men bruddet varte ikke mer enn en dag, og det var lenge nok det.

Når det gjelder bryllupsforbredelser så har jeg ikke gjort noen verdens ting. Jeg tittet på en kjole som han fikk se. Skal sies at jeg ikke skulle ha noen hvit kjole, og vi hadde tenkt og gifte oss på tinghuset.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[AnonymBruker]

Ja, han sier jo at det kanskje er større planer enn det han først tenkte. Men burde han ikke tenkt litt på det før, og i hvert fall før han frir osv?

Det syns nå jeg.

Virker som han har mange unnskyldninger, det er for stort steg, det er psyken, det er ditt å det er datt.

Nei, forvirrende og en smule skremmende.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[AnonymBruker]

Når jeg spurte for en stund siden om han hadde tenkt noe på bryllupet, så hadde han jo ikke det.

Vi tenkte jo på Juli i år. Jeg får igjen noe penger på skatten da som jeg kunne ha brukt på det, så hadde det gått i boks det.

Men jeg kan ikke si det frister i å investere endel med penger når jeg ikke vet hvordan det blir.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Havbris]

Nei, man kan ikke unnlate å ta sjanser i frykt for at noe galt kan skje. Men du kan ikke forandre han desverre, selv om du føler aldri så mye at du "har rett". Men er det så viktig å gifte dere når da? Kan du ikke heller gi det litt tid og legge bryllupsplanene på hylla for en stund? Da kan du få "testet" om forholdet deres er solid, og om han faktisk vil ha deg, men foreløpig ikke bryllup.

[Havbris]

Ja, han sier jo at det kanskje er større planer enn det han først tenkte. Men burde han ikke tenkt litt på det før, og i hvert fall før han frir osv?

Det syns nå jeg.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

Jodda, han kunne tenkt på det litt før men det har han da altså ikke, og det må du forholde deg til. Så må du ta stilling til om du kan leve med en slik usikkerhet, der du ikke kan være sikker på om han virkelig mener det han sier, eller om det kun er halvhjertede tomme utsagn.

[Gjest Gjest]

Om det er mye ustabilitet i forholdet så er det forståelig at han er usikker

[AnonymBruker]

Nei, man kan ikke unnlate å ta sjanser i frykt for at noe galt kan skje. Men du kan ikke forandre han desverre, selv om du føler aldri så mye at du "har rett". Men er det så viktig å gifte dere når da? Kan du ikke heller gi det litt tid og legge bryllupsplanene på hylla for en stund? Da kan du få "testet" om forholdet deres er solid, og om han faktisk vil ha deg, men foreløpig ikke bryllup.

Føler at det med bryllup osv har vært et tema flere ganger, også det med barn.

Vil gjøre han glad, men måten han gjør tingene på gjør vel at ting ikke blir noe lett for meg heller.

Da blir jeg usikker og kanskje mister troen på saker og ting, og det er ikke noe kjekt.

Men uansett så blir det ikke noe bryllup nå, og det er vel like greit.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[AnonymBruker]

Jodda, han kunne tenkt på det litt før men det har han da altså ikke, og det må du forholde deg til. Så må du ta stilling til om du kan leve med en slik usikkerhet, der du ikke kan være sikker på om han virkelig mener det han sier, eller om det kun er halvhjertede tomme utsagn.

Vil ikke ha ei framtid hvor han går sånn fram og tilbake, det har jeg sagt.

Jeg er ei ung dame som burde ha livet foran seg, blir 28 til vinteren da.

Er vel som mange andre, drømmer om mann og barn, men ja.

Men ikke om det er så mye usikkerhet osv.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[AnonymBruker]

Om det er mye ustabilitet i forholdet så er det forståelig at han er usikker

Saken er vel den at jeg ikke alltid vet hva som er galt, når en tror at ting er fint, og man spør og får til svar at ja men det er ingenting.

Har sagt det at jeg vil ha noen som jeg kan stole på, som snakker med meg når det er noe.

Har vel merket at psyken min ikke får det så godt når det blir sånn fram og tilbake, og en løgn her og en løgn der. Jeg er jo et menneske jeg og, med følelser.

Så da kan jo jeg bli trist og lei meg og.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

[Gjest Gjest]

Vil ikke ha ei framtid hvor han går sånn fram og tilbake, det har jeg sagt.

Jeg er ei ung dame som burde ha livet foran seg, blir 28 til vinteren da.

Er vel som mange andre, drømmer om mann og barn, men ja.

Men ikke om det er så mye usikkerhet osv.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

ikke så rart han ikke vil gifte seg når det er så ustabilt i forholdet. og du mener du ikke har livet foran deg siden han ikke vil gifte seg? tror du må rydde opp i ditt eget hode og følelser rett og slett. å belage hele livet på giftemål er jo tragisk.

[Gjest Gjest]

Saken er vel den at jeg ikke alltid vet hva som er galt, når en tror at ting er fint, og man spør og får til svar at ja men det er ingenting.

Har sagt det at jeg vil ha noen som jeg kan stole på, som snakker med meg når det er noe.

Har vel merket at psyken min ikke får det så godt når det blir sånn fram og tilbake, og en løgn her og en løgn der. Jeg er jo et menneske jeg og, med følelser.

Så da kan jo jeg bli trist og lei meg og.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282

om du ikke kan stole på fyren hvorfor i herrens navn vil du gifte deg med han og få barn med han? henger ikke på greip. virker som om du vil ha barn og bli gift, koste hva det koste vil

[AnonymBruker]

ikke så rart han ikke vil gifte seg når det er så ustabilt i forholdet. og du mener du ikke har livet foran deg siden han ikke vil gifte seg? tror du må rydde opp i ditt eget hode og følelser rett og slett. å belage hele livet på giftemål er jo tragisk.

Det er vel kanskje ikke så rart at man blir skuffet og sier at han vil gifte seg og ha barn med meg, også ombestemmer han seg. Var jo ikke så lenge siden hvor det ikke var langt unna at jeg kunne ha blitt gravid. Det som ikke er lett er vel at han skifter mening støtt og stadig, er det som får meg til å tenke om hvordan ting vil bli hvis det fortsetter sånn. Saken er vel den at det er vondt å tenke på hvordan ting er. Men jeg har innsett at det lureste er om vi ikke blir gift osv på ubestemt tid, så får vi bare se hvor skjebnen viser vi skal gå.

Anonym poster: 20cbe3f0ade44166a27831694ed9d282