Riksmål?

[Gjest Vampen]

Har lagt merke til at flere av dere nevner riksmål i diskusjonene her. For eksempel at man kan sette sammen ord som skal skrives hver for seg i bokmål.

Har aldri hørt om riksmål før (bortsett fra talespråket/dialekten). Jeg tror jeg har tilbøyeligheter til å skrive riksmålsformer. Vil helst skrive "sten", benekter at bokmål har hunnkjønnsartikkel og ønsker at orddeling skal forekomme i minst mulig grad. Mulig jeg har misforstått forskjellene her, so correct me if I'm wrong.

Har søkt litt på nettet, men finner bare lange avhandlinger om riksmålets historie. Jeg er ute etter noe mer konkret. Hva er forskjellen mellom riksmål og bokmål? Når kan det (ikke) brukes?

Kan man skrive riksmål på eksamen i bokmål?

Talemålet/dialekten riksmål?

Riksmål er ikke en offisiell målform. Det betyr at om du skriver noe på eksamen i bokmål, som er korrekt på riksmål, men feil på bokmål, så er det feil. Men konservativt bokmål og riksmål er såpass likt at det ikke vil bety så mye fra eller til.

Bokmål og riksmål var jo en gang samme målform, først under navnet riksmål. De skilte lag ved innføringen av flere radikale nynorsknære former i bokmål. Derfor vil man f.eks ha færre a-endinger i riksmål enn det som er tillat i bokmål.

[Gjest Drue]

Dette.

Fra Språkrådet:

Variasjon innen bokmålsnormalen

De retningslinjene for skriftspråket som myndighetene har vedtatt, åpner ikke sjelden for valg mellom alternativer. Mange ord kan staves på flere måter, og ofte er det mulig å bøye ord på flere enn ett vis. På bokmål kan vi blant annet velge om vi vil skrive bo ellerbu, hjem eller heim, melk eller mjølk, hunkjønnsordet bok kan i bestemt form entall hete boka eller boken, intetkjønnsordet egg har i bestemt form flertall formvarianteneegga og eggene, og verbet bedøve kan i preteritum bøyes enten som bedøva, bedøveteller bedøvde.

I de fleste tilfellene er formene vi kan velge mellom, stilt opp som likeverdige varianter. Det gjelder alle eksemplene ovafor. Slik er det likevel ikke alltid. Slår vi opp i ei godkjent bokmålsordliste pa ordet jente, finner vi denne oppføringen: jente -a [en], hun står slik:hun [ho] og lærer slik: lærer -en, -e[r], -ne. Her møter vi såkalte sideformer eller klammeformer: [jenta], [ho] og [lærerer]. Sideformene har et mer begrenset bruksområde enn formene som ikke står i klammer. Former uten klammer er tillatte i alle sammenhenger, mens former i klammer ikke kan brukes i lærebøker eller i offentlig tjeneste. Formene uten klammer utgjør til sammen det vi kaller "læreboknormalen". Samtlige godkjente former – enten de står med eller uten klammer – danner "den vide rettskrivinga".

Valgfriheten i bokmål gjør det mulig å skrive denne målforma på temmelig forskjellige måter. Innafor læreboknormalen har setningen Hun kastet alle plaggene i kurven blant annet variantene Hun kastet alle plaggene i kurva og Hun kasta alle plagga i korga. I den vide rettskrivinga kan vi i tillegg skrive blant annet Ho kasta alle plagga i korga ogHo kastet alle plaggene i korgen. Dersom vi velger former som er minst mulig felles med nynorsk, skriver vi "moderat" eller "konservativt bokmål", som det også kalles. Legger vi oss så langt opp mot nynorsk som vi kan, er det "radikalt bokmål" vi bruker. "Moderat" eller "konservativt bokmål" og "radikalt bokmål" er relative størrelser. Det vil si at vi kan skrive mer eller mindre moderat og mer eller mindre radikalt. Holder vi oss til eksempelsetningen ovafor, kan vi si at varianten Hun kastet alle plaggene i kurvenrepresenterer det mest moderate alternativet, mens Ho kasta alle plagga i korga er det mest radikale. Hun kastet alle plaggene i kurva, Hun kasta alle plaggene i kurva og Hun kasta alle plagga i kurva er ulike mellomløsninger. Ikke alle mulige formkombinasjoner er like sannsynlige i praktisk språkbruk. Det er imidlertid vekslende språk- og stilfølelse blant dem som skriver bokmål, og derfor er det ikke grunnlag for allment å karakterisere noen av alternativene som ubrukelige.

De sier jo at ikke alle kombinasjonene er sannsynlige i praktisk språkbruk. Jeg har aldri hørt om at noen har ført et språk som er utydelig pga. inkonsekvent bruk av valgfrie former. Det vil jo i så fall generelt bære preg av dårlig språk- og stilfølelse, noe som kanskje vil gjøre utslag på andre faktorer ved språket. Nei, jeg klarer bare ikke å se at valgfrie former fører til å så utrolig mye dårlig kommunikasjon. Hva er det du mener, at det er best å være føre var, eller opplever du ofte forvirring pga. dette?

Endret 26. mars 2013 av Drue

[Gjest Drue]

Hvorfor mener du at en jente - jenta er en slags kvasi-hunkjønn? Det kan jo for eksempel analyseres på den måten at de som snakker eller skriver slik (og dem er det mange av!) har et tokjønnssystem (felleskjønn og intetkjønn), og hvor a-endelse er en variant av en-endelse i bestemt form.

For all del, jeg bruker samme bøyningsmønster selv. Det jeg mente med kvasi-hunkjønn, var at det er en rest av hunkjønnsbøyning i et ellers felles genus-system.

Endret 26. mars 2013 av Drue

[AnonymBruker]

De sier jo at ikke alle kombinasjonene er sannsynlige i praktisk språkbruk. Jeg har aldri hørt om at noen har ført et språk som er utydelig pga. inkonsekvent bruk av valgfrie former. Det vil jo i så fall generelt bære preg av dårlig språk- og stilfølelse, noe som kanskje vil gjøre utslag på andre faktorer ved språket. Nei, jeg klarer bare ikke å se at valgfrie former fører til å så utrolig mye dårlig kommunikasjon. Hva er det du mener, at det er best å være føre var, eller opplever du ofte forvirring pga. dette?

Men det ER mange som har dårlig språkfølelse og stilfølelse, og språket er jo også til for dem. Det vil utvilsomt være lettere for slike å skrive noenlunde korrekt dersom man ikke hadde hatt massevis av valgfrihet, men at skriftspråket i stedet hadde vært mer oversiktlig.

Anonym poster: f1a16ef03c9aeb03020494fb030624a5

[AnonymBruker]

For all del, jeg bruker samme bøyningsmønster selv. Det jeg mente med kvasi-hunkjønn, var at det er en rest av hunkjønnsbøyning i et ellers felles genus-system.

Ok, men "kvasi-hunkjønn" hørtes litt nedlatende ut. Omtrent som å si at av gårde og til salgs representerer et slags "kvasi-kasussystem". Det er da ikke noe problem generelt sett at man fremdeles har rester av utdødde grammatiske fenomener i språket.

Anonym poster: f1a16ef03c9aeb03020494fb030624a5

[amonyn]

Talemålet/dialekten riksmål?

Riksmål er ikke en offisiell målform. Det betyr at om du skriver noe på eksamen i bokmål, som er korrekt på riksmål, men feil på bokmål, så er det feil. Men konservativt bokmål og riksmål er såpass likt at det ikke vil bety så mye fra eller til.

Bokmål og riksmål var jo en gang samme målform, først under navnet riksmål. De skilte lag ved innføringen av flere radikale nynorsknære former i bokmål. Derfor vil man f.eks ha færre a-endinger i riksmål enn det som er tillat i bokmål.

Faren min sa alltid at han snakket riksmål. Har også hørt andre si det og jeg har forståelse for hva dette betyr. Man snakker da "standard bokmål". Østlandsdialekt uten uttalelser som "konntoret", "sjæl" og slikt. Jeg visste derimot ikke at det var egne rettskrivningsregler for riksmål. Det var det jeg mente.

Takk for avklaring.

Er det lov å unngå hunnkjønnsartikkelen ("ei") når man skriver bokmål? Altså å skrive "en jente - jenta"? Har aldri brukt "ei" og har heller ikke lyst til å gjøre det

[Kara W]

Nei, det er ikke tillatt på bokmål.

Anonym poster: f1a16ef03c9aeb03020494fb030624a5

Det er bare tull. Du melder deg i så fall inn i et forbund som et resultat av din egen uvitenhet og manglende kildekritikk.

Godt å høre. Jeg fikk høre dette av en lærer i forrige uke, og syntes det hørtes helt horribelt ut, men antok at hun visste hav hun pratet om. Et raskt søk på nettet klarte ikke å bekrefte denne påstanden, så da får jeg være beroliget med at barna enn så lenge lærer å skrive "henne".

[AnonymBruker]

Er det lov å unngå hunnkjønnsartikkelen ("ei") når man skriver bokmål? Altså å skrive "en jente - jenta"? Har aldri brukt "ei" og har heller ikke lyst til å gjøre det

Det er absolutt lov!

Anonym poster: f1a16ef03c9aeb03020494fb030624a5

[Gjest Drue]

Er det lov å unngå hunnkjønnsartikkelen ("ei") når man skriver bokmål? Altså å skrive "en jente - jenta"? Har aldri brukt "ei" og har heller ikke lyst til å gjøre det

Ja, det er tillatt

[amonyn]

Det er absolutt lov!

Anonym poster: f1a16ef03c9aeb03020494fb030624a5

Jippi!

[Gjest Riskjeks]

De sier jo at ikke alle kombinasjonene er sannsynlige i praktisk språkbruk. Jeg har aldri hørt om at noen har ført et språk som er utydelig pga. inkonsekvent bruk av valgfrie former. Det vil jo i så fall generelt bære preg av dårlig språk- og stilfølelse, noe som kanskje vil gjøre utslag på andre faktorer ved språket. Nei, jeg klarer bare ikke å se at valgfrie former fører til å så utrolig mye dårlig kommunikasjon. Hva er det du mener, at det er best å være føre var, eller opplever du ofte forvirring pga. dette?

Det er veldig mye inkonsekvent bruk av ulike former, jo. Mange er ikke konsekvente på om de bruker a- eller en-ending, for eksempel, og bruker "en" og "ei" om hverandre foran hunkjønnsord. Det fører rett og slett til dårlig språk.

[Gjest Drue]

Det er veldig mye inkonsekvent bruk av ulike former, jo. Mange er ikke konsekvente på om de bruker a- eller en-ending, for eksempel, og bruker "en" og "ei" om hverandre foran hunkjønnsord. Det fører rett og slett til dårlig språk.

Men igjen, det er ikke noe krav om at man skal være konsekvent med bruk av hunkjønn. Som sagt kan kan skrive "ei jente", men "en sak", selv om det går an å skrive begge som hunkjønn. Det er ikke sånn at man MÅ bruke hunkjønn på alle ord som KAN være hunkjønn hvis man først har brukt formen på ett sted. Selv de mest radikale krever ikke det, og jeg er helt enig i at det ikke gir et inntrykk av dårlig språk.

Det man derimot bør passe på, mener jeg, er å være konsekvent med tanke på ikke å blande kjønn på samme ord i samme tekst. Det vil si at man ikke bruker "ei jente" og "en jente" om hverandre.

[Gjest Riskjeks]

Men igjen, det er ikke noe krav om at man skal være konsekvent med bruk av hunkjønn. Som sagt kan kan skrive "ei jente", men "en sak", selv om det går an å skrive begge som hunkjønn. Det er ikke sånn at man MÅ bruke hunkjønn på alle ord som KAN være hunkjønn hvis man først har brukt formen på ett sted. Selv de mest radikale krever ikke det, og jeg er helt enig i at det ikke gir et inntrykk av dårlig språk.

Det man derimot bør passe på, mener jeg, er å være konsekvent med tanke på ikke å blande kjønn på samme ord i samme tekst. Det vil si at man ikke bruker "ei jente" og "en jente" om hverandre.

Nei, det er vel nettopp det - man trenger ikke være konsekvent. Så man kan skrive f.eks. setninger som:

Jeg var ute en tur i helga, solen skinte. Jeg gikk til stranden og bada. En jente leste ei bok. Jeg vet at jeg kommer seint hjem.

Osv... Uten at noen av setningene er feil. Men synes du det ser bra ut slik?

[Gjest Drue]

Nei, det er vel nettopp det - man trenger ikke være konsekvent. Så man kan skrive f.eks. setninger som:

Jeg var ute en tur i helga, solen skinte. Jeg gikk til stranden og bada. En jente leste ei bok. Jeg vet at jeg kommer seint hjem.

Osv... Uten at noen av setningene er feil. Men synes du det ser bra ut slik?

Enig i at inkonsekvens i så stor grad ser rart ut. Men er det virkelig et så stort problem i praksis? Ser du ofte folk som skriver så inkonsekvent? Jeg skriver relativt inkonsekvent (lite (men likevel noe) bruk av hunkjønnsartikkel og mye bruk av a-endelse i substantiv) - synes du det jeg skriver, er forvirrende å lese? Det er ett argument imot å slå sammen formene. Det andre, og kanskje aller viktigste, er hvilke av formene som skal stå igjen, og hvorfor? Du nekter å skrive "boka", jeg nekter å skrive "boken". Attpåtil krever du å få skrive "jenta". Hvordan synes du man skal løse dette?

[Gjest Riskjeks]

Enig i at inkonsekvens i så stor grad ser rart ut. Men er det virkelig et så stort problem i praksis? Ser du ofte folk som skriver så inkonsekvent? Jeg skriver relativt inkonsekvent (lite (men likevel noe) bruk av hunkjønnsartikkel og mye bruk av a-endelse i substantiv) - synes du det jeg skriver, er forvirrende å lese? Det er ett argument imot å slå sammen formene. Det andre, og kanskje aller viktigste, er hvilke av formene som skal stå igjen, og hvorfor? Du nekter å skrive "boka", jeg nekter å skrive "boken". Attpåtil krever du å få skrive "jenta". Hvordan synes du man skal løse dette?

Med "opprydding" i hvilke former som er lov å bruke. På både bokmål og nynorsk.

[Gjest Drue]

Med "opprydding" i hvilke former som er lov å bruke. På både bokmål og nynorsk.

Og hva er kriteriene for hvilke former som skal stå igjen i bokmål?

[Gjest Riskjeks]

Og hva er kriteriene for hvilke former som skal stå igjen i bokmål?

Det er vi to sikkert uenige om

At det skal være litt valgfrihet er greit. Men jeg synes i alle fall at ord som skau, mjøl, gras, dogg, høg, veg, høl, sjøl, osv definitivt bør ut av bokmål. Jeg bruker alle disse ordene selv når jeg snakker, men synes det blir for "muntlig" å skrive dem. Jeg kan skrive slik i uformelle sammenhenger, på FB, SMS, handlelapp osv, men ikke ellers.

Jeg er ingen språkekspert, men jeg tror som sagt det bør være færre valgmuligheter i begge målformer. Både av hensyn til "ryddighet" og for barn som skal lære å skrive (og innvandrere som skal lære seg norsk).

[AnonymBruker]

Løsning på problemet er å ha tre (eller blir det fire inkludert samisk?) skriftspråk i Norge; nynorsk, bokmål (a-endinger og diftonget) og riksmål.

Anonym poster: 5ce2b62e64a31a2342dd7e1eae3ffde0

[Gjest Drue]

Det er vi to sikkert uenige om

At det skal være litt valgfrihet er greit. Men jeg synes i alle fall at ord som skau, mjøl, gras, dogg, høg, veg, høl, sjøl, osv definitivt bør ut av bokmål. Jeg bruker alle disse ordene selv når jeg snakker, men synes det blir for "muntlig" å skrive dem. Jeg kan skrive slik i uformelle sammenhenger, på FB, SMS, handlelapp osv, men ikke ellers.

Jeg er ingen språkekspert, men jeg tror som sagt det bør være færre valgmuligheter i begge målformer. Både av hensyn til "ryddighet" og for barn som skal lære å skrive (og innvandrere som skal lære seg norsk).

For å ta det siste først, jeg håper ALDRI vi legger innvandreres læring som kriterium for hvordan språket skal være.

Også generelt: Det du sier, er egentlig "jeg vil at MITT skriftspråk skal bli normen", uten å begrunne det. Hvorfor ikke fjerne former som skog, mel, gress osv.?

Nå er det jo tendenser til innstramming, både i bokmål (etter reformen i 2005), og i nynorsk (etter reformen i 2012). Spørsmålet videre er hvordan, eller om vi har behov for ytterligere innstramming. Kanskje kan det gjøres med enkelte av de orda du nevner over, hvis det viser seg at de brukes lite. Her stoler jeg på Språkrådet. Men om det kan strammes inn på sola/solen-variabelen, tviler jeg på, i og med at begge formene brukes i såpass stor grad.

[Gjest Riskjeks]

For å ta det siste først, jeg håper ALDRI vi legger innvandreres læring som kriterium for hvordan språket skal være.

Også generelt: Det du sier, er egentlig "jeg vil at MITT skriftspråk skal bli normen", uten å begrunne det. Hvorfor ikke fjerne former som skog, mel, gress osv.?

Nå er det jo tendenser til innstramming, både i bokmål (etter reformen i 2005), og i nynorsk (etter reformen i 2012). Spørsmålet videre er hvordan, eller om vi har behov for ytterligere innstramming. Kanskje kan det gjøres med enkelte av de orda du nevner over, hvis det viser seg at de brukes lite. Her stoler jeg på Språkrådet. Men om det kan strammes inn på sola/solen-variabelen, tviler jeg på, i og med at begge formene brukes i såpass stor grad.

Du så at dette med innvandrere stod i parantes, ikke sant?

Klart jeg synes min norm er den beste, derfor jeg argumenterer for den