Gå til innhold

Riksmål?


amonyn
 Del

Anbefalte innlegg

Har lagt merke til at flere av dere nevner riksmål i diskusjonene her. For eksempel at man kan sette sammen ord som skal skrives hver for seg i bokmål.

Har aldri hørt om riksmål før (bortsett fra talespråket/dialekten). Jeg tror jeg har tilbøyeligheter til å skrive riksmålsformer. Vil helst skrive "sten", benekter at bokmål har hunnkjønnsartikkel og ønsker at orddeling skal forekomme i minst mulig grad. Mulig jeg har misforstått forskjellene her, so correct me if I'm wrong.

Har søkt litt på nettet, men finner bare lange avhandlinger om riksmålets historie. Jeg er ute etter noe mer konkret. Hva er forskjellen mellom riksmål og bokmål? Når kan det (ikke) brukes?

Kan man skrive riksmål på eksamen i bokmål?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og ja, jeg vet at alle avsnittene begynner med "har". Gidder ikke omformulere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun tre av fire avsnitt begynner med "har".

Anonym poster: 91d5af4d72336e2933271f1ec0214db9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun tre av fire avsnitt begynner med "har".

Anonym poster: 91d5af4d72336e2933271f1ec0214db9

:fnise:

Ja, du har rett. Trodde ikke noen ville kommentere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://forum.kvinneg...howtopic=731903

Er et greit svar et stykke nede.

Anonym poster: cc360ffa8249a0e08596bb9c0935b75e

Vet du om det finnes noen sider hvor forskjellene beskrives i detalj? Og har jeg rett når jeg tror at man ikke kan bruke riksmålsformer på eksamen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Drue

Vet du om det finnes noen sider hvor forskjellene beskrives i detalj? Og har jeg rett når jeg tror at man ikke kan bruke riksmålsformer på eksamen?

Du kan jo skrive etter riksmålsnormen og i de aller fleste tilfeller (bortsett fra i ord som idag, forøvrig, osv.) befinne deg godt innafor bokmålsnormen. Riksmål er jo egentlig bare konservativ bokmål. Tenk at riksmål er bokmål, men all bokmål (sånn som f.eks. jeg skriver) er ikke riksmål. Men ja, hvis du med "riksmålsformer" tenker på de få orda som er beskrevet lengre opp, som altså ikke er tillate i bokmål, så sier det seg selv at du bør unngå dem på eksamen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Jeg mener at konservativt bokmål er bokmål. Jeg snakker en bred østlandsdialekt, men liker å skrive bokmål uten a-endinger, diftonger osv. Jeg mener dette er normalt bokmål. Når vi først har to skriftspråk her i landet, mener jeg det er best å skrive forholdsvis konservative varianter av disse for å unngå forvirring og sammenblanding. Har aldri skjønt hvorfor man liksom skal skrive slik man snakker. Det blir det bare en masse sideformer/klammeformer og utvannet språk av.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Drue

Jeg mener at konservativt bokmål er bokmål. Jeg snakker en bred østlandsdialekt, men liker å skrive bokmål uten a-endinger, diftonger osv. Jeg mener dette er normalt bokmål. Når vi først har to skriftspråk her i landet, mener jeg det er best å skrive forholdsvis konservative varianter av disse for å unngå forvirring og sammenblanding. Har aldri skjønt hvorfor man liksom skal skrive slik man snakker. Det blir det bare en masse sideformer/klammeformer og utvannet språk av.

Hva har det med saken å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Hva har det med saken å gjøre?

At man ikke trenger å ha noe "riksmål" når dette i all hovedsak er bokmål. Bokmål bør skrives forholdsvis konservativt, med en-endinger osv. Selv om jeg sier "å skarru gjørra i hælja?", synes jeg det er mer naturlig å skrive "hva skal du gjøre i helgen" i stedetfor "hva skal du gjøra i helga?". De som skriver et radikalt bokmål bør heller skrive nynorsk, så slipper vi problemet med samnorsklignende og forvirrende språk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Drue

At man ikke trenger å ha noe "riksmål" når dette i all hovedsak er bokmål. Bokmål bør skrives forholdsvis konservativt, med en-endinger osv. Selv om jeg sier "å skarru gjørra i hælja?", synes jeg det er mer naturlig å skrive "hva skal du gjøre i helgen" i stedetfor "hva skal du gjøra i helga?". De som skriver et radikalt bokmål bør heller skrive nynorsk, så slipper vi problemet med samnorsklignende og forvirrende språk.

Greit nok. Men radikalt bokmål er ikke noe "klammeform", bare så du veit det. Det er ikke en sideform for "normalt bokmål" - et begrep jeg ikke liker, ettersom det hever konservativt bokmål over radikalt. Problemet med å ville stramme inn valgfriheten ligger nettopp her - hvilken form skal stå igjen? Det at nynorsk eksisterer, er ikke et godt nok argument for å velge de konservative alternativene. Skriver du f.eks. "jenten" og "kuen"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Greit nok. Men radikalt bokmål er ikke noe "klammeform", bare så du veit det. Det er ikke en sideform for "normalt bokmål" - et begrep jeg ikke liker, ettersom det hever konservativt bokmål over radikalt. Problemet med å ville stramme inn valgfriheten ligger nettopp her - hvilken form skal stå igjen? Det at nynorsk eksisterer, er ikke et godt nok argument for å velge de konservative alternativene. Skriver du f.eks. "jenten" og "kuen"?

Jeg vet at radikalt bokmål ikke er en klammeform, men jeg mener bokmål (og også nynorsk for den del) har altfor mange sidestilte former, slik at det skaper forvirring. Jeg har rett og slett bare en annen mening enn deg, og mener konservativt bokmål burde være standarden :)

Nei, jeg skriver "jenta" og "kua". Ellers bruker jeg å være ganske konsekvent.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Drue

Jeg vet at radikalt bokmål ikke er en klammeform, men jeg mener bokmål (og også nynorsk for den del) har altfor mange sidestilte former, slik at det skaper forvirring. Jeg har rett og slett bare en annen mening enn deg, og mener konservativt bokmål burde være standarden :)

Nei, jeg skriver "jenta" og "kua". Ellers bruker jeg å være ganske konsekvent.

Ja, det er tydelig at vi har forskjellige meninger :laugh:

Er du tilbøyelig til å skrive jenten og kuen? Og hytten eller fitten, for den saks skyld? Hvis ikke, hva er kriteriet for at den formen, altså et slags kvasi-hunkjønn (en jente - jenta), skal bli igjen? Er kriteriet at du synes det er unaturlig å skrive jenten? Skal det være valgfritt? Og hva med ord som kanskje du ville skrive med -en endelse, men som andre vil skrive med a-endelse, la oss si "en jakke"?

Og la oss være ærlige - er det norske språket veldig utydelig med sine valgfrie former? Skaper det virkelig forvirring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Riskjeks

Ja, det er tydelig at vi har forskjellige meninger :laugh:

Er du tilbøyelig til å skrive jenten og kuen? Og hytten eller fitten, for den saks skyld? Hvis ikke, hva er kriteriet for at den formen, altså et slags kvasi-hunkjønn (en jente - jenta), skal bli igjen? Er kriteriet at du synes det er unaturlig å skrive jenten? Skal det være valgfritt? Og hva med ord som kanskje du ville skrive med -en endelse, men som andre vil skrive med a-endelse, la oss si "en jakke"?

Og la oss være ærlige - er det norske språket veldig utydelig med sine valgfrie former? Skaper det virkelig forvirring?

Når det er så mange tillatte former, mener jeg det skaper forvirring, ja. I det minste fører det til at det er vanskelig konsekvent å holde seg til en bestemt form, noe min motvilje mot å skrive jenten og hytten tydelig illustrerer :P Forresten synes stavekontrollen min at jenten og kuen er feil, mens hytten er riktig :ler:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha fått høre at det er tillatt å skrive "jeg ga den til hun" på bokmål, har jeg bestemt meg for å melde meg inn i riksmålsforbundet. Selv om jeg kan finne på å si jenta og hytta, så mener jeg at skriftspråket bør holdes nogenlunde konservativt for å gjøre det enklest mulig for alle å forstå. Ettersom jeg er avhengig av stavekontrollen selv så blir jeg ganske frustrert når jenten og kuen dukker som feil.

(finnes det en riksmål-stavekontroll man kan laste ned? I så fall ønsker jeg meg det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Drue

Når det er så mange tillatte former, mener jeg det skaper forvirring, ja. I det minste fører det til at det er vanskelig konsekvent å holde seg til en bestemt form, noe min motvilje mot å skrive jenten og hytten tydelig illustrerer :P Forresten synes stavekontrollen min at jenten og kuen er feil, mens hytten er riktig :ler:

Kan du komme med konkrete eksempel på at det har skapt forvirring?

Forøvrig anbefaler også riksmålsforbundet at man skriver jenta og kua. Merkelig nok tar de hensyn til at det er en del av alles dialekt. Forstå det den som kan.

Jeg er forøvrig uenig i at man trenger å være konsekvent gjennom hele språket. Det er ikke sånn at man trenger å velge en "retning" (hvis det i hele tatt eksisterer klare retninger) innen bokmål, for så å holde seg til den helt konsekvent. Selv om jeg skriver ganske radikalt, så trenger jeg ikke å skrive "ei sak - saka", eller i det hele tatt hunkjønnsartikkel i substantiv, kun fordi jeg bruker a-endelse i bestemt form. Det er ikke noe galt i at du skriver jenta og kua, selv om du på andre substantiv har en-endelse i bestemt form. Til og med riksmålsforbundet anbefaler "jenta" og "kua".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Drue

Etter å ha fått høre at det er tillatt å skrive "jeg ga den til hun" på bokmål, har jeg bestemt meg for å melde meg inn i riksmålsforbundet.

Det er bare tull. Du melder deg i så fall inn i et forbund som et resultat av din egen uvitenhet og manglende kildekritikk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Etter å ha fått høre at det er tillatt å skrive "jeg ga den til hun" på bokmål, har jeg bestemt meg for å melde meg inn i riksmålsforbundet. Selv om jeg kan finne på å si jenta og hytta, så mener jeg at skriftspråket bør holdes nogenlunde konservativt for å gjøre det enklest mulig for alle å forstå. Ettersom jeg er avhengig av stavekontrollen selv så blir jeg ganske frustrert når jenten og kuen dukker som feil.

(finnes det en riksmål-stavekontroll man kan laste ned? I så fall ønsker jeg meg det.)

:sjokk:

Kan du komme med konkrete eksempel på at det har skapt forvirring?

Forøvrig anbefaler også riksmålsforbundet at man skriver jenta og kua. Merkelig nok tar de hensyn til at det er en del av alles dialekt. Forstå det den som kan.

Jeg er forøvrig uenig i at man trenger å være konsekvent gjennom hele språket. Det er ikke sånn at man trenger å velge en "retning" (hvis det i hele tatt eksisterer klare retninger) innen bokmål, for så å holde seg til den helt konsekvent. Selv om jeg skriver ganske radikalt, så trenger jeg ikke å skrive "ei sak - saka", eller i det hele tatt hunkjønnsartikkel i substantiv, kun fordi jeg bruker a-endelse i bestemt form. Det er ikke noe galt i at du skriver jenta og kua, selv om du på andre substantiv har en-endelse i bestemt form. Til og med riksmålsforbundet anbefaler "jenta" og "kua".

Dette.

Fra Språkrådet:

Variasjon innen bokmålsnormalen

De retningslinjene for skriftspråket som myndighetene har vedtatt, åpner ikke sjelden for valg mellom alternativer. Mange ord kan staves på flere måter, og ofte er det mulig å bøye ord på flere enn ett vis. På bokmål kan vi blant annet velge om vi vil skrive bo ellerbu, hjem eller heim, melk eller mjølk, hunkjønnsordet bok kan i bestemt form entall hete boka eller boken, intetkjønnsordet egg har i bestemt form flertall formvarianteneegga og eggene, og verbet bedøve kan i preteritum bøyes enten som bedøva, bedøveteller bedøvde.

I de fleste tilfellene er formene vi kan velge mellom, stilt opp som likeverdige varianter. Det gjelder alle eksemplene ovafor. Slik er det likevel ikke alltid. Slår vi opp i ei godkjent bokmålsordliste pa ordet jente, finner vi denne oppføringen: jente -a [en], hun står slik:hun [ho] og lærer slik: lærer -en, -e[r], -ne. Her møter vi såkalte sideformer eller klammeformer: [jenta], [ho] og [lærerer]. Sideformene har et mer begrenset bruksområde enn formene som ikke står i klammer. Former uten klammer er tillatte i alle sammenhenger, mens former i klammer ikke kan brukes i lærebøker eller i offentlig tjeneste. Formene uten klammer utgjør til sammen det vi kaller "læreboknormalen". Samtlige godkjente former – enten de står med eller uten klammer – danner "den vide rettskrivinga".

Valgfriheten i bokmål gjør det mulig å skrive denne målforma på temmelig forskjellige måter. Innafor læreboknormalen har setningen Hun kastet alle plaggene i kurven blant annet variantene Hun kastet alle plaggene i kurva og Hun kasta alle plagga i korga. I den vide rettskrivinga kan vi i tillegg skrive blant annet Ho kasta alle plagga i korga ogHo kastet alle plaggene i korgen. Dersom vi velger former som er minst mulig felles med nynorsk, skriver vi "moderat" eller "konservativt bokmål", som det også kalles. Legger vi oss så langt opp mot nynorsk som vi kan, er det "radikalt bokmål" vi bruker. "Moderat" eller "konservativt bokmål" og "radikalt bokmål" er relative størrelser. Det vil si at vi kan skrive mer eller mindre moderat og mer eller mindre radikalt. Holder vi oss til eksempelsetningen ovafor, kan vi si at varianten Hun kastet alle plaggene i kurvenrepresenterer det mest moderate alternativet, mens Ho kasta alle plagga i korga er det mest radikale. Hun kastet alle plaggene i kurva, Hun kasta alle plaggene i kurva og Hun kasta alle plagga i kurva er ulike mellomløsninger. Ikke alle mulige formkombinasjoner er like sannsynlige i praktisk språkbruk. Det er imidlertid vekslende språk- og stilfølelse blant dem som skriver bokmål, og derfor er det ikke grunnlag for allment å karakterisere noen av alternativene som ubrukelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke, hva er kriteriet for at den formen, altså et slags kvasi-hunkjønn (en jente - jenta), skal bli igjen?

Hvorfor mener du at en jente - jenta er en slags kvasi-hunkjønn? Det kan jo for eksempel analyseres på den måten at de som snakker eller skriver slik (og dem er det mange av!) har et tokjønnssystem (felleskjønn og intetkjønn), og hvor a-endelse er en variant av en-endelse i bestemt form.

Når det er så mange tillatte former, mener jeg det skaper forvirring, ja. I det minste fører det til at det er vanskelig konsekvent å holde seg til en bestemt form, noe min motvilje mot å skrive jenten og hytten tydelig illustrerer :P Forresten synes stavekontrollen min at jenten og kuen er feil, mens hytten er riktig :ler:

Det er ingen grunn til at utstrakt bruk av hankjønn på substantiv hvor man kan velge mellom hunkjønn og hankjønn (slik som f,eks, sol, bok, lampe, osv.), nødvendigvis må innebære at man også bruker hankjønn på absolutt alle ord som potensielt kan være hunkjønn. Det å f.eks. skrive en bok, en gryte, en kjerre, mens man samtidig også skriver ei jente, ei hytte, ei sæter, er det absolutt ingen ting i veien for.

Jakke som ble nevnt i et innlegg lengre oppe her, er for øvrig et litt dårlig eksempel. Det er nemlig hankjønn på veldig mange dialekter. Hunkjønn her, er litt mer sånn østlandsslang. I hvert fall i mine ører.

Anonym poster: f1a16ef03c9aeb03020494fb030624a5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha fått høre at det er tillatt å skrive "jeg ga den til hun" på bokmål, har jeg bestemt meg for å melde meg inn i riksmålsforbundet.

Nei, det er ikke tillatt på bokmål.

Anonym poster: f1a16ef03c9aeb03020494fb030624a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...