Er det vanlig at far ikke kan være alene med barna i mer en et par timer?

[Gjest Gjest]

Man kan være uenig i påstanden. Dette er ikke noe jeg har funnet på. Dette er beskrevet i psykologien, og Dr Phil er en av flere psykologer som har vist til at far/sønn - mor/datter rollemodellene er viktigst rollemodellene for barn i oppvekst. Selvfølgelig er den andre forelderen også veldig viktig og verdifull. Dette handler om hvem barnet identifisere seg med, og det er den foreldren av samme kjønn.

Dette var interessant.

I så tilfelle tilsier dette at om fedre idag har lite kontakt med våre sønner så tilsier det av våre sønner vil være veldig lite tilstede ovenfor vår mulige barnebarn ?

Her er det tydeligvis på sin plass å presse fedre til mest mulig kontakt med barna. Om jeg er så heldig å få barnebarn gjennom min sønn ønsker jeg ikke miste kontakten med dette barnet fordi min sønn ikke stiller opp (basert på at min ex idag ikke stiller opp).

Jeg har også lest andre innlegg her inne der det ikke er ønsket at far skal ha like mye samvær som mor, med det resultat at far blir sur og kutter all kontakt. Kanskje vi mødre ødelegger for seg selv med en slik "jeg vil ha" holdning.

[Berit]

Det er alltid to sider av en sak. Enig sett utifra slik Ts ser det.

Noen ganger er det slik at kvinnen føler seg uerstattelig for barna, og at det er hun som kan best, tror hun.

Jeg vet om en kvinne som ikke liker å være borte, eller med venninner lenge av gangen. Dette vet mannen, og "redder" henne ved å si at hun må komme snart hjem. Det er avtalt. Hun klarer ikke å si fra selv til sine venninner at hun må hjem.

Endret 17. mars 2013 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og oppfører samboer seg sånn når ungen er ute da er det bye bye hvis han nekter å endre seg! Men tviler for at han er sånn. De som har slike menn må jo snakke med de og få de til å skjønne at de overlever om de må være mer enn 2 timer alene med barna, og at de må ta ansvar siden er faren. Og nei det lukter ikke godt av bæsjebleier for kvinner, vi bare skifter mest fordi mennene ikke gidder!

Anonym poster: 8b5e217bf657efaed813de0b5ff7ee07

[Gjest Gjest]

Hvorfor bryr du deg om hvordan din venninne og hennes mann organiserer hverdagen sin?

[AnonymBruker]

Det er forskjell på menn og kvinner. For menn dufter det ikke roser av brukte bleier. Kvinner har noe i hjernen som gjør at de føler det dufter annerledes av brukte bleier enn det gjør for andre. Å aktivisere barn er tungt og slitsomt for menn. Det er lett og enkelt for kvinner. Det er derfor det gjerne er kvinnen som er hjemme mens far er på jobb og sliter ut seg på den måten om dagene.

Jeg har en kompis som ikke har vært med ut og tatt en øl på flere år, fordi verken han eller kona takler å legge de to barna alene Så det er nok mer enn bare kjønn som spiller inn. Men jeg synes det er overraskende at de ikke klarer å få barna i seng på egenhånd, tenk så mye hyggeligere hvis de kunne hatt hver sin frikveld innimellom....!

Anonym poster: 5d5d4a50e9278aec63ee1bf1376c94d3

[Gjest BettyBoop]

Hvorfor bryr du deg om hvordan din venninne og hennes mann organiserer hverdagen sin?

Skal man ikke bry seg om sine venners ve og vel? Det sier seg jo selv at hun ikke kan ha det så bra hjemme med denne urettferdige fordelingen.

[Gjest BettyBoop]

Det er alltid to sider av en sak. Enig sett utifra slik Ts ser det.

Noen ganger er det slik at kvinnen føler seg uerstattelig for barna, og at det er hun som kan best, tror hun.

Jeg vet om en kvinne som ikke liker å være borte, eller med venninner lenge av gangen. Dette vet mannen, og "redder" henne ved å si at hun må komme snart hjem. Det er avtalt. Hun klarer ikke å si fra selv til sine venninner at hun må hjem.

det blir jo en annen sak

[AnonymBruker]

Det er alltid to sider av en sak. Enig sett utifra slik Ts ser det.

Noen ganger er det slik at kvinnen føler seg uerstattelig for barna, og at det er hun som kan best, tror hun.

Jeg vet om en kvinne som ikke liker å være borte, eller med venninner lenge av gangen. Dette vet mannen, og "redder" henne ved å si at hun må komme snart hjem. Det er avtalt. Hun klarer ikke å si fra selv til sine venninner at hun må hjem.

Det er trist når mora føler det på denne måten, man risikerer jo at far blir en "bakgrunnsfigur" som ikke har noe han skulle sagt.

I dette tilfellet er det nok ikke slik, for da hadde de nok ikke diskutert det så mye frem og tilbake, før det til slutt er hun som må gi etter.

Hun var her på overnattingsbesøk for en stund siden, og da håpet jeg på forhånd at jeg skulle få et annet inntrykk av hvordan de har det, men neida. Hun kom med en kveldsbuss og morgenen etter måtte hun ta en av de første bussene hjem. Grunnen; Mannen synes det var så lenge å være alene med barna, så hun måtte komme hjem så han fikk litt fri også. Hun var på besøk fra i 7-tida på kvelden til 11-tida på morgenen. Merker at hun blir irritert på han, men jeg tørr liksom ikke legge meg opp i det og si noe til henne.

ts

Anonym poster: e62653a46e0c7b151367735b6709a7d7

[AnonymBruker]

Hvorfor bryr du deg om hvordan din venninne og hennes mann organiserer hverdagen sin?

Fordi jeg bryr meg om henne og synes dette opplegget de har med barna er litt spesielt, men siden jeg ikke har barn selv er det vanskelig for meg å si noe om dette er normalt eller ikke.

Kan ikke være heldig å ha en så urettferdig fordeling hjemme.

ts

Anonym poster: e62653a46e0c7b151367735b6709a7d7

[hjärterdam]

Da jeg bodde med faren til mitt barn kunne han godt være alene med barnet hele dagen om jeg skulle noe - heldigvis!

Nå er han forøvrig alene med barnet annenhver uke, og han har aldri klaget og jeg har aldri bekymret meg for hverken far eller barns ve og vel.

[Berit]

Du kan snakke med henne om hvordan hun har det med det? Spør og la henne snakke. Man liker ofte ikke at andre trakker ned på vår kjære, men kan selv ha behov for å klage/få det ut litt.

[smilo]

Jeg hadde det ganske likt venninnen din. Når jeg skulle på besøk til mine venninner så måtte jeg faktisk legge ungene først. På dagtid kunne han godta et par timer max, men det var unntakene, og kun om jeg ikke hadde den minste mulighet til å ta dem med meg. Ikke fordi han ikke orket å ha ungene alene, selv om han klaget på det også, men faktisk fordi han ikke ville jeg skulle dra noe sted uten ham. Når han var hjemme så skulle jeg være hjemme sammen med ham (han var pendler og mye borte, noe som førte til at jeg de 6-7 første årene så godt som aldri var borte noe sted uten ungene.)

Dette førte selvfølgelig til konflikter etterhvert.

Nå NYTER jeg alenetiden min. Noe jeg har savnet i så utrolig mange år.

[Gjest Gjest]

JA, jeg tror det er ganske vanlig at mødrene tar det største ansvaret når det gjelder barna. Og dette vet fedrene veldig godt. Og fra naturens side så er det ikke så rart heller, selv om jeg skjønner at noen reagerer. Husker godt da mine var små og jeg var borte noen timer for å handle osv. Alt var kaos når jeg kom hjem, rot overalt osv. Da er det lettere å heller komme hjem litt tidligere for å slippe det ekstra arbeidet det medfører.

[Gjest Naria]

Jeg kjenner noen som har det omvendt. De har to friske normale barn, men mor nekter å være alene med begge barna samtidig. Dersom far har planer som gjør at han skal være borte må han fikse barnevakt, selv om mor ikke er opptatt på tidspunktene det er snakk om.

Jeg synes det er meget spesielt at en av foreldrene ikke kan være alene med barna sine.

[Missy1]

Det er forskjell på menn og kvinner. For menn dufter det ikke roser av brukte bleier. Kvinner har noe i hjernen som gjør at de føler det dufter annerledes av brukte bleier enn det gjør for andre. Å aktivisere barn er tungt og slitsomt for menn. Det er lett og enkelt for kvinner. Det er derfor det gjerne er kvinnen som er hjemme mens far er på jobb og sliter ut seg på den måten om dagene.

Anonym poster: 91d84939118172df3a9076a564e8248a

Jeg er kvinne og jeg syns bæsj lukter bæsj, det er ekkelt å tørke spy og det er slitsomt å aktivisere barnet gjennom en hel dag mens man prøver å få gjort daglige gjøremål.

Mener du jeg burde vurdere å bytte kjønn? For i følge deg er jeg egentlig mann

[Gjest Gjest]

Mannen her er usikker? Barna så gamle og så dette. Dette har pågått en tid. Damen her kan ha ville hatt kontroll hele tiden og ikke sluppet til mannen? Hun har vært hjemmeværende inntil nylig?

Det er en grunn til at det er blitt som det er blitt her.

Har hun prøvd og la være og komme hjem etter to timer? Tenker barna her villet hatt det bra selv om mor er borte noen døgn.

[Gjest Gjest]

Hvorfor får kvinner barn med slike krek som det der.

[AnonymBruker]

Mannen her er usikker? Barna så gamle og så dette. Dette har pågått en tid. Damen her kan ha ville hatt kontroll hele tiden og ikke sluppet til mannen? Hun har vært hjemmeværende inntil nylig?

Det er en grunn til at det er blitt som det er blitt her.

Har hun prøvd og la være og komme hjem etter to timer? Tenker barna her villet hatt det bra selv om mor er borte noen døgn.

Hun er i grunn ganske flink sånn, hun legger seg ikke så mye oppi hva han gjør den stunden han er alene med barna. Hun var tidlig ut i jobb og studier etter begge barna, som da begynte tidlig i barnehage.

En gang vi hadde en sånn tidsfrist og vi skulle på kafe ble vi en halvtime forsinket pga trafikk og mye folk i byen, han var ganske rask til å ringe når vi var over tida..

Savner å være sammen med henne uten å ha en sånn tidsfrist, vi får liksom aldri senket skuldrene før hun må tilbake.

ts

Anonym poster: e62653a46e0c7b151367735b6709a7d7

[AnonymBruker]

Hvorfor får kvinner barn med slike krek som det der.

Jeg har barn med et slikt "krek". Slik kan det hvertfall se ut for utenforstående. Det ser ikke ut som han er syk og det er få som vet han er syk. Han orker ikke mange timene alene og helst vil han at jeg skal legge ungen før jeg skal ut på noe. Utad virker sikkert han som en stor drittsekk til tider, men det ligger noe bak oppførselen.

TS; vet du helt sikkert at han ikke er syk? Det at venninnen din blir irritert på han betyr ikke at han ikke er syk. Jeg kan bli veldig irritert fra tid til annen selv om mannen ikke kan noe for dette. Men på den andre siden så kommer vi ikke til å få mer enn et barn.

Anonym poster: f22a6b7a14ac792374459f6f53510e2e

[AnonymBruker]

Uansett hvilke forskjeller det er på menn og kvinner, mødre og fedre, er det helt uakseptabelt at en av foreldrene ikke skal kunne være alene med sine egne barn. Her var ikke småen store knerten da pappaen hadde henne alene i flere timer for at jeg skulle få gå ut en tur sammen med veninner (på dagtid altså). Ammet fortsatt, men pumpet så han kunne gi på flaske, og var klar for å dra hjem om det skulle bli noe flasketull. Første gang han var alene med henne en hel helg var hun 7 mnd, jeg var på hyttetur med venner. Men han har alltid vært veldig til stede som pappa da, og toåringen er en pappajente den dag i dag

Anonym poster: 552dca782903ccf9d087178d639f4bfa