Gå til innhold

Videregående vanskeligere enn universitet


amonyn

Anbefalte innlegg

Dette kan jo tolkes dithen at det, i mange tilfeller, ikke er verdt det å bruke mye tid på lesing.

Eller at du går på et studium der det enten er enkelt å få gode karakterer og sensorene er særdeles flittige med å dele ut A og B'er.

Alle jeg startet å studere psykologi sammen med var sjokkerte over arbeidsmengden som måtte til for å oppnå en A eller B. Og samtlige av de jeg har snakket med, hevder at de syns overgangen fra VGS til universitetet var helt grusomt pga. at de ikke var klar over hvor mye vanskeligere det er.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Andre forklaringer kan være at det du studerer og leser lite på, er logisk. Kan du tenkte deg til svaret selv, uten å ha lest noe i forkant, får du jo bedre karakterer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget godt resonnement. Det er nok en god forklaring.

Men samtidig ligger jo nivået (generelt) høyere på universitetet. Så 90 % kan godt være vanskeligere å oppnå enn 96 % på vgs eksamen, jf. ingeniørlinjene du henviser til.

Akkurat kjemifaget kan nok tilskrives muntlig eksamen. Er betraktelig flinkere til å uttrykke meg skriftlig.

Kan ta et annet eksempel: Leverte en semesteroppgave i nordisk i går kveld. Nå vet jeg jo ikke, men jeg forventer at jeg vil få A i dette faget (av erfaring). Har ikke vært på forelesninger og kommer ikke til å lese til eksamen.

Bruker generelt mye mindre tid på universitetsfagene, enn jeg gjorde på vgs fag. I kjemi hadde vi øvinger og lab, men jeg leste sjelden pensum. Bare når jeg måtte sitere/slå opp. Andre fag har hatt semesteroppgave eller ingen obligatoriske aktiviteter. Bruker kanskje 4 dager per fag, sammenlagt (ikke kjemi). På videregående har man timer, innleveringer, prøver osv. (i de fagene jeg fulgte undervisning). Altså betraktelig høyere tidsbruk på hvert fag.

Dette kan jo tolkes dithen at det, i mange tilfeller, ikke er verdt det å bruke mye tid på lesing.

Jeg bare lurer, tar du fortsatt opp fag fra vgs? Og hvor stor er forskjell på karakterene dine fra vgs som du fikk på førstegangs vitnemålet og de du har fått som privatist? Det er jo tildels forskjell på det å få en karakter i et fag du har hatt et helt eller et halvt år mens du gikk på vgs, og det å avlegge én eksamen som privatist. På vgs tar man jo i betraktning progresjonen man har hatt i faget gjennom det halve eller hele året, og får en karakter basert på alle/de fleste karakterene du har fått i løpet av den tiden. Som privatist får du jo en karakter som reflekterer ett verk. Det kan jo slå enten positivt eller negativt ut på den personen. På vgs er mange skolelei, spesielt mot slutten, og det kan kanskje virke vanskeligere å oppnå en høy karakter, samtidig som du må prestere jevnt for å få en god karakter. På universitet KAN man i en del fag ta skippertak, og likevel gjøre det vel. I tillegg har man mye "basis"kunnskaper med fra vgs som kan vise seg nyttige (direkte eller indirekte) for det du lærer på uni. Det er kanskje litt vanskeligere/mer krevende å lære seg grunnlaget, men kanskje lettere derfra.

Anonym poster: 850cee39c2e4cbbe019cbd3cb5a272d8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På videregåendeeksamner får jeg stadig overraskelser, jeg klarer ikke helt å forstå hva de forventer at jeg skal trekke inn. Kompetansemålene er ofte veldig åpne for tolkning.

Her er vel sakens kjerne. Det kan godt være kunnskapen ligger langt baki hodet, men har du har ikke klart å få med deg hva faget egentlig går ut på og hva målene er hjelper det lite.

I tillegg er det slik at mange universitets- og høyskoleeksamener faktisk er veldig enkle, og egentlig ikke står i forhold til pensumets kompleksitet. Jeg har vært borti naturvitenskapelige fag der du fint kan få A ved å komprimere hele tusensiderspensumet ned til en side eller to og pugge de, fordi eksamene alltid handler om den samme håndfullen ting.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller at du går på et studium der det enten er enkelt å få gode karakterer og sensorene er særdeles flittige med å dele ut A og B'er.

Alle jeg startet å studere psykologi sammen med var sjokkerte over arbeidsmengden som måtte til for å oppnå en A eller B. Og samtlige av de jeg har snakket med, hevder at de syns overgangen fra VGS til universitetet var helt grusomt pga. at de ikke var klar over hvor mye vanskeligere det er.

Synes også psykologi var krevende. Ihvertfall alt som omhandlet teorier og historie. Haugevis av mennesker, som mener mye av det samme. Og man skal da huske alle navn, samt forskjellene i meningene deres. Blæh.

Metodikk og biologisk psykologi synes jeg var enkelt.

Andre forklaringer kan være at det du studerer og leser lite på, er logisk. Kan du tenkte deg til svaret selv, uten å ha lest noe i forkant, får du jo bedre karakterer.

Det gjelder jo også for flere videregående fag. Samfunnsfag, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også psykologi var krevende. Ihvertfall alt som omhandlet teorier og historie. Haugevis av mennesker, som mener mye av det samme. Og man skal da huske alle navn, samt forskjellene i meningene deres. Blæh.

Metodikk og biologisk psykologi synes jeg var enkelt.

Det gjelder jo også for flere videregående fag. Samfunnsfag, f.eks.

Hehehe. Ja, det er mye av det!! Tror ikke det er det folk forventer når de begynner å studere psykologi. At det handler om mer enn bare abnormal psykologi, liksom.

Ja, sant

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I tillegg oppfattet i hvert fall jeg, at det var vanskeligere (altså mer krevende og mer jobb) å oppnå toppkarakter på vgs fordi alle dagene var fylt med skole, og leksene måtte gjøres etter selve skolen. Så det var jo egentlig tiden som gjorde det mer krevende for min del. På uni jobber man mot EN eksamen (i det faget), ofte en innlevering midt i terminen (noen ganger flere småoppgaver), og en forelesning her og der. Jeg har langt bedre tid på uni, har med meg en god rytme fra vgs, mer frihet, og således opplever jeg skolehverdagen og skoleoppgaver lettere å gjennomføre, og perfeksjoneres.

Anonym poster: 850cee39c2e4cbbe019cbd3cb5a272d8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vel sakens kjerne. Det kan godt være kunnskapen ligger langt baki hodet, men har du har ikke klart å få med deg hva faget egentlig går ut på og hva målene er hjelper det lite.

I tillegg er det slik at mange universitets- og høyskoleeksamener faktisk er veldig enkle, og egentlig ikke står i forhold til pensumets kompleksitet. Jeg har vært borti naturvitenskapelige fag der du fint kan få A ved å komprimere hele tusensiderspensumet ned til en side eller to og pugge de, fordi eksamene alltid handler om den samme håndfullen ting.

Helt enig.

Jeg bare lurer, tar du fortsatt opp fag fra vgs? Og hvor stor er forskjell på karakterene dine fra vgs som du fikk på førstegangs vitnemålet og de du har fått som privatist? Det er jo tildels forskjell på det å få en karakter i et fag du har hatt et helt eller et halvt år mens du gikk på vgs, og det å avlegge én eksamen som privatist. På vgs tar man jo i betraktning progresjonen man har hatt i faget gjennom det halve eller hele året, og får en karakter basert på alle/de fleste karakterene du har fått i løpet av den tiden. Som privatist får du jo en karakter som reflekterer ett verk. Det kan jo slå enten positivt eller negativt ut på den personen. På vgs er mange skolelei, spesielt mot slutten, og det kan kanskje virke vanskeligere å oppnå en høy karakter, samtidig som du må prestere jevnt for å få en god karakter. På universitet KAN man i en del fag ta skippertak, og likevel gjøre det vel. I tillegg har man mye "basis"kunnskaper med fra vgs som kan vise seg nyttige (direkte eller indirekte) for det du lærer på uni. Det er kanskje litt vanskeligere/mer krevende å lære seg grunnlaget, men kanskje lettere derfra.

Anonym poster: 850cee39c2e4cbbe019cbd3cb5a272d8

Mange gode poeng.

Har akkurat startet å ta opp fag igjen. Tok mesteparten av vgs som privatist, så jeg har lite sammenlikningsgrunnlag. Men jeg hadde nok jevnere karakterer i fagene jeg fikk standpunkt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Riskjeks

Det som evt gjør høyere utdanning "lettere" enn vgs, er vel at når man tar høyere utdanning tar man vel gjerne et studium man interesserer seg for?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig.

Mange gode poeng.

Har akkurat startet å ta opp fag igjen. Tok mesteparten av vgs som privatist, så jeg har lite sammenlikningsgrunnlag. Men jeg hadde nok jevnere karakterer i fagene jeg fikk standpunkt i.

Nå gjorde jeg det average de to første årene på vgs, og av og til femmere, uten at jeg gjorde så veldig mye ut av skolen jevnt over. Men det siste året bestemte jeg meg for å satse. Da ble det klart for meg at det ikke er noe problem å få toppkarakterer, men jeg jobbet hardt for det, og det var jo forskjell på mine presentasjoner og resultater og de som ikke satset og gjorde som de alltid hadde gjort. Men det var på eksamener at disse forskjellene ble jevnet ut, for da var det bare snakk om å gjøre bitte litt mer innsats i et kortere tidsrom. Mange fikk eksamenskarakterer som i grunn ikke samsvarte med deres standpunktkarakter. For meg var det i hvertfall lettere på eksamener og det krevde ikke like mye for å få en høy karakter, sammenlignet med alt arbeidet som lå bak standpunkten. De fleste jeg kjenner som har tatt opp fag som privatist har fått langt bedre karakterer enn standpunkten sin fra vgs, og det er jo meningen og. Om det ligger månedsvis med konstant jobbing bak den eksamenskarakteren, slik jeg mener standpunkten reflekterer er det greit nok, og de to kan sammenligned. Jeg har heldigvis sluppet å ta opp fag så jeg kjenner ikke til hvordan privatisttilværelsen er, men inntrykket mitt er at det er veldig likt prosessen bak en vgseksamen, og på grunnlag av dette vil jeg si det er mye lettere å oppnå høy karakter på eksamen og som privatist, enn standpunktkarakterene..Akkurat som det er lettere for meg å oppnå en høy karakter i universitetsfag, som er basert på én eksamen.

Anonym poster: 850cee39c2e4cbbe019cbd3cb5a272d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye lettere med høyere utdanning (høyskole, men universitetsopplegg) enn videregående. På vgs fikk jeg aldri seks (og på eksamner sjeldent mer enn fire), fått mange A-er med enda mindre innsats her.

Og her det emneeksamner, mange på hver eksamen (120) og få A-er (alt fra 4 personer, til 10). De fleste leser daglig fra 8-16 og i sommer og jul - så er ikke det at ingen bryr seg heller.

edit: På standpunktkarakteren er det fordi det muntlige i timen teller mye. Og det har så klart å gjøre med interesse for fag ect. og sånt. Men jeg synes at alle eksamene på vgs har det vært mye vanskeligere å prestere i, enn da jeg hadde faget senere på høyskole. Inkludert ex.phil og sånne ting.

Endret av melly666
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok dette er veldig avhengig av studium, studiested og ikke minst hvilke sensorer som brukes. For all del, kudos til de som opplever det som lett på generelt grunnlag, men tror nok ikke det er representativt å si at universitetsfag er enklere. De aller fleste (på realfag som jeg har erfaring fra) opplevde nivået som en del høyere enn vgs, slik det skal være. Men det har jo også blitt skrevet en del om studiesteder/sensorer/forelesere som er litt for snille med A/B enn det de skal være, så det blir nok et skjevt bilde.

Jeg tror nok en del også opplever litt personlig bias. Om man jobbet bra på videregående og fikk en ok/bra karakter og opparbeidet seg grunnleggende forståelse og metode for faget, som igjen kan brukes til å tilegne seg mer innfløkt pensum/informasjon i det samme fagfeltet så kan jeg på sett og vis forstå at noen opplever det som enklere på universitetsnivå uten at det egentlig er det, hvilket selvfølgelig er en god ting for de det gjelder.

Mange opplever også en større interesse og implisitt en større arbeidsinnsats på høyere studier enn vgs. Motivasjon er alfa og omega på høyere utdanning, er interessen til stede vil man normalt sett også oppnå bedre resultater selv om arbeidsinnsatsen tilsynelatende oppleves som lavere enn på vgs.

Anonym poster: 6b2c602860d33058e261d1257c9568dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er mye lettere med høyere utdanning (høyskole, men universitetsopplegg) enn videregående. På vgs fikk jeg aldri seks (og på eksamner sjeldent mer enn fire), fått mange A-er med enda mindre innsats her.

Og her det emneeksamner, mange på hver eksamen (120) og få A-er (alt fra 4 personer, til 10). De fleste leser daglig fra 8-16 og i sommer og jul - så er ikke det at ingen bryr seg heller.

Så hva er din teori? At du bare er smartere enn alle andre? :P

Anonym poster: 850cee39c2e4cbbe019cbd3cb5a272d8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så hva er din teori? At du bare er smartere enn alle andre? :P

Anonym poster: 850cee39c2e4cbbe019cbd3cb5a272d8

Nei, at jeg synes vgs var vanskeligere :P Fagene på vgs - 4. Det samme innholdet på høyskolen - A.

Egentlig tror jeg det er fordi jeg er flink til å argumentere hvis jeg har "riktig svar" men at vi ikke får verken bred eller dyp nok kunnskap fra vgs til å få de gode argumentene. Så da må du gjøre mye mer på egenhånd. Her er det mer obligatorisk pensum, men det er samtidig alt du trenger å vite.

Endret av melly666
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av ren nysgjerrighet, hva slags bachelor/studium er det snakk om egentlig?

Syns det høres helt sykt ut at man kan få en B eller A med å gjøre ingenting.

Reiselivsledelse, hotell ledelse og økonomi bachelorene er det snakk om her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...