Videregående vanskeligere enn universitet

[amonyn]

Jeg synes fag fra videregående er vanskeligere enn fag på universitetet. Det er kanskje lettere å stå på videregående og formkrav er strengere på universitetet, men likevel. Skal også sies at jeg bare har tatt fag fra lavere grader på universitetet og jeg har vært innom mange fagfelt. Både historie, antropologi, psykologi, matte, kjemi, medisin, språk og biologi.

Tok for eksempel "Kjemi 1" mens jeg var kjemistudent. Fikk 5. På universitetet fikk jeg A i alle kjemifag. Fikk A i Ex. Phil. og flere historiefag, 4 eller 5 i liknende videregåendefag.

Har noen andre liknende erfaringer? Hva kan være forklaringen på dette?

[Leifern]

Det er riktig at noen introduksjonskurs, kanskje spesielt kjemi, er lettere på universitetet enn på videregående.

Men hvorfor? Kan være mange grunner, men angående kjemi kan slike introduksjonskurs være ment for personer som ikke hadde full fordypning i kjemi fra videregående.

Ofte er det også slik at introduksjonskursene på universitetene tar utgangspunkt i at det ikke antas noen forkunnskaper overhodet (utover generell studiekompetanse), mens man i fordypningsfag 3. klasse på vgs gjerne går direkte videre fra året før.

Ellers er kanskje ikke fagansvarlige på universitetene og de som tar slike avgjørelser for videregående skole 100 % samkjørte.

I tillegg er det ingen tvil om at når man kommer forbi introduksjonskursene har universitetet langt mer avanserte fag i forhold til det som er pensum på videregående.

Endret 15. mars 2013 av Leifern

[AnonymBruker]

Rent faglig sett er alt på videregående enklere enn noe jeg har vært borti på universitet. Men det er flere faktorer som spiller inn på videregående, blant annet trynefaktor, hvilken skole du går på, hvilken lærer du har og litt timing. Du kan være uheldig å ha litt mange prøver en uke.

Jeg fikk 4 i fransk muntlig på videregående grunnet dårlig kjemi med lærer og han mente jeg ikke var aktiv nok i timene (jeg ville ikke spille skuespill og tulle, jeg ville lære språk). Studerte fransk etterpå og fikk A og B i alle fag samt bestod språkprøve til C1-nivå. Haha, blir sur av å tenke på det.

Anonym poster: 4f5cc67c99abf97537e43be164673556

[amonyn]

Det er riktig at noen introduksjonskurs, kanskje spesielt kjemi, er lettere på universitetet enn på videregående.

Men hvorfor? Kan være mange grunner, men angående kjemi kan slike introduksjonskurs være ment for personer som ikke hadde full fordypning i kjemi fra videregående.

Ofte er det også slik at introduksjonskursene på universitetene tar utgangspunkt i at det ikke antas noen forkunnskaper overhodet (utover generell studiekompetanse), mens man i fordypningsfag 3. klasse på vgs gjerne går direkte videre fra året før.

Ellers er kanskje ikke fagansvarlige på universitetene og de som tar slike avgjørelser for videregående skole 100 % samkjørte.

I tillegg er det ingen tvil om at når man kommer forbi introduksjonskursene har universitetet langt mer avanserte fag i forhold til det som er pensum på videregående.

Jeg har tatt både introduksjonskurs (som inneholdt pensum i Kjemi 1 + 2, labkurs og pensumelementer over vgs nivå), organisk kjemi, uorganisk kjemi, analytisk kjemi, organisk syntese m.m. Bør man ikke da kunne kvalifisere for toppkarakter i Kjemi 1 (som inneholder svært grunnleggende og enkel kunnskap)?

Tok videregående hovedsaklig som privatist og hadde/har derfor ingen lærer som kan trekke meg ned pga trynefaktor (bortsett fra sensor).

Påstår ikke nødvendigvis at fagene fra universitetet er lettere, objektivt sett (selv om jeg har vært borti noen "plankefag" også). Bare at de var vært lettere for meg. Føler at det er lettere å forstå hva som forventes og hva som er pensum. På videregåendeeksamner får jeg stadig overraskelser, jeg klarer ikke helt å forstå hva de forventer at jeg skal trekke inn. Kompetansemålene er ofte veldig åpne for tolkning.

På universitetet kommer man langt med å bruke det man har lært for å takle en oppgave. Vise at man forstår. På videregående blir detaljkunnskap oftere trukket inn, det er mer "huskekultur". Jeg vet ikke, bare driver litt tankespinn her.

[Rubies_]

Jeg syns virkelig ikke videregående var vanskeligere enn universitetet. Nå har jeg mange tusen sider pensum over en kort periode som må leses, memoreres, i tillegg til tilleggslitteratur som kan være godt å ha med. Pensum er nå på engelsk, og det kan av og til være utfordringer med å finne gode norske ord som erstatning (men sånn er det kanskje ikke på andre studier?). Det kan også være en utfordring at når man leser, og ikke forstår noe, er det ikke alltid like lett å få hjelp til å få det forklart eller forstått. På VGS hadde vi en lærer rundt oss hele tiden som hjalp til.

Det var også enklere på VGS å holde tritt med stoffet, da man alltid hadde en lærer som pushet på og tvang oss til å gjøre innleveringer og ta prøver. Hadde vi ikke levert en innlevering fikk vi påminnelse med en gang, i tillegg til en litt sur lærer som bad oss sende inn den innleveringen med en gang. VGS hadde også ting forklart på en mye mer ukomplisert måte. Alt var bare enkelt, rett og slett. Nå er både måten pensumet er beskrevet på, og måten man må jobbe for å lære seg det på, mye mer sammensatt og tungt.

Noen ganger savner jeg videregående og det å ha en lærer som står foran deg og prater om enkle ting som du forstår. Andre ganger syns jeg at universitetet er helt topp, da jeg kan legge opp dagene mine selv, og jeg kan studere noe jeg virkelig er interessert i. Jeg kan virkelig gå i dybden i noe, i stedet for å bare lese for å få en god karakter som jeg gjorde på VGS. Men som sagt, det er litt blanda følelser der.

Endret 15. mars 2013 av Rubies_

[amonyn]

Jeg synes forresten samfunnsfag/humanoria kan være fryktelig vanskelig. Liker regler, logikk og to streker under svaret. Får småangst av essayeksamen.

Matteeksamen for videregående er eneste jeg er trygg på. Jeg vet hva som forventes og hvorfor jeg fikk karakteren jeg fikk.

[Samaysa]

.

Endret 30. januar 2014 av Samaysa

[Rubies_]

Jeg synes forresten samfunnsfag/humanoria kan være fryktelig vanskelig. Liker regler, logikk og to streker under svaret. Får småangst av essayeksamen.

Matteeksamen for videregående er eneste jeg er trygg på. Jeg vet hva som forventes og hvorfor jeg fikk karakteren jeg fikk.

Jeg tror nok bare at jeg og du er veldig forskjellige. Jeg elsker alle typer samfunnsfag, og trives kjempegodt med å studere psykologi. Fag der du rett og slett kan lese litt i avisene, litt forskningsrapoorter og litt annet stoff enn bare pensumstoffet, og bruke det på eksamen. Fag der det kanskje nødvendigvis ikke er et fasitsvar, men der det er rom for drøfting, osv.

Men matte derimot... jeg freaker ut av matte. Klarte meg helt greit i mattetimene på VGS, og fikk en OK karakter, men priser meg så lykkelig over at jeg ikke kom opp til eksamen i matematikk!

Så ja, kanskje det går på interesser? Hehe.

[amonyn]

VGS hadde også ting forklart på en mye mer ukomplisert måte. Alt var bare enkelt, rett og slett. Nå er både måten pensumet er beskrevet på, og måten man må jobbe for å lære seg det på, mye mer sammensatt og tungt.

Hehehe, jeg synes det er helt motsatt. "Elektronene tar heisen til andre siden av batteriet (illustrert med et elektron med ski på beina)." WTF?!

Mye lettere å forstå når man får den ordentlige forklaringen på hvordan ting henger sammen. Synes jeg.

[amonyn]

Videregående oppleves som vanskeligere fordi en stor del av læringa går ut på å lære seg god studieteknikk. Når man kommer på universitetsnivå, har man lært seg hvordan man skal lære seg stoffet bedre, og dermed blir ofte resultatene bedre også.

Det forklarer jo ikke hvorfor jeg fortsatt synes det er vanskelig. Selv om jeg må innrømme at jeg har fått med meg en del gode triks fra universitetet. For ekempel korrekt form på oppgaveskrivning og kildehenvisning.

Jeg tror nok bare at jeg og du er veldig forskjellige. Jeg elsker alle typer samfunnsfag, og trives kjempegodt med å studere psykologi. Fag der du rett og slett kan lese litt i avisene, litt forskningsrapoorter og litt annet stoff enn bare pensumstoffet, og bruke det på eksamen. Fag der det kanskje nødvendigvis ikke er et fasitsvar, men der det er rom for drøfting, osv.

Men matte derimot... jeg freaker ut av matte. Klarte meg helt greit i mattetimene på VGS, og fikk en OK karakter, men priser meg så lykkelig over at jeg ikke kom opp til eksamen i matematikk!

Så ja, kanskje det går på interesser? Hehe.

Ja, vi er nok skrudd sammen litt forskjellig. Og godt er det

Endret 15. mars 2013 av amonyn

[Rubies_]

Hehehe, jeg synes det er helt motsatt. "Elektronene tar heisen til andre siden av batteriet (illustrert med et elektron med ski på beina)." WTF?!

Mye lettere å forstå når man får den ordentlige forklaringen på hvordan ting henger sammen. Synes jeg.

Ja, vi er nok skrudd sammen litt forskjellig. Og godt er det

Hehehe.

Endret 15. mars 2013 av Rubies_

[Jolene]

Jeg synes også fag på universitetet/høgskoler var lett på lavere nivå, men når man studerer en stund (går 1.året på master) blir fagene mer krevende og utfordrende. På min grad er alt av undervisning, kommunikasjon og litteratur på engelsk, og da blir det med en gang mer krevende. Dessuten så var ikke vgs så strenge på sitering ol som det det er på et høyere nivå. På mitt studium så settes akademisk tale og skriving svært høyt og det var noe vi DEFINITIVT IKKE lærte om på vgs på samme måte. Det er dessuten mye lettere å skrive akademisk på norsk enn det der er for en nordmann å skrive akademisk på engelsk. Det krever en del for å få dette til, hvilket som kan være utfordrende og utrolig gøy!

[Gjest Katten.]

Finner videregående betraktelig vanskeligere enn samtlige fag på NTNU Dragvoll.

[amonyn]

Jeg synes også fag på universitetet/høgskoler var lett på lavere nivå, men når man studerer en stund (går 1.året på master) blir fagene mer krevende og utfordrende. På min grad er alt av undervisning, kommunikasjon og litteratur på engelsk, og da blir det med en gang mer krevende. Dessuten så var ikke vgs så strenge på sitering ol som det det er på et høyere nivå. På mitt studium så settes akademisk tale og skriving svært høyt og det var noe vi DEFINITIVT IKKE lærte om på vgs på samme måte. Det er dessuten mye lettere å skrive akademisk på norsk enn det der er for en nordmann å skrive akademisk på engelsk. Det krever en del for å få dette til, hvilket som kan være utfordrende og utrolig gøy!

Gleder meg til jeg kommer meg videre til ditt nivå. Gruer meg litt også. Men jeg sitter fast i disse forbannede videregåendefagene!

[For the ladies]

Enig i det, var mye mer krevende på videregående. Har riktignok erfaring fra å jobbe med det meste i arbeidslivet som jeg nå tar på universitetet, men å få A og B i fag jeg hverken har lest i eller vært i forelesning på var mer enn hva jeg hadde forventet. Så har mistet ganske mye respekt for bachelore utdanning ihvertfall i forhold til mange retninger, da de ikke krever noe mer enn en overflatisk ide om hva emnet man har tatt er.

[Trolll]

Kan iallefall si at over en av fire studenter ved sivilingeniørutdanningen hos NTNU stryker i det første mattefaget, og dette er folk som hadde fire eller bedre fra videregående. Ikke snakk om at fagene er lettere på universitetet...

Årsaken til at det kan oppfattes lettere å få A enn 6 for din del er antagelig hovedsaklig at for å få 6 kreves mer detaljert kunnskap enn for å få A. For å få en 6'er må man ha 96 % eller mer, for å få A bare 90%. Det er dermed lett at 6'eren glipper fordi det er noe lite man ikke har orket/rukket/ tenkt på å lære seg.

[Rubies_]

Enig i det, var mye mer krevende på videregående. Har riktignok erfaring fra å jobbe med det meste i arbeidslivet som jeg nå tar på universitetet, men å få A og B i fag jeg hverken har lest i eller vært i forelesning på var mer enn hva jeg hadde forventet. Så har mistet ganske mye respekt for bachelore utdanning ihvertfall i forhold til mange retninger, da de ikke krever noe mer enn en overflatisk ide om hva emnet man har tatt er.

Av ren nysgjerrighet, hva slags bachelor/studium er det snakk om egentlig?

Syns det høres helt sykt ut at man kan få en B eller A med å gjøre ingenting.

[SoftKitty]

Jeg har en helt annen erfaring.. på vgs fikk jeg 5 og 6 i alle fag uten å måtte anstrenge meg nevneverdig, mens på uni har jeg fått både C og D i fag jeg har strevd med.. (har fått B og A også forsåvidt, men definitivt ikke uten noe arbeid). Jeg har gått på UiO forresten.

[Harlequin]

Jeg synes generelt universitetet er vanskelige enn videregående. Alt pensum på engelsk, forelesere på engelsk, mange tusen sider pensum på få måneder, ingen som sparker deg i ræva når du ikke gidder, ingenting obligatorisk, mer fordypning i fagene, høyere krav til karakterer. Det er slik jeg oppfatter det, i alle fall

[amonyn]

Kan iallefall si at over en av fire studenter ved sivilingeniørutdanningen hos NTNU stryker i det første mattefaget, og dette er folk som hadde fire eller bedre fra videregående. Ikke snakk om at fagene er lettere på universitetet...

Årsaken til at det kan oppfattes lettere å få A enn 6 for din del er antagelig hovedsaklig at for å få 6 kreves mer detaljert kunnskap enn for å få A. For å få en 6'er må man ha 96 % eller mer, for å få A bare 90%. Det er dermed lett at 6'eren glipper fordi det er noe lite man ikke har orket/rukket/ tenkt på å lære seg.

Meget godt resonnement. Det er nok en god forklaring.

Men samtidig ligger jo nivået (generelt) høyere på universitetet. Så 90 % kan godt være vanskeligere å oppnå enn 96 % på vgs eksamen, jf. ingeniørlinjene du henviser til.

Akkurat kjemifaget kan nok tilskrives muntlig eksamen. Er betraktelig flinkere til å uttrykke meg skriftlig.

Kan ta et annet eksempel: Leverte en semesteroppgave i nordisk i går kveld. Nå vet jeg jo ikke, men jeg forventer at jeg vil få A i dette faget (av erfaring). Har ikke vært på forelesninger og kommer ikke til å lese til eksamen.

Bruker generelt mye mindre tid på universitetsfagene, enn jeg gjorde på vgs fag. I kjemi hadde vi øvinger og lab, men jeg leste sjelden pensum. Bare når jeg måtte sitere/slå opp. Andre fag har hatt semesteroppgave eller ingen obligatoriske aktiviteter. Bruker kanskje 4 dager per fag, sammenlagt (ikke kjemi). På videregående har man timer, innleveringer, prøver osv. (i de fagene jeg fulgte undervisning). Altså betraktelig høyere tidsbruk på hvert fag.

Dette kan jo tolkes dithen at det, i mange tilfeller, ikke er verdt det å bruke mye tid på lesing.