Hva er det meste dere har "overspist" ?

[Leifr]

Mann, storvokst, trener tung styrke; kan spise ganske store mengder mat. Det mest episke tror jeg var på en brasiliansk "spis så mye du vil"-restaurant i Portugal. De kommer rundt til bordene og skjærer av mer kjøtt til deg så lenge du vil ha mer. Tror de tapte penger på meg.

[AnonymBruker]

Av og til får jeg sånne skikkelige spisekick, og da spiser jeg alt jeg kommer over.

En dag så det slik ut:

1 grandiosa

200 g sørlandschips

100 g melkesjokolade

6 brødskiver med ost

5 boller

10-15 pepperkaker

1 pakke safarikjeks

5 pakker nudler

Huff, huff, flaut!

Anonym poster: 7fb66384d4cd25ca54467f0d77828d06

[2shy]

Meste jeg har spist på en gang som kan huske, er 1 grandiosa, 1 pakke spaghetti, og ca 1 brød. Dette er maaaange år siden, og jeg sleit med spiseforstyrrelser. Jeg kunne gå fra å spise ingenting over flere uker, for å så fråtse. Eneste som fikk meg til å stoppe var at det ikke var mat igjen.

Det er viktig å skille mellom en og annen utskeielse og spiseforstyrrelse, og finne ut hva som gjelder for deg.

Jeg må presisere at dette var 1 måltid, og ikke fordelt utover dagen.

[Sommerfugl90]

Jeg har slitt med anoreksi og spiseforstyrrelser tidligere og hadde perioder hvor jeg har hadde fullstendig spisekick. Som regel varte det bare over en dag eller en kveld.

Da var det ikke grenser for hva jeg kunne klare å putte i meg. Det fikk meg til å føle meg helt grusom i tillegg til at jeg også ble veldig dårlig fysisk. Verst av alt var at jeg aldri klarte å kaste opp. Huff. Så gikk det flere dager uten noe særlig mat og masse trening før jeg følte meg "ren" igjen.

Håper jeg slipper oppleve det der igjen. Får frysninger nedover ryggen bare ved tanken.

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med anoreksi og spiseforstyrrelser tidligere og hadde perioder hvor jeg har hadde fullstendig spisekick. Som regel varte det bare over en dag eller en kveld.

Da var det ikke grenser for hva jeg kunne klare å putte i meg. Det fikk meg til å føle meg helt grusom i tillegg til at jeg også ble veldig dårlig fysisk. Verst av alt var at jeg aldri klarte å kaste opp. Huff. Så gikk det flere dager uten noe særlig mat og masse trening før jeg følte meg "ren" igjen.

Håper jeg slipper oppleve det der igjen. Får frysninger nedover ryggen bare ved tanken.

Been there, done that.. Helt grusomt!! Glad jeg er ferdig med den perioden.

Anonym poster: fef81b86087b362d6aab6a880f82d108

[AnonymBruker]

Spiste i går:

2 store burger king pommes frittes og en cheesburger, 2 donuts rett etterpå og en skolebolle, middag ble taco litt etterpå igjen og senere på kvelden spiste jeg 200 gram sjokolade og 250 gram ostepopp.

Ble ikke kvalm en gang

Anonym poster: acc8e7a31d0b4ade6727d103097c11f6

[AnonymBruker]

Mitt store problem er spising på kvelden, da kan det bli ekstremt, mye mat. Også har jeg mine dager rett for tante rød kommer på besøk, da er jeg bunnløs og eier ikke metthetsfølelse.

Dette er en typisk "hverdag" dag rett før mens:

4 skiver loff med roastbiff og remualde

2 store karbonader med en ostebriks og en halv liter sjokolademelk.

1 big mac meny

2 store porsjoner middag(ris, kyllig, salat)

en halv sjokoladeplate og en halvpose Sørlandschips med rømmedip

1 kopp kakao

dette er ekstremt mye mat for en liten og nett person som meg.Om kvelden da jeg legger meg er jeg sprekk mett og har magesmerter.

Anonym poster: ae5180d2bb090b0c7df753c310ffca00

[Sjokoladenøtt]

Har hatt noen sånne episoder med overspising, men det har også vært i forbindelse med bulimi..

Mener jeg klarte å trykke i meg to ristorante mozzarella pizzaer, en 200g sjokoladeplate, 2 poser med superchips og smågodt til 40/50 kr. Men det har nok vært mer enn det og ville jeg tro..

Får fortsatt noen sånne kick innimellom, men kun når jeg er alene og deppa/føler meg feit

Vanskelig å komme over det der, krever mye selvkontroll å la være. Føler at det er enten en skikkelig binge eller ingenting på en måte :/

[Gjest Kevlarsjäl]

Typisk fråtsedag for 5 år siden:

-1 liter cola

-En halv pose pandalakris

-En halv pose lakrismix

-En halv boks cafe cookies

-Pizza Risturante

-Valgfri mellomstor sjokolade

-Tine Iskaffe

-Pose smågodt

-En skål eller to dream-is

-ferskt rundstykke med masse pålegg

Kosedag nå for tiden:

-En god hjemmelaga middag i stor posjon

-ett glass brus

-to håndfuller lakris

-et par remser sjokolade

Fråtsedagene sluttet jeg med for et par år siden. Jeg kan fortsatt fantasere om dem. Noen ganger savner jeg faktisk de dagene! Men hvis jeg "prøver" å spise så mye blir jeg dårlig. Jeg orker ikke/tåler ikke like store mengder godteri lengre. Heldigvis!

[AnonymBruker]

Jeg blir oppriktig trist av å lese denne tråden. Det er noe virkelig sykelig over det å overspise i slike mengder som enkelte sier de gjør her. Jeg mener ikke å kritisere noen, altså, jeg bare synes jeg kjenner igjen trekkene til spiseforstyrrelser. Håper alle som sliter med en slik diagnose, får hjelp og kommer seg videre.

Anonym poster: da087a15e7544627d1e9fb876e6333a8

[Gjest made4u]

Overspising av kalorier husker jeg ikke i farten, men jeg husker en julaften jeg overspiste så til de grader at det var vondt. Våknet opp dagen etterpå og var mett fortsatt. Mengden mat blir forøvrig litt i overkant hver julaften.

Hva gjelder kalori-innhold husker jeg ikke, men gårsdagen ble spesiell for min del med et helt døgn på farten uavbrutt, da sier det seg nesten selv at kostholdet bestod av mye ferdigmat underveis.

[antibac]

Haha, har nok klart å overspise ganske brutalt noen ganger, spesielt dagen derpå. Husker for noen år siden da jeg spiste en extra large Big Mac-meny fra McDonald's. Det inkluderer en dritstor pommes frites pluss en ekstra cheeseburger. Det tok helt av. Følte meg helt jævlig etterpå.

Ellers har jeg nok klart å spise en hel chips-pose og 500 g sjokolade på en dag, uten problemer.

Skjer heldigvis sjeldent nå, og jeg har blitt mye mer bevisst på kostholdet mitt.

[Hjernesurr]

Jeg sliter veldig med overspising :frown:

I går spiste jeg så mye at jeg nesten har glemt hva jeg spiste, siden det var så mye.

Spiste som vanlig ikke frokost. Tidlig lunsj på skolen ble et lyst horn med ost og skinke + en rød iste fra Tine. Utover dagen ble det lunsj nummer to som jeg tror var en wrap, en iste fra tine og et kakestykke.

Da jeg kom jeg ble det virkelig mye. Drakk 2 Mountain Dew (amerikansk brus), en Dr Pepper og en Fanta Grape. Middagen var en stor porsjon kjøttpudding med selskapsdressing.

Deretter var det tid for "kos" Spiste 1 pose sørlandschips, 1 pose Maarud sobreros, 1 hel boks med smågodt og 2 muffins. Jeg tror det var alt, men jeg spiser som sagt så mye at jeg ikke husker alt. Herregud som jeg skammer meg. Kaloriinntaket er skyhøyt og jeg spiser til jeg nesten spyr.

[Gjest Daenerys]

Tja, før kunne jeg godt spise en 200-grams sjokoladeplate og en chipspose. Jeg kan fortsatt spise en chipspose, men pleier å begrense meg. Men jeg syns ikke jeg kan si at jeg noen gang har overspist, for jeg spiser det jeg har lyst på når jeg har lyst på det, og har aldri hatt vektproblemer.

Nå derimot må jeg begrense meg på ulike typer mat pga allergier og intoleranser, så jeg får overspise grønnsaker fremover

[AnonymBruker]

Fråtsedagene sluttet jeg med for et par år siden. Jeg kan fortsatt fantasere om dem. Noen ganger savner jeg faktisk de dagene! Men hvis jeg "prøver" å spise så mye blir jeg dårlig. Jeg orker ikke/tåler ikke like store mengder godteri lengre. Heldigvis!

Lucky you!

Anonym poster: 95ca2706b520e1ddbedcc1ec88c954ea

[Gjest Boxee]

Tja. Spiste syv kjøttkaker iløpet av en middag som tiåring eller noe. Har overspist sinnsykt mye ellers også, men det er ikke akkurat noe man går rundt å husker.

[dobri123]

Fikk dyttet i meg en stor sjokoladeplate, en halv potetgull pose og en hel flaske cola en gang rett før mensperioden... Første og siste gang! Ble full trening dagen etterpå, og reiste meg så vidt fra sengen den dagen. Overmett, litt for mye for meg..

[AnonymBruker]

Sliter no sykt med overspising.

Når jeg sier at jeg spiser 20 000, ja, tjuetusen kalorier hver dag, det er faen meg ikke kødd.

Jeg går hver dag uten å engang huske hva jeg har spist, fordi det er så vanvittig, vanvittig, vanvittig mye. Spiser hvert våkne sekund, og gir meg ikke før jeg har falt i søvn. Jeg er ekstremt avhengig av mat, 98% av kosten min består av karbohydrater som jeg får i meg gjennom godteri, brød, pasta, ris, frukt, iskrem, nudler +++

Jeg føler meg helt forferdelig innvendig... Energien min er helt rar, jeg får meg ikke til å begynne å trene, og tenker hver dag på å faste i noen dager/uker... Det har ikke skjedd ennå, men jeg vet jeg kommer til å komme til et punkt der jeg faktisk kommer til å sulte meg.... Jeg har vært flink, har ikke kastet opp mer enn 1 gang på omtrent 4 mnd nå...

----

Føler livet mitt er begrenset pga spiseavhengigheten min. Jeg blir ikke kvitt den, den er som en demon som forfølger meg 24/7. Er egentlig helt jævlig å leve slik, selv om alle oppfatter meg som den blide og positive jenta som lyser opp dagen.

Får tårer i øynene mens jeg skriver dette. Hvorfor har jeg så utrolig lite viljestyrke... Hjelpes.

Jeg spiser etter følelsene, mat er KOS for meg.

Noen som kan hjelpe? Har noen råd, samme erfaring?

Kan si at jeg er 160 cm, 67 kg.

Anonym poster: 7e3773c64eec813e007e249a233c659b

[Gjest Daenerys]

Sliter no sykt med overspising.

Når jeg sier at jeg spiser 20 000, ja, tjuetusen kalorier hver dag, det er faen meg ikke kødd.

Jeg går hver dag uten å engang huske hva jeg har spist, fordi det er så vanvittig, vanvittig, vanvittig mye. Spiser hvert våkne sekund, og gir meg ikke før jeg har falt i søvn. Jeg er ekstremt avhengig av mat, 98% av kosten min består av karbohydrater som jeg får i meg gjennom godteri, brød, pasta, ris, frukt, iskrem, nudler +++

Jeg føler meg helt forferdelig innvendig... Energien min er helt rar, jeg får meg ikke til å begynne å trene, og tenker hver dag på å faste i noen dager/uker... Det har ikke skjedd ennå, men jeg vet jeg kommer til å komme til et punkt der jeg faktisk kommer til å sulte meg.... Jeg har vært flink, har ikke kastet opp mer enn 1 gang på omtrent 4 mnd nå...

----

Føler livet mitt er begrenset pga spiseavhengigheten min. Jeg blir ikke kvitt den, den er som en demon som forfølger meg 24/7. Er egentlig helt jævlig å leve slik, selv om alle oppfatter meg som den blide og positive jenta som lyser opp dagen.

Får tårer i øynene mens jeg skriver dette. Hvorfor har jeg så utrolig lite viljestyrke... Hjelpes.

Jeg spiser etter følelsene, mat er KOS for meg.

Noen som kan hjelpe? Har noen råd, samme erfaring?

Kan si at jeg er 160 cm, 67 kg.

Anonym poster: 7e3773c64eec813e007e249a233c659b

Kanskje du burde vurdere å oppsøke hjelp? Er ikke normalt å ha det sånn, og når du nevner oppkast og potensiell sulting bør det ringe noen varselsbjeller hos deg. Håper du får hjelp

[Ghost Hunter]

Sliter no sykt med overspising.

Når jeg sier at jeg spiser 20 000, ja, tjuetusen kalorier hver dag, det er faen meg ikke kødd.

Jeg går hver dag uten å engang huske hva jeg har spist, fordi det er så vanvittig, vanvittig, vanvittig mye. Spiser hvert våkne sekund, og gir meg ikke før jeg har falt i søvn. Jeg er ekstremt avhengig av mat, 98% av kosten min består av karbohydrater som jeg får i meg gjennom godteri, brød, pasta, ris, frukt, iskrem, nudler +++

Jeg føler meg helt forferdelig innvendig... Energien min er helt rar, jeg får meg ikke til å begynne å trene, og tenker hver dag på å faste i noen dager/uker... Det har ikke skjedd ennå, men jeg vet jeg kommer til å komme til et punkt der jeg faktisk kommer til å sulte meg.... Jeg har vært flink, har ikke kastet opp mer enn 1 gang på omtrent 4 mnd nå...

----

Føler livet mitt er begrenset pga spiseavhengigheten min. Jeg blir ikke kvitt den, den er som en demon som forfølger meg 24/7. Er egentlig helt jævlig å leve slik, selv om alle oppfatter meg som den blide og positive jenta som lyser opp dagen.

Får tårer i øynene mens jeg skriver dette. Hvorfor har jeg så utrolig lite viljestyrke... Hjelpes.

Jeg spiser etter følelsene, mat er KOS for meg.

Noen som kan hjelpe? Har noen råd, samme erfaring?

Kan si at jeg er 160 cm, 67 kg.

Anonym poster: 7e3773c64eec813e007e249a233c659b

Det må være veldig tungt å ha det sånn?

Jeg håper du vil motta hjelp for problemene dine, spiseforstyrrelser er ikke lett å kontrullere alene.

Det stjeler så mye tid og energi at man etter vært mister seg selv. Sitter igjen med få eller ingen interesser og det er vanskelig å være sosial. Mat er det eneste som er i tankene. Hva man har spist, hva man vil spise, hvor mye man har spist og hvordan man skal slutte.

Jeg håper ikke du begynner å sulte deg. Jeg VET det virker som en god ide i starten. For javisst, man går kjapt ned i vekt og følelsen av å mestre er god.

Men innerst inne vet man at det ikke går i lengden. Før eller siden må man spise igjen, og etter en lang tid uten mat blir man sulten, og ikke bare litt, men virkelig sulten.

Det blir vanskelig å stoppe å spise igjen, og da er man fort tilbake til der man startet. Men sjansen for at følelsene blir enda vondere nå er store. Igjen har man mislykket i noe.

Tro meg, jeg har vært der selv og jeg stoppet å spise. Det skulle jeg aldri ha gjort for nå er hver dag en kamp , og jeg sitter igjen å vet ikke lenger hvem jeg egentlig er. Har funnet ut at jeg ikke har noen form for interesser, min største glede er å spise, det eller å ikke spise.

Det har ødelagt så utrulig mye for meg.

Du må ALDRI finne på å slutte å spise. Men du burde absolutt oppsøke hjelp.