Hva er det meste dere har "overspist" ?

[AnonymBruker]

Godt å se at jeg ikke er alene. Jeg er slank men overspiser i perioder. Etter spisegildet mitt må jeg råslanke meg  i flere dager for å  gå ned til vekten min igjen. Og sånn går nå dagene.

Jeg ELSKER mat og GODTERIER! Men dessverre blir man tykk av det. Jeg kan heller ikke bare spise litt sjokolade og litt is eller noen never med potetgull. Her er det fråtsing eller ingenting!

Dermed må jeg gjøre det på den her måten. Forsøker å leve normalt i det lengste, men av og til tar det overhånd og jeg bare spiser og spiser til jeg er så kvalm og har så vondt i magen at jeg nesten spyr.Og da må man jo sulte seg ned igjen pga jeg går opp 6 kilo på en slik spisedag

Anonymkode: 2e297...66f

[AnonymBruker]

I går spiste jeg 1/3 storform lasagne, 4 skåler frokostblanding, 4 store sjokolademuffins, en pakke potetgull og 200 gram smågodt. Pluss noen desiliter med vaniljesaus når jeg gikk tom for andre søtsaker. Alt til kvelds.

Ble så frustrert og sint på meg selv, ettersom jeg har hatt bukt med bulimien i tre måneder nå, også skjer dette. Faen. Men jeg klarte å holde mesteparten nede (med vilje) og bare tenke at jeg fortsetter der jeg slapp i morgen (i dag). Så lenge jeg ikke hater meg selv for dette og begynner å straffe meg selv så kan jeg leve med det, så det må bli løsningen når slike ting skjer. Nå er det bra igjen og jeg har ikke tenkt å bry meg noe særlig mer om det som skjedde i går. 

Anonymkode: 5e701...8ce

[AnonymBruker]

En gang spiste jeg en hel brokkoli

Anonymkode: 04842...599

[Zouk]

Den 17.3.2013 at 21.34, AnonymBruker skrev:

Sliter no sykt med overspising.

Når jeg sier at jeg spiser 20 000, ja, tjuetusen kalorier hver dag, det er faen meg ikke kødd.

Jeg går hver dag uten å engang huske hva jeg har spist, fordi det er så vanvittig, vanvittig, vanvittig mye. Spiser hvert våkne sekund, og gir meg ikke før jeg har falt i søvn. Jeg er ekstremt avhengig av mat, 98% av kosten min består av karbohydrater som jeg får i meg gjennom godteri, brød, pasta, ris, frukt, iskrem, nudler +++

Jeg føler meg helt forferdelig innvendig... Energien min er helt rar, jeg får meg ikke til å begynne å trene, og tenker hver dag på å faste i noen dager/uker... Det har ikke skjedd ennå, men jeg vet jeg kommer til å komme til et punkt der jeg faktisk kommer til å sulte meg.... Jeg har vært flink, har ikke kastet opp mer enn 1 gang på omtrent 4 mnd nå...

 

----

 

Føler livet mitt er begrenset pga spiseavhengigheten min. Jeg blir ikke kvitt den, den er som en demon som forfølger meg 24/7. Er egentlig helt jævlig å leve slik, selv om alle oppfatter meg som den blide og positive jenta som lyser opp dagen.

 

Får tårer i øynene mens jeg skriver dette. Hvorfor har jeg så utrolig lite viljestyrke... Hjelpes.

Jeg spiser etter følelsene, mat er KOS for meg.

 

Noen som kan hjelpe? Har noen råd, samme erfaring?

 

Kan si at jeg er 160 cm, 67 kg.

 

Anonym poster: 7e3773c64eec813e007e249a233c659b

Du har ikke lite viljestyrke.  Du trenger noen som kan hjelpe deg.  www.iks.no

https://www.cappelendamm.no/_spis-med-glede-susie-orbach-9788202215163

"Matens mysterium" av Karin Christensen er veldig nyttig.

Disse bøkene kan være litt støttehjul på veien.

Du fortjener det beste, du fortjener å ha det godt.

klem

Jeg så nå at innlegget er nesten 3 år gammelt, men vil si det samme til alle som opplever å ikke ha kontroll over maten, men at maten har kontroll over dem.

Endret 26. februar 2016 av Zouk

[AnonymBruker]

Jeg fråtser nesten aldri alene, men det har hendt mange ganger at jeg har rullet ut fra restauranter eller middagsselskaper med stinn og vond mage. Bestevenninnen min er skikkelig gourmet, og inviterer ofte til fem-retters. Forrige helg var det ostefat, suppe, biff og fancy poteter og creme broulee til dessert (hadde to porsjoner av denne). Har en greie med å alltid spise opp alt som blir servert. Her må jeg skjerpe meg, for jeg ser jo at de andre legger igjen mat på tallerken. Jeg spiser som om det er mitt siste måltid...

Anonymkode: 48124...d76

[AnonymBruker]

Dette er som å lese om meg selv bare at jeg var verre enn det jeg leser her. 

I hele mitt voksne liv har jeg vært tykk:( Utenom noen slankeperioder. Jeg har veid 150 kg på det meste og overspising er/var min venn. Jeg har også store problemer med å kjenne forskjell på sult og metthetsfølelse. Mener å ha lest at metthetsfølelsen blir ødelagt av overspising. Savner det overspising selv om jeg nå veier 65 kg. Jeg spiste sånn fordi jeg var avhengig av sukker.. Jeg spiste pizza, hamburger eller  pasta til middag og  kjekser, kaker, boller, sjokolade og masse smågodt...hver dag:( Som dere kan se av vekta så kastet jeg aldri opp noe av det jeg spiste, men var avhengig av sukker hver dag. Det gikk ikke en dag uten å tenke på at dette var usunt og at jeg må  slanke meg. Det var mye lettere sagt enn gjort. 

Overspising blir jeg aldri ferdig med selv om jeg er på rett vekt nå. Jeg er ikke sikker på om jeg greier å holde vekta stabil:( Jeg har begynt på samme tendenser igjen de siste ukene så jeg er livredd for å havne på "kjøret" igjen. Jeg leste en gang om en dame som hadde greid å slutte med narkotika som hun hadde gått på i 10 år. Hun greide å slutte med stoff da hun ble gravid. Da ble hun sukkeravhengig og hun skrev at det var mye verre å slutte med sukker enn kokain eller heroin(husker ikke hvilket stoff det var) for hun hadde lagt på seg mye og hun greide ikke å gå ned i vekt.

Anonymkode: 1a2af...aac

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg har helt anlegg for ekstrem overspising. ( sikkert derfor jeg er helt normalvektig). Jeg kan fint en gang iblant overspiste og spise en hel pose potetgull alene, men da er jeg stappet. Jeg vet ikke hvor mange kalorier det er 1000? Uansett ingen skade skjedd tenker jeg. Jeg hadde ikke funnet noen som helst glede i å fortsette med sjokolade eller noe etter det...

Anonymkode: ce66b...1f6

[AnonymBruker]

Den 1.3.2016 at 15.39, AnonymBruker skrev:

Dette er som å lese om meg selv bare at jeg var verre enn det jeg leser her. 

I hele mitt voksne liv har jeg vært tykk:( Utenom noen slankeperioder. Jeg har veid 150 kg på det meste og overspising er/var min venn. Jeg har også store problemer med å kjenne forskjell på sult og metthetsfølelse. Mener å ha lest at metthetsfølelsen blir ødelagt av overspising. Savner det overspising selv om jeg nå veier 65 kg. Jeg spiste sånn fordi jeg var avhengig av sukker.. Jeg spiste pizza, hamburger eller  pasta til middag og  kjekser, kaker, boller, sjokolade og masse smågodt...hver dag:( Som dere kan se av vekta så kastet jeg aldri opp noe av det jeg spiste, men var avhengig av sukker hver dag. Det gikk ikke en dag uten å tenke på at dette var usunt og at jeg må  slanke meg. Det var mye lettere sagt enn gjort. 

Overspising blir jeg aldri ferdig med selv om jeg er på rett vekt nå. Jeg er ikke sikker på om jeg greier å holde vekta stabil:( Jeg har begynt på samme tendenser igjen de siste ukene så jeg er livredd for å havne på "kjøret" igjen. Jeg leste en gang om en dame som hadde greid å slutte med narkotika som hun hadde gått på i 10 år. Hun greide å slutte med stoff da hun ble gravid. Da ble hun sukkeravhengig og hun skrev at det var mye verre å slutte med sukker enn kokain eller heroin(husker ikke hvilket stoff det var) for hun hadde lagt på seg mye og hun greide ikke å gå ned i vekt.

Anonymkode: 1a2af...aac

Som om å lese om meg!! Bare at jeg veide 137 på det verste og slanket meg til 72 kg. Men nå har jeg lagt på meg til 84 kilo igjen og kjemper en kamp for å gå ned igjen til det jeg var. Jeg overspiser enda og må slanke meg ekstremt for å gå ned kiloene igjen. 

Anonymkode: e74c9...859