Hvorfor er det tabu å ikke elske å jobbe?

[AnonymBruker]

Akkurat det jeg ville fram til.

Det er vel i stor grad "prinsippet jobb" som skal dyrkes og elskes, i manges øyne. Det er kanskje til en viss grad akseptert at man ikke direkte elsker jobben sin om man har dårlig lønn og/eller kjedelige arbeidsoppgaver. Men da dukker det opp en forventning om at man istedet bør glede seg til man får en givende drømmejobb, føler jeg. For min del finnes nok ikke den drømmejobben. Jeg har hatt jobber som har vært kjempefine, men jeg ville likevel valgt å ikke jobbe om jeg hadde økonomisk mulighet til det. Akkurat som Indra her sier så vil jeg få dekket mine sosiale og intellektuelle behov uten å jobbe.

TS

Anonym poster: 2edae89cb680e1545c495a6b4e05f62d

Jeg vil også legge til at jeg får mye sosialt av å være på jobb. Jeg har trivelige kolleger som utfordrer meg faglig og bidrar til et godt arbeidsmiljø. Det er nesten så jeg ikke trenger venner når jeg har jobb.

Anonym poster: 42c435785d16588ff3ed87bbf216761c

[AnonymBruker]

Jeg synes de "kunne ikke levd uten jobben"-folkene virker ganske så fantasiløse.

Anonym poster: 82c610a7a5305d36554430923048a8b5

Jeg har nok å finne på på fritiden min, men å bare være sammen med kjæresten hele dagen, sove til 12 hver dag (nå er jeg A-menneske, da), kun gå på kafé, shopping, spille gitar, drive med sport, lage god mat.. Nei, jeg trenger mer enn det. Jeg liker å kunne komme hjem til kjæresten og kunne si "vet du hva, jeg har hatt DEN spennende saken i dag!", og at han kan si det samme. Først da føler jeg at vi har noe ordentlig å snakke om. En god del mer interessant enn "så, hvilke akkorder har du øvd på i dag, da?".

Anonym poster: 42c435785d16588ff3ed87bbf216761c

[AnonymBruker]

Vel, du kan jo ikke å argumentere for påstandene dine, da blir det sånn da.

Slavehandel var vel strengt tatt din påstand, Gjest.

Anonym poster: 255a7ca8c588dadc54ef8ef727dd4a63

[AnonymBruker]

Jeg har nok å finne på på fritiden min, men å bare være sammen med kjæresten hele dagen, sove til 12 hver dag (nå er jeg A-menneske, da), kun gå på kafé, shopping, spille gitar, drive med sport, lage god mat.. Nei, jeg trenger mer enn det. Jeg liker å kunne komme hjem til kjæresten og kunne si "vet du hva, jeg har hatt DEN spennende saken i dag!", og at han kan si det samme. Først da føler jeg at vi har noe ordentlig å snakke om. En god del mer interessant enn "så, hvilke akkorder har du øvd på i dag, da?".

Anonym poster: 42c435785d16588ff3ed87bbf216761c

Hvis du mener man ikke kan gjøre noe mer spennende enn å øve på akkorder hvis man ikke er på jobb, så bekrefter du min påstand om fantasiløshet.

Anonym poster: 82c610a7a5305d36554430923048a8b5

[AnonymBruker]

Hvis du mener man ikke kan gjøre noe mer spennende enn å øve på akkorder hvis man ikke er på jobb, så bekrefter du min påstand om fantasiløshet.

Anonym poster: 82c610a7a5305d36554430923048a8b5

Det var et eksempel, kjære deg

Anonym poster: 42c435785d16588ff3ed87bbf216761c

[For the ladies]

Har ikke opplevd dette med å være i en jobb man ikke liker eller trives med er tabu, eller har jo opplevd til en viss grad på typisk bra arbeidsplasser. Men har omtrent ikke vært en eneste arbeidsplass jeg har hatt hvor det ikke har vært noen som misstrivs eller bare jobber for å jobbe uten noe interesse for jobben.

Eneste jeg kunne se som kunne gjøre noe slikt tabu er at det ikke er det beste trekket nødvendigvis i forhold til en fremtid i den jobben man har og missliker. Men det er jo en bra ting i et slikt tilfelle vil jeg påstå.

Forrige jobben jeg hadde var det nesten flertall av folk som misslikte jobben, og de fleste snakket åpent om det og de fleste visste om det.

[Bonito]

Jeg liker jobben min. Elsker den ikke, men liker den godt. Det jeg virkelig brenner for er dessverre slikt man ikke kan leve av. Jeg hadde nok fortsatt i jobben min i en veldig liten stilling, som feks 20%, om jeg hadde vunnet i lotto, fordi jeg hadde trengt litt tvungen kontakt med omverdenen. Men resten hadde jeg brukt til det jeg hadde lyst til. Nå jobber jeg 80% og er mer enn nok fornøyd med det, og kan aldri se for meg at jeg skal jobbe 100%.