Gå til innhold

Hvorfor er det tabu å ikke elske å jobbe?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg lever et A4-liv med en jobb som er grei nok. Men det skal innrømmes: Jeg jobber KUN for pengenes skyld. Man må jo ha en inntekt.

Joda, jeg har det greit på jobben. OK arbeidsoppgaver, hyggelige kollegaer. Men om jeg på mirakuløst vis hadde vunnet 50 millioner i Lotto hadde jeg sagt opp på dagen uten å nøle, og levd et helt annet type liv.

Jeg har ingen lidenskapelig følelse for jobben. Når jeg først jobber setter jeg min stolthet i å gjøre en god jobb, jeg er pliktoppfyllende så det rekker for fem. Men jeg hadde ikke savnet jobben om jeg hadde hatt råd til å la være å jobbe.

Men akkurat det virker det som om det ikke er helt stuereint å si. Det virker som at folk deles inn i to båser: Enten elsker du jobben og kunne ikke levd uten, eller så er du en lat slubbert som drømmer om å nave. Jeg er ingen av delene.

Anonym poster: 2edae89cb680e1545c495a6b4e05f62d

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Samme her. Jobber for å få mat på bordet og tak over hodet osv. Men hadde jeg vunnet i Lotto, så hadde jeg nok ikke sluttet å jobbe helt. Liker å føle meg til nytte og ha noe å være opptatt med utenom meg selv.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De-vi e i lavlønna yrker tenker nok likt. Vi kvinner har kjempet i alle år for å få lov til å jobbe utenfor hjemmet, vi studerer og utdanner oss. Får studielån og annen gjeld. Så skal dette betales tilbake og vi må ha jobb. Det kvinnene glemte på veien at det forventes å føde barn underveis. Uten babyer så stopper verden opp. Hvem skal ta i mot babyene om ingen føder mer? Hvem skal fulle opp alle barnehagene som blr bygd ut i alle vinkler og størrelser? Hvem skal fulle opp skolene, uten barn??

Kvinner glemte ungene sine på veien, at de trenger tid og omsorg. Nå får de omsorgen i barnehagene, barnehagene der 1 av 2 har store feil og mangler. Dette kjempet vi kvinnene frem til. Nå får vi smake medisinen, barn sliter med stress, kvinner sliter med prestasjon og utbrenthet. Det er kø på BUP og PPT, barn må ha psykolog for stress, konsentrasjon og andre diagnoser blir stilt.

Er det dette vi vil ha? Kvinnene glemte at menn er seg selv like, de har ikke genene til å holde hus og hjem rent og pent, de blåser i om det er støv i krokene. Hvem lager til jul, påske, bursdager og 17. mai hos dere??? Er det ikke kvinnene?? Hvem baker, inviterer unger, lager selskaper, kjører unger hit og dit, hjelper med lekser og annet. + de skal gjerne jobbe 100% utenom.

Er det rart folk-kvinner sliter i dag? Vi trodde vi skulle klare full jobb, 3-4 unger, mann, hus, hjem, hytte, fritidsaktiviteter, husarbeid, kor, trening, foreldremøter ++++++++++++++++++++++++++

PUST, ble utslitt av og skrive dette jeg, heldigvis jobber jeg bare 60% så jeg har tid og energi til barn, mann, hus og hjem. Men det er meg som ordner det meste, min mann ser ikke rot, men jeg gjør og jeg hater skitt og rot, derfor sliter jeg meg ut å holde huset prikkfritt til enhver tid.

Anonym poster: 50b5c5e9c93aafeed13053956292d49d

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av samme grunn som er det tabu å være hjemme med barn.

Du blir sett på som lat, økonomisk dum......

Hvem er så dumme at de jobber deltid? Tenk på pensjonen. Det er definitivt mye bedre å bli utbrent!

Anonym poster: 510926cae8995c47204bbb6ebe532c9b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av samme grunn som er det tabu å være hjemme med barn.

Du blir sett på som lat, økonomisk dum......

Hvem er så dumme at de jobber deltid? Tenk på pensjonen. Det er definitivt mye bedre å bli utbrent!

Anonym poster: 510926cae8995c47204bbb6ebe532c9b

Epic fail. Om man er riktig uheldig så blir en utbrent for årevis, og det er et stygt inngrep på fremtidig pensjon med tanke på at alle år teller etter pensjonsreformen. Før kunne en økonomisk sett komme unna siden det bare var de 20 beste årene som telte med i beregningen, men slik er det ikke lenger.

Anonym poster: 1d941efd8aa8ad9a808222d6564e64a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils-Per

Er det tabu? Kjenner ingen som elsker jobben sin, jeg. Det gjør ikke jeg heller. Det er bare en jobb.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om det er tabu kommer vel an på hvilket miljø du henger i. Om man jobber på en fabrikk som samlebåndsarbeider så ser man vel kanskje på en jobb som noe som bringer inn penger uten at man legger så mye mer i det. Det er no større sannsynlighet

Om man er menneskerettighetsadvokat eller oppfinnsom ingeniør så reflekterer nok jobben i høyere grad hvem man er og personlige mål fremfor bare å være en jobb. Men det finnes selvsagt også høyere utdannede som kun ser en jobb som en jobb, så det er helt individuelt.

Anonym poster: 1d941efd8aa8ad9a808222d6564e64a9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Epic fail. Om man er riktig uheldig så blir en utbrent for årevis, og det er et stygt inngrep på fremtidig pensjon med tanke på at alle år teller etter pensjonsreformen. Før kunne en økonomisk sett komme unna siden det bare var de 20 beste årene som telte med i beregningen, men slik er det ikke lenger.

Anonym poster: 1d941efd8aa8ad9a808222d6564e64a9

Jeg burde kanskje viftet med ironiflagget for jeg er helt enig med deg. Jeg kjenner jeg blir provosert over det forbanna pensjonsmaset

Anonym poster: 510926cae8995c47204bbb6ebe532c9b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trolletrine

Før jeg fikk barn engasjerte jeg meg i jobben min etter arbeidstid og følte jobben utviklet meg på mange plan etc. Etter jeg fikk barn, samt etter x antall år i arbeidslivet jobber jeg kun fordi jeg må. Hadde jeg vunnet i Lotto hadde jeg sagt opp jobben på sekundet, kost meg med familien min og heller jobbet frivillig en gang i blant hvis jeg hadde hatt behovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker ikke jobben min. Blir faktisk ufattelig lei av og til. Men om jeg kunne velge å ikke jobbe, hadde jeg fortsatt ikke gjort det. Jeg ville ha blitt gal og deperimert av å ikke ha noe å gå til hvær dag, og av å se på at livet mitt stod i ro.

Hva hadde dere gjort hvis dere hadde fri hvær dag? (Jeg ser for meg at jeg hadde trent, stelt hjemme og sett på serier... og til slutt hadde jeg drept meg selv)

Anonym poster: c0a676c26c35c6172e7d7bfaabc0d8f2

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, det er tabu å ha kommet dit at man ikke jobber fordi man ikke trenger det også. Jeg er hjemmeværende og elsker det, men jeg må høre på mye dritt fra folk pga. det. Men ja.. Jeg jobber en del frivillig og har mange hobbyer. Jogg er ikke et liv for meg.

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, det er tabu å ha kommet dit at man ikke jobber fordi man ikke trenger det også. Jeg er hjemmeværende og elsker det, men jeg må høre på mye dritt fra folk pga. det. Men ja.. Jeg jobber en del frivillig og har mange hobbyer. Jogg er ikke et liv for meg.

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

Hvordan er pensjonen din da?

Anonym poster: 366aa5e20a79c9c4a0555616c748d7c5

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trolletrine

Jeg elsker ikke jobben min. Blir faktisk ufattelig lei av og til. Men om jeg kunne velge å ikke jobbe, hadde jeg fortsatt ikke gjort det. Jeg ville ha blitt gal og deperimert av å ikke ha noe å gå til hvær dag, og av å se på at livet mitt stod i ro.

Hva hadde dere gjort hvis dere hadde fri hvær dag? (Jeg ser for meg at jeg hadde trent, stelt hjemme og sett på serier... og til slutt hadde jeg drept meg selv)

Anonym poster: c0a676c26c35c6172e7d7bfaabc0d8f2

Da hadde jeg akkurat nå når barnet mitt er baby, bare brukt dagene på henne og familie og venner. Hadde vi hatt mulighet hadde vi reist litt. Gått turer, trent, besøkt venner og familie, bakt, lest, tatt grunnkurs kunsthistorie på universitetet kun fordi jeg hadde hatt lyst, invitert folk hjem til oss,engasjert meg politisk, eller jobbet gratis på plasser som Blå Kors, Fontenehuset etc, eller blitt beeøksvenn, avlastningsfamilie osv. Egentlig ikke så langt unna det livet jeg har nå i barselspermisjon, nemlig å bare nyte livet sammen med de jeg er glad i. Men etterhvert ville jeg hatt behov for litt mer, og det er da frivillig arbeid etc kommer inn i bildet :-)

Endret av Trolletrine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan er pensjonen din da?

Anonym poster: 366aa5e20a79c9c4a0555616c748d7c5

Den trenger ikke du å bekymre deg for. Dette er en av tingene jeg må "forsvare" i hytt og pine. Jeg har min fremtid sikret. Hvis ikke hadde jeg ikke valgt å være hjemmeværende. Og ingen andre (enn de som faktisk bryr seg om meg, familie etc.) har noe med å spørre om dette.

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den trenger ikke du å bekymre deg for. Dette er en av tingene jeg må "forsvare" i hytt og pine. Jeg har min fremtid sikret. Hvis ikke hadde jeg ikke valgt å være hjemmeværende. Og ingen andre (enn de som faktisk bryr seg om meg, familie etc.) har noe med å spørre om dette.

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

Det spørsmålet handler om å opplyse folk. Det er mange som går på en smell.

Anonym poster: 366aa5e20a79c9c4a0555616c748d7c5

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest navnelapp

Den trenger ikke du å bekymre deg for. Dette er en av tingene jeg må "forsvare" i hytt og pine. Jeg har min fremtid sikret. Hvis ikke hadde jeg ikke valgt å være hjemmeværende. Og ingen andre (enn de som faktisk bryr seg om meg, familie etc.) har noe med å spørre om dette.

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

Jau, det er faktisk eit svært relevant spørsmål, og det vert også reist i mange av "mamma"-innlegga som vert skrivne no for tida, der manglande/lågare pensjon vert framholdt som eit krav eller som ei utfordring. Men det er faktisk eit val ein gjer. Du vel å bli minstepensjonist. Du vel å stå utan inntekt viss du får oppleve eit samlivsbrot. Du vel å ta ein større plass i livet til barna dine, slik at faren deira kan ta ein tilsvarande mindre plass.

Og ikkje minst: Du står som eit føredøme for andre, som trur det er lett å vere heimeverande, men som kanskje ikkje har det same sikringsnettet som du har, og som ikkje veit at du har det. Så det er eit høgst relevant spørsmål å stille.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ville ikke vært utenfor arbeidslivet bestandig, fordi jeg trives godt med rutiner. Men hadde jeg vunnet 50 millioner ville jeg flyttet til Latin Amerika for noen år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jau, det er faktisk eit svært relevant spørsmål, og det vert også reist i mange av "mamma"-innlegga som vert skrivne no for tida, der manglande/lågare pensjon vert framholdt som eit krav eller som ei utfordring. Men det er faktisk eit val ein gjer. Du vel å bli minstepensjonist. Du vel å stå utan inntekt viss du får oppleve eit samlivsbrot. Du vel å ta ein større plass i livet til barna dine, slik at faren deira kan ta ein tilsvarande mindre plass.

Og ikkje minst: Du står som eit føredøme for andre, som trur det er lett å vere heimeverande, men som kanskje ikkje har det same sikringsnettet som du har, og som ikkje veit at du har det. Så det er eit høgst relevant spørsmål å stille.

Som jeg sa. Tabu. Derfor er det ikke noe jeg skryter av, selvom MANGE drømmer om å kunne leve livet uten jobb. Men når andre har fått det til, så kan de ikke unnes det. Da er det tabu. Du vet ingenting om min situasjon verken økonomisk eller annet. Jeg kan garantere deg at jeg ikke havner på minstepensjon, og jeg kan garantere deg at et evt. samlivsbrudd ikke vil gjøre noen økonomisk forskjell for meg. Men jeg skulle aldre ha kommet inn i denne tråden. Jeg var naiv som trodde at jeg ikke vlle få dritt slengt her. Jeg stiller ikke spørsmål om andres private økonomi, men meg er det liksom greit å spørre om slikt. Nå skal jeg gå tilbake til å leve livet og ha det godt. Ønsker dere alle det samme :)

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa. Tabu. Derfor er det ikke noe jeg skryter av, selvom MANGE drømmer om å kunne leve livet uten jobb. Men når andre har fått det til, så kan de ikke unnes det. Da er det tabu. Du vet ingenting om min situasjon verken økonomisk eller annet. Jeg kan garantere deg at jeg ikke havner på minstepensjon, og jeg kan garantere deg at et evt. samlivsbrudd ikke vil gjøre noen økonomisk forskjell for meg. Men jeg skulle aldre ha kommet inn i denne tråden. Jeg var naiv som trodde at jeg ikke vlle få dritt slengt her. Jeg stiller ikke spørsmål om andres private økonomi, men meg er det liksom greit å spørre om slikt. Nå skal jeg gå tilbake til å leve livet og ha det godt. Ønsker dere alle det samme :)

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

Slenge dritt? Hvem er det som har slengt dritt her? Jeg visste ikke at det å stille et høyst relevant spørsmål var å slenge dritt. Jeg blir litt satt ut av å lese innleggene dine, du virker svært aggressiv og defensiv i svarene dine. Alle er ikke ute etter å ta deg, men det må da være lov å stille spørsmål, dette er et diskusjonsforum (i tilfelle du har glemt det).

Anonym poster: e804ba250a9b53251d06be12c11115ca

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg sa. Tabu. Derfor er det ikke noe jeg skryter av, selvom MANGE drømmer om å kunne leve livet uten jobb. Men når andre har fått det til, så kan de ikke unnes det. Da er det tabu. Du vet ingenting om min situasjon verken økonomisk eller annet. Jeg kan garantere deg at jeg ikke havner på minstepensjon, og jeg kan garantere deg at et evt. samlivsbrudd ikke vil gjøre noen økonomisk forskjell for meg. Men jeg skulle aldre ha kommet inn i denne tråden. Jeg var naiv som trodde at jeg ikke vlle få dritt slengt her. Jeg stiller ikke spørsmål om andres private økonomi, men meg er det liksom greit å spørre om slikt. Nå skal jeg gå tilbake til å leve livet og ha det godt. Ønsker dere alle det samme :)

Anonym poster: 7dd8397334e99425f6a7c4d9526f43ae

Kan også forsikre deg om at jeg ikke drømme om å leve et liv uten jobb. For meg et utdannelse og karriere veldig viktig, og ikke minst selvstendighet - så nei, det livet misunner jeg deg ikke for.

Anonym poster: e804ba250a9b53251d06be12c11115ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...