Hvorfor gikk jeg ikke..? Holder på å forgå av smerte

[Rakel]

illnevertell skrev (På 21.10.2017 den 1.58):

Hvordan gikk det med anmeldelsen?

❤️

Ser jeg ikke har lest de siste kommentarene. 

Anmeldelsen ble henlagt etter kort tid og overlagt til Helsetjenesten. 

Ja, vi fikk fullt medhold og tilkjent erstatning. Erstatningen besto i å dekke gravsteinen hans.

[Rakel]

BellaMargitha skrev (På 21.10.2017 den 6.08):

Ts til deg en stor KLEM!

Jeg har opplevd noe som kan minne om denne historien, og det får meg på nytt til å stille store spørsmålstegn ved hvor god oppfølging (mange?) Schizofreni pasienter får?? Sånn ifht justering medisiner.

Min mor, som din bror, fikk en lignende liste med medisiner- og hennes sykdomsbilde er svært lik din brors. Mistet tenner, fikk ukontrollerbar diabetes, måtte ha oppkastbøtte ved siden av seg i alle år da hun stadig vekk måtte kaste opp.  Hun la på seg minst 80 kg, hadde hyppige hjertesvikt og innleggelser på sykehus. Av medisinene fikk hun også cushings og fikk dermed skjegg og mistet håret, diabetesen var helt ute på tur.. umulig å stabilisere. På slutten hovnet bena opp og ble nummene, hadde vansker med å gå. Var inne de siste 3 årene av sitt liv uten å gå utenfor døra. Desverre turte hun ikke å ringe etter lege da hun følte seg ekstra dårlig og falt sammen plutselig, innen legen kom var det for sent å forsøke gjenoppliving (samboern hennes ringte 113). Jeg var, som deg, på reise- og klandret meg selv enormt for dette i ettertid. Men ikke nå lenger. Det nytter ikke, for jeg innser at jeg sannsynligvis ikke hadde kunne gjort noe for å redde henne fra dette tidspunktet. Sykdomsbildet hadde, uten at jeg hadde innsett Det, blitt for kompleks og alvorlig. 

Jeg prøvde i MANGE år og hjelpe mamma, med å gå ned i vekt, justere kosthold, kjøpe klær, oppmuntre, få henne til å slutte og røyke og jeg sendte lange brev til legen hennes. Noe hjalp, i en periode. Men det gikk som det gikk likevel og må bare bevare det gode i hjertet sitt. 

Håper at det på en måte kan være en slags trøst i å lese en lignende historie..du er ikke alene (desverre så er det nok store mørketall på antall pasienter med ødelagt liv pga anti psykotika)

Så forferdelig trist å høre om din mor ❤️ 

Du har helt rett - det er mange med samme triste skjebne. Det går for langt.. og liten fokus på den fysiske biten. Fra alle, også de selv.

[Rakel]

Oppdatering:

Nå har jeg forsket på og skrevet en vitenskapelig artikkel sammen med professor ved universitetet.

I går, etter 7 års arbeid, fikk jeg endelig tilbakemelding at den ble akseptert i et tidsskrift. Litt rettelser å gjøre, så håper jeg den kommer ut om ikke lenge og blir samfunnsnyttig ❤️ 

Ellers har jeg mange foredrag og kurs for helsepersonell, pasienter og andre om livsstil og somatisk helse hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Jeg underviser også i ernæring og psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming. (Enda større utfordringer, veldig trist)

Arbeider også på behandlingspost i psykiatrien, i bolig og driver eget firma. 

Jeg har bare gått på.  Verv i politikken og i organisasjoner, prosjekter, direktørmøter- få til endringer! Hele tiden har det vært en stor kraft som driver og pusher meg. Jeg som tidligere ikke våget å snakke i forsamlinger, som alltid følte meg som en underdog. Jeg som ikke kunne gjøre noe selvstendig og alltid søkte bekreftelser fra andre. Det er helt utrolig å tenke på. Dette var utenkelig før, men etter min bror døde var ingenting skremmende for meg lenger. Hvis jeg skulle bli nervøs, tenker jeg på min bror og alt han har stått i, hvor modig han har vært - så skal jammen jeg klare dette i det minste  

Alt for min bror ❤️ og for at ingen flere ❤️ 

Endret 3. november 2023 av Rakel

[BellaMargitha]

Rakel skrev (48 minutter siden):

Så forferdelig trist å høre om din mor ❤️ 

Du har helt rett - det er mange med samme triste skjebne. Det går for langt.. og liten fokus på den fysiske biten. Fra alle, også de selv.

Det har gått noen år siden jeg skrev den kommentaren; men nylig slo det meg da jeg kom over min tipp oldemors sykehistorie (med schizofreni) hvor mange likheter den hadde med min mors historie og hennes behandling. Det skremmende med dette er at de ble født med 100 års mellomrom, og min tipp oldemor døde rett før 2 verdenskrig.. Ergo; lite endret på mangfoldige år. 

[Maskinfører]

Det var vond lesning ♥️🌹

Endret 2. november 2023 av Maskinfører

[Kullsyrevann]

Fy flate det er lenge siden jeg har grått så mye. Det der med juletreet knakk meg helt. Han var ressurssterk på sin måte, og det er så beundringsverdig. Det du beskriver er en mann som gjorde så godt han kunne. Og at det ikke var nok er helt forjævlig. Og du kjempet hardt, det er det ingen tvil om. Å sjonglere en vanlig hverdag er hektisk nok, du gjorde ditt beste med tiden og overskuddet du hadde. Han hadde vært så vanvittig stolt av deg. Og det er jeg også (selv om jeg ikke kjenner deg). Alle som kjemper for psykisk helse og de svakerestilte i samfunnet er helter i mine øyne. At dette har inspirert deg til å hjelpe andre sier mye om deg som person.

Jeg er så takknemlig for at mine søsken er friske og raske. Folk aner ikke hvor heldige de er. Og hvor vondt det er å slåss for de man er glad i, mot et system som ikke bryr seg. 

[AnonymBruker]

Dersom noen sa noe stygt om noen, så sa han ifra og forsvarte dem. Han var virkelig en snill og omsorgsfull person. Det er tydelig at du hadde en spesiell og kjærlig forhold til broren din. Ta deg tid til å sørge og husk de gode minnene dere delte. 💙

Anonymkode: 48042...2dc