Cindi rocker mammatilværelsen, eller noe sånt :P

[Cindi]

Jeg er i samme dilemma som deg. Hvilket sykehus skal man velge?!

Så bra du klarte å bestemme deg. Håper du får plass på ABC

Jeg tror ikke det blir ABC-klinikk på meg, har ikke mot til det. Står mellom disse vanlige sykehusene i Oslo-området; Riksen, Ullevål og A-hus.

Tenker Riksen fordi det er relativt moderne og populært, Ullevål for barselhotell og A-hus for lystgass.

What to choose? Like langt til alle tre!

Jeg synes A-hus virket veldig bra. Ville nok hatt det som andrevalg, hadde det ikke vært så langt unna for meg. Ellers så burde du kanskje tenke på hva som er viktig for deg: enerom eller at jordmora er dør i dør hele tiden, at mannen din kan sove hos deg, at du slipper å bli flyttet dersom komplikasjoner, lystgass, badekar, etc...

Jeg har ikke helt det store behovet for å bli nedrent, så jeg har ingen problem med at enkelte sykehus ikke tillater besøk. Jeg skal jo bare være der i to dager, og da er det viktigste tross alt at jeg, mannen min, stedatter og baby får bli kjent med situasjonen og får ro.

Også er det trygt og godt å vite at mannen min får være der hele tiden. Og jeg vil ha jordmødre som er flinke til å finne alternative måter å gi meg smertelindring, fordi det er lite smertestillende jeg tåler uten å kaste opp.

Vi er alle forskjellige, så du må finne ut hva som er viktigst for deg.

Lykke til!

[Cindi]

Ciiiiiiindi! Jeg vil så gjerne få gratulere deg igjen! Du kan aldri få for mye gratulasjoner og oppmerksomhet rundt dette tema vil jeg tro Dette er tross alt STORT!

Jeg bare lurer på en ting, etter å ha lest dette med hvor du vil føde- mååå man bestemme seg for det, ved å søke? det nytter ikke å bare ringe når veene blir sterke og fødselen muligens begynner? ...jeg bare mener at om du søker deg til ullevål men så er du kanskje i Lier hos en venninne uka før termin, og såååå... plutselig så setter det igang... da blir det veldig langt til ullevål..

hvordan fungerer dette egentlig?

Takk for det

Ja, man må nok bestemme seg for det og så søke. Noen av fødeplassene, som ABC er i tillegg veldig populære, så man må søke nesten i det øyeblikken testen er positiv for å overhodet ha sjans til å få plass. Sykehuset du skal på må ha en viss oversikt over hvor mange fødende de kan vente i perioden, og jeg har lest at enkelte steder har man blitt avvist i døra. Så du kan nok ikke bare møte opp nei.

Om du derimot bråføder 3 uker for tiden mens du er på besøk hos familie langt unna ditt sykehus, så vet jeg jammen ikke hva som skjer. Men regner med du ikke blir kasta ut.

Tror jeg satser på å holde meg ikke veeeeldig langt unna hjemme de siste ukene.

[Cindi]

Fikk svar fra ABC i dag allerede! Vi fikk fødeplass

Tjuhuu! *check*

Skulle få brev i posten om innkalling til time. Så spennende! Gleder med masse til å dra dit og se hvordan det er der og hilse på jordmødrene. Regner med at jeg ikke får time før i mai, siden jeg er så kort. Men uansett så har vi fått bekreftelse på at vi fikk plass.

Er fordeler med å ha termin i november også!

[Gjest jente8923]

Fikk svar fra ABC i dag allerede! Vi fikk fødeplass

Tjuhuu! *check*

Skulle få brev i posten om innkalling til time. Så spennende! Gleder med masse til å dra dit og se hvordan det er der og hilse på jordmødrene. Regner med at jeg ikke får time før i mai, siden jeg er så kort. Men uansett så har vi fått bekreftelse på at vi fikk plass.

Er fordeler med å ha termin i november også!

Oi oi det gikk fort =) Så fantastisk =D Gratulerer med fødeplass!

[Cindi]

Ja, det gikk jo kjempefort! Sendte mail i går, og fikk svar i dag.

Man har jo så vidt rukket å bli gravid før man har planlagt fødsel.

[Gjest NozMonster]

så fantastiske nyheter cindi !

jeg skjønner godt at visse(de du har nevnt) kriterier er viktig for deg,,

så dette var godt å få i havn allerede!

[Cindi]

Nååå er det bare to dager igjen så er jeg i sjette svangerskapsuke. Jeg teller timer!

Jeg skulle ønske tiden gikk fortere nå i starten, for hver dag er jeg kjempenervøs, titter på dopapiret for å se om det er antydning til rødt, og kjenner etter på kroppen hele tiden for å se etter endringer.

Jeg er veldig lite kvalm nå. Var kvalm i forrige uke, men nå er jeg nesten ikke kvalm i det hele tatt. Jeg foretrakk å være kvalm, for da visste jeg i det minste at det enda var flust med hormoner og lille embryus fremdeles var der inne. Jeg klarer liksom ikke helt å slappe av og bare tenke at dette faktisk skjer.

Laaa tiden gå fortere. Og laaaa embryusen klamre seg fast og være frisk.

Etterpå skal jeg

Det hjelper, for da har jeg noe å drive med, noe målrettet. "Klarer jeg 30 sekunder sammenhengende i planke i dag tro?"

Også strikker jeg. For harde livet. Nooooe å fokusere på for å få tiden til å gå. Har blitt x antall skjerf i løpet av prøveperioden, en skappelgenser og en mariusgenser.

Nå holder jeg på med en genser jeg fant i "Ungmix" fra Sandnesgarn. (vedlagt bilde) Den ser skikkelig enkel ut, som skappelgenseren. Men FY den er mye greier med. Ble så overrasket. Men men. Jeg strikket fronten på to korte kvelder, så det går nok bra. Strikker den i hvit jeg da. Tror det blir en fiiiiin og deilig genser å gå gravid i til våren/sommeren.

Har sett på babytepper også, og tenker nok å begynne å strikke på et lilla babyteppe etterhvert. Lilla passer jo både til jentebabyer og guttebabyer, så den kan jo ikke slå feil? Også eeeeelsker mamman lilla.

Endret 13. mars 2013 av Cindi

[Cindi]

Kvalmen er helt borte. Blir ille nervøs jeg.

Jeg vet at det er litt hysterisk, men jeg har ikke vært kvalm på flere dager nå. Og i går fikk jeg kjempevondt i magen, kaldsvettet og ble kjempesvimmel. Det varte ikke lenge, kanskje 10 minutter. Men det føltes akkurat som om når man får omgangssyke og det kommer ut begge veier, når man blir HELT tappet for energi, svetter og ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Kort, men intenst var det. Ble redd som fy.

I dag har jeg ikke noe vondt, ingen kvalme, men ømme pupper.

Skummel tid dette... Skulle hatt en monitor direkte koblet til magen, så jeg hele tiden visste hvordan det gikk. Bekymrer meg sånn.

[skruf]

Gratulerer Cindi:)

Ang kvalmen så er det ikke et must å være kvalm:) Jeg var ikke kvalm overhodet da jeg gikk med størstejenta, men med minstejenta kastet jeg opp av div lukter (som fisk, mannens deodorant, avføring/oppkast-jobbet på kreftavd da), men ellers var jeg fin.

[Cindi]

Gratulerer Cindi:)

Ang kvalmen så er det ikke et must å være kvalm:) Jeg var ikke kvalm overhodet da jeg gikk med størstejenta, men med minstejenta kastet jeg opp av div lukter (som fisk, mannens deodorant, avføring/oppkast-jobbet på kreftavd da), men ellers var jeg fin.

Takk Maya! Jeg er så nervøs. Har jo ventet i nesten et år på å bli gravid, så nå vil jeg bare at den lille skal holde ut. Var ekstremt kvalm sist jeg var gravid, hver dag, og ble helt utmattet av det. Nå er jeg helt fin i formen. Er virkelig ingenting som feiler meg, annet enn at puppene er litt ømme. Men ikke så ømme at jeg sliter med å ta på bh eller noe. Har til og med fått MINDRE kviser.

Er det rart man blir skeptisk? Et perfekt svangerskap? Meg? Hehe!

Ble også kjempenervøs av den hendelsen i går kveld. Var på vei til å pakke treningsbaggen da jeg bare fikk supervondt og ble skikkelig svimmel. Måtte bare legge meg på sofaen og droppe hele treninga. Blir så nervøs av sånt også... Vet ikke om det er normalt?

[Cordelia]

Gratulerer!

[Cindi]

Gratulerer!

Takk Cordelia!

[skruf]

Tror jeg ville ha droppet hard cardiotrening og styrketrening hadde jeg vært deg..... Heller ta litt lett trening, som å gå en tur, rask gange o.l.

Har hatt endel SA selv, og fikk beskjed fra legen om å roe ned på løpinga.

Ikke rart du blir gravid om du har mistet før.......jeg tenker å prøve på igjen selv, men jeg tør ikke. Ikke enda. 3 SA og en MA i uke 9 gjør noe med en......

Krysser finger og tær, og sender ei bønn til oven om at lille hybelboer i magen din skal holde seg der inne til han/hun er ferdig til å flytte ut av magen

[Gjest loren]

Jeg tenker litt som maya, dropp den hardeste treninga, gå turer og vær i aktivitet, men ikke press deg selv og kroppen for hardt.

Ellers har jeg også opplevd å både være fryktelig kvalm (forrige gang jeg var gravid var jeg kvalm nesten hele døgnet) og omtrent ikke kvalm i det hele tatt (da jeg fikk femåringen).

Jeg skjønner godt at du er bekymra, når man har opplevd å miste er det fryktelig nervepirrende og gå å tenke. Jeg fant ut at jeg ventet mini ca like tidlig som du fant ut av din graviditet nå (mellom uke 4 og 5), den gangen hadde jeg mistet i uke 6 tidligere, og det var lange uker mot uke 12 husker jeg. Er nesten så jeg håper at om jeg blir gravid igjen så finner jeg ikke ut det før etter uke 12, bare for så slippe å bekymre meg fram til de ukene jeg har mistet før...

Men, nok prat om det! Krysser alt som krysses kan - dette skal jo gå bra

[Cindi]

Tror jeg ville ha droppet hard cardiotrening og styrketrening hadde jeg vært deg..... Heller ta litt lett trening, som å gå en tur, rask gange o.l.

Har hatt endel SA selv, og fikk beskjed fra legen om å roe ned på løpinga.

Ikke rart du blir gravid om du har mistet før.......jeg tenker å prøve på igjen selv, men jeg tør ikke. Ikke enda. 3 SA og en MA i uke 9 gjør noe med en......

Krysser finger og tær, og sender ei bønn til oven om at lille hybelboer i magen din skal holde seg der inne til han/hun er ferdig til å flytte ut av magen

Både legen og PT'en min sa at jeg kunne fortsette med den treningen kroppen min var vant til. Bare roe litt ned på kondisjonstreningen fordi kroppen ikke skulle bli for varm, men ellers kunne jeg fortsette som før. Også sa de at det ville være positivt for å forebygge svangerskapsplager, og for å få en lettere fødsel.

Har pt time om to uker igjen, og da skulle hun sette opp et nytt program igjen for å forebygge i forhold til bekkenløsning. Hun sa at løping ikke var noe problem, så lenge jeg ikke hadde makspuls, men jeg kjenner jeg er nervøs, så hittil har jeg holdt meg på ellipsen, den føles tryggere.

Takk for det Maya Masse lykke til til deg når du bestemmer deg for å prøve igjen. Skjønner godt du er nervøs, det gjør noe med en å miste, spesielt om man virkelig har ønsket seg en liten en, og forberedt seg veldig.

Pjuh! Dette er bare for nervepirrende. Vurderer sterkt å gjøre litt yoga/meditasjon her for å roe mammanervene.

[Cindi]

Jeg tenker litt som maya, dropp den hardeste treninga, gå turer og vær i aktivitet, men ikke press deg selv og kroppen for hardt.

Ellers har jeg også opplevd å både være fryktelig kvalm (forrige gang jeg var gravid var jeg kvalm nesten hele døgnet) og omtrent ikke kvalm i det hele tatt (da jeg fikk femåringen).

Jeg skjønner godt at du er bekymra, når man har opplevd å miste er det fryktelig nervepirrende og gå å tenke. Jeg fant ut at jeg ventet mini ca like tidlig som du fant ut av din graviditet nå (mellom uke 4 og 5), den gangen hadde jeg mistet i uke 6 tidligere, og det var lange uker mot uke 12 husker jeg. Er nesten så jeg håper at om jeg blir gravid igjen så finner jeg ikke ut det før etter uke 12, bare for så slippe å bekymre meg fram til de ukene jeg har mistet før...

Men, nok prat om det! Krysser alt som krysses kan - dette skal jo gå bra

Ja, det er leeeeeeeeeeeeeenge å vente når man finner ut av det så tidlig. Håper jeg heller ikke finner ut av det før litt uti neste gang, for da slipper man litt billigere unna med nervøsiteten. Hvertfall frem til uke 9 kommer jeg nok til å være dritnervøs. Etter uke 9 så er det vel ganske mye mindre sjans for at det går galt?

Vi krysser for harde livet her. Gleder meg innmari til innvendig ul.

[Gjest NozMonster]

tror du ikke at det er litt sånn Cindi, at man "overanalyserer" følelsene sine litt ekstra når man er i begynnelsesfasen? ..Jeg tror ihvertfall at det går bra Det skal det nemlig.. og tenk;

Idag er du EN DAG NÆRMERE MÅLET

[Cindi]

tror du ikke at det er litt sånn Cindi, at man "overanalyserer" følelsene sine litt ekstra når man er i begynnelsesfasen? ..Jeg tror ihvertfall at det går bra Det skal det nemlig.. og tenk;

Idag er du EN DAG NÆRMERE MÅLET

Ja, det tror jeg er veldig normalt. Spesielt om man har prøvd lenge, eller har spontanabortert før.

Meeeeen, i morgen er jeg i sjette svangerskapsuke!

Slenger meg på med litt jubel for den!

[Gjest NozMonster]

Ja, det tror jeg er veldig normalt. Spesielt om man har prøvd lenge, eller har spontanabortert før.

Meeeeen, i morgen er jeg i sjette svangerskapsuke!

Slenger meg på med litt jubel for den!

ja såklart man blir bekymra over den minste lille detalj. Den minste lille detalj kjenner man nok også eeeekstra godt siden man fokuserer og kjenner etter på forandringer og den type ting.

Vil jeg tro ihvertfall

Yeeeeey! Feiriiiing!

Er mannen din og du litt sånn ekstra forelska om dagen eller Cindi?

(Edit: ..evt om natten )

Endret 14. mars 2013 av NozMonster

[Niennas]

Denne gangen merket jeg ikke gravidplager før jeg var nesten ni uker på vei alle svangerskap er forskjellig, og alt er normalt!

Bare ro ned, Cindi. Jeg vet første trimester går utrooolig sakte, og det er egentlig bare 3 måneder med pine fordi du er så redd, men ungen velger ikke å klamre seg hardere fast fordi mamma stresser

Kvalmen kommer og går. Vær glad for det

Det er en grunn til at ting skjer. Og det er en grunn til at du er gravid nå