Gå til innhold

Jeg venter en liten babysokk ;)


Sokkesko

Anbefalte innlegg

Åh så spennende å lese her inne :)

Vi er omtrent kommet like langt og jeg synes det er så frustrerende å måtte vente så lenge til å kunne dele det. Egentlig er jeg mest nervøs for at det skal skje noe før disse 12 ukene er gått, eller etter det også selvsagt. Merker jeg engster meg støtt og stadig, trodde dette bare skulle bli kos og fryd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:)

Jeg kjenner til følelsen din, men prøv å nyt det så godt du kan! Jeg prøver å slappe av litt, og tenker at så lenge jeg ikke har sterke smerter og/eller blør, så vil det mest sannsynlig gå veldig bra!

Jeg har kanskje sagt det til for mange allerede, men det er en stor hemmelig, og ikke lett å holde for seg selv, gitt. Men jeg har bare fortalt det til de nærmeste og de jeg føler burde få vite det, for eks kollegaene mine på jobb. Noen hadde jo skjønt det allerede, siden jeg drar endel til legen, for eks. Men det er nok flere som ikke vet det, vil jeg tro :) Både jeg og barnefar er ikke så gode til å holde på sånt, hehehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir fort til at man må dele det med noen ja :)

I og med at jeg har hatt brunlig utflod i et par uker så har jeg vært ekstra engstelig og derfor ikke delt det med noen (utenom min kjære da selvsagt).

Jeg vil vente så lenge som mulig, men det blir jo vanskeligere og vanskeligere! Særlig med tanke på den fysiske endringen, at jeg må takke nei til alkohol og at jeg må komme meg på legetimer. Er begrenset hvor mange unnskyldninger jeg kan dikte opp ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får håpe på at utfloden din ikke er noe farlig! :) Har du snakket med en lege angående det?

Ja, selvfølgelig blir det vanskelig å komme opp med unnskyldninger etterhvert. Men snart er du i uke 12, og da kan du endelig fortelle? :D

Ifølge fastlegen min i går, ut i fra terminen jeg fikk på tidlig UL, så er jeg 8+4 i dag :) Frem til jeg får en mere nøyaktig termin på ordinær ultralyd, går jeg etter denne, og derfor skifter ukedagene mine på fredager. Så på fredag vil jeg begynne på uke 9 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er du mye hos legen som du skrev tidligere? :) Jeg har ennå ikke vært hos legen en eneste gang siden jeg ble gravid, har begynt på uke 8 i dag. Da er vi nesten like langt du, jeg og SmartCookie :gravid:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye til lege og kontroller, fordi jeg har et såkalt risikosvangerskap. Jeg har diabetes, og må derfor få mye ekstra oppfølging og sånt :) Ikke noe verre enn det.

Ja, så artig :) Siden du ikke har vært hos lege og sånt enda, vet du kanskje ikke terminen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vet terminen ut fra når jeg hadde mensen sist og vet at legen vil gi meg samme termin på første kontroll, det er jo ved ultralyd i uke 18 at den kanskje blir endret. Hvis ikke hadde jeg ikke vist at jeg antakelig er 8+1 i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvfølgelig :)

Jeg har dessverre en dårlig nyhet.. Jeg var på sykehuset i dag, for kontroll og oppfølging. På ultralyden de tok hos gynekolog, fant de ikke noe liv.. Det var derfor jeg ble satt tilbake en uke på tidlig UL, fordi de mente man ikke kunne se noenting... Det var absolutt ikke noe jeg hadde sett for meg. Jeg har ikke blødd eller noe, så svangerskapet har bare stoppet opp, rett og slett.. Det var bare celler, så det har ikke utviklet seg til å bli en baby...

Lykke til med dere andre! Jeg vil gjerne vite hvordan det går med dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, så trist å høre!! :( uff.... sender store og gode klemmer <3 :blomst::hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for klemmer<3 :hug:

Jeg skal få hjelp på sykehuset til å få blodsukkeret mitt skikkelig regulert, så skal vi prøve igjen. Det kan ta litt tid, men forhåpentligvis blir vi gravid i løpet av dette året, så da har vi kanskje en liten en til neste år! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var trist å høre :( Ikke mist motet!

Sender gode tanker og ønsker at det snart klaffer igjen din vei :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Det er bare litt over 1 uke siden.. Men jeg er likevel ikke over det. Jeg gråter ikke like mye som jeg gjorde, men jeg begynner å tenke så fort jeg ser en baby, hører om det, eller når jeg leser om svangerskap og ditten og datten.. Jeg må innrømme at jeg er sjalu, og at jeg skulle ønske at det var meg.

Jeg får aldri se babyen min, holde, eller gi den kjærligheten min.. I går kveld fant jeg et dikt på en tråd her på Kvinneguiden, som jeg tenkte jeg kunne dele med dere.. Jeg vet ikke om dere fremdeles leser her inne, eller hva. Men jeg deler likevel :) Også håper jeg på at dere har det fint, og at alt er bra med deres svangerskap! Jeg unner ingen å være i min situasjon..

You were my little bean,

that was created in my womb.

I laid in bed at night excited,

and now I'm full of gloom.

I never understood how much

you could miss someone you never met.

And now my heart aches so bad,

that it fills me with regret.

Was there something I did wrong?

How could this come to be?

Your little face, your hands, your feet,

is something I'll never see.

I loved you oh so much,

its something that cannot be explained.

Now these feelings of anger and jealousy,

make me feel ashamed.

You are my angel baby,

and that I know is true.

God is holding you now,

and listening to you cue.

You are in Heaven looking down,

watching mommy cry.

I wish you were here,

but then I know that this is not goodbye.

~ Sarah Twigg

Endret av Sokkesko
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet hvordan det er :( Fint dikt! :hjerte: Du ble jo gravid så da blir du helt sikkert gravid igjen snart hvis dere skal prøve på det! Å miste er veldig vanlig, selv om det er en fattig trøst. :hug: :hug: :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du opplevd dette selv? :/

Ja, veldig fint dikt! Det passer veldig godt.

Vi har planer om å starte familie etterhvert, men vi har litt andre ting på agendaen før den tid. Vi ble jo ikke planlagt gravide, så nå som vi får en ny sjangse, så skal jeg først og fremst få meg en skikkelig jobb.

Mhm, det er veldig vanlig. Jeg har lest mange historier og sånt her om det. Det er fint at jeg ikke er alene, men jeg unner ingen å være i den situasjonen likevel! Jeg forstår alle og enhver som går gjennom dette, og hvordan de har det angående det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde en SA i 2008, det var heller ikke en planlagt graviditet og jeg trur at det hadde trøstet meg mer om jeg hadde blitt gravid igjen like etterpå, men hadde dumpet barnefaren før jeg fant ut at jeg var gravid så det gikk ikke an.

Hvor gammel er du? Jeg syns at jeg er for gammel til å kunne vente enda flere år med å få barn, er snart 31 år :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, huff da. Jeg vet det ikke er noe gøy.. Var du langt på vei når du hadde en SA?

Jeg er 22, så jeg er litt yngre enn deg. Men vi har mye på plass, vi mangler bare noen små ting. Skikkelig jobb for meg (samboer har allerede skikkelig jobb), og finne ut av om vi får bo her vi bor videre, eller om vi må finne et nytt sted i Oktober.

Mange slenger til meg at jeg er ung og ditten og datten, men jeg vil ha første før jeg er 25 år, helst. Men det får "naturen" bestemme :P

har skjønt at prøvere sliter endel mer enn de som ikke prøver å bli gravid. Derfor gjør vi som sist (når vi skal "prøve" igjen) og lar naturen få bestemme, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting blir ikke alltid som man ønsker og det sies at man er aldri helt klar til å få barn. Jeg har ikke fast jobb selv men samboer har det, i tillegg så har vi en litt for liten leilighet som vi nå må flytte fra (utleier vil overta den), så vi stresser med å finne noe nytt. Disse tingene hadde vært mye lettere om jeg ikke var gravid, men jeg ble det så da gjør vi det beste ut av det :)

Jeg var 26 år når jeg mistet i uke 7, og hadde ennå ikke i tankene at jeg var klar til å bli mamma. Da hadde jeg fast jobb (men sa opp litt senere pga helsa), men hadde dumpet barnefaren. Satser på at min neste baby (hvis det blir) er planlagt ;)

Er veldig lurt å ikke stresse med å bli gravid trur jeg. Jeg trur at flere stresser med eggløsningstester, temping, spise en bestemt mat +++ og blir ikke gravid før de har gitt opp. Kroppen merker at man stresser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det beste er å gjøre det beste ut av det :) De fleste barn er jo ikke akkurat planlagt ;)

Og med helsa mener du mtp svangerskapet? Eller noe annet?

Jeg har skjønt det sånn at når man planlegger, og stresser, så tar det mye lenger tid. For da virker det som om man kun har sex for å bli gravide. Jeg skal ikke stresse med det. Jeg kommer ikke til å prøve hverken temping eller slike eggløsningstester. Null vits i det. Må la naturen gå sin gang, enkelt og greit :)

Kosthold og livsstil skal ikke ha noe å si, har jeg lest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...