Støttetråd for oss som sliter med fråtsing/ overspising.

[Madison_00]

Jeg har klart å komme meg videre, men kan mer enn gjerne fortelle min historie.

Det hele startet en høst jeg ble utbrent og deprimert pga. for mye jobb og for mye press, et samboerforhold som gikk dårlig og en ødelagt familie. Det ble for mye for meg, jeg ble sengeliggende og gjemte meg for alt og alle. Skapte dårlige spisevaner ved å spise lite mat, og mye godis, Jeg "fortjente" det jo, siden jeg hadde det så vondt. Ettersom ting ble bedre flere år senere, gav jeg aldri slipp på kosen som jeg fortjente. Jeg kunne være ganske flink til å spise forhåldsvis sunt og godt hele dagen, til og med trene litt osv. Men når kvelden kom måtte jeg belønne meg selv. Godis, kjeks, iskrem eller hjemmebakte kaker. Alt gikk ned. Så var det på igjen neste dag med sunn mat som jeg senere belønnet med dritt. Helgene var ofte bare sammenhengende spisefester, jeg hadde jo lært hjemmefra at i helgen skulle man koooose seg!!!!

Til slutt en dag innså jeg at noe måtte gjøres, da hele familien sliter med overvekt og mye negativt som det bringer med seg. Dessuten har jeg alltid vært en slank og fin jente før det hele startet, og det ville jeg bli igjen. Så en dag bestemte jeg meg. Jeg skulle slutte å kjøpe inn disse belønningene til meg selv. Er egentlig ingen fan av å bytte ut en vond vane med noe annet, men jeg bestemte meg for at jeg kunne spise så mye jeg ville om kvelden - bare det var av de samme sunne matvarene jeg spiste i løpet av dagen. Noen kvelder satt jeg å spiste knekkebrød etter knekkebrød, men man blir mett på en annen måte av dette, så det var ikke mye jeg orket. I tillegg tok jeg opp en håndarbeidshobby jeg hadde tidligere. Dette holdt meg opptatt med noe på kveldene, og sakte men sikkert begynte jeg å føle meg MYE bedre, sunnere og så resultater i speilet. Kveldsspisingen dabbet av, og jeg begynte å trene regelmessig. Etter flere måneder følte jeg meg så bra at jeg "friskmeldte" meg selv såpass at jeg begynte å innføre belønninger igjen, men på en fornuftig og kontrollert måte. Nå får jeg lov å spise en litt mindre sunn middag (hjemmelaget pizza, lasagne etc.) en håndfull smågodt og en håndfull chips hver lørdag. Dette motiverer meg ekstremt i ukedagene, mens når godisen er spist opp lørdag kveld kan jeg ikke vente til å trene og spise sundt igjen neste dag

Vil også nevne at noe jeg tror utgjorde en stor forskjell for meg var at jeg kuttet ut sukkerfri brus. Nå drikker jeg et glass eller to i ny og ne, men jeg gikk fra 2 liter dagen til ikkenoe i begynnelsen. Det var tøft, men jeg er glad jeg gjorde det.

Lykke til alle dere der ute som sliter. Det er tøft! Folk har nok forskjellige måter å komme over det på, så hvis du har prøvd noe uten hell, prøv noe annet

[AnonymBruker]

Slet mye med overspising før, når skjer det bare iblant. For meg roet det seg mye da jeg begynte å godta kroppen min for det den er og begynte med mer balanserte jevnlige måltider.

Overspisingen min gjaldt alt jeg fant i huset som var spiselig. Nå har jeg gått over til å bake noe når jeg først får trangen til å trykke meg stappfull slik at det er arbeid involvert i det. Sørger som regel for å mangle minst en ingrediens til enhver tid også. Da gir jeg opp raskere.

Anonym poster: 242dbe2153ba6319eed1bf915c06aab4

[AnonymBruker]

Er det noen av dere som har klart å gå ned i vekt selv om dere sliter med overspising?

Selv overspiser jeg nesten kun når jeg faktisk forsøker å gå ned i vekt. Litt ironisk.. Tror det er det overdrevne fokuset på mat + savnet etter "noe godt" som gjør det at jeg blir litt besatt av hva jeg putter i meg. Den typiske "trene og spise sunt" uten å telle kalorier fungerer ikke for min del siden jeg allerede er normalvektig, og vil bli tynn(ere). Så jeg er vl nødt til å telle kalorier og være sulten og besatt av mat, med mindre jeg skal forbli på min nåværende vekt, og være misfornøyd med kroppen min...

Anonym poster: fbd73f4ca7ba5f29dff644700f62159a

[AnonymBruker]

TS igjen, som svar til deg over: Jeg har gått ned 15 kg selv om jeg sliter med overspising. Men disse 15 kg har gått veldig sikksakk ned for å si det sånn! Nå ligger jeg ca 1-2 kg over trivselsvekta mi, og det er ikke så farlig - det er mest angsten og depresjonen som kommer etter overspisingen som sliter på meg nå.

Også er det jo ekstreeeemt irriterende med den kiloen som plager meg, fordi den KUN er der pga fråtsing i ny og ne.

Hører mange av dere bruker klistremerker som belønning. Jeg prøver å belønne meg selv med at jeg får spise godteri (ca 100 g) på lørdagen etter jobb. Da smaker det så fantastisk godt og sammen med en nok så sunn middag har jeg mye energi til å spise sunt igjen på søndagen..

Fråtsing på alt jeg kommer over av godteri og mat i uka er så IKKE verdt det. Likevel har jeg tilbakefall. Kanskje ca 1 fråtsedag i uka og det plager meg skikkelig

En annen ting som fungerer for meg er å gå tur eller trene. Og om kveldene koser jeg meg ofte med et par drops. Da klarer jeg å slutte etter en eller to, fordi jeg ikke er så veldig glad i drops. - Likevel får jeg en slags psykisk trøst av å kose meg med dropsen.. Virker dette kjent for dere?

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

TS igjen, som svar til deg over: Jeg har gått ned 15 kg selv om jeg sliter med overspising. Men disse 15 kg har gått veldig sikksakk ned for å si det sånn! Nå ligger jeg ca 1-2 kg over trivselsvekta mi, og det er ikke så farlig - det er mest angsten og depresjonen som kommer etter overspisingen som sliter på meg nå.

Også er det jo ekstreeeemt irriterende med den kiloen som plager meg, fordi den KUN er der pga fråtsing i ny og ne.

Hører mange av dere bruker klistremerker som belønning. Jeg prøver å belønne meg selv med at jeg får spise godteri (ca 100 g) på lørdagen etter jobb. Da smaker det så fantastisk godt og sammen med en nok så sunn middag har jeg mye energi til å spise sunt igjen på søndagen..

Fråtsing på alt jeg kommer over av godteri og mat i uka er så IKKE verdt det. Likevel har jeg tilbakefall. Kanskje ca 1 fråtsedag i uka og det plager meg skikkelig

En annen ting som fungerer for meg er å gå tur eller trene. Og om kveldene koser jeg meg ofte med et par drops. Da klarer jeg å slutte etter en eller to, fordi jeg ikke er så veldig glad i drops. - Likevel får jeg en slags psykisk trøst av å kose meg med dropsen.. Virker dette kjent for dere?

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

15 kg ned er jo kjempebra, da! Selv har jeg ikke klart å gå ned en eneste en hittil. Har forsøkt i over tre måneder..

Har ikke testet ut drops eller klistremerker eller slikt. Har vel egentlig ikke forsøkt noen ting, når jeg tenker meg om. Har vel en tre, fire fråtsedager i måneder, og det er tydeligvis nok til at jeg ikke klarer å gå ned. Spiser rundt 4000 kalorier om dagen på slike dager... pizza, potetgull, is .. æsj, får lyst på det bare av å skrive om det.

Anonym poster: fbd73f4ca7ba5f29dff644700f62159a

[AnonymBruker]

For meg, tror jeg det begynte fra barndommen av. Vi hadde dårlig råd, så kunne aldri spise oss ordentlig mette. Hver lørdag fikk vi ungene en liten skål med noen få potetgullflak. Det gjorde at når jeg flyttet ut som 16 åring, begynte jeg nesten å fråtse. Kunne endelig bruke mine egne penger og kjøpe det jeg ville.La på meg mye.

Men behovet for fest og gutter, gjorde at fråtsingen avtok i ungdomsårene. Jeg ble slank igjen, nesten for tynn. Men når jeg etablerte meg, ble gravid og fikk unger, begynte behovet for fråtsing igjen. Det var liksom bare det at om jeg hadde tatt EN bit sjokolade, så bare MÅTTE jeg spise resten av dagen og.

Forstå det den som kan-

Prøvde stadig å slanke meg , men fråtsingen ødela.

Klarte liksom ikke bare å kose meg med litt, måtte fråtse i store mengder da.

Tilslutt bestemte jeg meg for å slanke meg . Da veide jeg 137 kg. Gikk ned til 72 kg. Så nå er jeg normalvektig igjen, men sliter enda med at jeg må fråtse i helgene.

Handler stort inn og stapper meg hver eneste lørdag. Klarer ikke å la være! Det er snakk om enorme mengder smågodt, potetgull, pommes frites, burgere, kaker, is osv..

Og dette har jeg holdt på med gjennom hele slankekuren min og.

Men jeg har holdt meg på et så lavt kaloriinnhold i ukedagene at jeg har klart å gå ned for det.

Hvordan skal jeg klare å la være den spisedagen min. Klare å styre meg?

Føler at jeg KUN klarer å holde vekten pga jeg gleder meg til spisedagen min.

Men det er jo ikke en normal spisedag, men en skikkelig fråtsedag!

Ingen vet om min fråtsing, ikke min kjære engang, eller ungene.

Mvh Mettemor

Anonym poster: a87c361ae156970d07087529f000eadd

[AnonymBruker]

Gad, bærer så mye skam for meg dette at jeg logget ut, så inn igjen som skjult bruker...

Husker jeg slet med overspising så langt tilbake som på barneskolen. Spesielt en episode husker jeg så godt, satt å så på MacGyver(ja, tilhører den generasjonen!) på lørdag og hadde lørdagsgodt. Husker jeg ser på godteriet jeg har i hånda og lurer på hvorfor det er så tungt å spise det. Trekker på skuldrene og stapper det i meg. Var ikke før jeg ble eldre at jeg skjønte at det var tungt fordi jeg var METT. Mest lyst til å bruke viskelæret på det minnet.

Men jeg er fremdeles ikke sikker på HVORFOR jeg overspiser, jeg vet jeg var ensom som barn og tenåring fordi jeg var mye overlatt til meg selv, opplevde omsorgssvikt og mye vold. Jeg var mye syk(hadde flere diagnoser i tillegg til å ha influensa, krupp og gudveit flere ganger i løpet av året.) Kunne ikke dra ut eller treffe vennene mine heller pga. det, pluss at jeg kunne bli syk nok til sykehusinnleggelse om jeg ble med på en håndball turnering som barn, enda jeg elsket fysisk aktivitet, så da tok jeg heller straffen etterpå.

Da jeg kom i tenåra gjorde dette meg ekstremt deprimert og jeg hadde en stein i skogen like ved jeg satte meg ned på å grein hver dag. Mobbingen gjorde vel sitt og har måttet møte opp på legevakta som følge av det også.

Så, årsaken til overspisingen, der har jeg liksom litt å velge mellom... Ensomhet, depresjon, mobbing, omsorgssvikt, sykdom...

Men jeg har aldri latt noen SE meg overspise, og det trenger ikke nødvendigvis være hverken junkfood eller godteri heller. Det var en stund jeg ikke lot andre se at jeg spiste i det hele tatt.

Nå holdes mye av overspisingen i sjakk fordi jeg har full jobb, og der jeg spiser helt normalt, og når jeg kommer hjem er jo samboeren min der(han aner ingenting), så det er kun når jeg er alene hjemme at det kan skje, men det er jeg sjeldent for tiden.

Men det er jo omstendighetene som hindrer meg i å overspise, og ikke jeg selv som har tatt fatt i problemet, noe jeg vil. Jeg ORKER ikke mer. Jeg er så PISS lei! Prøver å minne meg på ubehaget av å være så ufattelig mett, men neida. Mat mat mat!

Anonym poster: 4e17183fbb0ae1508cd3f811f8adee5f

[AnonymBruker]

TS her igjen

Får lyst til å gi alle dere en god klem <3 Overspising er tøft, fordi det nesten alltid ligger vonde og vanskelige følelser til grunn. Skammen gjør det heller ikke lett! Det er så bra at vi tør å skrive ut skammen vår her og se at vi er flere!

En liten oppdatering: Kvelden igår og dagen idag (så langt) har gått bra. Jeg planlegger en god og sunn middag og skal kose meg med frukt til kvelds. Ønsker alle en fin dag mat- og følelsesmessig!

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

Update fra TS:

Spiste normal frokost og lunsj idag. (muligens litt lite, men stolt likevel)

Var på familiemiddag hvor jeg forsynte meg likt som de andre damene. 1 vanlig porsjon og en liten porsjon. Fikk sviskekompott til dessert, forsynte meg en gang

Ble veldig trøtt og mett og kjente på trangen som er så kjent:

Nå som jeg har spist såå mye så kan jeg like godt kjøre ned til kiwi og kjøpe meg godteri, is og kjeks. Dette bør ikke telle som en kosedag dersom det ikke er verdt det. osv osv

MEN jeg hadde lovet meg selv at jeg skulle klare dette idag og har nå gått hjem og sitter med en kopp svart kaffe. Jeg kjenner etter og kjenner at magen er mett og at jeg ikke bør spise mer på noen timer.

Målet for ikveld er å spise frukt og grønt til kvelds. I tillegg har jeg nød-drops og en confecta kakao (ca 40 kcal) liggende for søtsuget.

Kjenner at dette kan gå bra.. Hjelper å være bevisst følelsene på forhånd.

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

Heisann!

Jeg sliter og med bulimi og overspising og håper virkelig vi kan støtte hverandre her!!

Et forslag, hva med å begynne å skrive ned her hva vi har fråtset i oss? Slik når vi leser det eller ser det for vi på en måte en "vekkelse"?

Anonym poster: f2ff57b3230c5950e4175c15643a2aea

[AnonymBruker]

Kaffein gjør meg kjempesulten. Så for meg hjalp det å kutte ut koffein i form av lettbrus og kaffe.

Jeg vet at "alle" sier at kaffein ikke påvirker appetiten, men jeg merker at jeg er utrolig mer sulten og langt mer sannsynlig til å fråtse når jeg får i meg kaffein.

Anonym poster: 5f057e757d4dc8f4e1fa61eac238b001

[Gjest Kevlarsjäl]

I dag delte jeg kjøleskapet mitt inn i 2 kategorier: hverdagsmat og søndagsmat.

I de tre øverste hyllene har jeg alt som er sunt.

I den nederste har jeg alt av (veganske alternativer til) melk, ost, rømme, aioli, sennep og godteri.

På den måten er det første jeg ser når jeg åpner kjøleskapet sunne, hovedsaklig kalorifattige og næringsrike ting som grønnsaker, frukt, sunne hjemmelagde pålegg, extra virgin olivenolje, vann med sitron osv.

Jeg har lov til å spise av den nederste hyllen hvis jeg virkelig virkelig vil, eller i moderate mender på søndager. Mulig dette er litt ekstremt, men det hjelper i det minste å sentrere den sunne maten synes jeg:)

Endret 13. februar 2013 av Kevlarsjäl

[AnonymBruker]

Heisann!

Jeg sliter og med bulimi og overspising og håper virkelig vi kan støtte hverandre her!!

Et forslag, hva med å begynne å skrive ned her hva vi har fråtset i oss? Slik når vi leser det eller ser det for vi på en måte en "vekkelse"?

Anonym poster: f2ff57b3230c5950e4175c15643a2aea

TS her! Det kan vi jo dersom vi vil og tør. Er veldig veldig skamfult og bare innrømme for meg selv synes jeg hva jeg spiser på en fråtsedag. Men kanskje det hjelper? Man føler seg ofte som man er den som spiser MEST i hele verden når man fråtser, men jeg tipper vi er flere som kan bøtte inn på med alt for mye...

Vil dele enda en ting med dere fra dagen min som jeg håper kan være til nyte:

Jeg har greid å spise sunn kvelds og en nød-drops til nå, så det er bra. Men jeg sitter veldig med en følelse av anspenthet, som om noe ikke har blitt forløst etter at jeg spiste en annerledes og større middag enn jeg pleier i hverdagen.

Dagen idag har vært nyttig for meg fordi jeg ser litt av HVORFOR jeg overspiser til tider. En blanding av uforutsigbarhet og manglende kontroll over meg og mitt gjør meg veldig anspent og stressa!!

Jeg slapper ikke helt av ikveld med andre ord, men tenker at det er denne følelsen jeg pleier å "spise vekk" og det er vel nødt til å være bedre å jobbe seg gjennom følelsene?

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

Og om kveldene koser jeg meg ofte med et par drops. Da klarer jeg å slutte etter en eller to, fordi jeg ikke er så veldig glad i drops. - Likevel får jeg en slags psykisk trøst av å kose meg med dropsen.. Virker dette kjent for dere?

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

Jeg veit ikke om jeg skal le eller grine, jeg. Det første jeg tenkte her var "herregud, kaller du det kos? Et par, usle drops. Stakkars deg!" Nå mener jeg ikke dette som en fornærmelse til deg, TS. Langt i fra. Det er mer en fornærmelse til meg selv. Så stakkarslig er jeg, at jeg synes synd på folk som er flinke.

Holdningsendring, det er dét jeg trenger. Jeg går ukentlig til psykoterapi, og dette er jo en av tingene vi snakker om der. I tillegg snakker vi endel om hvordan jeg ikke klarer å fullføre mål jeg setter meg. Jeg har gått litt inn på dette her (som TS, altså): http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=722118

Trenger ikke svare noe i den tråden altså, men noe av det kunne jo være relevant her også.

I dag har jeg spist lite. Et par kopper kaffe, fire wienerpølser til lunsj, to svinekoteletter og et lass makaronistuing til middag, sjokolade og potetgull, og to store glass saft.

Synes jo egentlig ikke det ser så mye ut over en hel dag, men da gikk jeg jo sulten, sulten, veldig mett, sulten, sulten, veldig mett, fortsatt mett, spise sjokolade, fortsatt mett, spise litt potetgull.. i skrivende stund er jeg fremdeles ekkelt mett, og angrer som en hund. For meg er det ikke alltid mengden hver gang som er problemet, men at jeg overspiser jevnt og trutt til alle måltider, og til kvelds.

Hver dag

Luffins

Anonym poster: 23dd30d79226f3939ed533387b065caf

[AnonymBruker]

Jaja... Da var det på'n igjen... :b Sitter her med sprekkfull mage og angrer litt. Er trøtt, men orker ikke å legge meg når jeg er så stappmett, det føles ubehagelig.

Begynte dagen fornuftig: to knekkebrød, to egg, skinke. Fornuftig middag med kylling og ris. Fornuftig havregrøt og proteinshake etter trening. Og så... BOOM. En pose potetgull, en stor Japp-sjokolade og en toast med masse smør og ost. Og jeg var egentlig ikke sulten engang... Herregud ass.

I går var det enda verre: popcorn, 3 feite pannekaker med masse smør og sirup og styr, osv osv.

Er inne i en litt deprimert fase for tiden, så jeg tror det er derfor. Søker meg til de små oppturene som mat gir, for det er ikke så mye annet som distraherer meg. Tror jeg. Men hvorfor jeg er deppa i utgangspunktet aner jeg ikke.

Anonym poster: fbd73f4ca7ba5f29dff644700f62159a

[AnonymBruker]

TS igjen Den kosen jeg får av dropsen tror jeg kanskje kan minne om røyk eller alkohol for de som trenger det når det er stressa, nedfor og hvem vet hva..

Jeg jobber med å finne noe annet i stedet for å putte noe inn i munnen som kan roe meg. Gåtur/ Joggetur med god musikk funker mange ganger. Gjøre litt skolearbeid kan også fungere, da jeg føler at jeg får gjort noe og ikke føler meg så hjelpesløs..

Hvilke tips har dere når trangen melder seg?

Trener du? Gjør du noe annet? Pleier det å gå lenge før fråtsetrangen går over?

Hvilke følelser trigger dere? Spesielle situasjoner?

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

Spis en stor frokost og husk fett i alle måltider, det hjelper på ekle ustyrlige cravings om kvelden. Ville satt havregrøten først på dagen.

Jeg har alltid et stort glass vann forann nesen min som jeg drikker på hele tiden. Da får munnen noe å gjøre på. Slik sitter jeg når trangen kommer også, blir det veldig sterkt gjør jeg et eller annet detaljarbeid. Skifter neglelakk oftere enn noen skifter sokker. Med våte negler kan man ikke lage mat heller.

Anonym poster: 242dbe2153ba6319eed1bf915c06aab4

[AnonymBruker]

I dag har jeg ikke spist noe. Venter til kl 11 så det ikke blir for mye utover dagen.

Kjenner meg veldig igjen i det der at om man har spist litt mer enn før, så er det bare å fråtse. Siden jeg alikavell har spist for mye den dagen. Men slik er det jo ikke. Man trenger da ikke å fortsette å skeie ut bare for at man har skeiet litt ut før på dagen.

Jeg er håpløs på det området jeg og.

For meg er kveldene verst. Kan være så flink på formiddagene og dagen, men når kvelden kommer er det en lidelse.

Jeg bruker pcen ofte da. For da flyr timene av gårde. Jeg bruker også å gå lange turer, og legge meg veldig tidlig, for skjønner ikke vitsen av å sitte oppe når jeg ikke kan spise. Er jo ikkekoselig da det du . Jeg forbinder mat med kos

Mvh Mettemor

Anonym poster: a87c361ae156970d07087529f000eadd

[Gjest blomkvisten]

Hei, henger meg på her jeg

Er en jente på 19 år som sliter med mye av det dere andre gjør i denne tråden.. Som 16 åring ble jeg innlagt med diagnosen anoreksi. Her var jeg i ett år til jeg ble utskrevet, og kom ut som en mye smartere og friskere jente enn jeg var før innleggelsen. Den dag i dag har jeg det mye bedre, og har tatt med meg en god del lærdom etter den tøffe sykdommen jeg gikk igjennom for 3-4 år siden. MEN jeg sliter enda Jeg er jo normalvektig, men ønsket om å gå ned 8 kilo (som er en sunn og god trivselsvekt for meg) har vært stor i va. 2 år nå. Jeg har vært nær å nå målet mitt flere ganger, men pga bulimi og overspising så har vekten min bare resultert i en jo-jo vekt som har hoppet opp og ned i flere måneder. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Noen dager er jeg kjempe flink og spiser bare sunn kost og trener. Andre dager ryker jeg og spiser absolutt ALT jeg kommer over og litt til. Følelsen etterpå kan bare ikke beskrives. Føler meg rett og slett helt jævlig stygg, uverdig og skikkelig feit og ekkel. Skulle ønske jeg klarte å slutte med dette, hver mandag blir liksom "en ny uke med ny start", men ser meg selv i speielen uten klær og blir deprimert over at jeg aldri klarer å nå målet mitt.. NÅ er jeg virkelig klar, får motivasjon av å lese om alle andre som har det vondt. Vil liksom kvitte meg med problemene sammen med dere slik at alle sammen kan få det bra :-) om dere skjønner!

Sender en klem til alle

[AnonymBruker]

Jeg har også overspist i mange år, og veier i dag ca 60 kg for mye. Dødelig overvektig med andre ord. Er på en side redd for at jeg en dag skal dø av hjerteinfarkt eller noe, og samtidig klarer jeg ikke å slutte å overspise og fråtse. Og jeg overspiser og fråtser hver dag.

Jeg har forsøkt ulike metoder for å forsøke å endre adferden min. Dagbok, med oversikt over hvor mye jeg spiser. Belønning og straff. Men jeg feiler alltid, og blir mer deppa og enda feitere.

To ting har jeg funnet ut at fungerer. Det ene er å la bankkort og penger ligge hjemme hver gang jeg skal ut. Da kan jeg bli så mye fristet jeg vil, men jeg får ikke kjøpt meg usunne ting på impuls. Putter alltid en pose snackgulerøtter, en eske sukkerfrie pastiller og en flaske vann i veska. Hvis jeg ikke gjør dette kan jeg bli helt desperat med tanke på at jeg ikke har muligheten til å kjøpe noe å spise på noen timer, og klarer ikke å konsentrere meg om jobb eller i samtaler og kan bli gretten og irritert. Så det krever altså litt forberedelser, men det funker.

Det andre er at om jeg står der på butikken med en sjokolade i hånda og prøver å argumentere hvorfor jeg skal eller ikke skal kjøpe den, gir jeg noen ganger etter og kjøper den men lover meg selv at jeg må spise den foran speilet hjemme. Å stå der å se seg i speilet mens man trykker i seg usunn mat er vanskelig. Jeg fråtser som regel når jeg gjør noe annet, f.eks sitter på internett. Da er fokuset på noe annet mens hånda går i skytteltrafikk til det er tomt, og to timer etterpå kan jeg ha glemt at jeg spiste snop i det heletatt. Hvis du sitter foran speilet og ser på ditt eget ansikt mens du fråtser skal jeg love deg at du husker det - og jeg blir i allefall så bevisst på hvor kvalmt det ser ut at jeg stopper etter noen biter. Det ser kanskje merkelig ut, men fråtsing er vel noe de fleste gjør når de er alene uansett så who cares

Disse to metodene funker for meg, men grunnen til at jeg fortsatt veier over 60kg for mye er at jeg saboterer meg selv - eier ikke selvdisiplin når det kommer til slike ting. Så om noen har noen gode råd å komme med når det gjelder dette tar jeg imot dem med glede.

Anonym poster: 023c1a0a33310a775f9863d6992a2952