Støttetråd for oss som sliter med fråtsing/ overspising.

[AnonymBruker]

Hei! Er det flere her på forumet som sliter med fråtsing og overspising? Jeg har slitt med det i flere år, er mye bedre nå - for all del - men sliter fortsatt til tider med tilbakefall. Hadde et nå i helgen.

Hadde vært gøy med en tråd a la de som skal gå ned i vekt før sommeren osv hvor vi oppdaterer hverandre hvordan det går osv.

Noen som vil være med i denne tråden?

Mvh Jente 23.

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg vil være med - jeg har sluttet helt med overspising. Ftåtsing gjør jeg kontrollert 1 gang i året hvor jeg kjøper inn ca alt jeg har lyst på, og spiser så mye jeg ønsker. Det går som regel i sunne ting når jeg fråtser - jeg merker at godteri som jeg før elsket smaker for søtt nå. Et eksempel er Freia melkesjokolade- det er for mye sukker og for lite kakao.

Jeg vil gjerne delta i denne tråden for å motivere andre:)

[AnonymBruker]

Så flott!! VELDIG fint med en som er "kurert" og som kan gi tips til oss som enda sliter litt.

Jeg merker det hjelper veldig å få ned ting svart på hvitt. Både ting som utløser fråtsingen og hvordan jeg takler disse "triggerne."

For min del så har det hjulpet veldig å skrive matplan for uka. Den er åpen for endringer undervegs, og er bare for å ha en ca mal å gå etter.

Det som enda kan trigge hos meg er når jeg kjenner følelsen av at jeg ikke strekker til. Enten på jobb/ skole eller sosialt. Dette trigger overspisingen. I tillegg gir overspisingen meg følelsen av å være mislykket, noe som også kan trigge mer overspising.

Ellers er uforutsigbarhet vanskelig for meg. Vet jeg at jeg skal på middag hos venner en uke i forveien så går alt fint, men blir vi spontant invitert til noen en kveld, så sliter jeg. Da kan fråtsingen starte før jeg får på besøk, og fortsette om kvelden når jeg kommer hjem.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

Så flott!! VELDIG fint med en som er "kurert" og som kan gi tips til oss som enda sliter litt.

Jeg merker det hjelper veldig å få ned ting svart på hvitt. Både ting som utløser fråtsingen og hvordan jeg takler disse "triggerne."

For min del så har det hjulpet veldig å skrive matplan for uka. Den er åpen for endringer undervegs, og er bare for å ha en ca mal å gå etter.

Det som enda kan trigge hos meg er når jeg kjenner følelsen av at jeg ikke strekker til. Enten på jobb/ skole eller sosialt. Dette trigger overspisingen. I tillegg gir overspisingen meg følelsen av å være mislykket, noe som også kan trigge mer overspising.

Ellers er uforutsigbarhet vanskelig for meg. Vet jeg at jeg skal på middag hos venner en uke i forveien så går alt fint, men blir vi spontant invitert til noen en kveld, så sliter jeg. Da kan fråtsingen starte før jeg får på besøk, og fortsette om kvelden når jeg kommer hjem.

Noen som kjenner seg igjen?

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

Jeg er akkurat som deg.

De siste ukene har skolen vært et stort ORK. Jeg er DRITTLEI alle prøvene og innleveringene.

Det verste er at det blir ikke noe bedre av at jeg skulker og det bare blir utsatt.

Det hele startet med en kjempestor konflikt som gjorde meg deppa i en uke og har siden den gang gått utover skole. Jeg vil trene, men kan ikke pga lekser ++

Merker at jeg spiser for å trøste meg, i går var en slik dag: spiste KUN karbohydrater; hvitt brød, fine baguetter, godteri, potetgull, spaghetti......... kunn drittmat.

Og det har fått meg til å føle meg helt jævlig i dag.

Trøtt og hodepine hele dagen. Klarer ikke legge meg tidlig. Bare sitter og spiller.

Hater denne tilstanden fordi jeg føler det egentlig kun er gutter som har det slik.

Kompisene mine kan ofte finne på å være hjemme og game for å slippe skolen.

Verste er at jeg også begynner å bli sånn. Har vært her før, har ikke lyst å være her igjen, men det er så vanskelig å komme seg ut!!!

Anonym poster: db1cd5e7edce3562ac816e27a2cc3981

[AnonymBruker]

Hva med å opprette en egen støttegruppe på facebook?

Anonym poster: db1cd5e7edce3562ac816e27a2cc3981

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg får være med her? Jeg har slitt med bulimi i mange år, men er nesten fri for slike handlinger nå. Vil gjerne høre andres tips & tanker.

Sliter mot trangen til å overspise nå, fordi det er en ting jeg gruer meg sånn til og er så spent på og alt mulig på en gang. Trodde det var neste helg også viser det seg at det er allerede NÅ på fredag.

Jeg er veldig avhengig av forutsigbarhet, vite hva som skal skje osv. Nå vet jeg ca ingenting om hvordan helga blir.

Anonym poster: 9968523e5eb1095c9d098ddc2bee555c

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ofte overspiser og fråtser. Det begynner ofte med en kjeks eller noe godteri på jobb så går jeg hjem og i butikken og kjøper godteri og dritt for sikkert 150kr. Så spiser jeg til jeg blir kvalm og får dårlig samvittighet og føler meg feit.

Nå har jeg holdt i en måned uten at det har vært noe problem. Jeg er ikke tjukk eller overvektig men teller kalorier og sjekker hva jeg får i meg hver dag og det føler jeg hjelper. Dessuten har jeg skrevet en plakat som står på døra til soverommet mitt med store røde bokstaver " du blir deprimert". Og det er for å minne meg på hvor dritt jeg føler meg når jeg spiser sånn... jeg blir deprimert også spiser jeg enda mer dritt fordi jeg er deprimert.

Jeg passer også på å spise nok mat sånn at jeg ikke er småsulten hele tida. Spiser jeg mye karbohydrater til frokost og lunsj så føler jeg meg ikke mett så jeg har byttet ut det med ting som metter mer (egg, grønnsaker osv)

her om dagen hadde jeg trent og spist veldig lite (hadde mye å gjøre så rakk ikke spise) og på vei hjem så var jeg i butikken og så det jeg alltid pleier å overspise på. Jeg kjøpte en pakning, spiste en porsjon også hadde jeg faktisk ikke lyst på mer . Det smakte altfor søtt og jeg ble fortere kvalm. Så jeg kastet resten.

Var også på kino med en venninne og hu spurte om jeg ville ha en godteriting , så jeg tok en bit smågodt også spiste jeg ikke noe mer enn det. Tenkte ikke over det før dagen etterpå hvor jeg skjønte at jeg for første gang på flere år hadde spist én godteriting og faktisk stoppet.

Har også en kalender som henger på skapdøra mi hvor jeg samler på stjerner. Skriver stjerne de dagene jeg har vært flink matmessig og skriver to stjerner de dagene jeg har vært flink med mat OG trent. De dagene jeg har spist godteri(som på den kinoturen, og den dagen jeg testet med å smake én porsjon) har jeg sure smilefjes.

Nå er livet med trening og mat bare moro og ikke et eneste stort hull med fråtsing og depresjon.. og sånn har jeg tenkt til å holde det og

Anonym poster: 2fd21013cb28ba1b060a948addb9d6ab

[Gjest Kevlarsjäl]

Til AB over meg: så utrolig flink du er! Du er definitivt på rett spor. Jeg har stor tro på belønning av gode vaner. Hva om du putter 10 kroner på en sparegris for hvert smilefjes du får?

[AnonymBruker]

Til AB over meg: så utrolig flink du er! Du er definitivt på rett spor. Jeg har stor tro på belønning av gode vaner. Hva om du putter 10 kroner på en sparegris for hvert smilefjes du får?

Godt tips Har foreløpig ikke noen annen belønning enn godt humør og det å slippe å være deprimert. Føler meg bedre enn noensinne. Nå syns jeg tilogmed det har blitt gøy å trene!

Anonym poster: 2fd21013cb28ba1b060a948addb9d6ab

[AnonymBruker]

Jeg slenger meg til her, jeg.

Slitt med overspising, fråtsing og skjulte etegilder i en årrekke. Husker at jeg alt som barn hadde et hemmelig lager sjokolade gjemt i klem mellom sengeplankene og madrassen, også lå jeg under senga og gomlet når resten av familien trodde jeg hadde lukket meg inne på rommet for å leke.. Jadda..

Som mange andre her har nevnt er det gjerne overspising som får meg til å spise enda mer. Jeg spiser når jeg kjeder meg, når jeg er sulten men ikke orker lage mat, når jeg er deppa, når jeg er stressa, ja egentlig når som helst.

For meg er trangen til denne ukontrollerte snacksspisingen absolutt verst etter middag, nesten uansett hva jeg spiser til middag, og samme hvor mye. Også spiser jeg gjerne altfor mye til middag i tillegg, så da er jo lista lagt.

Legger meg gjerne i senga med potetgullposen vedsidenav meg, og en bok i hånda. Så smaker jeg godt på potetgullflakene og nyter skikkelig.. I omtrent fem minutter.. Etter det går alt på autopilot, og hånda går i skytteltrafikk mellom pose og munn, og det smaker egentlig ingenting, må bare ha mer.

Hater hvordan det får meg til å føle meg etterpå, og at "alle" tror det "bare er å skjerpe seg". Sukk. Det er vel det det bunner ut i, men jeg har ikke klart å skjerpe meg enda

Luffins (tenkte lage meg et AB-kallenavn)

Anonym poster: 23dd30d79226f3939ed533387b065caf

[Lunaire]

Trallalaaa.. flott med anonym post, tror jeg redigerer innlegget, haha :D

Endret 11. februar 2013 av Lunaire

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg får være med her? Jeg har slitt med bulimi i mange år, men er nesten fri for slike handlinger nå. Vil gjerne høre andres tips & tanker.

Sliter mot trangen til å overspise nå, fordi det er en ting jeg gruer meg sånn til og er så spent på og alt mulig på en gang. Trodde det var neste helg også viser det seg at det er allerede NÅ på fredag.

Jeg er veldig avhengig av forutsigbarhet, vite hva som skal skje osv. Nå vet jeg ca ingenting om hvordan helga blir.

Anonym poster: 9968523e5eb1095c9d098ddc2bee555c

TS her! Du er mer enn velkommen Vi kan nok alle bidra til å hjelpe hverandre. Kjenner meg så utrolig igjen i det du sier om forutsigbarhet.

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

TS igjen. Denne uka er en utfordrende uke for meg. For det første så hadde jeg som nevnt et tilbakefall av fråtsing på lørdag og søndag denne helgen. Idag lider magen pga det, men jeg kjenner jeg er motivert til å gjøre det bedre denne uken og nekter å havne i det destruktive sporet som ofte følger etter en fråtsedag og to..

Likevel synes jeg det er vanskelig fordi jeg sliter med at jeg skal "kompensere" for det jeg overspiste i helgen, og kunne derfor tenkt meg å ha et kosthold som jeg har god erfaring med at ikke trigger overspising også denne uken. - i tillegg vil jeg helst spise nok så kalorifattig for å nulle ut helgen som var...

Neste ufordring er at på onsdag skal jeg i familiemiddag. Håper jeg klarer å forsyne meg av maten, og fortsatt spise sunt både før og etter resten av dagen. Jeg håper at det vil bli lettere når jeg skriver det her, så kan jeg oppdatere dere på hvordan det gikk etterpå.

PS: Dagen idag har vært bra matmessig. Har spist god og sunn mat. Ikke for lite og ikke for mye. Mye pga at jeg fikk en ny giv av å starte denne tråden. TAKK for at dere vil være med

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

Slitt med overspising, fråtsing og skjulte etegilder i en årrekke. Husker at jeg alt som barn hadde et hemmelig lager sjokolade gjemt i klem mellom sengeplankene og madrassen, også lå jeg under senga og gomlet når resten av familien trodde jeg hadde lukket meg inne på rommet for å leke.. Jadda..

Anonym poster: 23dd30d79226f3939ed533387b065caf

Tror mye av problemene "våre" ligger i at spisingen skjules. Skammen som følger etter et etegilde som du sier. Kanskje vi kan jobbe med å spise mer i offentligheten? Vet hvertfall selv at min overspising foregår alene og jeg kaster ofte alle spor etterpå.. Vil ikke at samboer og venner skal vite om det.

Anonym poster: dc100a088c1566bcc417dfcc4e857f24

[AnonymBruker]

Enda et lite tips.

Når du har overspist så lag film en video av deg selv hvor du beskriver hvordan magen og kroppen føles. Jeg følte meg alltid oppblåst og ble småkvalm og fikk vondt i magen etter en fråtsedag. Så filmet jeg meg og noend dager etterpå når jeg hadde vært flink og holdt meg til kaloriene mine og den sunne maten så filmet jeg meg igjen og beskrev hvordan magen og kroppen føltes.

Så kikket jeg på videoene når jeg fikk lyst til å fråtse.

Og nå syns jeg faktisk at den følelsen jeg har i magen når jeg ikke er stappfull er helt fantastisk. Orker ikke tanken på å ha et trommeskinn som mage og ikke sove ordentlig fordi jeg bare ligger å vrir meg og har luft og vondt i magen.

Ser ofte på videon hvor vondt jeg hadde den gangen.. hvor mange grimaser jeg skjærer med ansiktet.. uff. ikke bra!

Anonym poster: 2fd21013cb28ba1b060a948addb9d6ab

[AnonymBruker]

Uff, kjenner meg igjen i dette. Jeg forsøker å gå ned i vekt, men sitter fast på 55 kg. Er normalvektig, men vil bli tynn..

Jeg er gjerne flink hele uka, holder meg under 1500 kalorier pr dag osv. Så kommer helgen, og jeg føler jeg må KOSE MEG. Får skikkelig kick av å kjøpe inn masse godt, pizza, potetgull, cupcakes osv og vite at "i dag kan jeg spise hva jeg vil, og bare kose meg!". Det gjør meg glad, rett og slett.

Men så kommer dagen derpå, og jeg føler meg feit, stygg, svak og dum. Forbanna på meg selv for å ha ødelagt alt jeg slet for resten av uken...

Det blir som en berg og dalbane, både med kaloriinntaket og med følelsene. Sliter litt med depresjon, så jeg blir helt desperat iblant etter de små gledesstudenene disse kosedagene medfører siden jeg ikke føler så veldig mye glede i hverdagen.

Aner ikke hva jeg skal gjøre. Elsker jo mat, kanskje litt for mye. Synes fokuset på mat blir altfor stort når jeg holder på meg kaloritelling og når jeg må tenke på forholdet mellom karbohydrater og protein osv osv osv. Blir helt besatt av mat generelt, men spesielt på alt det jeg burde holde meg unna.

Samtidig hater jeg hvordan kroppen min ser ut, med slaskete lår og armer osv, og jeg VIL virkelig bli en av disse tynne jentene som ser bra ut i hva enn de har på seg. Vil føle meg komfortabel i sommerklær, vil ha stram kropp der ting ikke disser og slenger. Aner bare ikke hvordan jeg skal slutte å tenke på mat konstant, så lenge jeg må telle kalorier.

Lavkarbo fungerer heller ikke i lengden, for der er listen over mat man må holde seg unna mye lengre, og karbohydrater er altfor godt til at jeg ønsker å ofre det for godt.

Meh..

Anonym poster: fbd73f4ca7ba5f29dff644700f62159a

[missdior]

Jeg melder meg inn her! Jeg driver ikke med det lenger, men vil gjerne fortelle om da jeg gjorde det.

Det hele begynte da jeg bodde hos faren min mens jeg gikk på videregående. Han kommenterte alltd hva jeg spiste, om det så bare var en brødskive. Kom med slengkommentarer som "trenger du brødskive nå? er du ikke feit nok fra før?". Uansett hva jeg spiste, når jeg spiste, så kom det kommentarer på det. Var jeg sulten og forsynte meg to ganger av middagen, fikk jeg slengt kommentarer om at det ikke var rart jeg var feit sånn som jeg holdt på. Det hele endte med at jeg sluttet å spise foran familien min. Jeg spiste kun når de var borte. Da kunne jeg spise to kyllingfileter, flere dl ris og flere liter saus. Jeg spise så mye at jeg ble dårlig, også spiste jeg litt til. Også spiste jeg ikke noe mer før de dro bort igjen. Jeg spiste kun i skjul, og hadde mat gjemt rundt om på rommet mitt. Jeg var så flau over å spise noe i det hele tatt, fordi han oppførte seg sånn mot meg!

Jeg gikk opp over 35 KG på de tre årene jeg bodde der. Jeg hadde det overhodet ikke bra med meg selv, og mat var min største fiende. Jeg slet med overspising i smug en stund etter jeg hadde blitt sammen med kjæresten min også, men han har lært meg at mat ikke er en fiende, men en god venn. Har også hatt lange samtaler med mamma om dette, og klarer endelig å spise foran andre. Nå har jeg begynt en helt ny livsstil, med mange små måltider i løpet av dagen, mye fiber og grønnsaker, og jeg må si at jeg har aldri hatt det bedre.

Jeg har vært der før, og vet hvor vanskelig det er når mat blir din største fiende. Vil veldig gjerne være til hjelp og inspirasjon for andre, om dere ønsker det!

[AnonymBruker]

Så kommer helgen, og jeg føler jeg må KOSE MEG. Får skikkelig kick av å kjøpe inn masse godt, pizza, potetgull, cupcakes osv og vite at "i dag kan jeg spise hva jeg vil, og bare kose meg!". Det gjør meg glad, rett og slett.

(...)

Men så kommer dagen derpå, og jeg føler meg feit, stygg, svak og dum.

(...)

Sliter litt med depresjon, så jeg blir helt desperat iblant etter de små gledesstudenene disse kosedagene medfører siden jeg ikke føler så veldig mye glede i hverdagen.

Anonym poster: fbd73f4ca7ba5f29dff644700f62159a

Her kjenner jeg meg igjen gitt. For meg er det litt sånn "uff, jeg har hatt en skikkelig kjip dag, så nå får jeg nesten trøkke i meg en potetgullpose så jeg føler meg litt bedre", også finner jeg litt kortvarig glede av det.

På denne tiden av året er det forresten ekstra vanskelig, fordi det har kommet nye matvarer i bytikkhyllene. MÅ bare kjøpe og prøve ut ditt og datt. Også sitter jeg der og gnafler i meg både det ene og det andre.

I dag har jeg spist en stor bolle makaroni og brun saus til frokost, drukket 2-3 svære kopper kaffe, og avsluttet med et gigantisk lass eggerøre og skinke og makaroni og poteter nå for en halvtime siden. Lagde litt ekstra mye så jeg kunne ha med på jobb i morgen, men jeg spiste likevel to porsjoner vettu..

Jeg spiser kun i skjul for venner (utover normal spising, altså), men jeg har samboer, og han ser vel hva jeg driver med, og skjønner ikke at jeg klarer å spise støtt og stadig. Spiser kanskje dobbelt så mye som ham i løpet av en dag. Han er småspist, jeg spiser med øyne, begge hender og hele hjertet..

Luffins

Anonym poster: 23dd30d79226f3939ed533387b065caf

[AnonymBruker]

Sliter selv med dette. Og vært ekstra ille siden i sommer, da alt for mye negativt har skjedd i livet mitt siden da. Har vært lett deprimert og hatt mye stress i livet mitt. Har som resultat gått opp 10 kg siden i sommer.

Jeg har og matallergi, og av en merklig grunn så må jeg fråtse i mat jeg er allergisk mot. Ellers går det i mest godis og is.

Og for hver gang jeg fråtser så føler jeg meg bare 10 ganger verre.

Jeg prøver virkelig å gå ned i vekt på en sunn måte, men dagene med fråtsing ødelegger.

Synes ideen om klistremerker som belønning for hver dag, så kan man få premie etter at man har fått x antall klistremerker. Det tror jeg at jeg skal prøve.

Anonym poster: e93a0e34651ef5e5f3b4c7c7bfe89728

[Gjest taco1]

Jeg sliter og, har slitt i mange år. Klistremerker funker litt for meg, blir stolt når jeg har vært sukkerfri en dag og klistrer på et fint merke på skjemaet mitt