Lille, etterlengtede babyen vår <3

[Yesterday]

[**M**]

Jeg vet snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg. Jeg er glad på utsiden - men inni meg gjør det så veldig vondt.

Pappaen har begynt å jobbe igjen, og jeg er nå alene med K. Vært alene i to dager, og kjenner allerede en forverring av smertene. Jeg må jo løfte han mye, og det tar på.. I tillegg til mye mindre hvile og søvn.

Jeg føler ikke at jeg blir tatt på alvor av helsevesenet. Hvor skal jeg henvende meg når jeg bare blir sendt videre? Og ventetiden er så lang? Fikk svar fra smerteklinikken, der anbefalte de at jeg ble henvist til en annen ekspert på bekkenplager. Legen kan jeg jo ikke kontakte, og privatlegen. Vel, hun er dyr..

Hvorfor glemmer de midt oppi all ventingen at jeg faktisk går hjemme med sterke smerter? Hvert minutt. Hvert sekund.

Jeg bryter sammen snart 9 laaaaange måneder.....

[**M**]

Tiden går så fort. Jeg kan ikke tro at lille er ti måneder alt. Og at jeg har ofret ti måneder til smertene.

Stadig tar jeg meg selv i å tenke på "hvor fint" alt hadde vært i disse månedene uten smerter. Hvor mye mer jeg hadde orket, hvor mye mer jeg hadde hatt å gi. Men så slår det meg; Selv om jeg har vondt, har jeg virkelig gitt alt. Jeg har trøstet og tørket tårer, bysset i søvn, bært og løftet. Jeg har, tross alt, vært en så god mamma som jeg kan være.

Jeg var hos en synsk dame forleden. Hun beskrev meg som en rotte som overlevde alt. Jeg "krøp meg opp gjennom kloakken." Ikke at jeg tror på synske damer, men akkurat det har hun rett i. Jeg har blitt så sterk. Jeg overlever. Ikke engang døden skremmer meg lenger. For mine to, det kjæreste jeg har - er jeg villig til å ofre alt.

Så når jeg tenker tilbake på da jeg satt oppe om natten og pumpet, med øynene fulle av tårer og nærmest vrei meg i smerte, så er det ikke det negative ved det jeg sitter igjen med. Jeg sitter igjen med stoltheten over at jeg i det hele tatt prøvde.

For min egen del, og for fremtidens mødre, har jeg bestemt meg for å ta opp en kamp. Jeg skal i møte med pasientombudet i september og legge frem min sak. En sak om feilbehandling, feildiagnotisering, og mistillit. Om hvordan jeg har måtte være "frisk" for å være syk. Ingen skal måtte gå slik jeg har gjort - og hvertfall ikke nybakte mødre.

God natt <3

[**M**]

Jeg har flyttet dagboken:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=864049

En ny og frisk start