Fikk ikke fortalt om dødsfall selv - ble lagt ut på facebook

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om det passer her, men jeg er sint og lei meg, på mine egne, men mest på min brors vegne.

Vår tante, som vi begge har hatt et godt forhold til (men særlig min lillebror har vært hos henne mye gjennom oppveksten), gikk bort i går. Jeg hadde kveldsvakt, og ble oppringt av min mor rett etter jobb i går. Vi ble enige om at jeg skulle ringe min bror og eventuelt stikke innom før han skulle på jobb i dag, siden han nok uansett ikke hadde lyden på telefonen så sent om kvelden, og uansett burde få sove.

I dag tidlig, rett før jeg skulle til å ringe ham, blir jeg oppringt av min bror, som sier at det står på facebook at tante er død, og hvorfor ingen har sagt noe til ham.

Da har altså en av mine kusiner (ikke tantes datter, hun var barnløs), lagt ut en "er så trist for tanten min døde-melding på facebook i natt, og jeg klarer ikke slutte å være rasende for at hun gjorde dette.

Tante har vært mye syk, men i det siste har det gått bedre, så det kommer fortsatt litt brått på. Og jeg er selvsagt lei meg, men jeg klarer ikke å ikke først og fremst bli helt oppslukt av sinne akkurat nå, mest for min bror, som måtte lese det på facebook før noen fikk sjans til å få gitt ham beskjed. Er nok andre i familien som også kan ha fått vite det på denne måten.

Må møte min kusine senere i dag, og vet at det ikke er tid for drama og kjefting, men jeg er så sint nå, for at hun kunne være så tankeløs i sin evige oppmerksomhetssøken (nå er det nok dels sinnet som snakker)...

Anonym poster: fc1947fd4c478aa82459e7f9392a7b9d

[Gjest Funky Punk]

Først av alt; kondolerer så mye

For det andre så ville jeg definitivt tatt det opp med familien. Ta noen dype åndedrag, ikke bli sint, men bare si klart og tydelig ifra at enkelte er nødt for å tenke seg litt bedre om ved en evnt neste gang slik at andre pårørende slipper å måtte få slik informasjon gjennom FB og andre instanser

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Jeg ville kanskje tatt sorgen først, og ventet med å ta opp Facebook-meldingen til senere en gang når sorgen ikke er så fersk. Jeg skjønner at du er sint og fortvilet, og at det var vondt for din bror, men din kusine mente nok ikke noe vondt med det og tenkte ikke så langt til at det kanskje ikke var alle som var informert.

For min del skjønner jeg ikke at folk må legge ut om alt mulig på Facebook, og jeg synes dødsfall er for privat og alvorlig til å bli kringkastet i et slik medium. Jeg hadde nok reagert på nøyaktig samme måte som deg, men som sagt tror jeg det er dumt å bringe opp dette når folk er i sorg.

Anonym poster: 189b77457b7b517cb554751ebfc987df

[Rosalie]

Først: Kondolerer.

Dernest: Ikke la sinnet og sorgen snakke. Det er garantert ubetenksomhet som gjorde at hun la det ut såpass raskt, og dagens unge (nå følte jeg meg på alder med Metusalem, merker jeg) har et annet forhold til å formidle slikt per sosiale medier.

Selv fant jeg ut at en grandonkel av meg hadde gått bort denne uka, ved at en av hans grandnevøer hadde lagt ut et bilde av han med teksten "Hvil i fred". Dette var omlag en time etter hans bortgang. Og ingen i familien har reagert på dette, da det var ment som en fin gest.

[Gjest annemor30]

Hvordan skal denne kusinen vite at ikke alle har fått beskjed om dødsfallet da? Hvis broren din var så nær syns jeg det er underlig at han ikke fikk beskjed med en gang jeg da..

[Gjest Funky Punk]

Hvordan skal denne kusinen vite at ikke alle har fått beskjed om dødsfallet da? Hvis broren din var så nær syns jeg det er underlig at han ikke fikk beskjed med en gang jeg da..

Man burde jo vente et par dager i det minste.

Ikke alle er tilgjengelige 24/7 og har muligheten til å motta en slik beskjed bare timer etter at det har skjedd

[Golde]

Ja, her har man ulike oppfatninger. Du trenger nok ikke halshugge kusinen din, vent til du ikke lenger er opprørt og ta det opp da. Dere er antakeligvis begge i sorg, og da er det dumt å starte en krangel.

Selv synes jeg facebook er helt fint for dette. En grei måte å informere bekjente og venner om hva som har skjedd. Da en av mine nære døde nylig, var det siste jeg hadde lyst til å ringe rundt til folk for å fortelle det - samtidig er det godt at de vet. Da var facebook en god løsning.

For de aller, aller nærmeste er det selvsagt telefon eller ansikt til ansikt som gjelder. Men da synes jeg dette skal gjøres umiddelbart når man får beskjeden. Om nattesøvnen blir forstyrret får så være.

Jeg synes ikke dødsfall skal måtte hemmeligholdes. Om man sørger, skal man få lov til å søke trøst slik man ønsker, om det så er via støttemeldinger på facebook. Om noen av mine mer perifere bekjente går bort, setter jeg pris på å få vite om det, men regner ikke med at avdødes familie skal kontakte meg personlig. Til det fungerer også facebook fint.

[Golde]

Man burde jo vente et par dager i det minste.

Ikke alle er tilgjengelige 24/7 og har muligheten til å motta en slik beskjed bare timer etter at det har skjedd

Vente et par dager?! Da kan det jo være tid for begravelse allerede! Gjelder dette å fortelle andre om dødsfallet også, eller bare facebook? For om man forteller en venninne, en kollega eller hvem som helst at man har mistet noen og er litt utafor, så går jo jungeltelegrafen raskt. Skal man vente med dette også, synes du?

[Gjest Funky Punk]

Vente et par dager?! Da kan det jo være tid for begravelse allerede! Gjelder dette å fortelle andre om dødsfallet også, eller bare facebook? For om man forteller en venninne, en kollega eller hvem som helst at man har mistet noen og er litt utafor, så går jo jungeltelegrafen raskt. Skal man vente med dette også, synes du?

Ja jeg syns man skal vente til hele familien og de nærmeste pårørende har fått beskjed.

[Sorbits!]

Folk er forskjellige, men jeg hadde reagert mer på at jeg ikke ble informert så fort som overhodet mulig, uansett hvor seint på kvelden/natta. Selv om han eventuelt lå og sov, eller hadde lyden av, går det an å ringe, legge igjen melding på svareren, eller sende sms om å be han ringe opp igjen så fort som mulig. Da har han i allefall fått et forsvarsel om at noe har skjedd.

Jeg synes ikke dette er noe å være rasende på henne for. Hun gjorde det nok ikke for å være slem.

[aquiz]

Vi opplevde det samme... Før vi rakk å fortelle alle nærmeste om dødsfallet stod det brått på FB...

[Sol79]

Syns din bror har større grunn til å være sur på deg og din mor som ikke varsket han, enn du har til å være sur på kusina di.

[Gjest fjellhamster]

Dødsfall og FB hører ikke sammen, iallefall ikke før alle berørte vet hva som har skjedd.

[Wolfmoon]

Dødsfall og FB hører ikke sammen, iallefall ikke før alle berørte vet hva som har skjedd.

Det interessante er jo at hvis jeg skulle dø, så måtte det stå på facebook for at alle berørte skal få beskjed.

Min familie har ingen oversikt eller kontaktmuligheter til alle de jeg mener bør informeres om jeg dør. Derfor er jeg nok litt todelt i så måte, og mener absolutt ikke at man bør vente 2-3 dager før ting legges ut på facebook.

Men jeg ser at det kan være annerledes i andre situasjoner, f.eks. med eldre mennesker. Uansett hadde jeg reagert mer på at mine nærmeste ikke prøvde å kontakte meg på kvelden/natten hvis min tante døde, enn at noen la det ut på facebook.

[Gjest loren]

Det interessante er jo at hvis jeg skulle dø, så måtte det stå på facebook for at alle berørte skal få beskjed.

Min familie har ingen oversikt eller kontaktmuligheter til alle de jeg mener bør informeres om jeg dør. Derfor er jeg nok litt todelt i så måte, og mener absolutt ikke at man bør vente 2-3 dager før ting legges ut på facebook.

Men jeg ser at det kan være annerledes i andre situasjoner, f.eks. med eldre mennesker. Uansett hadde jeg reagert mer på at mine nærmeste ikke prøvde å kontakte meg på kvelden/natten hvis min tante døde, enn at noen la det ut på facebook.

Jeg støtter denne. Da min onkel døde i en bilulykke ringte mamma meg med en gang de fikk beskjed etter ulykken selv om klokka var 0130. Hun visste at om jeg leste lokalavisa på nett på morgenen (noe jeg pleier å gjøre), og det lå ute bilder av ulykken ville jeg kjent igjen bilen.

Jeg har flere venner som mine foreldre ikke kjenner, og som hvis det ikke skulle blitt nevnt noe om på facebook før etter to-tre-fire dager sannsynligvis ikke ville hatt sjans til å f.eks delta i en begravelse. Dette er venner jeg har blitt kjent med i voksen alder, og som mine foreldre ikke har noen forutsetning for å kjenne pga avstand. Så jeg er nok også litt delt føler jeg.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg hater når folk gjør det. Da bestevenninna mi døde, fikk jeg vite det igjennom facebook. En felles venn som jeg ikke har mye kontakt med, skrev på statusen din at hun var død. Ingen ringte meg noen gang og begravelsen ble jeg ikke bedt i. Jeg ville ikke plage dem, da det virket som typen hennes skyldte på meg for dødsfallet. Jeg er litt småsint over måten jeg fikk vite det på, det var veldig dårlig gjort. Prøvde å kontakte familien hennes, men ble møtt med ignoranse, noe jeg tok veldig hardt, men sånn er livet.

Har et lite håp om at folk tenker seg om 2 ganger før de legger ut sånne ting på facebook. Om man skal gjøre det, burde man være helt sikker på at alle berørte har fått beskjed om det på en annen måte.

Det er ganske enkelt å få oversikt over venner, familie osv. om man legger litt i det. Har man f.eks pc og mobilen, kan man bruke den. Jeg hadde ikke passord til hverken pc eller mobil da pappa døde, men etter litt "etterforskning" fikk jeg tak i passordene og fikk kontaktet alle vennene hans. Man begynner da uansett ikke planlegging av begravelse før alle papirer er i orden. Om man da er flere personer, kan den ene fokusere på å knekke koder og gi info til andre pårørende.

Endret 22. februar 2013 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Det er ganske enkelt å få oversikt over venner, familie osv. om man legger litt i det. Har man f.eks pc og mobilen, kan man bruke den. Jeg hadde ikke passord til hverken pc eller mobil da pappa døde, men etter litt "etterforskning" fikk jeg tak i passordene og fikk kontaktet alle vennene hans. Man begynner da uansett ikke planlegging av begravelse før alle papirer er i orden. Om man da er flere personer, kan den ene fokusere på å knekke koder og gi info til andre pårørende.

Hvilke papirer mener du? Da min bestemor døde på en tirsdagskveld var tidspunkt for begravelsen bestemt allerede tidlig onsdag formiddag..

Anonym poster: 4bde220d72f34a212ff8cbcbc1bab11d

[QueenOfTheSidewalk]

Hvilke papirer mener du? Da min bestemor døde på en tirsdagskveld var tidspunkt for begravelsen bestemt allerede tidlig onsdag formiddag..

Anonym poster: 4bde220d72f34a212ff8cbcbc1bab11d

Åja, jeg brukte 2 uker på det, men det var et spesielt dødsfall, dessuten hadde vi ikke hastverk med å bestemme det så fort, vi ville få unna det med testamente og alt det der først. Noen planlegger vel begravelsen før alt annet. Sikkert mer vanlig å gjøre det sånn

[Wolfmoon]

Det viktigste er vel kanskje at man snakker med sine nærmeste. Det at du aldri ble kontaktet av familien til din bestevenninne høres jo veldig merkelig ut, og jeg skjønner at det føles vondt og vanskelig.

Men mine venner må nok bare finne seg i å få informasjon på facebook, rett og slett fordi det er der mine nærmeste har mulighet til å få spredd informasjonen til alle mine venner. Og jeg har ikke tenkt å lage en ringeliste til de, eller forvente at de skal hacke seg inn på min telefon og pc (ikke at det hadde hjulpet, hvordan skulle de visst hvem de skulle ringe der?).

[Gjest navnelapp]

Jeg hater når folk gjør det. Da bestevenninna mi døde, fikk jeg vite det igjennom facebook. En felles venn som jeg ikke har mye kontakt med, skrev på statusen din at hun var død. Ingen ringte meg noen gang og begravelsen ble jeg ikke bedt i. Jeg ville ikke plage dem, da det virket som typen hennes skyldte på meg for dødsfallet. Jeg er litt småsint over måten jeg fikk vite det på, det var veldig dårlig gjort. Prøvde å kontakte familien hennes, men ble møtt med ignoranse, noe jeg tok veldig hardt, men sånn er livet.

Har et lite håp om at folk tenker seg om 2 ganger før de legger ut sånne ting på facebook. Om man skal gjøre det, burde man være helt sikker på at alle berørte har fått beskjed om det på en annen måte.

Det er ganske enkelt å få oversikt over venner, familie osv. om man legger litt i det. Har man f.eks pc og mobilen, kan man bruke den. Jeg hadde ikke passord til hverken pc eller mobil da pappa døde, men etter litt "etterforskning" fikk jeg tak i passordene og fikk kontaktet alle vennene hans. Man begynner da uansett ikke planlegging av begravelse før alle papirer er i orden. Om man da er flere personer, kan den ene fokusere på å knekke koder og gi info til andre pårørende.

Ein blir ikkje beden i ein begravelse, ein berre går.