"Jeg hører på alt"

[Mann 42]

Skal vel passe meg for å bruke ordet "alt" men ja, jeg har generelt stor bevisst på verden rundt meg, og det som er viktig i mitt liv. Det med musikk er bare en av flere ting det er naturlig å spørre om i en bli-kjent-fase.

F.eks en som:

- hører på "alt"

- leser "alt"

- spiser "alt"

Viser seg veldig ofte ved oppfølgingsspørsmål å være nokså intetsigende personer uten egne meninger på de fleste felter. For ja, jeg stiller alltid oppfølgingsspørsmål

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

Jøss. Du har beskrevet min tilnærming til musikk, litteratur og mat. Jeg hører på det meste, og lar ikke sjanger styre hva jeg lytter til, men kvalitet. Det samme gjelder litteratur. Selv om jeg har en forkjærlighet for zombier, science fiction, filosofi, ateisme, skeptisisme og porno.

Jeg spiser alt, med et par unntak som per def er råtten mat.

Men jeg har aldri blitt anklaga for å ikke ha en egen mening. Eller at jeg er intetsigende.

[hilli]

Jeg skal fortelle dere hvorfor jeg kan finne på å svare "jeg hører på alt" eller "jeg er ikke så interessert i musikk".

"Hva slags musikk hører du på?" spørres som regel av folk som er mer musikkinteresserte enn meg, eller som har en mer bestemt musikksmak enn jeg har. Slike folk har for vane å kategorisere mennesker ut fra musikken de hører på ("usj, hun hører på LISTEPOP! Blæh!"), og jeg er ikke interessert i å bli satt i bås ut fra hva slags musikk jeg tilfeldigvis liker.

Musikk er følelser. Følelser er personlig. Musikk er knyttet til minner. Vi kan vel alle høre en bestemt sang og nesten bli på gråten, drømme oss helt vekk eller slå av radioen i raseri fordi den minner oss om en bestemt tid, person eller opplevelse. Hvilke sanger det gjelder er ofte litt tilfeldig.

Sannheten er at spillelisten min består av veldig variert musikk. Det er alt fra fjorårets landeplager til filmmusikk, klassisk, listepop fra 80- og 90-tallet, heavy metal, musikk laget av bekjente, låter som har blitt spilt på Radio Norge hver eneste dag siden de startet opp og låter som aldri vil komme på radio noen gang. Det er sinte låter, triste og deprimerende låter, skikkelig gladlåter, barnesanger, tullelåter og alt i mellom.

Spillelisten min er like variert som personligheten min og humøret mitt. Så lenge det er så vanskelig for enkelte å forstå, og det uansett vil være så vanskelig å oppsummere musikksmaken min i løpet av en setning, vil jeg fortsette å vri meg unna spørsmålet for å unngå å bli stemplet som "en som liker sånn musikk".

Anonym poster: b3a3423cafeac0e42a9065b9763ebe5d

Enig! Jeg pleier også å svare noe lignende "jeg hører på alt". Det er bare min måte å si "det har ikke du noe med"

[Gjest Nikee]

Jeg og! Jo merkeligere jo bedre, favorittsangen min er

Nå ble jeg utrolig nysgjerrig på denne typen musikk! Den var fengende!

OMG!!! I LOVE YOUI!!!!! :D

har hekta på :

her nå jeg x) må ikke glemme

da

Hehe nå har jeg funnet noe nytt å høre på!

Jeg er en av dem som har litt fordommer mot begrepet "jeg hører på alt". I mine ører er ikke det noe som er positivt og åpent, for meg høres det heller ut som noen som ikke har reflektert noe over egen musikksmak, men bare har på radio eller Spotify i bakgrunnen uten noen bevisste tanker om musikken de hører på.

Det er det samme med de som sier at de "leser alt" eller "ser alt" av film. Jeg klarer ikke helt å forstå at de kan høre/lese/se så mye som de gjør, og ikke danne seg en smak og en bevissthet om hva de liker og ikke.

Nja jeg tolker det heller som om at de liker mange forskjellige toner, ikke at man ikke er i stand til å velge ut en spesifikk sjanger som man må høre på dag ut og dag inn. Jeg hører som regel på vanvittig mye forskjellig fordi jeg hele tiden finner ufattelig mye jeg liker. Jeg kan finne på å si; jeg hører på det meste eller alt til og med ( ), nettopp fordi det ingen vits i å begynne å forklare i det lange, at jeg liker en sang fra sjanger x, men hører mest på sjanger y, men så er sjanger ø kjempespennende osv.

Det betyr derimot ikke at jeg ikke evner å sette meg inn i en musikksjanger og reflektere over den, jeg reflekterer mye over det meste jeg hører. Det er det som er det deilige med musikk man kan forsvinne inn i musikken uten å måtte tenke på hva andre synes.

Endret 9. januar 2013 av Nikee

[Surriball]

Jeg er også en av de som svarer "mye forskjellig". Og jeg vil helst slippe å sitte og ramse opp masse band jeg hører på. Delvis fordi jeg antakelig ikke har hørt de bandene personen som spør ramser opp, og delvis fordi jeg ikke er særlig oppdatert selv. Ipoden min har vel ikke blitt endret de siste tre årene... Jeg får med meg de største sangene som spilles overalt og de anbefalingene jeg får, men ellers hører jeg på mye av det samme som før.

Grunnen: å høre på musikk er en ting jeg gjør veldig aktivt. Det vil si at jeg ikke kan ha det på som bakgrunnsstøy, for da er det vanskelig å konsentrere seg. Jeg kan ikke høre på musikk samtidig som jeg studerer, da leser jeg samme setning om og om igjen. Så jeg hører musikk enten når jeg reiser, når jeg vasker eller når jeg spiller selv.

For jeg ER veldig glad i musikk, og jeg liker å drive med det. Jeg spiller piano og dirigerer et kor, og synes det er topp. Men det er stor forskjell på musikken jeg liker å høre på og musikken jeg "lager selv"!

Så spørsmålet "hva slags musikk hører du på?" er i grunnen litt irriterende, fordi personen som spør som regel vil snakke mer om det enn meg, og fordi jeg ikke gidder å ramse opp. Pluss at ja, jeg hører på mye forskjellig, men langt fra ALT.

[Gjest nobilian]

Kanskje de svarer sånn fordi de synes "hva slags musikk hører du på" er et utroolig kjedelig spørsmål?

Anonym poster: c2c809dc565aa6fac37fdae0dbe07dd4

Tja.. For mange er musikk en såpass viktig ingrediens i livet at de vil mene mennesker uten reell musikksmak er utro-olig kjedelige mennesker.

Det må være utroligt kjipt for deg at folk ikke har vett til å stille de spørsmålene du synes er interessante, altså. Selv tenker jeg muligens at du burde være glad for at noen gidder å spørre deg om noe overhodet..

Endret 9. januar 2013 av nobilian

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet på dialekt

Sophie-Ann,mod

[AnonymBruker]

De regner vel med at death metal og danseband ikke er å regne som musikk, da

Anonym poster: 1ff48d5042b2483f67bafa13669b365a

[Wonders]

Kanskje de svarer sånn fordi de synes "hva slags musikk hører du på" er et utroolig kjedelig spørsmål?

Anonym poster: c2c809dc565aa6fac37fdae0dbe07dd4

Kan man ikke heller bare spørre hvilken konserter man har vært på de siste årene?

Å så snakker man om det?

Sier man Bjørn Afselius i 1989 skjønner man jo tegninga å får seg en felles latter av det.

[Gjest Hanzo]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet på dialekt

Sophie-Ann,mod

Du fjernet innlegget mitt pga to ord på dialekt?

*sukk* jaha..?

[Kjempeliten]

jeg hører på metal, rock, pop, dubstep, klassisk, ambient, electronica, hiphop, punk, techno.... pluss pluss!

jeg har svart "alt mulig" på sånne spørsmål, for jeg ORKER ikke ramse opp alle sjangrene

Endret 9. januar 2013 av Kjempeliten

[Gjest Darthoven]

De som sier de hører på alt er ofte de som kan nevne Bob Marley som reggae-artist, Blink 182 som "punk", metallica som rock, erik og krizz som rap og scooter som "techno". Med andre ord de som er livredd for å bevege seg utenfor det "normale" av frykt for å oppfattes som annerledes.

Endret 10. januar 2013 av Darthoven

[Gjest Funky Punk]

De som sier de hører på alt er ofte de som kan nevne Bob Marley som reggae-artist, Blink 182 som "punk", metallica som rock, erik og krizz som rap og scooter som "techno". Med andre ord de som er livredd for å bevege seg utenfor det "normale" av frykt for å oppfattes som annerledes.

Noen, kanskje.

Gjelder ikke for meg iallefall

[Gjest Darthoven]

Noen, kanskje.

Gjelder ikke for meg iallefall

Bare fordi du hører på noen hipstergrupper eller emo-goth skiller deg ikke nevneverdig fra denne gruppen.

[Gjest Funky Punk]

Bare fordi du hører på noen hipstergrupper eller emo-goth skiller deg ikke nevneverdig fra denne gruppen.

Ikke så ofte jeg hører på det. Det hender, men det er ikke det jeg hører mest på.

[Gjest Darthoven]

Ikke så ofte jeg hører på det. Det hender, men det er ikke det jeg hører mest på.

OK.

[Gjest Borghild]

De regner vel med at death metal og danseband ikke er å regne som musikk, da

Anonym poster: 1ff48d5042b2483f67bafa13669b365a

Danseband er absolutt ikke som musikk å regne, nei! Å kalle det musikk er en fornærmelse for musikken! Er mer musikk i kattene mine for å si det sånn. *hater danseband*

[Mann 42]

De som sier de hører på alt er ofte de som kan nevne Bob Marley som reggae-artist, Blink 182 som "punk", metallica som rock, erik og krizz som rap og scooter som "techno". Med andre ord de som er livredd for å bevege seg utenfor det "normale" av frykt for å oppfattes som annerledes.

Eller kanskje de ikke er så opptatt av å klassifisere musikk slik at de kan briljere med namedropping overfor vennene sine? Illustrerende anekdote: Jeg og et par kompiser gikk en kveld på jazzkonsert, og det var ekstremt bra. Fremst i lokalet satt det en tilknappet kar og "lyttet". Rett opp og ned, og veldig konsentrert. En av eliten som sikkert kunne fortalt deg alt om klassifiseringen av de tingene Billy Cobham har drevet med opp gjennom åra. Men i motsetning til meg og gjengen, som ikke visste stort mer om Cobham enn at han er en drivende god perkusjonist, så lot det ikke til at han hadde noen stor visceral eller emosjonell opplevelse av musikken hans. Men han har sikkert MEGET interessante og detaljerte konversasjoner om jazz. Men der håret reiser seg i nakken på MEG, laget han et mentalt bullet point i sin løpende "Memo to self."

[Kjempeliten]

Skal vel passe meg for å bruke ordet "alt" men ja, jeg har generelt stor bevisst på verden rundt meg, og det som er viktig i mitt liv. Det med musikk er bare en av flere ting det er naturlig å spørre om i en bli-kjent-fase.

F.eks en som:

- hører på "alt"

- leser "alt"

- spiser "alt"

Viser seg veldig ofte ved oppfølgingsspørsmål å være nokså intetsigende personer uten egne meninger på de fleste felter. For ja, jeg stiller alltid oppfølgingsspørsmål

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

Tja, jeg syns det er merkelig med mennesker som er kresen på maten. Jeg liker all slags mat, bortsett fra et par 2-3 ingredienser, og jeg spiser heller ikke insekter og sånne ting. Men ellers spiser jeg alt av mat. Jeg er glad i å lage mat og å teste ut nye ting, da er jeg nesten nødt til å like det meste av mat. Jeg vet mye mer om mat enn mange andre mennesker som kvier seg for å smake diverse ingredienser eller retter fordi det er ekkelt eller ser rart ut.

Og det er da bare å komme med fler oppfølgingsspørsmål. Om jeg får sånne spm så sier jeg ikke bare "alt!" også står jeg der og ser dumt ut i lufta. Jeg utdyper jo. Men det finns andre interesser enn det du har. Det er faktisk sant. Moren min er verken glad i å lage mat eller høre på musikk, men hun liker å strikke og gå på tur. Folk er forskjellige vet du, og er nok ganske "smarte" på ett område som du ikke er interessert i.

Men så er det jo også faktisk mennesker som er litt kjedelige sånn generelt i livet. Men det er ikke noe vits i å kalle de for stygge ting uten at man kjenner de.

[Staketten]

Heller svare at eg høyrer på alt enn å bli droppa frå samtala etter å ha nemnd marginale musikksjangrar folk aldri har høyrd om.

[Gjest Yellow Taxi]

De som sier de hører på alt er ofte de som kan nevne Bob Marley som reggae-artist, Blink 182 som "punk", metallica som rock, erik og krizz som rap og scooter som "techno". Med andre ord de som er livredd for å bevege seg utenfor det "normale" av frykt for å oppfattes som annerledes.

Redd for å høre på noe annerledes? - Det er vel heller fordi jeg ikke er nevneverdig interessert i musikk og derfor kun får med meg de artistene man ikke klarer å komme unna da de spilles på radio, treningssenter etc. Ei heller bryr jeg meg om slike som skal klassifisere alt som blir poplært for lavkultur og "mainstream".