"Jeg hører på alt"

[AnonymBruker]

Problemet mitt når noen spør meg om hva slag musikk jeg liker, er at jeg orker ikke begynne å ramse opp band som de aldri har hørt om før. Jeg hører mye på sær musikk fra 70-80 tallet og Mange band som aldri har blitt spilt på norsk radio.

Dessuten kjenner jeg en del musikere som jeg ofte hører på musikken til, men føler det blir skryt når man skal nevne de også, selv om de ikke er superkjendiser. Jeg svarer ofte at jeg hører på det meste for å slippe alt det der.

Jeg er litt som deg, men jeg svarer heller noe sånt som "hører på mye forskjellig, og en del ganske sær musikk". Er det mer et høflig spørsmål er det svar nok for folk, og er det noen som er interessert i musikk så er det signal om at her er det noe å snakke om

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

[AnonymBruker]

Det kan også bety at kvalitet ikke er sjangeravhengig. Jeg opplever det iallfall sånn. Men innenfor noen sjangere er det milelangt mellom perlene. Jeg tror at engasjement hos artisten er avgjørende. Jeg likte f.eks det aller meste av det Prince (og artisten tidligere kjent som) utga, og det har nok mye å gjøre med at han var en nærmest fanatisk perfeksjonist.

Og det finnes selvsagt forskjellige måter å briljere på. Noen gjør det med en perfekt sound, eller total vokal kontroll, mens andre gjør det med personlighet og stil. Atter andre med tekster. Det eneste stedet jeg ikke har funnet en perle noen gang, er dansebandmusikk.

Ikke uenig i at det er mye bra i mange sjangre, og hører selv på mye forskjellig

Men opplever at frasene "jeg hører på alt" og "jeg hører på det meste" især gjerne brukes av folk som ikke vet hva de liker, og ikke har noe svar på oppfølgingsspørsmål.

Også de som "hører på alt" og egentlig mener main-stream pop, og bortimot ikke aner at det finnes andre ting der ute - og tar det som en selvfølge at country/klassisk/metal/osv ikke er "alt".

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som har litt fordommer mot begrepet "jeg hører på alt". I mine ører er ikke det noe som er positivt og åpent, for meg høres det heller ut som noen som ikke har reflektert noe over egen musikksmak, men bare har på radio eller Spotify i bakgrunnen uten noen bevisste tanker om musikken de hører på.

Det er det samme med de som sier at de "leser alt" eller "ser alt" av film. Jeg klarer ikke helt å forstå at de kan høre/lese/se så mye som de gjør, og ikke danne seg en smak og en bevissthet om hva de liker og ikke.

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er negativt å ikke reflektere over egen musikksmak. Jeg hører gjerne på radio eller spotifylisten min som er en blanding av alt, og jeg føler ikke at de store refleksjoner er nødvendige. Er jeg glad hører jeg på gladmusikk, er jeg trist hører jeg på trist musikk. Ferdig.

Anonym poster: c2c809dc565aa6fac37fdae0dbe07dd4

[AnonymBruker]

Jeg og! Jo merkeligere jo bedre, favorittsangen min er

Unnskyld meg, men;

Anonym poster: e653934210396a27953f5217bd097fcd

[AnonymBruker]

Da kan de jo se at de ikke er altfor interessert i musikk? Jeg anser det som et veldig vanlig (og for min del viktig) spørsmål i den fasen man blir kjent med hverandre.

Anonym poster: 0a29a03c5e7ae2bc96f2925a28f638c3

Man kan jo være både interessert og glad i musikk uten å ønske å prate så mye om det. I min verden er det ikke interessant hva som kommer ut av høytalerene mens du legger kabal hjemme.

Anonym poster: c2c809dc565aa6fac37fdae0dbe07dd4

[Tabris]

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er negativt å ikke reflektere over egen musikksmak. Jeg hører gjerne på radio eller spotifylisten min som er en blanding av alt, og jeg føler ikke at de store refleksjoner er nødvendige. Er jeg glad hører jeg på gladmusikk, er jeg trist hører jeg på trist musikk. Ferdig.

Anonym poster: c2c809dc565aa6fac37fdae0dbe07dd4

Det er ikke negativt i seg selv, selvsagt. Men da kan fort oppfattes som negativt av de som over middels interessert i disse tingene.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig opptatt av musikk og om noen sier at de "hører på alt"så sier det meg at de ikke deler min interesse. Ikke noe galt i det, vi kan snakke om andre ting selv om jeg synes det er rart å like all musikk. Men min samboer og mine nærmeste venner deler denne interessen.

Anonym poster: a18adc7f3ce6d888140cbe375e8b19c7

[Mann 42]

Ikke uenig i at det er mye bra i mange sjangre, og hører selv på mye forskjellig

Men opplever at frasene "jeg hører på alt" og "jeg hører på det meste" især gjerne brukes av folk som ikke vet hva de liker, og ikke har noe svar på oppfølgingsspørsmål.

Også de som "hører på alt" og egentlig mener main-stream pop, og bortimot ikke aner at det finnes andre ting der ute - og tar det som en selvfølge at country/klassisk/metal/osv ikke er "alt".

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

Det er vel så. Men vi er noen som faktisk HØRER på alt. Eller det meste, da. Jeg hører stort sett ikke på gangsta-rap, R`n B har en tendens til å drukne i overdreven frasering som egentlig bare er en tour de force der artisten vil demonstrere hvor lekende lett hun kan hoppe opp og ned i den kromatiske skalaen(Beyoncè er et godt eksempel), mesteparten av satanrocken er bare patetisk, og jeg får makk av dansebandmusikk. Men selv innenfor disse finnes det jo hederlige unntak. Så det eneste jeg absolutt ikke hører på, er dansebandmusikk.

[Gagaen]

Må faktisk le , for jeg har aldri tenkt over at det er galt og si at man hører på " alt/det meste" I min verden finns det mye bra musikk i mange sjangre , jeg hører på enkeltlåter/stykker uten å henge meg opp i sjangeren . Hva som er galt med det har jeg problemer med å forstå

[Gjest Corto Maltese]

Jeg sier bare at jeg hører på mye rart.

[AnonymBruker]

Det er vel så. Men vi er noen som faktisk HØRER på alt. Eller det meste, da. Jeg hører stort sett ikke på gangsta-rap, R`n B har en tendens til å drukne i overdreven frasering som egentlig bare er en tour de force der artisten vil demonstrere hvor lekende lett hun kan hoppe opp og ned i den kromatiske skalaen(Beyoncè er et godt eksempel), mesteparten av satanrocken er bare patetisk, og jeg får makk av dansebandmusikk. Men selv innenfor disse finnes det jo hederlige unntak. Så det eneste jeg absolutt ikke hører på, er dansebandmusikk.

Jammen, da hører du jo ikke på "alt" Men ikke uenig altså, finner stort sett noe jeg liker innenfor de fleste sjangre.

Poenget mitt er at selve uttrykket "jeg hører på alt/det meste" i min erfaring brukes av folk som egentlig mener "jeg hører på main-stream pop-musikk, men har ikke en yndlingsartist/band".

De som har et slikt forhold til musikk som du beskriver bruker gjerne andre ord - "jeg hører på mye forskjellig" eller "jeg hører mye rart".

Ikke noe galt i å like ting fra mange forskjellige sjangre - men jeg får noia av folk som ikke er bevisste på hva de selv liker/ikke liker engang. For meg sier det noe om personens generelle selvbevissthet faktisk, og hvordan de forholder seg til verden.

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

[Thought-Fox]

Min erfaring er at folk som "hører på alt" nesten alltid har veldig snever smak. I mange tilfeller har de egentlig ikke en egen musikksmak i det hele tatt, de hører bare på det som er populært for øyeblikket.

[Wolfmoon]

Jammen, da hører du jo ikke på "alt" Men ikke uenig altså, finner stort sett noe jeg liker innenfor de fleste sjangre.

Poenget mitt er at selve uttrykket "jeg hører på alt/det meste" i min erfaring brukes av folk som egentlig mener "jeg hører på main-stream pop-musikk, men har ikke en yndlingsartist/band".

De som har et slikt forhold til musikk som du beskriver bruker gjerne andre ord - "jeg hører på mye forskjellig" eller "jeg hører mye rart".

Ikke noe galt i å like ting fra mange forskjellige sjangre - men jeg får noia av folk som ikke er bevisste på hva de selv liker/ikke liker engang. For meg sier det noe om personens generelle selvbevissthet faktisk, og hvordan de forholder seg til verden.

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

Så du har et bevisst forhold til absolutt alt her i verden, og vet akkurat hva du liker innenfor alle kategorier?

Eller er det ganske enkelt at du personlig mener muikk er viktig, og derfor mener alle burde ha en bevisst mening og tanker rundt det området?

[Gjest Funky Punk]

Thought-Fox

Jeg kjenner meg ikke igjen i det.

Jeg hører på "alt", men mangr jeg prater med har aldri hørt om det jeg hører på.

Jeg hører sjeldent på topp40 låter og skyr norsk radio som pesten pga gjentagende Justin Bieber og Rihanna låter (hører kun på radio når det er et spesifikt program jeg vil høre eller om det ikke finnes noe annet)

De jeg kjenner hører også på "alt" som de sier selv. Jeg har iallefall fått mange innblikk i musikk jeg aldri ellers ville oppdaget hadde det ikke vært for dem

Endret 7. januar 2013 av Funky Punk

[AnonymBruker]

Jeg sier "jeg hører på alt"-lignende greier, fordi jeg har ikke et spesielt band eller sjanger jeg hører på. Jeg liker det meste på radioen, og er ikke redd for å si at jeg hører mest på vg-lista topp 20.

Musikk er greit på fest og trening, men jeg er ikke noe videre interessert i det.

Liker enkeltsanger, fremfor artister og album. Er lettere å svare litt vagt at jeg hører på litt av hvert, enn å begynne å ramse opp sanger jeg liker for tiden.

Anonym poster: 1e2141c53144b991a34113911b88925a

[AnonymBruker]

Så du har et bevisst forhold til absolutt alt her i verden, og vet akkurat hva du liker innenfor alle kategorier?

Eller er det ganske enkelt at du personlig mener muikk er viktig, og derfor mener alle burde ha en bevisst mening og tanker rundt det området?

Skal vel passe meg for å bruke ordet "alt" men ja, jeg har generelt stor bevisst på verden rundt meg, og det som er viktig i mitt liv. Det med musikk er bare en av flere ting det er naturlig å spørre om i en bli-kjent-fase.

F.eks en som:

- hører på "alt"

- leser "alt"

- spiser "alt"

Viser seg veldig ofte ved oppfølgingsspørsmål å være nokså intetsigende personer uten egne meninger på de fleste felter. For ja, jeg stiller alltid oppfølgingsspørsmål

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

[AnonymBruker]

Jeg skal fortelle dere hvorfor jeg kan finne på å svare "jeg hører på alt" eller "jeg er ikke så interessert i musikk".

"Hva slags musikk hører du på?" spørres som regel av folk som er mer musikkinteresserte enn meg, eller som har en mer bestemt musikksmak enn jeg har. Slike folk har for vane å kategorisere mennesker ut fra musikken de hører på ("usj, hun hører på LISTEPOP! Blæh!"), og jeg er ikke interessert i å bli satt i bås ut fra hva slags musikk jeg tilfeldigvis liker.

Musikk er følelser. Følelser er personlig. Musikk er knyttet til minner. Vi kan vel alle høre en bestemt sang og nesten bli på gråten, drømme oss helt vekk eller slå av radioen i raseri fordi den minner oss om en bestemt tid, person eller opplevelse. Hvilke sanger det gjelder er ofte litt tilfeldig.

Sannheten er at spillelisten min består av veldig variert musikk. Det er alt fra fjorårets landeplager til filmmusikk, klassisk, listepop fra 80- og 90-tallet, heavy metal, musikk laget av bekjente, låter som har blitt spilt på Radio Norge hver eneste dag siden de startet opp og låter som aldri vil komme på radio noen gang. Det er sinte låter, triste og deprimerende låter, skikkelig gladlåter, barnesanger, tullelåter og alt i mellom.

Spillelisten min er like variert som personligheten min og humøret mitt. Så lenge det er så vanskelig for enkelte å forstå, og det uansett vil være så vanskelig å oppsummere musikksmaken min i løpet av en setning, vil jeg fortsette å vri meg unna spørsmålet for å unngå å bli stemplet som "en som liker sånn musikk".

Anonym poster: b3a3423cafeac0e42a9065b9763ebe5d

[pingeline]

Jeg er ikke så interessert i musikk, men etter å ha faktisk svart det et par ganger har jeg erfart at det gjør man ikke! Det er kanskje greit om man er 60 år gammel, men som ung mann har gjevnaldrene sett på meg som om jeg nettopp har fornærmet moren deres. Isteden for å resultere i at samtalen går videre til noe annet så får jeg 10 sjokkerte oppfølgings spørsmål. Så jeg sier heller at jeg hører på det meste.

Haha, jeg kjenner meg sånn igjen i dette! Det var spesielt gøy i tenårene, husker jeg. Du har helt rett, sånt sier man bare ikke! Det er som å banne i kirken.

[Gjest NerdMedSverd2]

Jeg og! Jo merkeligere jo bedre, favorittsangen min er

http://www.youtube.com/watch?v=aNlkiymcT1Q, tror jeg hadde den på repeat en uke første gang jeg fant den.

Ellers gidder jeg rett og slett ikke snakke musikk med nye bekjentskaper, er ikke så ålreit å ramse opp haugevis med satan band og andre rare greier jeg liker. Derfor blir det ofte "jeg hører på det meste", når noen spør.

På nettet er det derimot gøy å diskutere musikk.

[Mann 42]

Jammen, da hører du jo ikke på "alt" Men ikke uenig altså, finner stort sett noe jeg liker innenfor de fleste sjangre.

Poenget mitt er at selve uttrykket "jeg hører på alt/det meste" i min erfaring brukes av folk som egentlig mener "jeg hører på main-stream pop-musikk, men har ikke en yndlingsartist/band".

De som har et slikt forhold til musikk som du beskriver bruker gjerne andre ord - "jeg hører på mye forskjellig" eller "jeg hører mye rart".

Ikke noe galt i å like ting fra mange forskjellige sjangre - men jeg får noia av folk som ikke er bevisste på hva de selv liker/ikke liker engang. For meg sier det noe om personens generelle selvbevissthet faktisk, og hvordan de forholder seg til verden.

Anonym poster: 2a549ea783d0baa7dddaf0ee53e7b1ed

Jeg hører på alt unntatt danseband. Og det er et åpent spm om det faktisk ER musikk.