Gå til innhold

Flere vår/sommerprøvere her?:)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Herreguuuuuud.. Snart april jo! Og da begynner vi prøvingen! Litt skummelt kjenner jeg nå :O men mest moro.. Men snart snur vi livene våre rett opp-ned ja, og en ny hverdag står for tur.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Alyssia

Hei! :)

Vi (han: 32, jeg 27) skal endelig begynne å prøve. Jeg har vært steil på at jeg ikke ønsket å begynne prøvingen før jeg hadde hatt fast jobb i halvannet år, og nå begynner tiden å nærme seg. Planen er å begynne prøvingen i mai/juni, jeg gleder meg masse! Vi er gift (2011) begge ferdig utdannet, eier rekkehus i Oslo, har faste og gode jobber.

Gleder meg til å følge med her inne, veldig klar for barn nå, håper det klaffer raskt for oss.

Endret av Alyssia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Da ble vi visst desember/januar-prøvere :) Nå er det bare å vente på IKM! (7.april)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest chiki

Joiner jeg også :)

Har ett barn fra før på snart 2 år, og har nå startet på søskenprøving.. Rev av siste plaster på mandag, så nå er vi i gang! Håper 2013 blir ett fruktbart år for oss alle.. :D

Vi prøver også på nr2:) Har ei jente som er nesten 2,5 år, og håper det klaffer snart så det ikke blir så altfor lenge mellom dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøver også på nr2:) Har ei jente som er nesten 2,5 år, og håper det klaffer snart så det ikke blir så altfor lenge mellom dem!

Spennende dette :D Vi har også jente fra før av, så håper hun får bli storesøster om ikke alt for lenge.. Krysser fingrene for full klaff for oss alle i nærmeste framtid! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herreguuuuuud.. Snart april jo! Og da begynner vi prøvingen! Litt skummelt kjenner jeg nå :O men mest moro.. Men snart snur vi livene våre rett opp-ned ja, og en ny hverdag står for tur.. :)

April er heeer! Massemasse lykke til med prøvingen. :D

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

April er heeer! Massemasse lykke til med prøvingen. :D

Hihi, takk! :D det er kjempe spennende å faktisk skulle gjøre dette store steget her altså! Gleder oss så til det klaffer! Nå venter jeg mensen om et par dager, så etter de er det fullt fokus ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, takk! :D det er kjempe spennende å faktisk skulle gjøre dette store steget her altså! Gleder oss så til det klaffer! Nå venter jeg mensen om et par dager, så etter de er det fullt fokus ;)

Håper det klaffer med engang, jeg krysser fingrene for dere! :) Tiden frem til EL bruker å gå ganske raskt, men dagene etter... Blææh, da kjennes det ut som tiden står stille. Utrolig spennende å vente på å få resultatet av all prøvingen, går å kjenner etter symptomer hele tida.. :D

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest gjennom alle innleggene her, og tenkte at det var på tide at jeg skrev et selv. Ser at det er mange her som er har alt på stell (fast jobb, bolig, osv) før de planlegger å begynne med aktiv prøving.

Her hos oss er situasjonen litt annerledes. Vi er 25 og 26 år gamle, og har vært sammen i snart 9 år, gift i 4 år. Vi kjenner hverandre veldig godt, og har et trygt og godt forhold. Barn har alltid vært en del av planen, men første prioritet var fast jobb med stabil inntekt, og selvsagt egen bolig. Før alt dette kunne falle på plass skulle vi fullføre studiene.

Vi planla livet. Som så mange andre par. Så kom beskjeden.

Beskjeden som snudde opp ned på så mye. Helsen svikter meg, og meldingen fra lege var klar: barn nå eller "aldri". Aldri som i at sjansen for å kunne få egne barn synker betraktelig for hver dag som går. Jeg har ingen garanti for at kroppen min er frisk nok til å bære fram et barn, men samtidig vil jeg aldri være så "frisk" igjen som jeg er nå. Operasjon er overstått, og vi begynner i slutten av april med aktiv prøving.

Barneønsket er stort. Vi har kanskje ikke alt tilrettelagt slik vi hadde ønsket i utgangspunktet, men samtidig har vi jo det viktigste på plass (?). Vi har det godt sammen, er gift og har vært samboere lenge. Vi har ok økonomi i forhold til de fleste studenter, og leiligheten er stor nok til en familieforøkelse. Mannen har også bare ett år igjen før han er ferdig utdannet.

Jeg tror dette kommer til å gå fint, men jeg tar meg selv til tider i å tenke at jeg er egoistisk som prøver å få barn som student. Når det er sagt; vi er overlykkelige over at situasjonen ble avdekket før det var for sent for oss å prøve å bli gravide. Nå krysser vi alt vi har for at vi kan ha hellet med oss for en gangs skyld.

Noen andre som har fått barn i studietiden?

Anonym poster: 346cc5f43c01c19c174d09ea0a2ad8d0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som får barn i studietiden :) Og egentlig er det nok lurt i forhold til at man ikke er bundet av en jobb åtte timer om dagen, men kan styre dagene sine selv. Dermed får man mer tid sammen med barnet de første årene. Synes det høres knall ut jeg :) (hadde jeg fortsatt vært student kunne jeg sikkert fått barn under studietiden selv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen! :)

Nå har jeg lest gjennom denne tråden også og følger med her også ;)

Slutta på p-ringen 18 mars og vi tenker å prøve i juli (selv om jeg har mest lyst å bli gravid nå, er så verpesyk!) hihi..

Tar tran og multivitamin og skal begynne på folsyre :)

Begge er 25 og har faste jobber og rekkehus, så alt ligger til rette for en baby :D

Åh, jeg er så spent, gleder meg til den dagen jeg blir gravid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere som får barn under studietiden og hvis du har rett på lån og stipend fra lånekassen kan du få ca 1 år permisjon gjennom lånekassen. Jeg skaffet meg en del info om dette da jeg ble uplanlagt gravid for en del år tilbake, før jeg mistet i SA. Ble aldri prøver etter det pga daværende type ikke ville før jeg ble ferdigutdannet. Så måtte smøre meg inn med tålmodighet. Nå har jeg ny kjæreste som går med på å prøve når jeg har fått meg jobb etter endt utdanning i år. Tenker at jeg begynner med folat med en gang jeg har fått jobben i boks og deretter begynne prøvingen når jeg har kommet litt inn i rutinene. Jeg er jo tross alt 27 år og blir 28, så føler at jeg må få fingeren ut ganske snart om jeg vil at noe skal skje. Trener regelmessig yoga og tenker å kutte ut kaffe når det nærmer seg prøvingen. Drakk jo veldig mye kaffe den gangen jeg spontanaborterte og hørte kaffe er en risikofaktor for det. Better safe than sorry!

Anonym poster: 3fb1c912907ad2a0d7cba4d6324e131a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som er på noen andre prøverforum? Er ikke det selv, men hadde vært interessant å høre andres erfaringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har i dag vært hos Diabetessykepleier for å snakke om mine planer, har tenkt å begynne å prøve fra august/september. Har diabetes og blodsukkeret må være godt regulert før og under svangerskap.. Har avtalt å komme på kontroll hver 3. uke fremover.. Bra med oppfølging, men lurer litt på hvordan jeg skal forklare alt fravær på jobb.. Men er godt å vite at jeg har et team i ryggen som står klare til å hjelpe meg nå og når jeg forhåpentligvis for en liten spire i magen igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begynner prøving nå i Mai! Kjempe skummelt, men Veldig spennende. Vi bor ikke sammen ennå (til tross for 5 år som kjærester) men vi skal flytte sammen i løpet av sommeren/høsten. Gleder meg til å ikke være så "forsiktige" lenger, og bare kose oss. Så får jeg håpe det ikke tar så veeeldig lang tid, men vi har heller ikke dårlig tid. Noen flere som også skal prøve i Mai? Om syklusen min ikke tuller slik den gjorde forrige måned har jeg mest sansynelig eggløsning en av de 5 første dagene i Mai :)

Anonym poster: 7a35c13b322a15df74551e5120effca8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest gjennom alle innleggene her, og tenkte at det var på tide at jeg skrev et selv. Ser at det er mange her som er har alt på stell (fast jobb, bolig, osv) før de planlegger å begynne med aktiv prøving.

Her hos oss er situasjonen litt annerledes. Vi er 25 og 26 år gamle, og har vært sammen i snart 9 år, gift i 4 år. Vi kjenner hverandre veldig godt, og har et trygt og godt forhold. Barn har alltid vært en del av planen, men første prioritet var fast jobb med stabil inntekt, og selvsagt egen bolig. Før alt dette kunne falle på plass skulle vi fullføre studiene.

Vi planla livet. Som så mange andre par. Så kom beskjeden.

Beskjeden som snudde opp ned på så mye. Helsen svikter meg, og meldingen fra lege var klar: barn nå eller "aldri". Aldri som i at sjansen for å kunne få egne barn synker betraktelig for hver dag som går. Jeg har ingen garanti for at kroppen min er frisk nok til å bære fram et barn, men samtidig vil jeg aldri være så "frisk" igjen som jeg er nå. Operasjon er overstått, og vi begynner i slutten av april med aktiv prøving.

Barneønsket er stort. Vi har kanskje ikke alt tilrettelagt slik vi hadde ønsket i utgangspunktet, men samtidig har vi jo det viktigste på plass (?). Vi har det godt sammen, er gift og har vært samboere lenge. Vi har ok økonomi i forhold til de fleste studenter, og leiligheten er stor nok til en familieforøkelse. Mannen har også bare ett år igjen før han er ferdig utdannet.

Jeg tror dette kommer til å gå fint, men jeg tar meg selv til tider i å tenke at jeg er egoistisk som prøver å få barn som student. Når det er sagt; vi er overlykkelige over at situasjonen ble avdekket før det var for sent for oss å prøve å bli gravide. Nå krysser vi alt vi har for at vi kan ha hellet med oss for en gangs skyld.

Noen andre som har fått barn i studietiden?

Anonym poster: 346cc5f43c01c19c174d09ea0a2ad8d0

Lykke til! Håper det klaffer for dere så snart som mulig!

Det er ingen grunn til å føle seg egoistisk for å planlegge barn i løpet av studietiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Lykke til! Håper det klaffer for dere så snart som mulig!

Det er ingen grunn til å føle seg egoistisk for å planlegge barn i løpet av studietiden.

Tusen takk! Godt å høre! Føler meg litt omringet av mennesker som mener det er galskap å få barn før man har fått orden på enkelte ting. I og med at jeg vet at flere av våre nærmeste kommer til å "dømme" oss for dette, lurer jeg må om jeg bare skal være brutalt ærlig. Si rett ut hva som er galt med meg.. kanskje det kan bli en liten lærepenge for dem i forhold til hvordan de uttaler seg om andres livsvalg, og at de kanskje skulle tenke litt mer over hva de sier til mennesker, når de ikke kjenner hele historien :P

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Spennende Golde! Hold oss oppdatert :D

Anonym poster: 7a35c13b322a15df74551e5120effca8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...