"Ikkje min kulturminister"

[sebastianen]

Fordi jeg er enig med deg, derfor er det ikke min regjering. Det er ingen demokrati i at noen stemmer er viktigere enn andre. Stemmene skal telle likt.

Forresten, det var Tajik som begynte med matretter som kultur ved å nevne pinnekjøtt (Dagsrevyen). Mat er bare en liten del av kulturen.

For å sitere en venn: Det er ikke fremmede kulturer jeg er redd for, men ukulturen som kommer med. Da er det åpenbart at det ikke er snakk om mat, musikk, bøker og kunst.

Nei, heller da macho kultur, arrangerte/tvangsekteskap, overdreven religiøsitet, kjønnsdelte klasser og æreskulturer. Dette er elementer jeg ikke ønsker velkommen.

[Drizzt]

Nei, heller da macho kultur, arrangerte/tvangsekteskap, overdreven religiøsitet, kjønnsdelte klasser og æreskulturer. Dette er elementer jeg ikke ønsker velkommen.

Ikke jeg heller. Dette hører ikke til norsk kultur og har ingen plass på norsk jord. Fremmed ukultur som må aldri ønskes velkommen i landet, men som dessverre har kommet for å bli ved hjelp av partiene som sitter i regjering.

[Tabris]

TS: Hva mener du er norsk kultur?

[AnonymBruker]

En norsk ting er et fravær av ærbødighet for personer med mye penger eller høy utdanning. Her skal alle behandles likt uansett. Kanskje er det noe som ligger i oss.

Sverige har f.eks en annen kultur der. Danmark er nok mer likt oss.

Er dette virkelig en opplest og vedtatt sannhet? For jeg synes dette kulturelle trekket stadig blir mindre fremtredende. Og det er poenget. Det er vanskelig å peke på trekk som kan sies å være dekkende på en måte som er allmenngyldig (i mangel på bedre uttrykk), i den grad at de fleste kjenner seg igjen i det og det holder seg over tid.

Det eneste eksemplet jeg kan komme på av det sebastianen skriver er Kong Harald som stilte opp i sjøstøvler og ufiks jakke da han skulle besiktige skadene etter nyttårsorkanen på nordvestlandet i 1992 og Dronning Margrethe som på en bursdag i forrige århundre hilste til folket fra vinduet med sovesveis og pysj. Det svenske kongehuset ville ikke finne på denslags. (Men h** rundt, det kan dem!)

Fordi jeg er enig med deg, derfor er det ikke min regjering. Det er ingen demokrati i at noen stemmer er viktigere enn andre. Stemmene skal telle likt.

Forresten, det var Tajik som begynte med matretter som kultur ved å nevne pinnekjøtt (Dagsrevyen). Mat er bare en liten del av kulturen.

For å sitere en venn: Det er ikke fremmede kulturer jeg er redd for, men ukulturen som kommer med. Da er det åpenbart at det ikke er snakk om mat, musikk, bøker og kunst.

Norsk kultur kan og bør i hvert fall ikke løsrives fra norsk språk. Det heter et demokrati, altså må du skrive "intet" eller "ikke noe" foran ordet demokrati, evt. "det er ikke noe demokratisk osv." Det ser ut til å ha gått deg hus forbi (problemer med uttrykket? søk hjelp i Språkforumet) at vi har representativt demokrati og ikke direkte demokrati. Det blir verken mer eller mindre demokratisk av at du ikke liker det.

Jeg er i grunnen enig i det med ukultur. Jeg synes den intoleransen og manglende intelligensen og innsikten i helt elementære forhold i Norge som utvises her er veldig unorsk.

Anonym poster: f640aad3cc86bbdd4e911daacceda627

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for avsporinger

Sophie-Ann, mod

[AnonymBruker]

Dagbladet

Anonym poster: 0c7cab67e1a446b52acd7dd74aa14eba

[Bjørkeris]

Nei, heller da macho kultur, arrangerte/tvangsekteskap, overdreven religiøsitet, kjønnsdelte klasser og æreskulturer. Dette er elementer jeg ikke ønsker velkommen.

Dette var en del av den norske kulturen for bare et par generasjoner siden. Deler av de norske kulturen er slik enda. Ta deg en tur til Finnmark og se på macho-kulturen som eksisterer i noen av samfunnene der.

Vår kultur er i stadig endring, og det går fort. Fortere enn vi kanskje aner.

Hvordan er det med landsbygda? Den er ikke til å kjenne igjen. Den har forandret seg til et feriested i løpet av en generasjon. Kulturlandskapet på bygda er dermed rasert siden utmark ikke drives slik den ble drevet.

Kultur er ikke lett. Og mange klarer ikke å se at andre rett ved dem er en del av deres kultur. Norge er også et langt land. Kulturen på Østlandet skiller seg vesentlig fra kulturen på Vestlandet som er helt forskjellig fra Midt-Norge som ikke ligner på Nord-Norge i det hele tatt.

Hvem skal definere at en kultur er er mindre vært enn en annen? Og hvor går grensene?

Mange i denne tråden har nevnt flere ting i norsk kultur som jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt. Samtidig er noe av det som er viktigst i min kultur utelatt.

Jeg tror mange går i fella og definerer norsk kultur som noe veldig snevert.

Endret 5. januar 2013 av Bjørkeris

[sebastianen]

Dette var en del av den norske kulturen for bare et par generasjoner siden. Deler av de norske kulturen er slik enda. Ta deg en tur til Finnmark og se på macho-kulturen som eksisterer i noen av samfunnene der.

Vår kultur er i stadig endring, og det går fort. Fortere enn vi kanskje aner.

Hvordan er det med landsbygda? Den er ikke til å kjenne igjen. Den har forandret seg til et feriested i løpet av en generasjon. Kulturlandskapet på bygda er dermed rasert siden utmark ikke drives slik den ble drevet.

Kultur er ikke lett. Og mange klarer ikke å se at andre rett ved dem er en del av deres kultur. Norge er også et langt land. Kulturen på Østlandet skiller seg vesentlig fra kulturen på Vestlandet som er helt forskjellig fra Midt-Norge som ikke ligner på Nord-Norge i det hele tatt.

Hvem skal definere at en kultur er er mindre vært enn en annen? Og hvor går grensene?

Mange i denne tråden har nevnt flere ting i norsk kultur som jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt. Samtidig er noe av det som er viktigst i min kultur utelatt.

Jeg tror mange går i fella og definerer norsk kultur som noe veldig snevert.

Mulig det var del av vår kultur før, men vi har gått fremover. Man kunne ikke forlange av mennesker for hundre år siden at de skulle leve etter nåtidens normer. De visste ikke hva det var. Men nå vet vi hva vi ikke ønsker skal få forfeste i norge. Vi kan ikke bygge mur rundt oss. Verden vil påvirke oss. Men vi kan gjøre alt vi kan for at de normene vi ønsker vinner frem. Og ikke stå som viljeløse sauer og si, jaja, det er jo ikke noe å gjøre med det.....

[Tabris]

Macho-kulturen lever enda i Norge, den. Se på pua-guttene og deres pjatt om alfahanner.

[Cuckold]

Debatter som denne blir ofte en slags spill der en del debattanter holder kortene tett til brystet og foretrekker å fronte sin sak ved å stille spørsmål fremfor å si rett ut hva de mener. For det er klart det er mye vanskeligere å angripe et spørsmål som "Hvordan vil du definere norsk kultur da?" enn å angripe og analysere en ærlig formulert påstand, slik jeg mistenker at en del av debattantene mener å insinuere gjennom sine spørsmål: at norsk kultur er et bortimot meningsløst eller tomt begrep. Hvis man mener norsk kultur er et tomt begrep ville jeg hatt mer respekt for debattantene om de våget å si det rett ut fremfor å holde seg til en retorisk spørsmålsform.

Det pussige er at det i denne debatten på nasjonalt plan ofte er de samme mennesker som mener integrasjon bør omdefineres og som går inn for at norske statsborgere med røtter i andre land skal dyrke foreldrenes eller besteforeldrenes opprinnelseslands kulturelle og nasjonale identitet i generasjon etter generasjon. Altså en mulitikulturalisme av den type Jens-Martin Eriksen og Frederik Stjernfelt kaller "den harde multikulturalisme" i boken Adskillelsens politikk. Det er altså paradoksalt nok ofte de samme mennesker som mener at andre kulturer ikke bare er verdt å bevare i de land der de tilhører landets historie og tradisjon, men også i enklaver blant utvandrede i andre deler av verden.

Når det gjelder disse ikke-europeiske kulturene er det altså ingen som betviler at de eksisterer, og de samme som rakker ned på begrepet norsk kultur og muligens helst ser at begrepet ties ihjel eller avgår en stille død er svært opptatt av at vi må respektere de fremmede kulturer og deres rett til å danne parallellsamfunn i våre vestlige land. Så ikke-europeiske nasjonale kulturer har ikke bare krav på respekt der de er ifølge disse menneskene, men de er verneverdige selv i enklaver av utvandrede som har valgt å bosette seg i andre land. Mens norsk og andre europeiske lands nasjonale identitet og kultur helst bør forsøkes snakket bort, bortforklart og latterliggjort som et mer eller mindre tomt og meningsløst begrep.

Endret 6. januar 2013 av Cuckold

[Cuckold]

Siden jeg kritiserer andre for å være ulne kan jeg jo gå foran med et godt eksempel og selv si hva jeg mener om saken. Jeg tror vi med fordel kan skille mellom to begrep:

1.Norsk felleskultur

og

2.Kulturelle uttrykk som dyrkes av grupper i Norge

I debatten Tybring-Gjedde dro i gang er det vel først og fremst den første variant han var opptatt av, kombinert med begrepet norsk nasjonal identitet, altså særtrekk ved den norske væremåten, norsk moraloppfatning (som tilhører det Weber vil kalle den nordeuropeiske protestantiske etikk) samt de føringer vår bosetting har lagt på vår nasjonale selforståelse og forhold til "finkultur" og vår ringakt for det intellektuelle, dette at nordmenn definerer seg som å være nordmenn i kontrast til Europa, som om Norge ikke skulle være en del av Europa, noe som må forstås historisk av at vi i århundrer har vært uten hovedstad i eget land, et land der våre skarpeste hoder måtte ut av landet, til København for å gå på universitet eller nyte andre av den europeiske felleshøykulturs velsignelser.

Norsk felleskultur er det alle norsktalende etniske nordmenn vil oppleve som felles enten fordi alle har et sterkere eller svakere forhold til det i dag, eller fordi vi vet at alle i tidligere tider hadde det. Nå kan det selvsagt vært lokale variasjoner av samme fenomen, det er jo nettopp noe av det typiske for Norge at vi er så lokalt forankret slik at vi til og med dyrker dialektene i en helt annen grad enn i de fleste andre europeiske land. Men folkedans og folkemusikk er et typisk eksempel i så måte: Folkedraktene er selvsagt ikke oppstått i et vakuum, heller ikke folkemusikken, de aller fleste kulturuttrykk har vandret og smittet fra sted til sted, men hvert sted setter sitt særpreg på det, og gjør det til sitt. Norsk folkemusikk og folkedans var en gang felleseie, i dag er det minnet om og bevisstheten om dette som gjør at det fremdeles kan regnes som norsk felleskultur. Til sammenlikning vil Smiths venners eller læstadianernes kleskodeks aldri bli del av norsk felleskultur, for det har aldri vært noe hele det norske folk har tatt del i.

Julefeiring er på samme vis del av norsk felleskultur, vi feiret jul ved midtvintersblot i dette landet lenge før kristendommen kom til landet, og kristendommen var lur nok til å beholde feiringen og bare gi den et litt annet innhold. Men her til lands endret man ikke engang navnet (jul er et eldgammelt førkristent navn på denne feiringen), mens man i England endret navn til Christmas. I Norge feirer alle jul, ikke-kristne feirer jul med minst like stor iver som kristne, så feiringen er i dag del av norsk felleskultur. De eneste som ikke feirer jul i Norge er de som aktivt velger å ta avstand fra og stille seg utenfor norsk felleskultur.

Ramadan vil derimot neppe noensinne bli del av norsk felleskultur, for ramadan er en rent religiøs høytid, og om vi skulle komme dit at et flertall av den norske befolking i fremtiden vil være muslimer vil det likevel ikke være del av norsk felleskultur så lenge det ikke er noe alle som tilhører den norske kulturen har et forhold til og tar del i. Jeg mener det er viktig å erkjenne at det er mye kultur i Norge som ikke er del av norsk felleskultur. Det finnes masse kulturelle submiljøer, alt fra religiøse til satanster, fra homsekultur til bedehuskultur, naturisme til strenge religiøse grupperinger, for ikke å snakke om alle de ulike sosiale kulturene der de språklige uttrykk, sosiolektene bare utgjør en liten del av kulturforskjellene. Kulturelle forskjeller er det altså nok av på det individuelle og lokale plan, det som er interessant i debatten om norsk kultur er så vidt jeg kan forstå hva som kan regnes til norsk felleskultur. Da det vel er denne som bør ha en spesiell status i Norge. Som f.eks den status vi gir julen i og med at vi har offentlige fridager ved denne tiden på året.

[sebastianen]

Macho-kulturen lever enda i Norge, den. Se på pua-guttene og deres pjatt om alfahanner.

Måtte google dette for å finne ut hva det var.... Men dette er vel ikke gjengs kultur. Dette er kultur som både pua gutter og andre vet ikke er godtatt i gjengs kultur.

[Apis]

Siden jeg kritiserer andre for å være ulne kan jeg jo gå foran med et godt eksempel og selv si hva jeg mener om saken. Jeg tror vi med fordel kan skille mellom to begrep:

1.Norsk felleskultur

og

2.Kulturelle uttrykk som dyrkes av grupper i Norge

Her kan jeg langt på vei være enig med deg bortsett fra du ser bort fra den norske felleskulturens evne til å forandre seg over tid, den er stadig i forandring.

[Cuckold]

Her kan jeg langt på vei være enig med deg bortsett fra du ser bort fra den norske felleskulturens evne til å forandre seg over tid, den er stadig i forandring.

Så fint at du vi for en gangs skyld er enige. Og nei, hvis du leser en gang til vil du se at jeg ikke ser bort fra den norske felleskulturens evne til å forandre seg, jeg peker jo nettopp på at den forandrer seg over tid og at det som var felles i tidligere tider kanskje ikke er felles i dag annet enn som kulturarv og -minne.

Hadde jeg ikke vært med på at kulturen utvikler seg ville jeg jo heller ikke trengt poengtere at ramadan antagelig aldri vil bli del av norsk felleskultur - selv ikke i et tenkt fremtidig samfunn der et flertall av befolkningen er muslimer. Hadde jeg ment at felleskulturen var uforandlerlig ville jo dette vært en selvfølge, men jeg behandler det ikke som en selvfølge, min begrunnelse er rett og slett at et fenomen for å være del av felleskulturen må være noe alle etniske nordmenn har et forhold til, eller i det minste at man har en bevissthet om at det engang var noe alle hadde et forhold til.

Siden alle etniske nordmenn, ikke-kristne i like stor grad som kristne, feirer jul og vi har gjort dette lenge før kristendommen kom til landet, er julen del av felleskulturen, mens ramadan ikke ville kunne bli det selv om mer enn 50% av befolkningen en gang i fremtiden skulle være muslimer. For at noe skal være del av den norske felleskulturen må det være noe alle etniske nordmenn oppfatter som del av sin kultur, slik at det bare er de som aktivt velger å stille seg utenfor den norske felleskulturen som eventuelt ikke tar del i det. Det holder altså ikke å ha et knapt flertall bak en tradisjon, det må være felles for alle.

Det er med andre ord ikke noe i veien for at felleskulturen også i fremtiden vil utvikle seg, det ville være ganske utenkelig at den ikke skulle gjøre det, det som kreves er bare at det som tilhører felleskulturen virkelig er eller har vært noe hele den etnisk norske befolkning har sluttet opp om. Så antagelig er vi enda enigere enn du vil innrømme.

Endret 6. januar 2013 av Cuckold

[Apis]

Så fint at du vi for en gangs skyld er enige. Og nei, hvis du leser en gang til vil du se at jeg ikke ser bort fra den norske felleskulturens evne til å forandre seg, jeg peker jo nettopp på at den forandrer seg over tid og at det som var felles i tidligere tider kanskje ikke er felles i dag annet enn som kulturarv og -minne.

Hadde jeg ikke vært med på at kulturen utvikler seg ville jeg jo heller ikke trengt poengtere at ramadan antagelig aldri vil bli del av norsk felleskultur - selv ikke i et tenkt fremtidig samfunn der et flertall av befolkningen er muslimer. Hadde jeg ment at felleskulturen var uforandlerlig ville jo dette vært en selvfølge, men jeg behandler det ikke som en selvfølge, min begrunnelse er rett og slett at et fenomen for å være del av felleskulturen må være noe alle etniske nordmenn har et forhold til, eller i det minste at man har en bevissthet om at det engang var noe alle hadde et forhold til.

Siden alle etniske nordmenn, ikke-kristne i like stor grad som kristne, feirer jul og vi har gjort dette lenge før kristendommen kom til landet, er julen del av felleskulturen, mens ramadan ikke ville kunne bli det selv om mer enn 50% av befolkningen en gang i fremtiden skulle være muslimer. For at noe skal være del av den norske felleskulturen må det være noe alle etniske nordmenn oppfatter som del av sin kultur, slik at det bare er de som aktivt velger å stille seg utenfor den norske felleskulturen som eventuelt ikke tar del i det. Det holder altså ikke å ha et knapt flertall bak en tradisjon, det må være felles for alle.

Det er med andre ord ikke noe i veien for at felleskulturen også i fremtiden vil utvikle seg, det ville være utenkelig at den ikke skulle gjøre det, det som kreves er bare at det som tilhører felleskulturen virkelig er eller har vært noe hele den etnisk norske befolkning har sluttet opp om. Så antagelig er vi enda enigere enn du vil innrømme.

Flott da ingen problemer med å være enig med deg. Er du enig med meg at flere muslimer vil begynne å feire jul, en norske vil begynne å feire ramadan? Jeg kjenner flere muslimer som ikke faster, de sier de bor i norge og jobber. Da trenger de mat

[Cuckold]

Flott da ingen problemer med å være enig med deg. Er du enig med meg at flere muslimer vil begynne å feire jul, en norske vil begynne å feire ramadan? Jeg kjenner flere muslimer som ikke faster, de sier de bor i norge og jobber. Da trenger de mat

Ja, jeg synes det er veldig positivt i den grad muslimer feirer jul, det burde ikke være verre for dem enn for meg, for jeg tror hverken på den kristne Gud eller på Tor og Odin, så for meg er dette en rent kulturell feiring, en tid da familien står i sentrum.

I den grad muslimer avstår fra å feire ramadan får dette være opp til hvert enkelt individ, ethvert menneske får tro hva de vil og leve på den måten de føler for så lenge de ikke presser eller tvinger andre, barn, familie og slekt til å følge deres levemåte.

Sånn sett anser jeg det også viktig at det som regnes til felleskulturen i et land ikke blir for omfattende slik at det legger sterke føringer for livsførselen, det skal være stort rom for at hvert menneske skal kunne velge sine livsprosjekt i et fritt samfunn. Likevel tror jeg det er positivt at det finnes noe som binder alle sammen, f.eks felles språk og kultur.

Endret 6. januar 2013 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Mattradisjoner er en del av kulturen, det er riktig. Men det som er nevnt her er dårlige eksempler. Jeg synes heller at kaffedrikking er norsk kultur. Overalt hvor man kommer på besøk får man en kopp kaffe. Mine besteforeldre og foreldre drikker kaffe. Men kaffen er ikke opprinnelig norsk, men gjennom generasjoner har den blitt det.

[AnonymBruker]

Han ble intervjuet på TV, da sa han angret på akkurat denne uttalelsen. Derimot så mente han at somalisk kultur var litte kompatible med norsk.

Anonym poster: 9dbd73550b646aba0b42b1de7be44c54

[AnonymBruker]

her er avisa til hustad, mye bra stoff selv om det er på nynorsk.

http://www.dagogtid.no

Anonym poster: 9dbd73550b646aba0b42b1de7be44c54

[Gjest brutal mann]

Macho-kulturen lever enda i Norge, den. Se på pua-guttene og deres pjatt om alfahanner.

Så, siden dette er noe du finner latterlig, hvorfor skal vi da importere og godta en enda mer ekstrem machokultur?