Er møkklei mammas vin

[Hirondelle]

MildeMarie skrev (På 4.5.2025 den 6.01):

Kjære TS. 

Tråden kunne jeg skrevet da jeg var 21. Nå er jeg 45. Min mor klarte heller aldri å innrømme at alkohol var et problem. For et par år siden var jeg så sliten at jeg kuttet kontakten. Det var tøft, men det hjalp å ikke blir så sliten av følelsene, og manipulasjon. 

Så ble jeg klar over at jeg må bearbeide det som har skjedd for å klare å komme videre. I kroppen og i hodet, i mine egne følelser, for ungene mine. Jeg forsøkte først noen timer hos psykolog. Og så EQ-terapi. 

Ikke gi opp deg selv. Sett grenser hvis du kjenner at det er riktig. Finn noen som er god å prate med hvis du kan (terapi koster, men mange kommuner har gratis pårørendegrupper feks). ikke gi opp om kjemi eller terapiform ikke stemmer ved første forsøk. Vi er så mange som kjenner oss igjen i det du skriver. Det var hjerteskjærende å lese. 

Du har sikkert noen framtidsbilder av deg selv, hvordan du vil være for sønnen din den trygge mammen, den bestemoren for hans barn. Naviger etter dem? 🥰 

Ønsker deg alt godt på denne veien. Vi er mange som støtter deg❤️🌺

Takk for kjempefine ord. 
 

Jeg går til psykolog og har gjort det leeenge. Går til psykomotorisk fysioterapeut også. Trener med PT en gang i uken, driver med lagidrett også. Prøver skape et godt liv, men rives i mye ekstreme panikkanfall og angst, depressive og tunge mørke tanker. Fremtiden er mørk, men jeg er veldig tydelig på hva slags mor jeg vil være for min sønn. Men fortidens demoner står ekstremt i veien for meg dessverre. Jobber med de daglig, hver time, verdt minutt i min uendelig utrygghetsfølelse. Jeg har aldri vært trygg. 

[AnonymBruker]

Uff så trist. Alkohol ødelegger familier. 

Du kan ikke omgås din mor eller søster over lengre tid. Inviter på barnebursdager uten Alkohol, men ellers blir det aldri greit. Ferier spesielt vil ikke bli bra

 

Anonymkode: 5b4a1...7f4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg ville kuttet kontakten til et minimum. Aldri hytteturer eller jul sammen. Du har lært nå. Du må prioritere ditt eget barn. Du er mamma. 

Videre kan det være underliggende diagnose hos din mor og deg selv. Du burde fått en ordentlig utredning på DPS. 

Anonymkode: c8145...126

[Hirondelle]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at jeg ville kuttet kontakten til et minimum. Aldri hytteturer eller jul sammen. Du har lært nå. Du må prioritere ditt eget barn. Du er mamma. 

Videre kan det være underliggende diagnose hos din mor og deg selv. Du burde fått en ordentlig utredning på DPS. 

Anonymkode: c8145...126

Takk. Jeg håper å komme dit. Å avlyse feiringer sammen er dessverre uaktuelt, da blir jeg å bære en annen kostnad istedet. Her er å sitte stille i båten en bedre løsning for meg. 
 

Jeg er utredet for det ene og det andre og får hjelp. Mor burde nok vært utredet hun og, men hun mener at det er alle andre det er noe galt med og ikke henne. Det er som regel bare jeg som får smake hennes vrede, søsteren min kjenner ikke "den" siden av mamma. Men jeg vet jeg har støtte fra noen øvrige familiemedlemmer, familievenner etc. jeg må prøve bli flinkere å ta kontakt med disse, for å "balansere" ut galskapen. Det føles dessverre så illojalt og motstridende (er vokst opp med at alle kommunikasjon skal gå via mamma feks, og hun har brukt hele livet på å snakke andre familiemedlemmer ned) at jeg sliter ekstremt med å ringe de. 
 

off, det er en veldig dysfunksjonell familie. Det er kanskje ikke så rart at jeg er så dysfunksjonell som jeg er. 

[anon01]

Jeg leste igjennom tråden nå, å fyyy og jeg hisset meg opp når jeg leste svarene du fikk for 12 år siden. 

Jeg forstår jo at verden har endret seg noe, siden idag har de fleste arbeidsgivere faktisk plikt til å hjelpe en ansatt med rusproblem (mtp akan-tiltak)

Jeg synes det er så trist at du har måttet stå i dette trådstarter, og spesielt siden det enda er ett problem ❤️ 

 

Jeg har kuttet ut min mor, på grunn av psykisk vold. Jeg håper virkelig at du en dag også klarer å i hvert fall begrense kontakten til ett minimum, for din egen del, og ditt barn ❤️ 

[AnonymBruker]

Sugar&Spice skrev (5 timer siden):

Takk. Jeg håper å komme dit. Å avlyse feiringer sammen er dessverre uaktuelt, da blir jeg å bære en annen kostnad istedet. Her er å sitte stille i båten en bedre løsning for meg. 
 

Jeg er utredet for det ene og det andre og får hjelp. Mor burde nok vært utredet hun og, men hun mener at det er alle andre det er noe galt med og ikke henne. Det er som regel bare jeg som får smake hennes vrede, søsteren min kjenner ikke "den" siden av mamma. Men jeg vet jeg har støtte fra noen øvrige familiemedlemmer, familievenner etc. jeg må prøve bli flinkere å ta kontakt med disse, for å "balansere" ut galskapen. Det føles dessverre så illojalt og motstridende (er vokst opp med at alle kommunikasjon skal gå via mamma feks, og hun har brukt hele livet på å snakke andre familiemedlemmer ned) at jeg sliter ekstremt med å ringe de. 
 

off, det er en veldig dysfunksjonell familie. Det er kanskje ikke så rart at jeg er så dysfunksjonell som jeg er. 

Ja vel. Men da kan du jo egentlig ikke forvente bedring, da. Trist for barnet ditt da, å vokse opp i et såpass dysfunksjonelt hjem. 

Anonymkode: c8145...126

[Hirondelle]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja vel. Men da kan du jo egentlig ikke forvente bedring, da. Trist for barnet ditt da, å vokse opp i et såpass dysfunksjonelt hjem. 

Anonymkode: c8145...126

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på dette…  men mitt barn vokser ikke opp i det samme hjemme som jeg gjorde. Den umenneskeligheten jeg omtaler som min barndom, er forbi fantasi og fatteevne for han. 

[Julebrunost]

Sugar&Spice skrev (12 minutter siden):

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på dette…  men mitt barn vokser ikke opp i det samme hjemme som jeg gjorde. Den umenneskeligheten jeg omtaler som min barndom, er forbi fantasi og fatteevne for han. 

Det er fantastisk at du klarer alt du klarer, vil jeg bare si♥️ Ufattelig vondt å lese hva du har stått i, og hva du må stå i fortsatt. Det er ikke sånn det skal være, og det viser du for sønnen din. Bra jobba!🙌🏻💕

[AnonymBruker]

Sugar&Spice skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på dette…  men mitt barn vokser ikke opp i det samme hjemme som jeg gjorde. Den umenneskeligheten jeg omtaler som min barndom, er forbi fantasi og fatteevne for han. 

Men du tar han jo med på hytteturer og ferierer med alkoholiserte familiemedlemmer. Han må se på det der, og i tillegg oppleve hvor vondt og vanskelig det er for mamma. Jeg synes det virker veldig unødvendig. Han burde slippe det. 

Anonymkode: c8145...126

[Mrs Robinson]

Men ts: jeg må dessverre gi deg samme råd som du fikk for 12 år siden.

Du kan ikke endre din mor. Du kan kun bestemme hva du selv vil gjøre med den dysfunksjonelle familien din.

Du sier at du har vansker med angst, depresjon, søvnvansker etc. Dette er sannsynligvis traumerespons etter oppveksten din, og du fortsetter å utsette deg selv for traumer hver gang du opplever familien din på den måten. Dette blir ikke bedre med mindre du har en jævla god psykolog. Selv da vil du antageligvis streve med retraumatisering jevnt og trutt.

Kun du kan ta bedre valg for deg selv - og du bør tenke over hvorvidt familien din er med på å styrke eller rive deg ned. 

Du kan helt fint sette grenser for deg selv - skal du være med på familiesammenkomster, er dette uten alkohol. 

Er det for vanskelig å "skylde på" egne traumer - legg det på at din sønn ikke skal oppleve alkoholrus. Og dette må du stå på hver gang temaet dukker opp. Begynner de drikke, reiser du hjem.

Respekt går begge veier, og du har tøyd strikken mer enn langt nok. Du må sette DINE grenser og opprettholde de. 

Blod er ikke SÅ jævla mye tykkere enn vann, og DU skal ikke la deg utslette av din fsmilies dårlige valg.

DU kan aktivt ta bedre valg for deg og din egenskapte familie. Men å håpe på endring hos den biologiske familien din er et dødfødt prosjekt. Beklager, men du har skriftlige bevis over 12 år i denne tråden.

[Hirondelle]

Mrs Robinson skrev (9 minutter siden):

Men ts: jeg må dessverre gi deg samme råd som du fikk for 12 år siden.

Du kan ikke endre din mor. Du kan kun bestemme hva du selv vil gjøre med den dysfunksjonelle familien din.

Du sier at du har vansker med angst, depresjon, søvnvansker etc. Dette er sannsynligvis traumerespons etter oppveksten din, og du fortsetter å utsette deg selv for traumer hver gang du opplever familien din på den måten. Dette blir ikke bedre med mindre du har en jævla god psykolog. Selv da vil du antageligvis streve med retraumatisering jevnt og trutt.

Kun du kan ta bedre valg for deg selv - og du bør tenke over hvorvidt familien din er med på å styrke eller rive deg ned. 

Du kan helt fint sette grenser for deg selv - skal du være med på familiesammenkomster, er dette uten alkohol. 

Er det for vanskelig å "skylde på" egne traumer - legg det på at din sønn ikke skal oppleve alkoholrus. Og dette må du stå på hver gang temaet dukker opp. Begynner de drikke, reiser du hjem.

Respekt går begge veier, og du har tøyd strikken mer enn langt nok. Du må sette DINE grenser og opprettholde de. 

Blod er ikke SÅ jævla mye tykkere enn vann, og DU skal ikke la deg utslette av din fsmilies dårlige valg.

DU kan aktivt ta bedre valg for deg og din egenskapte familie. Men å håpe på endring hos den biologiske familien din er et dødfødt prosjekt. Beklager, men du har skriftlige bevis over 12 år i denne tråden.

Jeg er absolutt enig med deg i alt. 
 

Men det er dessverre ikke så lett. 

[Mrs Robinson]

Sugar&Spice skrev (35 minutter siden):

Jeg er absolutt enig med deg i alt. 
 

Men det er dessverre ikke så lett. 

Har forståelse for at det ikke er lett, men samtidig må du spørre deg selv: 

Hvordan ønsker du at livet ditt skal se ut de neste årene? Med angst, depresjon, søvnvansker og inn/ut av psykologkontoret? 

Eller må du gjøre noen kjipe valg som bedrer helsa di på sikt? 

Hvordan ønsker du at sønnen din skal oppleve sin barndom, oppvekst og familie? 

Håper du finner ut av det

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men du tar han jo med på hytteturer og ferierer med alkoholiserte familiemedlemmer. Han må se på det der, og i tillegg oppleve hvor vondt og vanskelig det er for mamma. Jeg synes det virker veldig unødvendig. Han burde slippe det. 

Anonymkode: c8145...126

Enig . Har full sympati og hjertevarme for TS ❤️. men det er et MEN : , what You allow will continue . Så lenge mor eller andre klarer å presse/ trosse seg til å drikke sammen med andre ( og da særlig hensynsløst , sammen med barn) , vil de fortsette med det. Familie med rusproblem er ikke en plikt å underholde i høytider . La de sitte alene å drikke  . Ta avstand , sett grenser . Edru eller inget samvær . La det bli deres valg . Rus eller kos m familie . Så lenge de slipper å ta valget , vil de fortsette . 

[AnonymBruker]

Sugar&Spice skrev (14 timer siden):

Jeg vet ikke hvordan jeg skal svare på dette…  men mitt barn vokser ikke opp i det samme hjemme som jeg gjorde. Den umenneskeligheten jeg omtaler som min barndom, er forbi fantasi og fatteevne for han. 

Jo, på en måte må jo sønnen din det, du tar han jo tross alt med på hytteturer sammen med en alkoholisert mormor og tante… Du bør virkelig kutte kontakt så langt ned som det bare går! Ikke ha noen høytider med dem hvor sønnen din er med iallfall! 

Anonymkode: a5998...1ee