Er møkklei mammas vin

[FrkH]

Lykke til TS Alkohol i julen med barn og familie synes jeg er greit, til en viss grad, som i ei øl eller et glass vin til maten. Fylla er ikke for julen.

Ellers er det mange her som elsker å kverulere å lage kvalme, ser jeg! Drit i dem å gjør det du føler at du må gjøre. Da har du jo i alle fall prøvd.

"Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på alt man aldri gjorde!"

[Hulderen]

Kjempeflott at du tar tak her, TS! Og jeg er glad for å høre at din søster og kjæreste støtter deg. Etter å ha lest hele tråden, ble jeg veldig overrasket over enkelte brukere her. Første del av tråden får du bare støtte. Når du så kommer og forteller at du både har våget å snakke med din søster, kjæreste og tatt kontakt med jobben, så burde du fått jubelkommentarer og hyllest. I stedet får du sur kritikk. Jeg fatter det ikke.

Endret 10. juni 2013 av Sulosi

[siebaeo]

Når du har ringt dem og snakket med dem om hennes alkoholisme så har du utlevert henne til arbeidsplassen hennes.

Hvem er det som har blitt utlevert når ingen navn/personer er tilkjennegjort? Ganske utrolig at dere ikke får med dere denne informasjonen..

[Aja]

Tråden handler om misbruk - en datter kan ikke (dessverre) gjøre noe med sin mors misbruk uten at moren selv vil det. Først da kan hun hjelpe.

Det er nettopp det moren skal hjelpes til. Å innse at hun har et problem og at hun trenger hjelp. Ikke bare av TS, men av andre voksne mennesker med kompetanse.

Og du sier selv at så lenge moren innser problemet, så kan hun hjelpes.

Flott da fikk vi oppklart det.

Endret 7. juni 2013 av Aja

[Iysfontene]

Det er nettopp det moren skal hjelpes til. Å innse at hun har et problem og at hun trenger hjelp. Ikke bare av TS, men av andre voksne mennesker med kompetanse.

Og du sier selv at så lenge moren innser problemet, så kan hun hjelpes.

Flott da fikk vi oppklart det.

Herregud ...

[Aja]

Herregud ...

Ja, han kan sikkert også bidra får vi håpe.

[Iysfontene]

Ja, han kan sikkert også bidra får vi håpe.

Moren vet nok utmerket godt at hun har et problem. Men å ville slutte å drikke, det kan hun kun bestemme selv. Datteren kommer til å få det tøft om hun pålegger seg selv å få moren til å slutte.

[Gjest Tirkes]

Jeg synes folk hekser seg unødig opp her. Min arbeidsplass har en Akan-avdeling og et par Akan-kontakter. Jeg undersøkte litt for ett år tilbake da jeg vurderte å bli Akan-kontakt selv og fikk da vite at Akankontakten har taushetsplikt og kan ikke gjengi informasjon videre til feks HR - og i de fleste tilfeller så er det anonymisert informasjon de får. Det skal være lavterskel og trygt for ansatte å søke hjelp for rus- og spillavhengighet. Og om denne bedriften har et pårørendesenter, som TS har kalt pårørendesenter siden første post hvor det blir nevnt - hvorfor reagerer da så mange med at hun, som en pårørende, har tatt kontakt med pårørendesenteret - med argumentet om at det burde moren gjort selv? Moren er ikke sin egen pårørende, datteren er det.

Ja, moren kan og bør søke hjelp selv. Nei, man kan ikke bli kvitt misbruk uten at den som misbruker ønsker det selv. Men man kan bli pårvirket av det, man kan være pårørende av det - og man kan få råd av mennesker som innehar god kunnskap om emnet til hvordan man best skal gå videre.

Jeg synes litt vel mange glefser etter TS som tross alt er ei ung jente som sliter på familiefronten og som trolig har jobbet hardt med seg selv for å gå til det skritt å søke hjelp for å bedre familielivet. Både på sine egne vegne og sin mors vegne. Jeg tviler ikke på at TS har gjort det absolutt beste hun kunne gjort i denne situasjonen - så hvorfor trusler om fysisk vold og beskjed om at hun er en dårlig datter?

Man er ikke dårlig datter av å bry seg, av å engasjere seg. Det blir nesten som å si at man er dårlige foreldre for å sette grenser for barna sine. Det er når man er likegyldig og står og ser på at man ikke er alt hva man kunne ha vært i form for støttespiller. Og nå er det engang slik at TS ikke HAR et ansvar ovenfor sin mor. Hun kunne gitt faen. Uten at det gjorde noe. Men hun velger å ta opp kampen. Og bør derfor berømmes for det.

Synes jeg da, men man vet vel jeg.

[AnonymBruker]

Man må begynne et sted, og det er ikke galt å tydeliggjøre ovenfor alkoholikeren at drikkingen er et problem for den det gjelder og for dem rundt.

Alkoholikeren må selv ville slutte, riktig det, og selv da er det vanskelig og en må regne med mange nedturer i den prosessen. Men det skjer altså ingenting om ingen sier eller gjør noe.

Har levd med en slik selv, så dette vet jeg!

Anonymous poster hash: 618ae...03e

[AnonymBruker]

Er så enige med dere, Stine, Hulderen, Siebaeo og Tirkes!

Kjære TS, ikke bry deg om kritikken! Den er ikke på sin plass!

Så lenge du har lyst og krefter til å prøve å hjelpe mammen din, så må du bare det. Ønsker du å prøve så kan du bare ikke la være! Det går ikke å sitte på sidelinjen å vente på at mammaen din skal gå til grunne bare fordi det er en stor mulighet for at det du prøver på ikke vil hjelpe. For enn om det gjør det?

Vi sendte mammaen min på klinikk under tvang. Dvs hun ble med for å få slutt på maset vårt, som hun sa. Hun hadde ingen intensjon om å slutte å drikke, tross trusler og bønner fra barn, mann, mora si, m.fl. Men etter noen uker på klinikken var hun ett nytt menneske! Og nå 12 år etter er hun fortsatt edru og aktiv innen AA.

Jeg hørt mange historier om flere alkoholikere som sånn halvveis under tvang har hatt hell med å bli satt på plass av familien og innleggelser på f.eks. Vangseter. Mange får tom dekt oppholdet av arbeidsgiver! Kanskje det er aktuelt for din mamma også, siden hun har en sånn jobb som hun har?

Jeg oppfordrer deg til å prøve å hjelpe mammaen din, men ikke slit deg ut og la det dominere livet ditt! Hun må ville bli edru selv, men det kan være at dere kan hjelpe henne på veien. Vi hadde mange nedturer og skuffelser før det endelig ble bra, og jeg ville aldri ha latt vær å prøve! Mamma er også takknemmelig for at vi ikke ga opp.

Det finnes en støttegruppe for barna av alkoholikere, Al anon, som du kanskje kan ha hjelp hos.

http://www.al-anon.org/norway/

Ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: 6a9e3...112

[Gjest Carla]

Jeg er drittlei av at mamma drikker seg full i julen. Jeg er drittlei av å vekke henne på sofaen om natten og jeg er drittlei av at hun er frekk og oppfører seg dumt - spesielt når det er JEG som for kjeft for at JEG oppfører meg dumt.

Jeg oppfører meg ikke dumt. Jeg er edru, mamma. Du burde prøve det én jævla kveld du også en gang mens du er hjemme på perm. Vi har ni dager sammen, jeg hadde satt pris på om du kunne droppe drikkingen din hvert fall én av de kveldene. Men nei, det går jo ikke, du kooooser deg jo så mye. JEG derimot, har ikke lyst til å feire jul i år. Så da håper jeg du kooooooser deg mye med den vinflasken.

Jeg er også drittlei av at min søster drikker seg full sammen med mamma og så inngår en allianse om å være frekke mot meg. Enten de sier at jeg har en stygg strømpebukse eller at jeg oppfører meg dårlig, eller at JEG er det sorte fåret i denne familien. Jeg er drittdrittdrittlei og jeg vil faktisk ikke feirejul i år.

21 år.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med kompasset! Send meg mld på innboks om du vil. Jeg kan forklare deg mer om det der. Har erfaring selv!

[AnonymBruker]

Nei, jeg ringte ikke mammas jobb. Jeg ringte et pårørendesenter for pårørende av min mors arbeidsplass(et senter som eksisterer for MIN del, som pårørende). Ingen navn ble nevnt. Jeg fikk generelle råd ja. Og igjen: var ikke arbeidsplassen hennes jeg ringte.

Vi tar det eeeen gang til:

DET VAR IKKE MAMMAS ARBEIDSPLASS JEG RINGTE.

Jeg nekter å tro at folk er så dumme at de ikke forstår dette etter x antall beskrivelser - så enten kan du prøve å forstå, eller innse at denne tråden ikke er noe særlig for deg, og heller finne noen andre å plage.

TS.

Anonymous poster hash: b5dd2...c90

Endret 10. juni 2013 av Sulosi

[AnonymBruker]

Takk for støttende ord, folkens.

Jeg forstår at jeg ikke kan få mamma til å skaffe seg hjelp.

Jeg har heller ikke sagt at jeg skal kreve å hjelpe henne.

Jeg er glad i moren min, og ønsker henne det beste. Det beste er ikke å sitte stille og se på mens hun drikker seg ihjel. Du må gjerne være uenig i fremgangsmåten min, men jeg ønsker å hjelpe henne til å forstå hva som skjer, om ikke for hennes skyld: men få henne til å se hvordan jeg har det med alt dette. For det er ikke bare mamma som sliter i det her - vi pårørende blir også berørt av dette. Og jeg er nødt til at mamma får vite hvordan jeg har det i situasjonen hennes. Er jeg heldig, så kanskje det hjelper henne i veien mot å bli friskere.

Om det ikke gjør det - jaja, da har jeg hvert fall prøvd. Men jeg gir meg ikke etter bare én gang.

Anonymous poster hash: b5dd2...c90

[Majott]

Jeg skjønner du er bekymret for moren din! Og jeg håper du ikke har utlevert henne ved navn til arbeidsplassen hennes, og at det er som du sier, at dette er anonymt.

Det du skriver har vært såpass gjenkjennelig, at jeg vet at din mor og min mann jobber innenfor det samme, men ikke på samme sted. Send meg gjerne en pm om du vil ha mer konkret.

Mener ikke noe vondt med det jeg skriver til deg. Men jeg tror det vil være veldig vanskelig for moren din om jobben hennes kjenner til hennes problemer.

Endret 10. juni 2013 av Sulosi

[AnonymBruker]

Jeg skjønner du er bekymret for moren din! Og jeg håper du ikke har utlevert henne ved navn til arbeidsplassen hennes, og at det er som du sier, at dette er anonymt.

Det du skriver har vært såpass gjenkjennelig, at jeg vet at din mor og min mann jobber innenfor det samme, men ikke på samme sted. Send meg gjerne en pm om du vil ha mer konkret.

Mener ikke noe vondt med det jeg skriver til deg. Men jeg tror det vil være veldig vanskelig for moren din om jobben hennes kjenner til hennes problemer.

Som sagt - alt er anonymt, selv ikke mitt eget fornavn ble nevnt i telefonsamtalen!

Min mor og din mann kan umulig jobbe samme sted, da det du skriver ikke stemmer overens med mammas jobb. Feks at det senteret ikke finnes.

Dette kommer ikke til å skape problemer for mammas jobb. Jobben hennes kommer ikke til å få vite om dette en gang. Hvor mange ganger må jeg si det?!

TS.

Anonymous poster hash: b5dd2...c90

[Sulosi]

Tråden er ryddet for hets av enkeltbruker, spekulasjoner og avsporinger samt debatt mellom enkeltbrukere som kan tas andre steder enn her...

Sulosi, mod.

[Hirondelle]

Spol 12 år frem i tid. 
 

Ingenting er bedre, mamma drikker fremdeles like mye. Vinen er viktigere enn alt annet, til og med viktigere enn meg. Jeg er på hytta nå, mamma og søss har drukket hver eneste kveld siden onsdag. "Polet er favorittbutikken" tøyser de med…søss har med sin minste datter.  
 

Jeg har levd et liv siden jeg opprettet tråden. Nå har jeg en sønn på snart fire - han opplever aldri en full mamma. Jeg kan ta en øl eller to, eller kanskje en drink, og så syns jeg det er ubehagelig å drikke mer foran han. 
 

De siste tolv årene har vært preget av krangling, uro, manipulasjon etc. jeg har store søvnproblemer(derav våken nå), mye angst. Vært sykemeldt i over ett år nå. Jeg fungerer ikke. Mamma gikk av med pensjon for fem år siden og kan nå drikke så mye hun vil… 
 

Jeg Skulle fire avslappende dager på hytta sammen med mamma, søss og hennes yngste datter, pluss sønnen min og samboeren, men så naiv jeg var som trodde på det. Det ble alkohol i fokus istedenfor. At jeg aldri lærer. At jeg aldri faktisk forstår. 
 

Det ble aldri noe av hjelpen jeg snakket om fra pårørendesenteret. Søss er uenig med meg om misbruket til mamma nå. Men pappaen min fortalte jeg om misbruket til i fjor. Han var ikke klar over at det var så ille, han bagatelliserte det ikke - men har heller ikke snakket om det etterpå. De har vært skilt i over 20 år - og skjønner godt at pappa dro (det var ikke pga alkohol han dro, men mye annet).

Det er så ulidelig trist å finne tilbake til denne tråden. Mest fordi jeg innser at jeg fremdeles er i samme suppa. Håper at det skal bli bedre fremdeles… Det gjør ulidelig vondt å forstå at det ikke kommer til å bli noe bedre  jeg er ikke viktig nok. 
 

Ingen lykkelig slutt her. 
 

Enda.

 

[MildeMarie]

Kjære TS. 

Tråden kunne jeg skrevet da jeg var 21. Nå er jeg 45. Min mor klarte heller aldri å innrømme at alkohol var et problem. For et par år siden var jeg så sliten at jeg kuttet kontakten. Det var tøft, men det hjalp å ikke blir så sliten av følelsene, og manipulasjon. 

Så ble jeg klar over at jeg må bearbeide det som har skjedd for å klare å komme videre. I kroppen og i hodet, i mine egne følelser, for ungene mine. Jeg forsøkte først noen timer hos psykolog. Og så EQ-terapi. 

Ikke gi opp deg selv. Sett grenser hvis du kjenner at det er riktig. Finn noen som er god å prate med hvis du kan (terapi koster, men mange kommuner har gratis pårørendegrupper feks). ikke gi opp om kjemi eller terapiform ikke stemmer ved første forsøk. Vi er så mange som kjenner oss igjen i det du skriver. Det var hjerteskjærende å lese. 

Du har sikkert noen framtidsbilder av deg selv, hvordan du vil være for sønnen din den trygge mammen, den bestemoren for hans barn. Naviger etter dem? 🥰 

Ønsker deg alt godt på denne veien. Vi er mange som støtter deg❤️🌺

[petterm]

Sugar&Spice skrev (2 timer siden):

Spol 12 år frem i tid. 
 

Ingenting er bedre, mamma drikker fremdeles like mye. Vinen er viktigere enn alt annet, til og med viktigere enn meg. Jeg er på hytta nå, mamma og søss har drukket hver eneste kveld siden onsdag. "Polet er favorittbutikken" tøyser de med…søss har med sin minste datter.  
 

Jeg har levd et liv siden jeg opprettet tråden. Nå har jeg en sønn på snart fire - han opplever aldri en full mamma. Jeg kan ta en øl eller to, eller kanskje en drink, og så syns jeg det er ubehagelig å drikke mer foran han. 
 

De siste tolv årene har vært preget av krangling, uro, manipulasjon etc. jeg har store søvnproblemer(derav våken nå), mye angst. Vært sykemeldt i over ett år nå. Jeg fungerer ikke. Mamma gikk av med pensjon for fem år siden og kan nå drikke så mye hun vil… 
 

Jeg Skulle fire avslappende dager på hytta sammen med mamma, søss og hennes yngste datter, pluss sønnen min og samboeren, men så naiv jeg var som trodde på det. Det ble alkohol i fokus istedenfor. At jeg aldri lærer. At jeg aldri faktisk forstår. 
 

Det ble aldri noe av hjelpen jeg snakket om fra pårørendesenteret. Søss er uenig med meg om misbruket til mamma nå. Men pappaen min fortalte jeg om misbruket til i fjor. Han var ikke klar over at det var så ille, han bagatelliserte det ikke - men har heller ikke snakket om det etterpå. De har vært skilt i over 20 år - og skjønner godt at pappa dro (det var ikke pga alkohol han dro, men mye annet).

Det er så ulidelig trist å finne tilbake til denne tråden. Mest fordi jeg innser at jeg fremdeles er i samme suppa. Håper at det skal bli bedre fremdeles… Det gjør ulidelig vondt å forstå at det ikke kommer til å bli noe bedre  jeg er ikke viktig nok. 
 

Ingen lykkelig slutt her. 
 

Enda.

 

For alkoholikere er det dessverre bare alkoholen som er viktig.

Så bra at du ikke har gått i samme fella og at du har et bevisst forhold til alkohol i forhold til din sønn!

Det høres ut som om søsteren din også har et alkoholproblem? Mulig barnevernet burde vært inne i bildet i forhold til din niese som vokser opp med en alkoholisert mor?

[Hirondelle]

petterm skrev (På 4.5.2025 den 6.31):

For alkoholikere er det dessverre bare alkoholen som er viktig.

Så bra at du ikke har gått i samme fella og at du har et bevisst forhold til alkohol i forhold til din sønn!

Det høres ut som om søsteren din også har et alkoholproblem? Mulig barnevernet burde vært inne i bildet i forhold til din niese som vokser opp med en alkoholisert mor?

Jeg har ikke klart å svare før nå, beklager. 
 

Søsteren min er i en sjanger nærmere mamma enn hun er  meg. Men allikevel ser jeg ikke det samme omfanget, og hun drikker vel forsåvidt MINDRE enn mamma. Men det er hver dag i ferier ja… og hun er glad i en god fest. Hun er interessert i vin, og omgangskretsen hennes er vin "akseptert" og "tilrettelagt" på et vis. Vanskelig å forklare, men se for deg hus med vinkjellere… Det er ikke trelitersdunker der, som det er med mamma.