Er møkklei mammas vin

[Sjokoladenøtt]

Jeg er drittlei av at mamma drikker seg full i julen. Jeg er drittlei av å vekke henne på sofaen om natten og jeg er drittlei av at hun er frekk og oppfører seg dumt - spesielt når det er JEG som for kjeft for at JEG oppfører meg dumt.

Jeg oppfører meg ikke dumt. Jeg er edru, mamma. Du burde prøve det én jævla kveld du også en gang mens du er hjemme på perm. Vi har ni dager sammen, jeg hadde satt pris på om du kunne droppe drikkingen din hvert fall én av de kveldene. Men nei, det går jo ikke, du kooooser deg jo så mye. JEG derimot, har ikke lyst til å feire jul i år. Så da håper jeg du kooooooser deg mye med den vinflasken.

Jeg er også drittlei av at min søster drikker seg full sammen med mamma og så inngår en allianse om å være frekke mot meg. Enten de sier at jeg har en stygg strømpebukse eller at jeg oppfører meg dårlig, eller at JEG er det sorte fåret i denne familien. Jeg er drittdrittdrittlei og jeg vil faktisk ikke feirejul i år.

21 år.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

Det kunne like gjerne vært skrevet av meg..

Ugh, det er ikke lett Jeg flyttet lengst mulig vekk for å slippe å ha mer med henne å gjøre sånn hverdagslig i alle fall..

[AnonymBruker]

Vi tar dette en gang til.

JEG HAR IKKE UTLEVERT HENNE TIL JOBBEN. Moren min jobber ikke i pårørendesenteret. Moren min jobber et annet sted, men pårrørendesenteret er knyttet TIL arbeidet mamma gjør, for å beskytte og ta vare på sine ansatte etter sterke påkjenninger og traumatiske opplevelser.

hvor mye klarere kan dere få det? jeg har ringt et pårørendesenter, anonymt, for å høre hva man gjør i en slik situasjon hvor en ansatt får psykiske knekker etter oppdrag. Ingen navn ble nenvt. Hverken mitt, min mors, hvor hun jobber, hva hun gjør (annet enn hvor hun var da jeg mener at dette startet) eller hvor mamma bor. Absolutt ingenting.

Samtalen gikk omtrent sånn her:

"hei. Jeg har en mor jeg mener sliter. Hun drikker mer enn normalt og oppfører seg ikke som seg selv. Jeg tror dette kan ha en sammenheng med en hendelse for x antall år siden. Hva gjør jeg i denne situasjonen?"

mannen svarer: "det du må gjøre er å innse at hun selv må erkjenne at hun har et problem, men du og øvrig familie må hjelpe henne på veien dit".

Sånn ca sånn var samtalen vår.

Til lysfontene: Så du mener da at jeg bare skal sitte helt stille her, og se på at mamma faller lenger og lenger ned og tilslutt kommer til å forsvinne?

Jeg skal ikke kontrollere henne, eller bestemme over henne. Jeg skal prøve å skaffe henne hjelp.

Jeg sliter meg ikke ut ved å hjelpe henne. Jeg sliter meg ut ved å gå rundt og se at moren min har det forferdelig UTEN å gjøre noe.

og igjen: jeg har ikek ringt jobben hennes, men et pårørendesenter.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

[Iysfontene]

Vi tar dette en gang til.

JEG HAR IKKE UTLEVERT HENNE TIL JOBBEN. Moren min jobber ikke i pårørendesenteret. Moren min jobber et annet sted, men pårrørendesenteret er knyttet TIL arbeidet mamma gjør, for å beskytte og ta vare på sine ansatte etter sterke påkjenninger og traumatiske opplevelser.

hvor mye klarere kan dere få det? jeg har ringt et pårørendesenter, anonymt, for å høre hva man gjør i en slik situasjon hvor en ansatt får psykiske knekker etter oppdrag. Ingen navn ble nenvt. Hverken mitt, min mors, hvor hun jobber, hva hun gjør (annet enn hvor hun var da jeg mener at dette startet) eller hvor mamma bor. Absolutt ingenting.

Samtalen gikk omtrent sånn her:

"hei. Jeg har en mor jeg mener sliter. Hun drikker mer enn normalt og oppfører seg ikke som seg selv. Jeg tror dette kan ha en sammenheng med en hendelse for x antall år siden. Hva gjør jeg i denne situasjonen?"

mannen svarer: "det du må gjøre er å innse at hun selv må erkjenne at hun har et problem, men du og øvrig familie må hjelpe henne på veien dit".

Sånn ca sånn var samtalen vår.

Til lysfontene: Så du mener da at jeg bare skal sitte helt stille her, og se på at mamma faller lenger og lenger ned og tilslutt kommer til å forsvinne?

Jeg skal ikke kontrollere henne, eller bestemme over henne. Jeg skal prøve å skaffe henne hjelp.

Jeg sliter meg ikke ut ved å hjelpe henne. Jeg sliter meg ut ved å gå rundt og se at moren min har det forferdelig UTEN å gjøre noe.

og igjen: jeg har ikek ringt jobben hennes, men et pårørendesenter.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

Hun må selv bestemme seg for å søke hjelp, ja. Så vondt og vanskelig er dette.

[AnonymBruker]

Hun må selv bestemme seg for å søke hjelp, ja. Så vondt og vanskelig er dette.

Ja, jeg er klar over det. Har vært klar over dette hele tiden, har også skrevet dette hele tiden. Men jeg, og familien, skal hjelpe henne mot dette målet, så hun faktisk kommer dit - og ikke ender opp som tungalkoholiker og dør av alkoholisme. jeg tenker at det er bedre å sette i gang et system nå, enn å vente 10 år og ting er enda verre enn det er nå.

Jeg skjønner ikke hvordan dere kan mene at jeg bare skal sitte å se på? Eller er det ikke det dere mener? Jeg skal ikke tvinge henne til noe som helst! Jeg vet jo at det ikke fungerer. Men vi skal da hjelpe til.... Er det galt?

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

[Iysfontene]

Av egen erfaring vet jeg at velment hjelp ikke fungerer om man selv ikke vil slutte å ruse seg.

[AnonymBruker]

La meg bare legge til at mamma ikke behandler meg noe særlig godt, og heller ikke søsteren min. Neida, hun slår oss ikke, men det er mye psykisk mobbing og "mishandling"(vil ikke kalle det det, men finner ikke noe annet ord...) Hun sier blant annet at hun skulle ønske jeg og søss aldri var født, hun sier at jeg kommer til å bli en forferdelig mor, at man aldri burde ha barn, at jeg er en drittunge, uansvarlig og "lost cause".

Dette er ikke greit. At hun drikker i tillegg kan gjøre det enklere for henne å se hva som foregår, at hun ikke er seg selv. Jeg har bare et lite håp om å få tilbake moren min som hun en gang var - før alt gikk skeis den ene gangen hun var ute på oppdrag.

De tre første sidene av denne tråden jeg startet i desember var rådene at jeg burde gjøre noe - at jeg hadde et valg om å forbedre situasjonen. Det er jo det jeg gjør nå. Det er tydeligvis feil, i følge dere som svarer i dag.

uansett hva dere mener så setter jeg i gang - jeg vil hjelpe moren min. HJELPE, ikke tvinge, henne med å havne på rett kjøl. Fordi det er mulig. Men det er veeldig mye vanskeligere uten støttespillere, kanskje tilnærmet umulig. Jeg, søsteren min og én annen som betyr mye for mamma ønsker å hjelpe henne. Kanskje det går. Kanskje det ikke går. Jeg vil heller angre på at jeg prøvde, enn at jeg ikke prøvde.

og en siste gang:

jeg har ikke utlevert henne til jobben.

TS.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

[AnonymBruker]

Av egen erfaring vet jeg at velment hjelp ikke fungerer om man selv ikke vil slutte å ruse seg.

Ikke alle alkoholikere dør av alkoholisme. Noen kommer seg jo ut også - med hjelp og støtte fra familien. Jeg vil heller velge den utveien, enn å sitte og se på at en jeg er glad i har det så vondt.

For alkoholen (i mammas tilfelle altså) er et symptom på at noe er galt - ikke selve problemet. Det er som paraceten for hodepinen. Hodepinen blir ikke borte, men døyvet. Hva om vi kan hjelpe mamma med å finne ut årsaken mot hodepinen? Er det bortkastet krefter?

Jeg er villig til å "kaste bort" kreftene mine på å prøve. Går det ikke, så går det ikke. Men hva om det går?

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

[Iysfontene]

Jeg tror det beste for din del er å trekke deg unna situasjonen. Du kan ikke redde din mor og det er heller ikke din oppgave.

[Iysfontene]

Ikke alle alkoholikere dør av alkoholisme. Noen kommer seg jo ut også - med hjelp og støtte fra familien. Jeg vil heller velge den utveien, enn å sitte og se på at en jeg er glad i har det så vondt.

For alkoholen (i mammas tilfelle altså) er et symptom på at noe er galt - ikke selve problemet. Det er som paraceten for hodepinen. Hodepinen blir ikke borte, men døyvet. Hva om vi kan hjelpe mamma med å finne ut årsaken mot hodepinen? Er det bortkastet krefter?

Jeg er villig til å "kaste bort" kreftene mine på å prøve. Går det ikke, så går det ikke. Men hva om det går?

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

Igjen, trekk deg unna. Du kan ikke redde din mor, det må hun gjøre selv.

Endret 6. juni 2013 av Iysfontene

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste for din del er å trekke deg unna situasjonen. Du kan ikke redde din mor og det er heller ikke din oppgave.

Jeg mener ikke at jeg burde trekke meg unna. Jeg mener at man skal hjelpe de som står en nær. Kanskje det ikke fungerer - som du mener. Men jeg kan ikke leve med å IKKE ha prøvd. Har jeg prøvd og det ikke fungerer, så er det greit. Helt greit. Men jeg prøver først.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

[Iysfontene]

Jeg mener ikke at jeg burde trekke meg unna. Jeg mener at man skal hjelpe de som står en nær. Kanskje det ikke fungerer - som du mener. Men jeg kan ikke leve med å IKKE ha prøvd. Har jeg prøvd og det ikke fungerer, så er det greit. Helt greit. Men jeg prøver først.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

Du er ung og naiv.

Jeg er eldre og jeg er rusmisbruker. Du oppnår ingenting ved å prøve å hjelpe noen som ikke har innsett sitt eget problem.

[AnonymBruker]

Du er ung og naiv.

Jeg er eldre og jeg er rusmisbruker. Du oppnår ingenting ved å prøve å hjelpe noen som ikke har innsett sitt eget problem.

Vel, jeg vil hjelpe min mor på veien til å forstå sitt eget problem. Det finnes appareter og hjelpemidler for dette. Du burde kanskje prøve ett? Du er jo klar over at du er rusmisbruker, mener jeg.

Hilsen Ung og Naiv. 21 år, mistet venner til rusen - fordi alle hadde din tankegang. Også jeg.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

[Iysfontene]

Vel, jeg vil hjelpe min mor på veien til å forstå sitt eget problem. Det finnes appareter og hjelpemidler for dette. Du burde kanskje prøve ett? Du er jo klar over at du er rusmisbruker, mener jeg.

Hilsen Ung og Naiv. 21 år, mistet venner til rusen - fordi alle hadde din tankegang. Også jeg.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

Ja, jeg kjenner til hjelpeapparatet og jeg jobber med mitt misbruk. Hver dag, faktisk Men det du må skjønne er at moren din må skjønne dette selv, uansett om du sier det til henne en million ganger er det HUN som må ta valget - ikke du.

Jeg synes du skal ta vare på deg selv! Moren din har vært voksen en god stund. Du kan ikke fortelle eller forklare henne noe angående dette, dette kan hun faktisk mest om selv.

Endret 6. juni 2013 av Iysfontene

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner til hjelpeapparatet og jeg jobber med mitt misbruk. Hver dag, faktisk Men det du må skjønne er at moren din må skjønne dette selv, uansett om du sier det til henne en million ganger er det HUN som må ta valget - ikke du.

Jeg synes du skal ta vare på deg selv! Moren din har vært voksen en god stund. Du kan ikke fortelle eller forklare henne noe angående dette, dette kan hun faktisk mest om selv.

Så bra du er på vei med hjelp!

Jeg skjønner at mamma så skjønne dette selv. Men jeg nekter å stå på sidelinjen og bare se på - jeg skal holde henne i hånden for hvert eneste lille skritt hun tar i riktig retning(og feil retning, forsåvidt).

Jeg tar vare på meg selv, meget godt, og nesten enda bedre nå som mamma kan få hjelp med sine problemer - fordi det tærer sånn på meg.

Mamma vet mest sannsynlig at hun har et problem, de fleste med avhengighetsproblemer er klar over dette. Men jeg tror på at veien mot hjelp er lettere å gå når man har støttespillere og døtre som står ved siden av en. Og det er nettopp det jeg ønsker - å gå ved siden av.

Ved siden av alkoholen og mammas traumatiske opplevelser er hun også en hysterisk morsom person, vi ler mye sammen og finner på mye morsomt. Vi nyter somrene sammen(selvfølgelig litt anspent med alkhol, men ellers fungerer det bra), vi shopper og prater til langt på natt. Hun er så god - og jeg ønsker ikke at alkoholen skal fjerne alle disse gode sidene ved henne som jeg vet hun har. Og jeg gir ikke opp - ikke før jeg har kjempet en kamp. Og den kampen har jo ikke engang begynt. Om det ikke fungerer så tenker jeg at da har jeg gjort mitt, da må jeg vente til hun selv ønsker hjelp. Men ikke et sekund før ser jeg min mor gli ut av fingrene mine!

Hun er altfor viktig for meg til å se på dette uten å gjøre noe som helst.

Anonym poster: b5dd26c4e520007ab859cf4c23c84c90

[Iysfontene]

Du kan dessverre ikke redde din mor, hun må ville det selv.

At jeg er rusmisbruker betyr ikke at jeg ruser meg nå, men jeg vil for alltid være en rusmisbruker. Bare så du skjønner forskjellen.

[Gjest Marie]

Herregud, så mange som hadde problemer her inne da.. Jeg HEIER på deg TS!! Kjempebra at du vil hjelpe moren din litt på veien. Godt noen er av den oppfatningen at det er bedre å prøve og feile enn å ikke ha prøvd i det hele tatt. Masse lykke til, til deg! Håper du får tilbake moren slik du ønsker

[Iysfontene]

Herregud, så mange som hadde problemer her inne da.. Jeg HEIER på deg TS!! Kjempebra at du vil hjelpe moren din litt på veien. Godt noen er av den oppfatningen at det er bedre å prøve og feile enn å ikke ha prøvd i det hele tatt. Masse lykke til, til deg! Håper du får tilbake moren slik du ønsker

Kanskje fordi jeg selv har ruset meg i årevis og har meget god innsikt i problematikken?

Det handler såvisst ikke om å være negativ, det handler om å være realistisk.

[Gjest Marie]

Kanskje fordi jeg selv har ruset meg i årevis og har meget god innsikt i problematikken?

Det handler såvisst ikke om å være negativ, det handler om å være realistisk.

Du har sikkert mye innsyn i problematikken. Men det som gjelder for deg, gjelder ikke nødvendigvis for alle andre. Og selv om det er fint å være realistisk, synes jeg TS fortjener cred for at hun prøver å gjøre noe.

Har selv en rusmisbruker i familien, som går på langt tyngre saker enn alkohol. Hele veien har familien prøvd å hjelpe denne personen. Det har gått maaange år, og det har ikke funka, men skal man gi opp for det? Skal man ikke prøve? I vår familie viser vi hvertfall at vi er her for hverandre.

Om det ikke har hjulpet for deg å få støtte fra nære og kjære, så er jo det leit, men det betyr ikke at ikke andre kan finne hjelp i det.

[Iysfontene]

Du har sikkert mye innsyn i problematikken. Men det som gjelder for deg, gjelder ikke nødvendigvis for alle andre. Og selv om det er fint å være realistisk, synes jeg TS fortjener cred for at hun prøver å gjøre noe.

Har selv en rusmisbruker i familien, som går på langt tyngre saker enn alkohol. Hele veien har familien prøvd å hjelpe denne personen. Det har gått maaange år, og det har ikke funka, men skal man gi opp for det? Skal man ikke prøve? I vår familie viser vi hvertfall at vi er her for hverandre.

Om det ikke har hjulpet for deg å få støtte fra nære og kjære, så er jo det leit, men det betyr ikke at ikke andre kan finne hjelp i det.

Kan jeg stille et enkelt spørsmål? Har denne personen du omtaler sluttet å ruse seg?

Har deres hjelp egentlig hjulpet?

[Gjest Marie]

Kan jeg stille et enkelt spørsmål? Har denne personen du omtaler sluttet å ruse seg?

Har deres hjelp egentlig hjulpet?

Hvis du leser innlegget mitt ordentlig, så står det der at det ikke har funket. Men hvorfor i alle dager skulle vi slutte å støtte personen for det?

Jeg skjønner at man må ville slutte selv for at det skal gå, dette gjelder jo for alle typer rusmidler (røyk, snus, alkohol, dop).

TS har ikke skrevet noen plass at hun personlig skal få moren ut av alkoholen, men hvorfor ikke prøve å hjelpe?

Hvis alle bare skal gi en lang faen i rusmisbrukere, hvorfor har vi rusomsorgen? Hvorfor gidder folk å kjøpe =Oslo ol? Jo, fordi man kan hjelpe noen ved å bry seg.