Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[Gjest Gjest]

Han trenger å flytte ut hvis han ikke får inn i pappen hva det betyr å være en familie

Anonym poster: ec7704bf6a90df2fb2babb0f32b5a8a2

De er ikke en familie fullt og helt, de er bare samboere!

[AnonymBruker]

For meg er dette meget enkelt: Er man gift deler man økonomi og forpliktelser. Er man samboere så har man ansvar for sine forpliktelser hver for seg. I dette tilfelle er det bare et samboerforhold! Ingen av de har økonomiske forpliktelser i forhold til den andre eller den andres barn! Selvfølgelig skal han ikke betale! Det virker som om hun tror de er gift!

Nå har jeg selv aldri vært samboer men jeg hadde heller aldri akseptert dette. Jeg synes det er frekt både at hun forventer dette og er missfornøyd fordi han selvfølgelig motsetter seg dette.

Det minner meg om når jeg var i forsvaret da en soldat søkte om forsørgerbidrag til sin samboer som var hjemmeværende og som han hadde forsørget i flere år. Forsvaret svarte at det var jo generøst av han å forsørge andre som han ikke var gift med men det vedkom virkelig ikke forsvaret.

kanskje den holdningen som er grunden til att du aldri har vært samboer... eksempelet ditt var forresten helt OT

Anonym poster: 7835fe534ce41c53993cd10aba0e94a9

[Gjest Gjest]

kanskje den holdningen som er grunden til att du aldri har vært samboer... eksempelet ditt var forresten helt OT

Anonym poster: 7835fe534ce41c53993cd10aba0e94a9

Hva mener du med den første setningen?Hva er "OT"? Og hvilket eksempel er det du refererer til?

[Tibbie]

Det er kanskje litt frekt at hun forlanger det, men jeg syns ikke du skal brånekte på det.

Dere spiller på lag, og hennes ulemper er nå dine. Det er også omvendt.

Om du hadde ekstremt dårlig råd, ville jeg kanskje ha diskutert meg til å betale mindre. Men nå du faktisk tjener mer enn henne OG mest sannsynligvis har færre nødvendige utgifter, syns jeg du bare skal hjelpe henne.

Vær mannen og helten i huset!

[Montefalco]

Denne tråden er av samme type som mange andre som f.eks. "må vi ha med samboers barn på ferie", "jeg vil ikke være med på å oppdra barna til samboeren" m.m. Når skal folk forstå at man sier ja tl "hele pakka" og ikke bare den ene personen. Blir man samboere, deler man på utgifter og oppgaver etter evne. Om man ikke vil det, får man finne en uten barn fra før.

[mammamy]

Herregud, det er ikke noe rart at det blir krangel mellom foreldre og at det er mange samlivsbrudd her i landet. Selvfølgelig skal du ikke betale for hennes barn. Du har INGEN forsørgerplikt overfor dem og det er ikke lov å kreve at du skal betale for dem heller. Min mann her 2 barn fra før, han betaler bidrag og kjøper mat når de er hos oss. Jeg kjøper gaver til dem innimellom men det er fordi jeg synes det er hyggelig ikke fordi han forventer det. Ærlig talt damer, ingen kan kreve at man skal bidra økonomisk for andres barn, men at man stiller opp i hjemmet er en selvfølgelighet, som ved akriviteter, husarbeid, og tilbringer tid med guttene.

[Gjest Purple Haze]

Det er kanskje litt frekt at hun forlanger det, men jeg syns ikke du skal brånekte på det.

Dere spiller på lag, og hennes ulemper er nå dine. Det er også omvendt.

Om du hadde ekstremt dårlig råd, ville jeg kanskje ha diskutert meg til å betale mindre. Men nå du faktisk tjener mer enn henne OG mest sannsynligvis har færre nødvendige utgifter, syns jeg du bare skal hjelpe henne.

Vær mannen og helten i huset!

Han er vel mannen i huset, uansett. Og det er ikke sikkert det er noe mål å være helt.

Hva han tjener er fullstendig irrelevant, han har fortsatt ingen forsørgerplikt for hennes barn. Ja, man blir en del av en familie når man flytter sammen med noen med barn fra før. Men skal man finne ut av hvordan alt skal løses rent praktisk, bør man skrive en detaljert samboerkontrakt.

[AnonymBruker]

TS, du skriver at du er snill og grei. Og det er problemet ditt, du er en DUMSNILL epsilon-gutt. Barnefaren her er en typisk alfa-mann. Etter min mening burde du bare pakke sammen sakene dine og komme deg ut så fort som mulig. Din samboer er bare ute etter å utnytte deg. De ser på deg som sin personlige lommebok. Som TS sier blir også jeg sjokkert av holdningene som en del av jentene her inne viser. Man har ikke en dritt man skulle sagt hva konflikthåndtering angår, men straks det kommer til økonomi, da må man stille opp som om det var sin egen familie. Det finnes ett ord som beskriver fenomenet, nemlig dobbeltmoral.

Så lenge jeg ikke har egne barn kommer jeg ALDRI til å gå inn i et forhold hvor hun har barn fra før. Jeg vet at hun alltid vil sette barna sine først og jeg har ingen interesse av å oppdra og forsørge andres barn. Skal jeg ta ansvar for barn, skal de være av mitt eget kjøtt og blod.

Anonym poster: f46fb2eed8bb7c2824b196e6243b73ef

[Gjest Klara klok]

Almisser?

TS er hennes samboer, den mannen som liksom skal være det tryggeste og nu unner han ikke barna hennes mat en gang.

Det er vel strengt talt ikke TS som ikke unner barna mat, det er moren.

For om vi skal ta dette enkelt: Om TS nekter å spytte inn ekstra for å betale for hennes ungers mat og dette fører til at barna ikke får mat, så er det moren som må omdisponere egen inntekt for å gi dem mat om hun unner dem mat.

Om TS forlater hjemmet så er moren som fortsatt må gi sin barna mat, da må hun omdisponere egen inntekt for å gi barna mat.

Det hele koker egentlig ned til her at hun ønsker å dele utgiftene for egne barn på seg selv og TS og på den måten sitte igjen med mer penger til seg selv. Det er altså moren som synes ungene er dyre i drift og som ikke synes hun skal måtte betale for mat til de.

At TS blir den store stygge ulven som synes det er galt at han skal måtte omdisponere sin økonomi for å gi moren en romsligere økonomi fordi hun synes det er ikke verdt det å betale for maten til sine egne barn synes jeg blir direkte merkelig.

Det moren til disse to ungene egentlig ber TS om her er at han gir henne noen tusen kroner i måneden slik at hun kan ha det romsligere. Og hun ber om dette frem til barna flytter ut om noen år.

Om vi tar utgangspunkt i 2000 kr i mnd de neste 6 årene er hva hun ber om, så er dette ca 150 000,-.

[Gjest Klara klok]

Forresten, til alle dere som mener TS må betale.

Hvor mange av damene her kan med hånden på brystet si at de med glede hadde vært med på å dekke sin fremtidige samboer/ektefelles utgifter til barn fra tidligere forhold?

For hva er vel egentlig forskjellen på den mannlige TS som blir spurt om å bidra med noen lapper i mnd for sin samboers barn de neste 6 åra hvor pengene går til barna i form av mat og en kvinnlig samboer som blir spurt om å bidra med noen lapper i mnd for sin samboers barn de neste 6 åra hvor pengene går til barna i form av barnebidrag og sannsynligvis også mat?

Kan vi konkludere med at kvinnlige samboere som ikke ønsker å være med å betale mannens barnebidrag til unger fra tidligere forhold er ute etter å la barna hans gå rundt og sulte?

For det blir jo konklusjonen om vi skal følge logikken som en god del legger til grunn her.

[Gjest Sobril]

Forresten, til alle dere som mener TS må betale.

Hvor mange av damene her kan med hånden på brystet si at de med glede hadde vært med på å dekke sin fremtidige samboer/ektefelles utgifter til barn fra tidligere forhold?

Jeg ihvertfall.

[AnonymBruker]

når man blir sammen med noen som har barn fra dør, så vet man vel att det blir økte utgifter? spiller ingen rolle om man er dame eller mann... en er ikke bare involvert med den voksne, men med hele familien.

Anonym poster: 7835fe534ce41c53993cd10aba0e94a9

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke TS skal forsørge samboerens barn. Han har jo ikke adoptert de!

Anonym poster: 1db65478c6479505124b86103e69a2f9

[Gjest Gjest]

Interessant, for stort sett i ste(mor) tråder så beskjeden om at hun skal til helvete holde seg unna jevngodt med å bli halshugget. Og det faktum at steforeldre på det jevne overhodet ikke har noen rettigheter ovenfor barna og aldri ser dem igjen etter skillsmissen fornektes blått.

Her er jo et glimrende eksempel på hvorfor. Barn har to foreldre og disse skal sørge for alt. Følgelig må overengasjerte stemødre dra til helvete og stefedre få ha lommeboka si i fred..

Sjarmerende samfunn vi lever i. Som mor hadde jeg dumpet TS på dagen og vært singel aleneforsørger.

[AnonymBruker]

Interessant, for stort sett i ste(mor) tråder så beskjeden om at hun skal til helvete holde seg unna jevngodt med å bli halshugget. Og det faktum at steforeldre på det jevne overhodet ikke har noen rettigheter ovenfor barna og aldri ser dem igjen etter skillsmissen fornektes blått.

Her er jo et glimrende eksempel på hvorfor. Barn har to foreldre og disse skal sørge for alt. Følgelig må overengasjerte stemødre dra til helvete og stefedre få ha lommeboka si i fred..

Sjarmerende samfunn vi lever i. Som mor hadde jeg dumpet TS på dagen og vært singel aleneforsørger.

Syns du snakker veldig imot deg selv her....

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[Steinar40]

Hvis mora har barna 100% av tia så har hun vel rett på barnebidrag ifra faren?

Disse pengene sammen med barnetrygden, må hun selvfølgelig bruke først til å dekke utgiftene for barna deres.

[Gjest Tidssone]

Dersom jeg hadde blitt samboer med en mann, hadde det ikke falt meg inn at han skulle være med på å forsørge ungene mine.

Jeg har to hjemmeboende barn. Dermed hadde vi måttet lage et oppsett der jeg sørget for tre fjerdedeler av matbudsjettet og samboer for sin fjerdedel. Så måtte vi ha regnet ut en dagsats for de dagene ungene spiser hos sin far, for da spiser jo kun samboer og jeg hjemme. Da ville det ha vært feil at han skulle få av de tre fjerdedelene av matbudsjettet jeg betalte.

[melly666]

Dersom jeg hadde blitt samboer med en mann, hadde det ikke falt meg inn at han skulle være med på å forsørge ungene mine.

Jeg har to hjemmeboende barn. Dermed hadde vi måttet lage et oppsett der jeg sørget for tre fjerdedeler av matbudsjettet og samboer for sin fjerdedel. Så måtte vi ha regnet ut en dagsats for de dagene ungene spiser hos sin far, for da spiser jo kun samboer og jeg hjemme. Da ville det ha vært feil at han skulle få av de tre fjerdedelene av matbudsjettet jeg betalte.

Men spiser du like mye som han? Og spiser barna like mye som han?

[Gjest Sobril]

Men spiser du like mye som han? Og spiser barna like mye som han?

Nå er det ikke meg du spør, men... Jentungen og jeg hadde vel et matbudsjett på et par tusen i måneden tidligere. Nå setter vi seks tusen inn på felles matkonto, men bruker alltid mer fordi vi koser oss kongelig og lager mye god mat.

Endret 2. desember 2012 av Sobril

[Chelmon]

Dere som mener at han ikke skal være med å betale for ungene, hvordan skal dette fungere om de har felles økonomi slik de fleste har? Da mener jeg altså at alt går inn, 2 inntekter, barnetrygdt etc og så blir det fordelt etter behov.

Dersom de har delt økonomi, men planlegger å tilbringe resten av livet sammen - hva går resten av pengene hans til? Ferier han skal reise på helt alene? Bil/duppeditter/hus etc nyter jo hele familien godt av uansett.