Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[AnonymBruker]

Trådstarter her.

Kjenner jeg blir mektig irritert over enkelte kommentarer her.

For det første; jeg flyttet inn til henne og barna og solgte min leilighet, dertetter solgte hun sin, og vi kjøpte bolig sammen. Nå fikk jeg mye mere for min gamle leilighe enn hun for sin, så jeg har naturligvis en større eieandel i felles bolig. Med større bolig ble det også mere utgifer på meg, strøm, ved, møbler og mer vedlikehold. Mer i bensinpenger pga større avstand til jobben. Slike fellesutgifter betaler jeg mer på enn henne, så ikke vri det til at dette ikke også medfører større kostnader for meg.

Nå har guttene egne rom, noe moren ikke hadde råd til før. Jeg har sørget for en trygg og sikker bil egnet for barn, langt ifra hva jeg ønsket meg, så ikke kall meg egoistisk.

Min samboer bør ta ansvar for de andre økonomiske pliktene det fører med seg å få barn. Hun har selv et ansvar da hun som voksenperson valgte å få barn med guttenes far. Dette er e valg jeg aldri kommer til å forstå. Guttenes far er en latterlig person jeg har null respekt for. Lever i i leilighetent il sin nye kone som han har fått barn med. Har knap råd til å forsørge dette barnet, langt mindre guttene han har fra før. Jeg kjenner jeg blir flau på vegne av min samboer de gangene han er hos oss. Han har null forståelse for andre enn seg selv, tyr lett til vold når han blir provosert og har dårlig impulskontroll (Mine holdninger til faren til guttene viser jeg selvsag ikke ovenfor dem. De kan tross alt ikke noe råd for at de har den faren de har)Denne mannen har hun valgt som far til sine barn, og nå mener hun at i tilegg til alt det andre jeg gjør, så skal jeg også betale mat og ferier til guttene. Det er så lie rikig som det går an å bli. Hvor selvutslettende skal en mann være egentlig før en kvinne blir fornøyd? Jeg synes jeg har ofret og gjort mye her, men likevel er det ikke nok. Dette sliter på forholdet , og jeg trives ikke lengre. Hvilke muligheter ser dere kvinner for dere ? Skal jeg bare foreslå særbo fram til guttene flytter ut?

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

[Bachata]

Da ville jeg faktisk anbefalt familierådgivning!

Helt seriøst, dere har begge forventninger og ønsker til forholdet, og disse ønskene passer ikke sammen per idag. At dere ikke hadde diskutert og blitt enige om såpass viktige ting i forkant er synd, men kanskje det er lettere å snakke ut om ting og finne noe dere begge kan leve med dersom dere tar praten med en proff?

Hovedproblemet virker jo som er at dere har helt forskjellige syn på hva som bør deles og ikke i ett samboerskap, og det KAN jo hende dere kan komme til en felles grunn dersom dere får hjelp til å prate sammen om det på skikkelig vis for dere begge?

Som en annen sa tidligere i tråden, så blir det jo uansett tap tap dersom en av dere "vinner" denne kampen... så eneste dere kan håpe på er å finne en løsning, ikke å vinne sin side og ha rett.

[Cordelia]

Å bidra på noe sånt bør heller være noe man i så tilfelle ønsker, fremfor at det skal være forventet som, mange ser ut til å mene. Så kan man jo diskutere hvor mye man skal gå inn i detaljer i regnskapet.

Endret 30. november 2012 av Cordelia

[AnonymBruker]

Dersom TS og fruen har så øremerket økonomi at de vet hva matutgiftene er , så ser jeg ikke grunnen til at ts' s samboer ikke kan ta litt større % - del av matutgiftene.. Hun får jo bidrag og barnetrygd som skal gå til nettopp dette...

Dette er forøvrig et herlig eksempel på hvordan alenemødre er: de forventer at alle andre skal betale for sine avkom.. Parasitisk levevis...

Mange skriver at ts bør behandle dem som sine; men husk: dette er halvvoksne mennesker . Ts kommer for alltid bare til å være mors kjæreste.. Tror ts ville følt det andreledes om dette var små sjarmtroll som han fikk foreldrefølelse for. Inge kan eller skal forvente at en ny partner" adopterer " en voksen unge .. Disse barna er ingen del av ts/ samboers familie... De er rester fra et annet forhold...

Stor forskjell på hvordan et bonusbarn oppleves for den nye partneren avh av når i livet den kommer inn.

Min kjæreste har to barn: ett som var 16 når jeg møtte ham og ett som var 5.. Den da værende Femåringen er som barnet mitt på lik linge m mine, men 16 åringen har jeg omtrent ikke noe forhold til...

Det er da søren meg ikke rart du ikke har noe forhold til 16-åringen når du ser på eldre barn som "rester" fra et annet forhold! Jeg holder meg vanligvis for god til hersketeknikker, men hva f*en forventer du da, er du dum? Ser du lengre enn egen nesetipp?

Jeg fikk selv en ny stefar inn i livet mitt når jeg var 13 år. Han har alltid! behandlet meg og mine to søstre, som på den tiden var 17 og 8 år, som om vi var biologisk familie. Vi har faktisk et så godt forhold, at selv den dag i dag, etter at han og min mor gjennomgikk en litt stygg skilsmisse, så er han den som tar meg med ut for å øvelseskjøre, han inviterer meg og mine søsken på middager, ber oss over på besøk osv. Hadde han sett på meg som en annen manns ansvar, et resteprodukt fra mors fortid, kan jeg garantere deg at han selv også hadde blitt behandlet deretter.

Fy søren, så provoserende denne tråden var. Jeg håper dere forskrudde steforeldre som kun ser dere selv og deres nye partner og økonomiske utgifter når dere flytter sammen, får dårlig samvittighet. Har dere ingen innsikt for hvordan dette føles for barna det gjelder? Tror dere ikke det oppfattes med en eneste gang, hvis dere går inn i forholdet med ønsker om å være sammen med drømmedama, og å kun tolerere "reste"-barna? Ser TS her skriver at han hjelper barna, og betaler ting for dem osv. Hjelper dem, kjører og henter.. Dere er en familie, dette burde kunne forventes.. Du påpeker støtt og stadig hvor lite egoistisk du er, men du framstår som en smålig, gnien type som tenker penger og tjenester framfor barnas følelser.

Anonym poster: 631a49e8f3765f1d0e43d063aad9588d

[jessica90]

Huff sørgelig dette var. Hvis jeg var i dine sko hadde jeg sagt hva jeg føler å mener, så få hun ta sammen og tenke over hvor mye du har gjort for henne.

Jeg har sjøl en stefar som vil betale for oss masse,når jeg var 15-17 og til nå .Men det er på grunn av han vill det sjøl. (ikke tvunget,hadde det blitt en annen sak,hadde min mor sagt ``ikke gjør det`` til min stefar, eller så hadde min mor sagt `` jeg må ikke ta det imot.``)

Min mor sa sjøl hun skulle betale for meg og min søster. Min mor insisterer forsatt når han handler til oss.

Enda handler han ting eller kjøper andre saker til meg, min søster, min datter og ikke mins min type.

(Min stefar har sjøl en stefar ,så han har mye erfaring siden han var yngre, på grunn av vi har mer forståelse, respekt, og tillit til han i forhold til min far. )

Dette er han sin valg han ville ta.

Samme som det er din valg hva du vil gjøre med dine penger,hvis du ikke vil betale for det,så sier du selvfølgelig fra til henne du ikke syns det er noe greit. Så må hun ta svaret nei som et nei og ikke mer en annet.

Hvis det ikke funke må dere sette ned å snakke ordentlig sammen hvordan dere kan løse alle problemene og være ærlig med hverandre.

(min far har ikke nok utgifter til å kunne betale oss, forskjellige ting på grunn av han er alvorlig syk)

så min stefar har vært mye der for oss min mamma, min søster, min datter og min type. Verden beste stefar som støtter oss hva som helst som skjer.

Endret 1. desember 2012 av jessica90

[Gjest Starlit]

Jeg må si som i julens askepott film : "En stemor, er og forblir en stemor".

I dette tilfellet har vi visst et mannlig svar på det..

Endret 1. desember 2012 av Starlit

[Gjest Gjest]

Du har fått hele pakka så det er vanskelig å dele opp dette. Har forholdet noe å bygge på?

[AnonymBruker]

Du kan ikke velge bort ting etter hvordan det passer deg. Enten så er du en del av familien eller så er du det ikke.

Anonym poster: ec7704bf6a90df2fb2babb0f32b5a8a2

[AnonymBruker]

Joda, når man flytter i lag med en dame som har unger så er det naturlig at man ser på ungene som sine egne.

Er derimot ikke enig i at TS skal betale 50% av alt av den grunn. Dersom ungene, som tross alt biologisk og juridisk sett er hennes, medfører store kostnader for TS er det ikke rett og rimelig. Det er i alle fall ikke rett og rimelig å KREVE dette av han om han føler at det ikke er rettferdig. Det handler ikke om å være barnslig eller gnien i det hele tatt. Han har tatt disse guttene inn i livet sitt, gitt slipp på det tidligere livet sitt med leilighet osv, kjøpt familiefrakter osv.. Han ofrer og har ofret mye for disse guttene. Alt i utgangspunktet virker det for meg som at livet for samboeren hans har blitt mye lettere etter at han kom inn i bildet, både økonomisk og ellers, som følge av at han stiller opp når det gjelder hus og bil, henting og andre praktiske gjøremål osv. Hvorfor skal han da på TOPPEN av dette måtte betale halvparten av alt annet som har med disse ungene å gjøre?

Det er ikke han som er den store stygge ulven her. Det er det samboeren hans, og ikke minst eksen hennes som er.

Anonym poster: 2b67f0d5d7cea6fc6fec2f96ac0d11c4

[Gjest jente8923]

Har ikke noe med å ikke unne de mat . Unner de mat, men det er da ikke jeg som skal betale for maten til to gutter når de har en mor og en far. Noen egen hylle for pålegg er det ikke snakk om , men at mor betaler 70 prosent av matbudsjettet er rett og rimelig synes jeg. Aktiviteter (fotballsko, treninger og ferier) er det vel faren som skal betale . Jeg er ikke noe urimelig eller umoden mann. Tar ansvar i hjemmet. Drikker aldri øl inne pga guttene. Rydder , lager mat og er hverken noen sofagris eller en mann som er ute og flørter med andre. Jeg prøver å få til et koselig og stabilt hjem for oss og guttene, men en plass går grensen.

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

Stå på ditt! Min stemor betalte ikke en krone til av våre ting enda vi var enda yngre. Det tok mamma og pappa seg av. Hun hjalp heller ikke til med andre ting.

Det hadde vært noe annet hvis de ikke hadde en far og så på deg som sin far...

[Genesis]

Takk og pris for at min samboer er som han er. Jeg har en gutt fra før som var 2 år da vi ble sammen. Nå er han 12 år. Samboeren min har aldri gjort forskjell på ungene. Han bruker sine penger på stesønnen, selv om jeg får barnebidrag. Her er det våre penger, ikke mine og dine. Han har til og med betalt biologiske faren kjøreutgifter for samvær. Akkurat det var jo en genistrek. Faren ble mye mer samarbeidsvillig etterpå og alle de tullete kranglene forsvant. Og aldri har vi hørt mere om at han vil ha betalt for kjøring:-) Han har kjøpt dyrt sportsutstyr og følger opp aktiviteter.

Ja, for den med dårligst inntekt i husholdningen er det selvfølgelig en opplagt fordel at det er "våre penger"!

[Genesis]

Det er da søren meg ikke rart du ikke har noe forhold til 16-åringen når du ser på eldre barn som "rester" fra et annet forhold! Jeg holder meg vanligvis for god til hersketeknikker, men hva f*en forventer du da, er du dum? Ser du lengre enn egen nesetipp?

Jeg fikk selv en ny stefar inn i livet mitt når jeg var 13 år. Han har alltid! behandlet meg og mine to søstre, som på den tiden var 17 og 8 år, som om vi var biologisk familie. Vi har faktisk et så godt forhold, at selv den dag i dag, etter at han og min mor gjennomgikk en litt stygg skilsmisse, så er han den som tar meg med ut for å øvelseskjøre, han inviterer meg og mine søsken på middager, ber oss over på besøk osv. Hadde han sett på meg som en annen manns ansvar, et resteprodukt fra mors fortid, kan jeg garantere deg at han selv også hadde blitt behandlet deretter.

Fy søren, så provoserende denne tråden var. Jeg håper dere forskrudde steforeldre som kun ser dere selv og deres nye partner og økonomiske utgifter når dere flytter sammen, får dårlig samvittighet. Har dere ingen innsikt for hvordan dette føles for barna det gjelder? Tror dere ikke det oppfattes med en eneste gang, hvis dere går inn i forholdet med ønsker om å være sammen med drømmedama, og å kun tolerere "reste"-barna? Ser TS her skriver at han hjelper barna, og betaler ting for dem osv. Hjelper dem, kjører og henter.. Dere er en familie, dette burde kunne forventes.. Du påpeker støtt og stadig hvor lite egoistisk du er, men du framstår som en smålig, gnien type som tenker penger og tjenester framfor barnas følelser.

Anonym poster: 631a49e8f3765f1d0e43d063aad9588d

øhh, hvis bare barnemoren hadde betalt det ungene kostet hadde det ikke vært noe problem. Det eneste merkelige er at barnemoren tydeligvis ønsker å slippe økonomisk billigere unna! Hvis de ikke hadde blitt sammen hadde hun jo fortsatt måtte betale for ungene, så spørsmålet mitt er ganske enkelt: Hvorfor skal hun stå økonomisk bedre stilt enn før forholdet og mannen få dårligere økonomi? Det er jo hun som er den gjerrige parten her, hun ønsker i realiteten å tjene penger på gubben!

[Genesis]

Da ville jeg faktisk anbefalt familierådgivning!

Helt seriøst, dere har begge forventninger og ønsker til forholdet, og disse ønskene passer ikke sammen per idag. At dere ikke hadde diskutert og blitt enige om såpass viktige ting i forkant er synd, men kanskje det er lettere å snakke ut om ting og finne noe dere begge kan leve med dersom dere tar praten med en proff?

Hovedproblemet virker jo som er at dere har helt forskjellige syn på hva som bør deles og ikke i ett samboerskap, og det KAN jo hende dere kan komme til en felles grunn dersom dere får hjelp til å prate sammen om det på skikkelig vis for dere begge?

Som en annen sa tidligere i tråden, så blir det jo uansett tap tap dersom en av dere "vinner" denne kampen... så eneste dere kan håpe på er å finne en løsning, ikke å vinne sin side og ha rett.

Ja, hun ønsker å snylte på mannen som allerede har investert massivt i barn som ikke en gang er hans, og han ønsker bare å leve et liv hvor man tar ansvar for egenpåførte utgifter. Hvordan skal familierådgivning hjelpe på dette?

[Gjest Gjest]

Ja, for den med dårligst inntekt i husholdningen er det selvfølgelig en opplagt fordel at det er "våre penger"!

Vel, de siste 3 årene har jeg tjent mest. Så den var du ikke heldig med:-) Jeg har høyere utdannelse og høyere lønn enn han. Men vi tenker aldri på hvem som betaler hva. Det er vår familie og våre penger.

[Chelmon]

TS du har fortsatt ikke svart på om dere har felles eller delt økonomi. Dersom dere har felles økonomi og du føler det er urettferdig bør du heller lufte å få delt økonomi istedetfor å sitte å sutre.

[Gjest *Maja*]

Synes dette er trist å lese. Når en begir seg inn i samboerskap med full viten om at det er 2 barn som en har hovedomsorgen for så tenker jeg at det er naturlig at en faktisk ser på seg selv om en fullverdig familie.

Å si at en ikke vil hjelpe til med ferieturer, hva ferier blir det da om ikke mor har råd alene? Jeg har alltid hatt inntrykk av at samboere som elsker hverandre vil at begge skal ha samme livsstil og goder.

Dere burde selvsagt tatt denne praten lenge før dere i det hele tatt flyttet sammen, men jeg synes det hele skurrer voldsomt. Mannen min sin stefar har også alltid tjent godt, og han ble sammen med en 3 barns mor! Han har betalt like mye, om ikke mer enn biologisk far. Han er den mannen min ser på som farsfigur. En godhjertet mann og et godt forbilde.

Når vi trenger noe stiller han alltid opp. Vi har aldri bedt om penger eller ting, men allikevel har han kjøpt hvitevarer, surround anlegg etc i jule/bursdagsgaver eller bare får å være hyggelig.

[Genesis]

Vel, de siste 3 årene har jeg tjent mest. Så den var du ikke heldig med:-) Jeg har høyere utdannelse og høyere lønn enn han. Men vi tenker aldri på hvem som betaler hva. Det er vår familie og våre penger.

desto verre at du lar HAN betale for kjøreutgifter til samvær! Hvor gjerrig er det mulig å bli!

[Rskre]

Skal ein no ein gong vera ein familie lyt ein gje opp egoismen. Du var godt kjend med kva du gjekk til.

Nordmenn tenkjer berre på pengar no for tida. I gamle dagar hadde bygdefolket meir kontroll på einannan, Gud forby at folk skulle tru at ein var ein dårleg forsørgjar. Skjemst du ikkje? Slike som deg er som jordrotter som tyggjer på samfunnet sine røter.

Endret 1. desember 2012 av Rskre

[Thumbeline]

.Jeg har selv følt meg uvelkommen hjemme fordi steforeldre har uttrykt stor misnøye etter å ha handlet inn mye, så har visse ting blitt borte etter et par dager.

Det er jo vanlig for en 13-åring å kunne gå i kjøleskapet i sitt eget hjem og ta seg en yoghurt hvis man vil, uten å få pes for det etterpå??

Barna vil jo føle skyld, og det er absolutt ikke rett! Dra på samtaleterapi, og ikke diskuter temaet hjemme der barna kan høre det!

[Gjest Starlit]

Når jeg tenker meg om, så tror jeg problemet ligger i det at TS ikke liker stebarnas far.

Og derfor tenker han at det bare er kjærestens skyld at hun har fått ungene med denne exmannen, og da har hun værsågod å rydde opp i eget "rot" :gjeiper: