Hjemmeværende mødre, en parasitt på samfunnet!

[AnonymBruker]

Eventuelt så kan arbeidsgivere gis bl.a rett til å spørre rett ut om arbeidstaker planlegger å bli gravid og eventuelt rett til å kunne gi avskjed hvis en kvinne blir gravid og går ut av arbeid på grunn av det.

Da bør de i samme slengen få rett til å spørre om noen har tenkt å bli langvarig syke. På vår arbeidsplass har langt den største delen av fraværet gått på eldre medarbeidere som har blitt syke, heller enn yngre i permisjon.

Eventuelt kunne vi gjøre det sånn at bare friske unge menn fikk lov til å jobbe. Det hadde sikkert vært lurt.

Anonym poster: 0129ce303c2fc1e544f619c4ec98770a

[Alina X]

Nei.

Ble litt sliten i huet da jeg jobbet i barnehage da.

[Gjest cec]

Mat ikke trollet:-)

Men slik jeg ser det så gjør hjemmeværende mødre enn kjempeinnsats for samfunnet. De gir barna sine en trygg og rolig oppvekst. Sånn sett kan man tenke videre at disse barna blir velfungerende unge og etterhvert voksne. Noe som kommer samfunnet tilgode. I dag er det mye narkotika misbruk og psykiske lidelser blant unge voksne. Jeg tror bestemt at hvis ungene får en god ballast hjemmefra så vil det hindre dem i å havne på skråplanet.

Så hurra for hjemmeværende mødre!!

[yxnyx]

Tror hjemmeværende mødre er et ganska marginalt samfunnsproblem. Det er mulig vi vil se en økning i takt med den økende andelen fremmedkulturelle.

Det største problemet for den hjemmeværende selv er vel manglende opptjening av pensjonspoeng samt risikoen for samlivsbrudd. Hvis ekteskapet ryker, har kvinnen vært utenfor arbeidsmarkedet lenge, og stiller et godt stykke bak i køen.

Barn født etter første september har ikke rett på plass ved hovedopptaket i august året etter. Her vi bor er det håpløst nok å få plass i det hele tatt, så vi kan bare drømme om noen plass..

For all del, gå gjerne hjemme et år ekstra, det er opp til dere. Men spar oss for slike bortforklaringer. Dere kunne brukt dagmamma, en av dere kunne jobbet kveldstid, eller en av dere kunne vært dagmamma. Hadde dere vært nødt til å ha to inntekter, ville det vært mange muligheter.

[AnonymBruker]

Det koster å ha aleneforsørgere på overgangsstønad. Det koster å ha folk sykemeldte over lang tid. Det koster med uførepensjoner. Det koster med pensjonistpensjoner. Du Trådstarter her: du ser at dette koster.

Hvorfor skiller 50 % av dagens par seg? Hvorfor blir flere og flere alene med barn? Hva er grunnen? Er det de gode pengeordningene? Er det par som ikke burde være par som får for tidlig barn? Kan det være TIDSKLEMMA, begge i full jobb, unger på heltidsskole-sfo og barnehage. Man ser knapt ungene, og i helgene skal det vaskes og ryddes OG kvalitetstid med mann og barn. Kan DET være en grunn til at folk ikke orker å holde sammen? Det er kjempetravelt med 2 i full jobb, barn skal fraktes hit og dit, middag skal lages, hus skal vaskes, klær skal vaske, tørkes og legges på plass. Jeg skjønner tidsklemma veldig godt, og jeg skjønner at folk ikke klarer å ta vare på kjærligheten og at flere og flere skiller lag. Dette og koster samfunnet, kjære T.S HJemmeværende kvinner er ikke så dyre som alt det jeg nevner over her. På sikt så lønner det seg for samfunnet, Man får sterkere barn, barn som har mer ro og mindre stress i seg. Mindre sjanse for psykiske lidelser. Dette er samfunnsnyttig, så HURRA til alle kvinner som ønsker og får til å være hjemme mens ungene er små og gjerne opp til 5.-6- klasse skolemessig.

Anonym poster: d01bf75907209e905c28962d8bb1f065

[yxnyx]

Kan DET være en grunn til at folk ikke orker å holde sammen? Det er kjempetravelt med 2 i full jobb, barn skal fraktes hit og dit, middag skal lages, hus skal vaskes, klær skal vaske, tørkes og legges på plass. Jeg skjønner tidsklemma veldig godt, og jeg skjønner at folk ikke klarer å ta vare på kjærligheten og at flere og flere skiller lag. Dette og koster samfunnet, kjære T.S HJemmeværende kvinner er ikke så dyre som alt det jeg nevner over her. På sikt så lønner det seg for samfunnet, Man får sterkere barn, barn som har mer ro og mindre stress i seg. Mindre sjanse for psykiske lidelser. Dette er samfunnsnyttig, så HURRA til alle kvinner som ønsker og får til å være hjemme mens ungene er små og gjerne opp til 5.-6- klasse skolemessig.

Anonym poster: d01bf75907209e905c28962d8bb1f065

Jeg tror de fleste undersøkelser viser at folk skiller seg mer i dag enn tidligere fordi de kan. De har råd og det er sosialt akseptabelt, i motsetning til tidligere tider.

Jeg tror også jeg har lest at skilsmissene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. De fører til at formuer/boliger deles, og de fleste kvinner jobber da faktisk mer, de setter seg ikke ned og tar i mot overgangsstønad. I tillegg fører det høye skilsmissetallet til at flere barn blir født; man treffer en ny flamme og vil ha ett eller flere barn med denne personen også.

Det jeg derimot ikke kan huske å ha sett noe dokumentasjon på, er at det går vesentlig bedre med barn som har hjemmeværende mødre. De fleste mødre som går hjemme er lite ressurssterke, og i en del tilfeller ville det nok vært bedre for barnet å være i barnehage enn hjemme. (Husk f.eks. på at tilbud om barnehageplass er ett av barnevernets virkemidler).

[Gjest cec]

Jeg kan heller ikke huske å ha sett noe dokumentasjon på at de fleste mødre som går hjemme er lite ressurssterke. For en generalisering. Tvert imot så er det slik at det er tøffere å være hjemme med barn enn å jobbe. Jobben er for mange et fristed.

Ja i noen tilfeller kan det være bedre for barnet å være i bhg enn hjemme. I NOEN tilfeller. De fleste hjemmeværende mødre har tatt et bevisst valg, å ære være dem for det.

Ang pensjonspoeng så burde mannens pensjonspoeng deles med kvinnen. Det er også i hans interesse at barna får en best mulig start på livet.

[AnonymBruker]

Jobben er for mange et fristed.

Som utearbeidende mor til tre må jeg bare hyle ut at det er INGENTING som provoserer meg så mye som den kommentaren der. Jeg er ellers enig i mye av det du skriver, og synes det er flott at noen kan være hjemme med barna lenger enn permisjonen. Det er dumt at man skal måtte forsvare valgene sine på den måten mange føler seg tvunget til. Men kom for Guds skyld ikke her og påstå at vi er så heldige som kan få lov til å kose oss på jobben i åtte timer hver dag og lunsje og prate hele tiden, mens de stakkars hjemmeværende mødrene må vaske gulvet. For mange er jobben en jobb, ikke en eneste lang sosialiserings- og kosepause og et fristed fra hjemmet.

Og gulvet må jeg vaske når jeg kommer hjem

Anonym poster: 0129ce303c2fc1e544f619c4ec98770a

[Gjest Gjest]

Det er jo gjerne litt negativ spiral det der dessverre. Bedriftene blir engstelige for å ansette folk fast og dermed blir det mange vikariater. Som igjen gjør at mange er på overtid med å få barn når de først får seg fast jobb.

Nemlig.

Det samme gjelder prosjekt og prosjektledelse. Du er aldri så god som ditt siste prosjekt og hvis det var for tre år siden så er du mye godt ut av gamet.

[yxnyx]

Jeg kan heller ikke huske å ha sett noe dokumentasjon på at de fleste mødre som går hjemme er lite ressurssterke. For en generalisering.

Neivel, da kan du lese dokumentasjon på dette her:

http://www.nav.no/Om+NAV/Tall+og+analyse/Analyser/NAV+rapportserie/Andre+rapporter/Kontantst%C3%B8tten+og+inntekt.256689.cms

De som velger å gå hjemme og motta kontantstøtte er først og fremst kvinner i såkalte lavstatusyrker. Altså er min generalisering gyldig, selv om det, som for alle andre generaliseringer, selvsagt finnes en rekke unntak. Jeg er sikker på at du kan google videre og finne tonnevis av forskning som viser det samme som min link.

Om kvinnen ser på jobben som fritid eller som jobb har ikke noen betydning hverken for samfunnsnytten i at hun jobber eller for viktigheten av at barn har en hjemmeværende mor.

[Gjest Gjest]

Selv om du har et lavstatusyrke så er ikke det like presis det samme som at du ikke er ressursterk.

[AnonymBruker]

Hehe ja for man blir jo ikke sliten av å sitte i 10 timer å rette norskoppgaver....;-). Dummeste jeg har hørt. Selvfølgelig blir man sliten av å bruke hodet! Mer skremmende de som ikke har prøvd det, og tror fysisk arbeid er det eneste som kan gjøre en sliten...

Anonym poster: 807dd4db9c05551d0d87e32ebf08f788

[yxnyx]

Selv om du har et lavstatusyrke så er ikke det like presis det samme som at du ikke er ressursterk.

Skal man filosofere, så går det selvsagt an å drodle mye rundt hva som ligger i begrepet ressurssvak. Når man skal gjennomføre et forskningsopplegg er yrkestilknytning en grei indikator å bruke, og så blir spørsmålet om man burde ha supplert med flere faktorer. "Klassetilhørighet" som en faktor kanskje, men det er jo litt vanskelig i Norge. Måtte blitt noe med foreldrenes yrke, inntekt og formue i så fall. Det finnes jo ikke akkurat noe register over IQ- tester eller karakterer fra ungdomsskolen som er tilgjengelig for forskerne.

Men dette med foreldres yrkesdeltakelse/klassetilhørighet og barnets utvikling har visst vært studert mye, og blir blant annet referert til her:

- Vi har flere store komparative survey-undersøkelser i Europa som viser at barn som vokser opp med yrkesaktive mødre og fedre, er de som har de beste forutsetningene for å klare seg i skole og i storsamfunnet. Dette er langt på vei et klassespørsmål.

http://www.forskning.no/artikler/2008/september/194304

[yxnyx]

Hehe ja for man blir jo ikke sliten av å sitte i 10 timer å rette norskoppgaver....;-). Dummeste jeg har hørt. Selvfølgelig blir man sliten av å bruke hodet! Mer skremmende de som ikke har prøvd det, og tror fysisk arbeid er det eneste som kan gjøre en sliten...

Anonym poster: 807dd4db9c05551d0d87e32ebf08f788

Du sier noe

[Binta Ba]

Hvorfor er det mer greit at det går for mødre som er for late til å sette rævva i gir å jobbe enn til innvandrere?

De som tror de kan sitte hjemme å oppdra barn har ikke forstått realiteten av likestilling enda.

Anonym poster: caf96998e4a0c9a9d2f2b0905d07b3b3

Det JEG liker med likestilling, er friheten til å kunne velge.

Sånn ellers har jeg bare plusset på de jeg er enig med i tråden.

[Gjest Gjest]

Skal man filosofere, så går det selvsagt an å drodle mye rundt hva som ligger i begrepet ressurssvak. Når man skal gjennomføre et forskningsopplegg er yrkestilknytning en grei indikator å bruke, og så blir spørsmålet om man burde ha supplert med flere faktorer. "Klassetilhørighet" som en faktor kanskje, men det er jo litt vanskelig i Norge. Måtte blitt noe med foreldrenes yrke, inntekt og formue i så fall. Det finnes jo ikke akkurat noe register over IQ- tester eller karakterer fra ungdomsskolen som er tilgjengelig for forskerne.

Men dette med foreldres yrkesdeltakelse/klassetilhørighet og barnets utvikling har visst vært studert mye, og blir blant annet referert til her:

- Vi har flere store komparative survey-undersøkelser i Europa som viser at barn som vokser opp med yrkesaktive mødre og fedre, er de som har de beste forutsetningene for å klare seg i skole og i storsamfunnet. Dette er langt på vei et klassespørsmål.

http://www.forskning...eptember/194304

Det er sant, men yrket kan jo like gjerne være sånn såkalt lavstatus. Det viktigste er jo at barna ser at foreldrene prioriterer jobb og er opptatt av å gjøre den bra, uansett hva det er.

[Gjest regine]

Velg gjerne å være hjemme - men ikke krev masse kred for det. De fleste kvinner har alltid måttet jobbe. I tidligere tider hadde man en liten overklasse hvor verken kvinner eller menn jobbet - men for det store gross har virkeligheten vært jobb. Også etter at man har fått barn.

Det er en parentes i verdenshistorien dette med "hjemmeværende" mødre og utearbeidende fedre. "Idealet" om at det skal være sånn er basert på noen tiår etter 2vk, hvor det plutselig var mulig for mange/de fleste. Henger selvsagt sammen med industrialisering og fjerning av jobb fra hjemmet - man dro ut for å jobbe, i motsetning til tidligere tiders naturalhusholdning.

Samfunnet/folk flest var ikke lykkeligere på 50-tallet enn de er i dag - bare fordi mor gikk hjemme. Barna ble ikke bedre i varetatt enn idag, det er vel heller større fokus på barn og deres rettigheter i ett og alt nå enn det var da. Uten at jeg tror det er en utvikling som bare er positiv.

Folk må gjøre som de vil - men for de aller fleste voksne mennesker har det en verdi både å ha noe annet enn husvask og barnepass å drive med - OG det er et poeng å kunne forsørge seg selv. Personlig grøsser jeg ved tanken om å måtte be mannen min om penger til personlige ting - og jeg vet at jeg ikke er alene om den holdningen. I tillegg er pensjonen et poeng - lite jobb som ung/yngre = lite pensjon som eldre.

Ens valg har konsekvenser.

Jeg mener ikke at barn pr def har det bedre i barnehager enn hjemme - og jeg tror mange burde ta det litt mer med ro ifht. når man f.eks. skal gjøre karriere etc når man har små barn. Men det er et langt stykke fra det og til å mene at mor må og skal være hjemme i årevis - det tror jeg verken er bra for henne eller barna, eller samfunnet for den del.

Krever man at staten også skal kompensere en for å være hjemme - ja da blir man parasitt. Så kontatnstøtten er og blir noe herk - har aldri skjønt hvorfor man skal få betalt for ikke å bruke et tilbud.....

[Gjest meh]

Handler livet idag kun om jobb og karriere? Er det ikke tillatt lengre å få familie? Om arbeidsgivere skal kunne spørre om når man planlegger å få barn så er det jo nesten ikke vits å gå ut i arbeidslivet etter ferdig utdanning.

Poenget er at det uten tvil er mange kvinner i alder hvor det er mange som blir gravide som blir valgt bort for at arbeidsgiver ikke vil risikere å måtte ha en upålitelig arbeidstaker og spare penger, til tross for at det er ulovlig. Hadde arbeidsgiver kunnet spurt om f.eks graviditet så hadde det uten tvil redusert frekvensen av slike hendelser, det er dumt at en del kvinner i den alderen som ikke planlegger å bli gravide velges bort på grunn av disse restriksjonene.

Endret 22. november 2012 av meh

[Gjest Gjest]

Er det han TS som mener at kvinner bør være jomfruer, at de som har ONS ikke bør bli respektert og hele den smøla der?

[Gjest cec]

Som utearbeidende mor til tre må jeg bare hyle ut at det er INGENTING som provoserer meg så mye som den kommentaren der. Jeg er ellers enig i mye av det du skriver, og synes det er flott at noen kan være hjemme med barna lenger enn permisjonen. Det er dumt at man skal måtte forsvare valgene sine på den måten mange føler seg tvunget til. Men kom for Guds skyld ikke her og påstå at vi er så heldige som kan få lov til å kose oss på jobben i åtte timer hver dag og lunsje og prate hele tiden, mens de stakkars hjemmeværende mødrene må vaske gulvet. For mange er jobben en jobb, ikke en eneste lang sosialiserings- og kosepause og et fristed fra hjemmet.

Og gulvet må jeg vaske når jeg kommer hjem

Anonym poster: 0129ce303c2fc1e544f619c4ec98770a

Jeg er mor til 3 jeg også. Men alle går nå på skole. Jeg har vært hjemme med de to minste til de var 2 og 3 år (samtidig, de er tett i alder). Jeg jobber nå 60 % og studerer 50 %. Så jeg burde vite hva jeg snakker om;-) Jeg mener ikke at man skal være hjemmeværende til barna flytter ut. Men de første årene synes jeg man bør sette ungene først.

Og gulvet er det mannen min som vasker når han kommer hjem fra jobb;-)