Første gangen du hadde mensen?

[Ragnhild H]

Hvor var du da det skjedde?

Fikk det siste dagen å 8. klasse, og oppdaget det da jeg hadde kommet hjem fra skolen.

Var du forberedt?

Tja, jeg ventet jo på det. Var ikke den første, men heller ikke den siste, så grei tid å få mensen påegentlig. Hadde også fått en del informasjon om menstruasjon++ av helsesøster, venninner mm.

Fortalte du det til noen?

Fortalte det til noen venninner, men det gikk noen måneder før jeg sa det til mamma fordi jeg syntes det var litt kleint å ta opp slike ting med henne. Hun ble derimot skuffet over at jeg ikke hadde fortalt det til henne med en gang, stakkar..

Feiret du dagen?

Nei, haha.

Noen tips til de som ikke har fått den enda?

Si det til mamma med en gang!

[Gjest Månestøv]

Hvor var du da det skjedde?

Fikk det i høstferien i 5. klasse, så var heldigvis hjemme!

Var du forberedt?

Forventet ikke å få det så tidlig, ingen andre hadde fått det som jeg visste om.

Fortalte du det til noen?

Fortalte det bare til mamma

Feiret du dagen?

Nei, men jeg fikk en hamster

Noen tips til de som ikke har fått den enda?

[Minya]

Like før jeg fylte ti. Jeg hadde lest om kvinnekroppen og puberteten i mange år alt, mamma hadde en bok som het "Kvinnens Kropp" og kona til pappa var lærer så hun fikk sånne flyers og foldere med masse pubertetsinfo som hun alltid gav til meg.

Oppdaget det vel på ettermiddagen en gang, satt på do og konstaterte helt enkelt at jeg måtte ha fått mensen siden det var blod i trusa.

Ropte ut til mamma og spurte om vi hadde no bind liggende, hvor svaret var; "Hæ, har du fått mensen?" Husker jeg svarte; "Ja, og så? Hvor er bindene?"

Falt meg åpenbart helt naturlig og aksepterte det uten problem.

Jeg var heller aldri flau over å ha med bind på skolen. Husker jeg syntes det var så merkelig at de andre jentene i klassen å få fullstendig flau-anfall over mensen og bind når de fikk mensen seinere. (var førstekvinn ut i klassen)

[Avalon]

Jeg var vel 13 år.

Var på et kjøpesenter med min mor, eldre søster, søskenbarn og tante.

Kjente at det var noe som ikke stemte helt, trusa var liksom litt våt.

Gikk på toalettet. Det var et toalett med sånn bllått lys (husker ikke hva det heter), slik at narkomane ikke skal kunne sette sprøyter der inne.

Så jo at det var noe mørkt i trusa og på papiret. Skjønte hva det var med en gang.

Tanten og søskenbarnet reiste hjem.

Vi andre fortsatte til kjøpesenter nummer to..... i gangen der sa jeg til mamma "tror jeg har fått mensen".

Handleturen ble veldig kort med andre ord.

Da vi kom hjem hadde min mor kjøpt en rød rose til meg og gav meg en klem, noe jeg syntes var mer flaut enn å ha fått mensen.

Tok ca. 4-5 mnd før jeg fikk mensen igjen, siden andre gang slet jeg med vanvittige smerter.

Var ikke før jeg var 21 år jeg fikk påvist endometriose.

[Papirbit]

Hvor var du da det skjedde?

Juleavslutning 7 klasse.

Var du forberedt?

Langt i fra,håpet liksom at jeg aldri skulle bli voksen.

Fortalte du det til noen?

Nei,ikke før jeg kom hjem og fortalte det til mamma.

Feiret du dagen?

Nei

Noen tips til de som ikke har fått den enda?

jupp, ikke stress. Det er ikke farlig,det betyr ingenting annet enn at du er fruktbar nå og kan få barn, det gjør deg ikke til en voksen, ikke stress om den er sen eller rar,det er vanlig når man nettopp får den, si i fra til moren din og ikke skam deg over noe som er naturlig!

[Gjest Purple Haze]

Jeg var 9 år og ante ikke hva menstruasjon var. Vi var på vei til fjells og stoppet hos broren min og kona for å hilse på dem. Jeg måtte på do og oppdaget blod i trusa. Trodde jo jeg kom til å dø da det kom blod ut der! Ropte på mamma og gråt mine modige tårer.

Svigerinnen min ga meg et bind, men jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre med det. Ingen hadde fortalt meg noe som helst om mens. Mamma var fortvilet, for hun hadde ment å forberede meg, men trodde hun hadde tid på seg til det.

Jeg trodde også at det var en engangshendelse, og ble vel omtrent like sjokkert da det faktisk gjentok seg. Jeg virkelig hatet å få mensen så tidlig. Følte meg som et misfoster, og at det frarøvet meg mye av barndommen min. Ingen andre i klassen fikk det før vi begynte på ungdomsskolen.

[Minya]

Jeg var 9 år og ante ikke hva menstruasjon var. Vi var på vei til fjells og stoppet hos broren min og kona for å hilse på dem. Jeg måtte på do og oppdaget blod i trusa. Trodde jo jeg kom til å dø da det kom blod ut der! Ropte på mamma og gråt mine modige tårer.

Svigerinnen min ga meg et bind, men jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre med det. Ingen hadde fortalt meg noe som helst om mens. Mamma var fortvilet, for hun hadde ment å forberede meg, men trodde hun hadde tid på seg til det.

Jeg trodde også at det var en engangshendelse, og ble vel omtrent like sjokkert da det faktisk gjentok seg. Jeg virkelig hatet å få mensen så tidlig. Følte meg som et misfoster, og at det frarøvet meg mye av barndommen min. Ingen andre i klassen fikk det før vi begynte på ungdomsskolen.

Hadde ikke moren din forberedt deg på at det kom til å skje igjen i løpet av en måneds tid?

Eller misforstår jeg deg og du ble sjokkert over at det skjedde dagen etterpå også?

[Gjest Purple Haze]

Hadde ikke moren din forberedt deg på at det kom til å skje igjen i løpet av en måneds tid?

Eller misforstår jeg deg og du ble sjokkert over at det skjedde dagen etterpå også?

Mulig hun fortalte at det kom til å skje igjen, men jeg tok det sikkert ikke inn over meg. Skjønte jo lite av hele greia.

[Minya]

Mulig hun fortalte at det kom til å skje igjen, men jeg tok det sikkert ikke inn over meg. Skjønte jo lite av hele greia.

Stakkars!

[AnonymBruker]

Jeg var akkurat fylt 8 år så mamma trodde også hun hadde god tid til å fortelle om slikt. Var bortreist på hotell og jeg sov veldig urolig. Da jeg våknet var hele madrassen gjennomtrukket av blod. Det var virkelig mye blod og jeg trodde jeg holdt på å dø så jeg hylte av full hals og stoppet ikke før mamma hadde løftet meg inn i dusjen og jeg så at blodet rant bort. Mamma var tilhenger av Saba-bind så jeg strevde med herket i mange år før jeg oppdaget bind med både lim og vinger.

Jeg slet veldig med smerter og svimte av på skolen flere ganger fordi smertene var så sterke. Så mitt tips må være å fortelle læreren at du har mensen og smerter eller må oftere på do.

Anonym poster: 5702fe34320feed7a2077e7eee6294de

[AnonymBruker]

Jeg var vel 13, på vei hjem fra danmark med danskeferja. Det var moro det. Blødde ikke så mye, men såvidt til buksa på innsiden før jeg stappet papir for å stoppe det

Mamma skjønte det, og lærte meg hvordan man bruker bind samme kveld. Men jeg er litt irritert over at hun ikke lærte meg om tamponger, turte ikke prøvde før jeg var 19-20, og mensen er jo noe helt annet nå. Ikke lukt, knirking... fysj.

Anonym poster: 45f5675eb231a58d18c90876891b7971

[McAdams]

Fikk det rett før jeg fylte 12. Var på fjelltur med tante, onkel og søskenbarn og skulle springe bak en busk for å gå på do. Kjente at noe ikke var som det pleide, og der var det blod i trusa gitt. Turte ikke si noe til dem.

Da vi kom hjem den kvelden satt jeg lenge på do og gråt før jeg ropte på mamma. Måtte mote meg opp i noen minutter før jeg fortalte at jeg blødde "der nede". Da kom hun springende med ny truse og bind og fortalte hvordan det fungerte. Jeg husker jeg syntes det var SÅ flaut. Så ikke noe til venninner på flere år!

[Audrina]

Fikk mensen 1. juledag rett etter jeg hadde fylt 13 år. Var på besøk hos besteforeldrene mine, og husket at mormor hadde noen slags truseinnlegg i skapet (ikke bind, men tykkere enn vanlige truseinnlegg) så jeg tok et av dem og gikk rett ut til mamma og fortalte det. Den kommende uken var jeg så dårlig, og hadde så mye vondt at jeg ikke orket å gå på jobb (feriejobb) og husker jeg så ganske mørkt på resten av LIVET om je skulle ha det sånn To år senere begynte jeg på p-piller og har ikke hatt noen smerter siden. Ingen feiring nei! Beste tips er å ha bind og smertestillende tilgjengelig at all times.

[Ragnhild H]

vi har jammen mye til felles. hihi

[fresia]

jeg var 13 år, var hjemme og fortalte det til mamma som lærte meg å bruke bind

[Gjest jo]

Det var rundt 1 april, var på fjelltur først, gikk på do bak en busk,og så blodet,dagen etter var jeg hjemme,på badet å ropte på min mor,hun kom,jeg sa jeg hadde fått mensen. Hun så på meg,og spurte;" hvor har du fått mensen", i en tone som indikerte at hun ikke helt trodde på meg. Derretter viste hun meg hvor bindene var, og gikk ut igjen i stuen, hvorpå min far spurte henne hva jeg ville. Min mor svarte at jeg hadde fått mensen, jeg ble så flau at jeg gikk rett på rommet mitt etterpå,og unngikk min far i to dager etter det.

[elvital]

9 år gammel og ante ikke hva dette var for noe. Fikk det om mårra på do, ba søstra mi rope på mamma som kom å fortalte om det og hjalp meg med bind osv. Tror ikke jeg hadde noe særlig vondt den gangen. Senere derimot... Fikk det rett før skoleslutt, og skulle på leir rett etterpå. Syns ikke det var noe gøy, var første i klassen som fikk det, og var aleine om det i et års tid tror jeg ( ihvertfall). Kjempe flaut. Ikke noen feiring!

[Gjest gressløk]

Vi fikk masse prøver på bind i 5. klasse på skolen min, og medlemskap i en Libresseklubb hvor du fikk tilsendt prøver på bind et par ganger i året. Så innen jeg fikk mensen så var jeg forberedt, kan du si.

Første gangen var jeg vel 12, tror jeg. Og deretter tok det ett år før jeg fikk den igjen og begynte å få den regelmessig.

Klarte ikke å skjule det så veldig lenge, da jeg klarte å legge fra meg papiret til et bind på badet en gang. Pappa fant det ut og gikk bestemt på butikken og skulle kjøpe bind. Det var utrolig flaut.

Jeg lot som om jeg ikke hadde det likevel og kjøpte bind og tamponger for lommepengene mine fra og med den dagen.

Nå bare ler jeg av det og synes det er litt rart at jeg følte at det var så flaut, egentlig. Når jeg er hjemme nå så står tampongboksene på rekke og rad i skapet på badet ved siden av håndklærne som den mest naturligste ting i verden. .

[isis22]

jeg var blitt 16,5 år før jeg fikk mensen.. så gikk på vgs..

mamma hadde lenge spurt meg om jeg hadde fått mensen, og jeg svarte like skuffende hver gang nei..

Mamma hadde tatt meg med til legen når jeg hadde rundtet 15 år, for å gjøre noen tester.. Derfra ble jeg sendt videre til en "spesialist".. herregud.. så flaut!! Dette er på ingen måte et åpent tema i familien..

Lettelsen var stor når jeg da endelig fikk mensen.. merket det ikke, hadde vært på jobb (heldigvis på vei hjem..) Skuffelsen var stor da det gikk opp for meg at det var dette jeg hadde gått å ventet på..

Har heldigvis kun hatt mens smerter (kraftige smerter..) en gang, og merker veldig lite til det..

[AnonymBruker]

Tror den situasjonen er noe de aller fleste damer husker godt. Selv var jeg 12 år og 9 mnd, og jeg hadde ventet på det en stund, siden to av mine andre venninner var ganske tidlig ute (10-11 år). Jeg synes for øvrig at de som har svart her var veldig tidlig ute, så mange blant dette lille utvalget var 8-10 år!! Jeg trodde det store flertallet var ca 12-13.. Uansett; jeg var veldig opptatt av kropp, pubertet og syntes alt som hadde med det å gjøre var veldig spennende. Gledet meg liksom til å bli stor, få pupper og mensen.

Hadde ventet på den en stund, likevel var det liksom en overraskelse å se blod i trusa den dagen det skjedde. Dette var i påskeferien, og vi skulle bort på besøk den dagen. jeg skulle bare på do før vi dro og da var det der. Ropte på mamma og sa "jeg tror jeg har fått mensen jeg". "Å, har du det ja... ja, jeg gskal spørre X om hun har bind" - altså min storesøster, så jeg skulle slippe de kolossene av noen Saba-bind som mamma hadde. Søstra mi viste meg hva som var frem og bak, selv om jeg tror jeg hadde lest meg opp på det meste i Klikk Libresse-bladet (som var utrolig spennende!). Vel, vi dro i vei på besøk, og jeg følte meg keitete og rar og var sikker på at alle så på meg hva som hadde skjedd.. I tillegg var jeg totalt uforberedt på alle humørsvingningene som følger med, gråtetokter, sinne, smerter alt det hadde ingen skrevet om noen steder. Jeg trodde det var litt blod og ellers var man som før.

Etterpå tok det noen måneder før den kom igjen. Tok mot til meg og sa til mamma en gang at det var rart den ikke kom tilbake, men hun fortalte meg at det var vanlig i starten. Da hun var ung syklet hun halvannen mil til legen for å høre om noe var galt da den uteble.. Mamma snakket ikke så mye om dette med meg, ikke mye om følelser, pubertet, kjærester..i det hele tatt. Jeg skal bli MYE mer åpen med mine jenter.. ikke grenseløst så klart, men snakke om det på en enkel og grei måte så ikke alt vokser seg så stort....

beste tips..? ha bind klart, paracet og vær forberedt på at det er mye annet som følger med, a'la smerte, kramper og labilt humør, som man ikke selv forstår,, pMS...

Anonym poster: 5a44a5fcf3150b64b7fea89fa8d5f943