Første gangen du hadde mensen?

[AnonymBruker]

Hvor var du da det skjedde?

Var du forberedt?

Fortalte du det til noen?

Feiret du dagen?

Noen tips til de som ikke har fått den enda?

Anonym poster: a4af3bff873ce136ddd8c3868f44d43b

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget det om morgenen hjemme og "ignorerte" det helt til kvelden. Da fortalte jeg mamma det. Feiret ikke. Hva er det å feire?

Anonym poster: e93f5fb46105ba94aeddeaeba41f17a7

[Myosotis]

Jeg ble drit-deppa. Tenkte "må jeg virkelig igjennom DETTE hver 28 dag i 50 år til??" Ja, var faktisk seriøst deppa i mange uker etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg husker ikke hvor jeg var da det skjedde, sansynligvis hjemme Litt blod på papiret, ikke noe drama.. Jeg var veldig forberedt, det er jo noe man vet kommer, så jeg gikk liksom bare rundt å ventet på det. Flere av mine veninner hadde fått mensen, så jeg håpte nok på å få det jeg også! Jeg fortalte det ikke til noen. Som mange andre syns jeg det var ekstremt flaut og pinlig (rart å tenke på den dag i dag!).. Gikk ihvertfall noen mnd før min mor fant det ut Jeg feiret ikke dagen. Tips til de som ikke har fått den er å være tolmodig. Kan bære lurt å ha et bind i veska/skolesekken dersom den plutselig skulle dukke opp litt uventa

Anonym poster: e24bf901b70593c4f8139377dc3d369d

[AnonymBruker]

Jeg var den siste av alle venninnene mine som fikk mensen, jeg var 13 1/2 år. For min del følte jeg meg utenfor da de andre snakket om mensen, men da min først kom ble jeg ikke spesielt fornøyd. Fikk et lite sjokk da jeg tørket meg på do, og det kom blod på papiret. Men sånn helt sjokkerende var det ikke, jeg gikk jo egentlig litt og ventet på det. De fleste venninnene mine var jo 12 da det skjedde. Det ble IKKE feiret, nei. Mamma fant det ut dagen etter, da hadde jeg glemt å kaste en truse jeg hadde blødd i. Haha. Hun snakket til meg, og spurte meg rett ut om jeg hadde fått mensen. Hun var nesten litt alvorlig da hun spurte, det ble jeg litt skuffet over. Om det var datteren min hadde jeg tullet litt og vært litt humoristisk, og spurt: jasså, har du fått mensen du da? Haha. Fikk liksom inntrykket av at mensen var en "stor ting", men det er det strengt tatt ikke.

Anonym poster: df04597801dd88abbdc0c5fedeb54089

[Dricka]

Husker bare at jeg ble skikkelig fortvila for at Dette måtte jeg leve med i mange år!

[Gjest oreokaka]

Jeg fikk mensen rett før jeg skulle på skolen. Det regnet masse den morgenen, så jeg hadde kledd på meg en haug med tøy, regntøy, og hjelm på hodet over regnjakka. Så ut som en stappet julenisse innpakket i regntøy ca. Merket at det var akkurat som om noe bare rant ned, så tenkte jeg sikkert måtte på do. Der stod jeg på badet, innpakket i tøy og regntøy, helt alene i huset og innså at jeg hadde fått mensen. Hadde sett hvor mamma hadde bindene sine, så jeg fant frem et svært nattbind jeg tenkte kunne være brukbart. Dette gikk jeg med hele skoledagen, og følte meg rimelig dum. Når jeg kom hjem gikk jeg rett bort til mamma og sa "Mamma....", også fikk jeg dette "Har du fått mensen nå? tilbake. Også lo vi. Utrolig morsom situasjon.

Tips: Ha alltid noe i ryggsekken/veska. Plutselig kommer det!

[Gjest avocadoen]

Jeg satt på do og det var blod på papiret. Jeg fikk en vond følelse inni meg og ble lei meg da jeg skjønte at det var mensen..

Da jeg skulle fortelle det til mamma tror jeg jeg bare stod der i 3 min uten å si et ord.. Jeg bare vrei meg. Skjønner ikke hvorfor jeg synes det var så flaut egentlig, men så var jeg jo ikke så gammel heller da.

[AnonymBruker]

Det kom på morningen og jeg var fortsatt hjemme. Skjønte ikke helt hva det var, kom liksom litt brunaktig (unnskyld detaljer). Tror jeg snakka med mamma om det og skjønte at det var mensen. Deretter sendte jeg en melding til pappa og sa jeg hadde fått mensen av en eller annen grunn Han gratulerte. Det er det jeg husker.

Anonym poster: 886a0ae570d2c5a4d1569b29c334b45b

[AnonymBruker]

Var hjemme på do og såg at det var blod i trusen.

Hadde fått masse opplæring på skolen, så jeg viste hvordan jeg skulle bruke bind og viste at mamma hadde dem i ett skap på toalettet, men psykisk var jeg ikke forberedt!

Ble skikkelig forbannet over at det å bli kvinne også betydde å måtte blø kjempemasse en gang i måneden, ha vondt i magen og være slakk. Det føltes veldig urettferdig at menn bare måtte takle ufrivillige ereksjoner.

Mer enn ti år senere blir jeg fremdeles trist når jeg tenker på at kvinner får mensen, så jeg tar piller for å aldri måtte se noe til den.

Fortalte det ikke til noen, men moren min fant ut av det etter noen dager. Ikke noe feiring.

Anonym poster: 097740627eafa13c6e61d7bb56872973

[Anciol]

var rundt 13 da jeg fikk den, holdt munn helt til min lillesøster som da var 3, 6 år , spurte høyt : Hvorfor blør du i trusen storesøster" og mormor, mamma , pappa og broren min hørte alt sammen! yay!

Mamma hadde fortalt meg masse om mensen, og hadde gjort klart bind, det hadde mormor og gjort!

Endret 14. november 2012 av Anciol

[Akcent]

var rundt 13 da jeg fikk den, holdt munn helt til min lillesøster som da var 3, 6 år , spurte høyt : Hvorfor blør du i trusen storesøster" og mormor, mamma , pappa og broren min hørte alt sammen! yay!

Fy flate! Den der tok kaka, asså! Stakkars deg.

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget det om morgenen hjemme og "ignorerte" det helt til kvelden. Da fortalte jeg mamma det. Feiret ikke. Hva er det å feire?

Anonym poster: e93f5fb46105ba94aeddeaeba41f17a7

Samme her. Jeg prøvde å overse hele greia, men det funka jo ikke. Husker det var fredag 31. mai i 2002. Da gikk jeg i 8. klasse og var drøye 13,5 år. Samme dag skulle familien på tur, og jeg husker jeg måtte legge en pakke stringbind på båndet sammen med alle matvarene vi handla. Det var SÅÅÅ flaut

Anonym poster: 4947f498223ec8355cda331622f78c05

[Pringle]

Jeg var 11 år og 2 mnd, dette er over 30 år siden så jeg husker ikke hvor og hvordan jeg oppdaget det, men jeg skjønte jo at det var mensen og antageligvis rappet jeg bare bind fra mamma den første tiden, men etter hvert sa jeg fra og fikk mine egne små bind. Jeg husker ihvertfall noen mini-greier, som var like tykke som de andre, men kortere. Så glad jeg var da de mer figurformede bindene kom, og senere de tynne og med vinger. Da slapp jeg at alle så det og å blø meg ut hver eneste gang. Det var forferdelig pinlig.

Nei, det ble ingen feiring!

[Gjest Memories]

Jeg fikk det for første gang 18 desember da jeg gikk i 7. klassen. Var ikke helt forberedt, men kom ikke som noe "sjokk" heller. Husker jeg hadde en kompis i slekta på besøk og vi spilte enten gta vice city eller dark alliance; baldurs gate da jeg plutselig kjente jeg måtte på do. Gikk på do, tørka meg og fant blod på papiret. Tenkte jaja, også gikk jeg i skapet og fant frem mammas bind, tok det på og gikk opp igjen og latet som ingenting. ror muligens jeg ringte mamma å fortalte det. Feiret selvfølgelig ikke, da det ikke er noe å feire.

[Suzy]

Jeg var 11, tror jeg og jeg var ute og lekte i hagen med fetteren min. Da jeg var inne på do var det noe brunrødt på papiret, som jeg ikke skjønte hva var. Jeg overså det inntil neste dobesøk - da var det enda mer og jeg ble skikkelig engstelig.

Trodde først det var avføreing, men så skjønte jeg jo hva det var. Ble skamfull og vasket trusa mi sjøl. Da jeg endelig fortalte det til mamma etter noen dager så lo hun veldig og sa hun hadde skjønt det allerde. Hvorfor, lurte jeg på. Det er vel første gang du har vasket trusene dine sjøl

[999]

Det er egentlig en litt morsom historie. Jeg var 11 da jeg fikk den for første gang (var den første i "gjengen" som fikk det). Jeg fikk mensen på kvelden en gang. Husker jeg trodde jeg hadde bæsjet meg ut fordi blodet var så brunt. Ble så flau at jeg kastet trusa uten å fortelle noen om det. Om natta husker jeg at jeg lå å vrei meg i smerter. Da jeg stod opp var det hvite lakenet skittent og trusa hadde blod i. Jeg husker jeg ble kjemperedd og lei meg. Jeg ville ikke ha mensen, i allefall ville jeg ikke være "den første" som fikk det. Senere på dagen fikk jeg veldig vondt og vi måtte kjøre å kjøpe ibux (aner ikke hvorfor vi ikkehadde).

Selv om jeg hadde veldig vondt i staten den ble smertene mindre je eldre jeg ble.

[Gjest Uanonymbruker]

-

Endret 16. januar 2013 av Uanonymbruker

[AnonymBruker]

Jeg var nettopp fylt 10 år, så var rimelig tidlig. Jeg visste fint lite om mensen fra før, hadde aldri hatt Samtalen med mine foreldre, og vi hadde ikke snakket noe om det på skolen heller. Det lille jeg visste hadde jeg hørt/lest i jenteblader. Der var beskrivelsen "litt blod en dag".. Så jeg ble jo temmelig fortvilet når jeg silblødde i seks dager... Det sto også "du kan få litt vondt i magen, da hjelper det å gå tur". Jeg hadde så sterke smerter at jeg kastet opp...

Vi var på hyttetur. Jeg husker det plutselig var masse blod i trusen. Jeg turde ikke si det til noen, var så flau. Siden vi ikke snakker om intime ting i min familie var det ikke snakk om å si det til min mor. Visste ikke noe om bind eller tamponger. Stappet masse papir i trusen, og tok på meg lange topper som skjulte blodflekkene. Løy og sa jeg hadde vondt i hodet når vi skulle ha svømming.

Tror det tok et par år før min mor tipset meg om bind...

Så det var definitivt ikke snakk om noen feiring. Hva i alle dager det er å feire fatter jeg ikke. Blod ut av fitta, smerter og diaré? Yeeeyyyyy...

Tipset er vel

- ha ibux og paracet tilgjengelig. Det kan hende du er av de heldigs som ikke har noe særlig smerter, eller du kan være som meg, som knasker piller som mikkemusdrops i en uke..

- ha tamponger og bind tilgjengelig.

Anonym poster: 07843cba5f99c8f420b87105877966e1

[LilleLola]

Jeg husker jeg fikk mensen første gang sommeren før 6. klasse, rett før jeg fylte 11. Satt på doen og såg blod i trusa. Sa det til mamma og storesøster samme dagen, men feiret det ikke

Blødde i 4-5 dager og måtte bruke bind, så trodde jo den hadde kommet for å bli. Men jeg fikk ikke mensen igjen før desember i 7. klasse Etter det kom den fast hver måned, men syns det er så rart med den store pausen... Har ikke hørt om noen andre som opplevde det heller.

Hadde dere den fast etter første gang dere fikk den?