Gå til innhold

Betaling for gode karakterer?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Vi hadde en ordning for en liten påskjønnelse for forbedring av karakterer. Type, hvis vi hadde forbedret karakterene på kortet siden forrige gang, fikk vi velge oss en film, dra på kino eller sånne ting. Det å si at "kun 5 eller 6 er bra nok" vil virke demotiverende på mange, men det å si at "Oi, så bra! Du fikk lirket mattekarakteren din fra 3 til 4!" er en mer pedagogisk måte å gjøre det på, synes jeg i hvert fall.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ser at vi har litt ulike meninger om temaet og det er jo greit!

På min datters skole/klasse får noen av elevene betalt pr. prøve dersom karakteren er god nok, og det er dette jeg er imot. Som sagt tidligere vil jeg heller gi datteren min en påskjønnelse for hard jobbing eller som noen foreslo, for forbedring av karakterer. Uansett synes jeg foreldre har et ansvar for å motivere ungene sine med ros og oppmuntring gjennom hele året. Min skrekk er at datteren min skal få en dårlig selvfølelse for å ikke å oppnå den karakteren JEG vil at hun skal ha....

  • Liker 1
Skrevet

Da jeg gikk på ungdomskolen var jeg ganske umotiver, og fikk ganske lavt snitt siste halvår i 9 klasse. Da inngikk jeg og foreldrene mine en avtale at hvis jeg fikk opp snittet igjen skulle vi reise på en fin ferie sammen. Det var veldig god motivasjon for meg og fikk opp karakterene:)

  • Liker 2
Skrevet

Forskning viser at belønning faktisk virker helt mot sin hensikt.

1. Om man må betales for å gjøre noe, så lærer man at dette må være noe kjipt noe. Lysten til å gjøre oppgaven for seg selv blir mindre

2. Når man ikke lenger blir belønnet, vil oppgaven være mindre interessant å gjøre. Skal foreldrene fortsette å betale ungene til langt opp på universitetet?

Jeg ville aldri gitt mine unger penger for slikt. Ros og oppmuntring fungerer mye bedre enn betaling.

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

  • Liker 3
Gjest Badebuksa
Skrevet

Jeg liker ikke tanken i det heletatt.

Karakterer skal komme av at man ønsker å jobbe for dem/er flink og man skal ikke få betalt for det. Motivasjonen må komme på en annen måte. F. eks ved at man setter seg ned og snakker med ungen om fremtiden, forklarer hvor viktig karakterer er, men også forklare at det ikke er det viktigste i verden. Jeg vet om folk med "dårlige karakterer" som har jobb og som er glade for den jobben.

For min del, da jeg gikk på u.skolen, var det gøy for meg å få gode karakterer. Skryt fra foreldre og lærer var nok for meg, man føler seg bra, har god samvittighet og det blir en positiv opplevelse.

  • Liker 1
Skrevet

Søsteren min har forsøkt å gjøre datteren sin mer motivert til skolearbeid ved å betale for karakterene. Har ikke fungert i det hele tatt. Tror, som noen nevner her, at hun heller føler seg enda mer misslykket når hun ikke når opp til morens forventninger.

Det som motiverte meg i sin tid var den store drømmen om å komme seg vekk, oppleve verden og gjøre det man vil. Da trengte jeg noenlunde ok karakterer :)

Anonym poster: 7bd5a31a57c211e73dca4ac484b6f585

  • Liker 1
Skrevet

Hva som driver barna er ikke så nøye, så lenge de gjør en god jobb.

Det er faktisk nøye! En ytre motivert person kan gå på en drøy smell om belønningene slutter å svare til forventningene, f.eks. om man ikke får drømmejobben like etter siste eksamen for "hallo, se meg, se meg, jeg var jo flink, belønn meg, bla bla bla".

Anonym poster: 02048b505000b794a26fab22bb54a55a

  • Liker 3
Skrevet

Forskning viser at belønning faktisk virker helt mot sin hensikt.

1. Om man må betales for å gjøre noe, så lærer man at dette må være noe kjipt noe. Lysten til å gjøre oppgaven for seg selv blir mindre

2. Når man ikke lenger blir belønnet, vil oppgaven være mindre interessant å gjøre. Skal foreldrene fortsette å betale ungene til langt opp på universitetet?

Jeg ville aldri gitt mine unger penger for slikt. Ros og oppmuntring fungerer mye bedre enn betaling.

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

Det virket ikke mot sin hensikt i mitt tilfelle. Gikk ut med 5,7 i snitt.

Anonym poster: eb78ce6f3dc1e00d99f45104d4384dd4

  • Liker 1
Skrevet

Det virket ikke mot sin hensikt i mitt tilfelle. Gikk ut med 5,7 i snitt.

Anonym poster: eb78ce6f3dc1e00d99f45104d4384dd4

Og hvordan har det så gått med deg senere i livet? Hvordan var motivasjonen til å gjøre oppgaver på universitetet? Til oppgaver på jobb som du ikke får tilbakemelding på?

Belønning kan virke -der og da-, som i at der og da får man gjort oppgaven. Men gleden ved å gjøre den minker, og når man ikke lenger får belønning viser forskning at resultatene går i dass. Og når med "forskning viser" så ser man på det som gjelder et stort flertall...

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

Skrevet

Forskning viser at belønning faktisk virker helt mot sin hensikt.

1. Om man må betales for å gjøre noe, så lærer man at dette må være noe kjipt noe. Lysten til å gjøre oppgaven for seg selv blir mindre

2. Når man ikke lenger blir belønnet, vil oppgaven være mindre interessant å gjøre. Skal foreldrene fortsette å betale ungene til langt opp på universitetet?

Jeg ville aldri gitt mine unger penger for slikt. Ros og oppmuntring fungerer mye bedre enn betaling.

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

Forskning viser i aller høyeste grad at belønning fungerer.

1. Hvis det er sånn at belønning virker mot sin hensikt, hvorfor vil/ville du da gitt dine barn ros og oppmuntring? Det er jo også en form for belønning.

2. Forskjellige typer motivasjon trengs i forskjellige stadier av livet. Man har som regel en annen innstilling når man tar høyere utdanning enn man har på ungdomsskolen.

  • Liker 3
Skrevet

Det er faktisk nøye! En ytre motivert person kan gå på en drøy smell om belønningene slutter å svare til forventningene, f.eks. om man ikke får drømmejobben like etter siste eksamen for "hallo, se meg, se meg, jeg var jo flink, belønn meg, bla bla bla".

Anonym poster: 02048b505000b794a26fab22bb54a55a

For en latterlig påstand. Fakta er at de som gjør det best gjør det best. Hvis man betaler noen for å gjøre det bra og de gjør det bra, ja da gjør de det bra.

Skrevet

Forskning viser i aller høyeste grad at belønning fungerer.

1. Hvis det er sånn at belønning virker mot sin hensikt, hvorfor vil/ville du da gitt dine barn ros og oppmuntring? Det er jo også en form for belønning.

2. Forskjellige typer motivasjon trengs i forskjellige stadier av livet. Man har som regel en annen innstilling når man tar høyere utdanning enn man har på ungdomsskolen.

1. Presisering: Belønning i form av penger/materialistiske ting/som ikke har noe med oppgaven man utfører virker ikke. Oppmuntring er ikke belønning, det er noe man gjør før eller mens oppgaven pågår. Ros er knyttet til oppgaven, og virker.

Anbefaler å lese "Irrationality" av Stuart Sutherland. Der er det et helt kapittel om dette med belønning. Som viser at motivasjon til å gjøre aktiviteten, og gleden ved å gjøre aktiviteten i seg selv, forsvinner om man blir tilbudt belønning, spesielt i form av penger.

Har man ingen som helst glede eller interesse av å gjøre aktiviteten fra før, så mister man jo ikke så mye av det ved å innføre pengebelønning. Men samtidig så lærer man barnet at det må få belønning for å gjøre ting man synes er kjedelig. I stedet for å lære barnet at noen ganger så MÅ man gjøre kjedelige ting, selv uten belønning.

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

  • Liker 2
Skrevet

For en latterlig påstand. Fakta er at de som gjør det best gjør det best. Hvis man betaler noen for å gjøre det bra og de gjør det bra, ja da gjør de det bra.

Dette forutsetter at personen fortsetter å få betaling for å gjøre det bra... En person som er drevet at ytre motivasjon vil ikke gjøre det bra når denne ytre motivasjonen ikke lenger er tilstede. Jobber man kun fordi man får belønning, og man så stopper å få belønning, så vil ikke denne personen lenger ha motivasjon til å gjøre en god jobb.

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

  • Liker 1
Skrevet

I stedet for å lære barnet at noen ganger så MÅ man gjøre kjedelige ting, selv uten belønning.

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

Problemet er jo bare det at man ikke må gjøre noe som helst i Norge.

Skrevet

Dette forutsetter at personen fortsetter å få betaling for å gjøre det bra... En person som er drevet at ytre motivasjon vil ikke gjøre det bra når denne ytre motivasjonen ikke lenger er tilstede. Jobber man kun fordi man får belønning, og man så stopper å få belønning, så vil ikke denne personen lenger ha motivasjon til å gjøre en god jobb.

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

Da må man bare passe på å motivere seg selv da.

Man kan si det samme andre veien. En person som er drevet av indre motivasjon vil ikke gjøre det bra når denne indre motivasjonen ikke lenger er tilstede.

Skrevet

Og hvordan har det så gått med deg senere i livet? Hvordan var motivasjonen til å gjøre oppgaver på universitetet? Til oppgaver på jobb som du ikke får tilbakemelding på?

Belønning kan virke -der og da-, som i at der og da får man gjort oppgaven. Men gleden ved å gjøre den minker, og når man ikke lenger får belønning viser forskning at resultatene går i dass. Og når med "forskning viser" så ser man på det som gjelder et stort flertall...

Anonym poster: e96a3acee6973a9b2154875c26a8e50d

Jeg fikk ikke belønning for hver prøve, men for karakterene til jul og sommer, dette var på ungdomsskolen. Da må man jobbe jevnt utover hele skoleåret for å oppnå gode resultater.

Fikk toppkarakterer da jeg begynte på vidergående også, selv uten belønning ;)

Anonym poster: eb78ce6f3dc1e00d99f45104d4384dd4

  • Liker 2
Skrevet

Det virket ikke mot sin hensikt i mitt tilfelle. Gikk ut med 5,7 i snitt.

Det gjorde datteren min også, og det har ikke kostet meg en krone! ;)

Altså, jeg skal aldri si aldri, fordi jeg aldri har hatt en veldig skolelei tenåring med evner som h*n ikke gidder å bruke. Hvis jeg kommer i den situasjonen er det mulig jeg prøver nesten hva det skal være. Men i utgangspunktet er jeg like lite for å gi penger for gode karakterer som jeg er for å gi penger for å pusse tenner og legge klærne sine på vaskerommet. Jeg forventer i grunnen at barna mine klarer å motivere seg selv, også når det går litt trått, uten at jeg skal måtte ty til billige (eller kanskje tvert imot?) triks for å få dem til å gjøre jobben sin.

Anonym poster: 3260534c1c337f85d5a5c7ec001dbe5f

  • Liker 1
Skrevet

Det gjorde datteren min også, og det har ikke kostet meg en krone! ;)

Altså, jeg skal aldri si aldri, fordi jeg aldri har hatt en veldig skolelei tenåring med evner som h*n ikke gidder å bruke. Hvis jeg kommer i den situasjonen er det mulig jeg prøver nesten hva det skal være. Men i utgangspunktet er jeg like lite for å gi penger for gode karakterer som jeg er for å gi penger for å pusse tenner og legge klærne sine på vaskerommet. Jeg forventer i grunnen at barna mine klarer å motivere seg selv, også når det går litt trått, uten at jeg skal måtte ty til billige (eller kanskje tvert imot?) triks for å få dem til å gjøre jobben sin.

Anonym poster: 3260534c1c337f85d5a5c7ec001dbe5f

Jeg var ikke en skolelei ungdom. Første gang jeg kom hjem med karakterboken fikk jeg belønning, dette var ikke avtalt på forhånd. Var pappa som ønsket å belønne meg, og det hadde ikke jeg noe imot ;)

Anonym poster: eb78ce6f3dc1e00d99f45104d4384dd4

Skrevet

Hmmm... interessant spørsmål. For meg er det ikke noe nytt at enkelte foreldre vil betale ungdommen for karakterer. Jeg fikk ikke betalt, men jeg opplevde at foreldrene mine ikke brydde seg noe særlig om karakterene mine uansett. Jeg kunne få lave karakterer eller høye karakterer, men det spilte ingen rolle for dem. Jeg hadde høye karakterer i Engelsk fordi jeg hadde en indre motivasjon for det... samtidig var det fag som matte som jeg aldri har likt som jeg slet med. Ytre motivasjon vil jo være mer å pugge for karakterene og ikke for livet, men så hadde de jo være bra med noe motivasjon fra mine foreldre. Selv om barnet ideelt burde ha en indre motivasjon som gjorde at de jobbet bra av interesse, så opplever man at mestring gir høyere selvtillit og tro på seg selv. Hvis man betaler ungdommen for god karakterer, så kan man jo vise ungdommer at de faktisk har det som trengs for å lykkes hvis de jobber hardt nok.

Hvis en ungdom ikke har interesse for et fag, og sliter med det, så vil jo de ikke ha særlig motivasjon til å jobbe hard med dette faget. Hvis en som foreldre kan "lokke" dem litt til å gjøre det bedre, så vil en samtidig hjelpe dem med god selvfølelse. Når jeg fikk gode karakterer, så følte jeg meg mye bedre med meg selv, og jeg fikk positiv oppmerksomhet fra de andre i klassen.

  • Liker 1
Skrevet

Forskning viser i aller høyeste grad at belønning fungerer.

1. Hvis det er sånn at belønning virker mot sin hensikt, hvorfor vil/ville du da gitt dine barn ros og oppmuntring? Det er jo også en form for belønning.

2. Forskjellige typer motivasjon trengs i forskjellige stadier av livet. Man har som regel en annen innstilling når man tar høyere utdanning enn man har på ungdomsskolen.

Veldig enig her.

Problemet er jo å få fram den indre motivasjonen til en umoden, skolelei niendeklassing. Mange av ungdomsskoleelevene ser ikke lenger fram enn til neste uke. Da hjelper det lite å komme drassende med argumenter om framtida etc.

Selv fikk jeg penger for gode karakterer, men det var ikke nødvendig i utgangspunktet. Jeg var uansett skoleflink, og likte å få gode karakterer/tilbakemeldinger.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...