Blitt lurt

[AnonymBruker]

Dette gjelder for begge to! Man er faktisk nødt tll å være to stykker for å knulle, og da er man to stykker som er nødt til å ta ansvaret begge to! Det du vil fram til er at menn skal kunne knulle rundt i vildens sky uten konsekvenser, og du ønsker å legge alt ansvaret på kvinner.....

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

Men kan du være så snill å høre litt etter. Hvilken konsekvens får det for en kvinne det da at hun må stille strengere krav til kondom? Hvorfor er det så farlig? Innrømmer du at det er vanskelig å nyte sex med kondomtvang hele tiden? Så det er liksom ikke bare å avstå fra sex og sex uten kondom likevel? For du skjønner, ingen menn kan knulle en kvinne fritt vilt om hun ikke tillater det. Eller er dere så stakkarslige og maktesløse her?

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

[AnonymBruker]

Men kan du være så snill å høre litt etter. Hvilken konsekvens får det for en kvinne det da at hun må stille strengere krav til kondom? Hvorfor er det så farlig? Innrømmer du at det er vanskelig å nyte sex med kondomtvang hele tiden? Så det er liksom ikke bare å avstå fra sex og sex uten kondom likevel? For du skjønner, ingen menn kan knulle en kvinne fritt vilt om hun ikke tillater det. Eller er dere så stakkarslige og maktesløse her?

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Jeg har ikke sex fordi at jeg ønsker ikke å bli gravid!

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[Gjest Vampen]

Vondt å høre. Håper det går bedre med deg nå.

Som sagt, jeg ser ingen problemer så lenge mannen inkluderes. Men slik noen argumenterer her så virker ikke mannens ønsker å nærmest eksistere. Mulig jeg feiltolker ting, men akkurat det er litt skremmende, og jeg har møtt personer som har gitt meg samme vibbene.

Jeg har ikke samme opplevelser som deg. Jeg lider nok med at et kontrollbehov som gjør det vanskelig å stole på andre, sikkert fordi det var en måte å overleve på en gang i tiden. Litt derfor "frykter" jeg litt dette "meg meg meg" fokuset, for av en eller annen grunn forestiller jeg meg at det å bli far og få sabotert samvært eller lignende må være noe av det verste som kan skje en person.

Kanskje har ikke vi menn like mange tanker rundt graviditeten. Men å tro at vi ikke kan føle like sterkt rundt dette med foreldrerollen og fremtiden tror jeg er dumt. Vi er jo alle bare mennesker. Jeg er iallefall ikke av typen som tenker at det er særlig forskjell på oss. Sånn på bunnen.

Anonym poster: c01f809a25f2f15c0c39d25871f4861f

Og jeg har ingen problemer med å forstå dette.

Jeg tror fullt og helt at menn føler like mye rundt disse tingene, og jeg har intet ønske om å avvise eller degradere fars følelser. Snarere tvert i mot. Som nevnt, en av mine kjepphester er mer fokus på fars sorg ved dødfødsel, og jeg synes det er blodig urettferdig at fars rett til permisjon avhenger av mors. Så jeg har faktisk full respekt for menns følelser. Derfor inkluderer jeg også min partner. Vi er enig om at vi ikke ønsker barn nå. Vi er enig om hva slags prevensjon vi bruker. Vi er begge inneforstått med at ingen prevensjon er 100%, og vi er begge trygge på at skulle noe skje, så klarer vi å finne en løsning sammen. Og for meg personlig er tanken på å overkjøre ham, i den ene eller annen retningen, fullstendig fjern. Det er min personlige tilnærming.

Men, realiteten er at ikke alle er like bevisste på disse tingene. Du har de som trikser med prevensjon, blåser i prevensjon, ligger med folk de ikke burde ligge med, ikke blir enig og i det hele tatt.. Når det da har skjedd, en uønsket graviditet er et faktum, og partene ikke blir enig, så er det en tragisk situasjon. Det vil som oftest alltid gå utover noen. Og det finnes ingen enkle løsninger etisk sett. Da blir spørsmålet hvem et lovverk skal ta mest hensyn til? Hva er det minste onde?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sex fordi at jeg ønsker ikke å bli gravid!

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

Men hvorfor spiller det noen rolle uansett? Pass på at menn bruker kondom når de entrer så blir du ikke gravid. Jeg skjønner ikke logikken. Det eneste er at du blir mindre beskytta i teorien. I praksis betyr det bare at du må være nøyere på dette. Jeg tror dette ville hindre uønsket graviditet veldig mye mer. Simpelt enn fordi kvinner da må være mer nøye her.

Ta et tankeekspriment. Uansett om vi informerer menn om konsekvensene er det naturlig å tenke at om hun blir gravid er det hennes sak. Ubevist. Så den samme ansvarsfølelsen vil de ikke ha. Overfører vi dette ansvaret på kvinner må de yte ansvaret sitt rettferdighet. De eneste som taper på dette er jo kvinner som ønsker å lure menn. egentlig dette som gjør meg skeptisk til dere alle, for det høres ut på holdningene som at kvinner vil ha denne muligheten.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

[AnonymBruker]

Men hvorfor spiller det noen rolle uansett? Pass på at menn bruker kondom når de entrer så blir du ikke gravid. Jeg skjønner ikke logikken. Det eneste er at du blir mindre beskytta i teorien. I praksis betyr det bare at du må være nøyere på dette. Jeg tror dette ville hindre uønsket graviditet veldig mye mer. Simpelt enn fordi kvinner da må være mer nøye her.

Ta et tankeekspriment. Uansett om vi informerer menn om konsekvensene er det naturlig å tenke at om hun blir gravid er det hennes sak. Ubevist. Så den samme ansvarsfølelsen vil de ikke ha. Overfører vi dette ansvaret på kvinner må de yte ansvaret sitt rettferdighet. De eneste som taper på dette er jo kvinner som ønsker å lure menn. egentlig dette som gjør meg skeptisk til dere alle, for det høres ut på holdningene som at kvinner vil ha denne muligheten.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Fordi at jeg allerede har blitt gravid en gang på prevansjon. Jeg har alltid vært tydelig på at jeg ikke kommer til å ta abort hvis det skulle skje noe. Jeg er veldig nøye på at vi skulle bruke prevansjon, både jeg og i blant han. Dessverre, så skjedde det likevel. Jeg så hvor mye det slett på far, og hvor vant han hadde det. Han tigget, ogt truet meg om abort. Jeg sa nei, og det visste han egentlig at jeg ikke kom til å ta abort. Han ble fryktelig lei seg, og det gikk utover meg. Det er ikke noe jeg ønsker å utsette meg selv for eller et annet menneske igjen. Ikke før jeg er 100% sikker på at jeg har truffet mannen i mitt liv, og vi begge er villig til å ta konsekvensene av det som har skjedd. Den sikreste måten for å forsikre meg er ved å avstå. Jeg tar ikke sjansen på prevansjon igjen bare for å ha sex. Jeg har hatt sex mye før dette, men det skal bare en eneste gang for at det går gærnt. Det er jeg ikke villig til å risikere.... Samtidig, så er jeg virkelig ikke klar for å få ett barn til nå!

Jeg har brukt lang tid på å jobbe for at hun og faren hennes skal få ett forhold. Det gjør nok litt vondt for han ennå. Derfor har jeg godtatt mye fra han, som jeg kanskje ikke burde under normale omstendigheter.

Jeg vet ikke om det er godt nok forklart.... Men ja..

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[AnonymBruker]

Fordi at jeg allerede har blitt gravid en gang på prevansjon. Jeg har alltid vært tydelig på at jeg ikke kommer til å ta abort hvis det skulle skje noe. Jeg er veldig nøye på at vi skulle bruke prevansjon, både jeg og i blant han. Dessverre, så skjedde det likevel. Jeg så hvor mye det slett på far, og hvor vant han hadde det. Han tigget, ogt truet meg om abort. Jeg sa nei, og det visste han egentlig at jeg ikke kom til å ta abort. Han ble fryktelig lei seg, og det gikk utover meg. Det er ikke noe jeg ønsker å utsette meg selv for eller et annet menneske igjen. Ikke før jeg er 100% sikker på at jeg har truffet mannen i mitt liv, og vi begge er villig til å ta konsekvensene av det som har skjedd. Den sikreste måten for å forsikre meg er ved å avstå. Jeg tar ikke sjansen på prevansjon igjen bare for å ha sex. Jeg har hatt sex mye før dette, men det skal bare en eneste gang for at det går gærnt. Det er jeg ikke villig til å risikere.... Samtidig, så er jeg virkelig ikke klar for å få ett barn til nå!

Jeg har brukt lang tid på å jobbe for at hun og faren hennes skal få ett forhold. Det gjør nok litt vondt for han ennå. Derfor har jeg godtatt mye fra han, som jeg kanskje ikke burde under normale omstendigheter.

Jeg vet ikke om det er godt nok forklart.... Men ja..

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

Men la oss si at du hadde oppdaget dette da tidlig da, som at barnet fortsatt var en celleklump. Ville det vært helt uaktuelt med abort da også? Er det fordi du ser på fosteret som et barn så fort du er befruktet at du ikke vil ta abort, eller er det fordi du er redd selve ingrepet? Hadde angrepille vært helt umulig også? Skulle likt å hørt noen tanker rundt det.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

[AnonymBruker]

Men la oss si at du hadde oppdaget dette da tidlig da, som at barnet fortsatt var en celleklump. Ville det vært helt uaktuelt med abort da også? Er det fordi du ser på fosteret som et barn så fort du er befruktet at du ikke vil ta abort, eller er det fordi du er redd selve ingrepet? Hadde angrepille vært helt umulig også? Skulle likt å hørt noen tanker rundt det.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Det er uaktuellt med abort, uansett hvilket tidspunkt jeg er i svangerskapet. Det er ikke fordi at jeg ser på det som et barn med en gang det er befruktet, tror jeg. Det handler om at det er noe som vokser seg til, og blir et menneske. Ett menneske som aldri får oppleve verden hvis jeg bestemmer det. Ett menneske som aldri får se og oppleve det du og jeg gjør. Ett menneske som aldri får puste, le, beføle gresset osv. Det er ett syn jeg har hatt siden jeg var ung, og det har ikke endret seg med årene. Jeg blander meg ikke i hva andre gjør med abort, men jeg velger å unngå det. Jeg vet at andre har ett annet syn på saken enn meg.

Inngrepet er tja. Jeg unngår for det meste alt som har med narkose og gjøre så lenge jeg kan, men det er jo sjeldent at inngrepet gjøres med narkose

I mitt tilfelle så ofret jeg ikke angrepillet en tanke. Jeg stolte fullt og holdent på prevansjonen, dessverre. Noe jeg ikke velger og gjøre igjen! Derfor avstår jeg fra sex. Null sex = null graviditet. Jeg vil treffe mannen i mitt liv. Jeg vil ha en flott kjæreste, en samboer. En som elsker meg, og som jeg elsker tilbake. Da er jeg først villig til å ta sjansen igjen.

Jeg vet at jeg kanskje høres ekstrem ut....

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[frøkna]

Dette er et vanskelig tema, og jeg skjønner du føler deg lurt.

Alle skriker så mye om kondom, men er det egentlig realistisk å bruke kondom hver eneste jævla gang man har sex? Om det egentlig er noen man skal kunne stole på til å bruke prevensjon på sin side?

Når man har sex med noen syns jeg det er viktig å ta praten om "hva om". Dropper du kondomen er det lurt å vite på forhånd hvordan kvinnen tror selv hun vil reagere om hun skulle blitt gravid. Det er jo ikke sikkert hun tar abort etter å ha blitt gravid selv om hun har sagt det tidligere, men om hun skulle vise seg å være abortmotstander vet man i hvert fall det før man hopper til køys.

Graviditet kan være en konsekvens ved sex, men langt fra alle har kun sex med mennesker de ser for seg å ha kontakt med for resten av livet. Jeg syns det er rett og slett forkastelig med kvinner som lurer til seg en graviditet av forskjellige grunner, men jeg kan samtidig forstå at abort ikke er et alternativ for alle.. Vanskelig dette her..

[Sweet77]

Det finnes folk som har født uten å vite at de har vært gravid. Det at du sier at morsfølelsen kom med en gang du fikk vite det demonstrerer akkurat poenget mitt. Du hadde hatt den samme følelsen om noen fortalte deg at du var gravid også, eller testen sa det, uten at du var det. Så det er i høyeste grad placebo, og en følelse menn kan kjenne like mye på. Selv om barnet er i din kropp, vil faren kunne tenke på både deg og barnet når han er på jobb, kjører bilen, sitter vedsidenav i sofaen, stryker på magen osv. Denne følelsen trenger ikke være sterkere eller mer unik for moren.

Anonym poster: 13b9e8d1a36dd77e060122af3aa65979

Hahaha, i forrige innlegg du skrev til meg beskyldte du meg for ikke å lese innleggene dine før jeg svarte en annen bruker.

Da burde du i det minste lese sitatet du gjengir før du skriver?

Jeg sa at morsfølelsen kom før jeg fikk vite at jeg var gravid. Ikke når jeg fikk vite det. Hvilket demonstrerer det motsatte av det du sier.

Jeg har ellers hørt psykologer uttale seg om det fenomen at enkelte kan føde uten å vite om at de er gravide - siden dette er uttalelser har jeg dessverre ikke kilde, men gjengir likevel:

Ved graviditet skjer hormonelle endringer, som noen kvinner er veldig følsomme for, andre ikke. De som greier å gå gjennom et helt svangerskap uten å merke det har ofte av en eller annen grunn en avstand til egen kropp, f.eks etter seksuelt misbruk, eller av andre årsaker som gjør at de distanserer seg fra den.

Det som skjer når man får vite det er heller ikke placebo, det er høyst ekte. Denne delen av det gjelder selvsagt for begge - men det er kun moren som har det hormonelle aspektet ved siden av, og som gir hele bindingen en annen dimensjon.

Like fullt så er det fortsatt slik at mannen har makt til å påføre en hvilken som helst kvinne en graviditet, som hun enten føler noe positivt eller negativt i forhols til. Mens hun ikke har annet valg enn å forholde seg til det. Mens INGEN kan tvinge en mann til en graviditet.

Ergo må også hun ha retten til å sitte med valget, enten du kaller det "placebo" eller ei.

PS, huskk nå å lese svaret mitt før du poster.

[Gjest Gjest]

Dette er et vanskelig tema, og jeg skjønner du føler deg lurt.

Alle skriker så mye om kondom, men er det egentlig realistisk å bruke kondom hver eneste jævla gang man har sex? Om det egentlig er noen man skal kunne stole på til å bruke prevensjon på sin side?

Hvis man ikke vil risikere en graviditet, så må man bruke kondom hver "eneste jævla gang man har sex", for det finnes ingen annen måte å dekke opp for eventuell svikt ved bruk av p-piller.

Det er nok med en dag med løs mage, og man kan være usikret for resten av perioden.

[AnonymBruker]

Hvis man ikke vil risikere en graviditet, så må man bruke kondom hver "eneste jævla gang man har sex", for det finnes ingen annen måte å dekke opp for eventuell svikt ved bruk av p-piller.

Det er nok med en dag med løs mage, og man kan være usikret for resten av perioden.

Eller oppkast.

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[Suzy]

Jeg klarer ikke å finne noe statistikk eller forskning som støtter opp om at menns selvmordsrate har med uønskede svangerskap å gjøre. Tvert i mot er det endel ting som ikke støtter opp om den teorien i det hele tatt.

Ifølge denne artikkelen: http://www.fhi.no/ew...1:6043:23:::0:0

så er selvmordsrisikoen ganske konstant fra 15 til rundt 60 år og menn har rundt 2-3 ganger større risiko i denne perioden enn kvinner, men det står også at "I de eldre aldersgrupper ser man to forskjellige trender: risikoen synker hos kvinner men vokser hos menn og i den eldste aldersgruppen har menn fem ganger høyere risiko."

Såpass vet jeg om biologi at jeg er ganske trygg på at det ikke handler om uønskede svangerskap for eksempel i aldersgruppa 85+, som er den med aller størst forskjell i risiko mellom kvinner og menn.

En annen sak er at selvmordsraten for menn gikk ned fra 1991 til 2005. Nå har de steget litt igjen, mens for kvinner har selvmordsraten vært konstant de siste 20 åra og i akkurat samme periode har antallet aborter gått ned (http://www.ssb.no/ssp/utg/200303/07/ ). Antallet aborter synker fortsatt (http://www.ssb.no/abort/) , mens altså selvmordsratene har steget litt igjen.

Forøvrig har antallet fødsler i Norge sunket jevnt (http://www.ssb.no/fodte/), mens selvmordsraten har økt. Om det er sånn at antallet fødsler påvirker menns tendens til selvmord, så burde vel egentlig antallet selvmord sunket sammen med antallet fødsler

Nå venter jeg spent på noe som kan underbygge AB sine påstander.

Endret 15. november 2012 av Suzy

[AnonymBruker]

Vondt å høre. Håper det går bedre med deg nå.

Som sagt, jeg ser ingen problemer så lenge mannen inkluderes. Men slik noen argumenterer her så virker ikke mannens ønsker å nærmest eksistere. Mulig jeg feiltolker ting, men akkurat det er litt skremmende, og jeg har møtt personer som har gitt meg samme vibbene.

Jeg har ikke samme opplevelser som deg. Jeg lider nok med at et kontrollbehov som gjør det vanskelig å stole på andre, sikkert fordi det var en måte å overleve på en gang i tiden. Litt derfor "frykter" jeg litt dette "meg meg meg" fokuset, for av en eller annen grunn forestiller jeg meg at det å bli far og få sabotert samvært eller lignende må være noe av det verste som kan skje en person.

Kanskje har ikke vi menn like mange tanker rundt graviditeten. Men å tro at vi ikke kan føle like sterkt rundt dette med foreldrerollen og fremtiden tror jeg er dumt. Vi er jo alle bare mennesker. Jeg er iallefall ikke av typen som tenker at det er særlig forskjell på oss. Sånn på bunnen.

Anonym poster: c01f809a25f2f15c0c39d25871f4861f

Jeg tror mange vonde og såre følelser ville blitt redusert eller blitt borte hvis partnerne hadde satt seg ned og lyttet til hverandre.

Jeg tviler ikke at mange menn føler sterkt rundt dette.

Ufrivillig, vordende fedre bør kunne komme med sine meninger og bli både hørt og sett. Det er vondt å bli overkjørt i en sak som betyr så mye og som kan kullkaste mang en fremtidsplaner.

Når det er snakk om abort så er det imidlertid kvinnen som bør og skal ha det siste ordet. Det er hennes kropp og det er hun som risikerer komplikasjoner og kanskje sterilitet.

Bare narkosen utgjør en risiko for liv og helse.

Det som gleder meg stort er at jeg ser at det ikke lenger er en selvfølge at barnet bor hos mor. Far stepper opp og står på sine rettigheter og jeg heier dere frem.

Det er ikke lenger opplest og vedtatt at barnet har det best hos mor.

Anonym poster: 4a2d9c5760b4831e6d0fabe3be3d9498

[AnonymBruker]

Det er uaktuellt med abort, uansett hvilket tidspunkt jeg er i svangerskapet. Det er ikke fordi at jeg ser på det som et barn med en gang det er befruktet, tror jeg. Det handler om at det er noe som vokser seg til, og blir et menneske. Ett menneske som aldri får oppleve verden hvis jeg bestemmer det. Ett menneske som aldri får se og oppleve det du og jeg gjør. Ett menneske som aldri får puste, le, beføle gresset osv. Det er ett syn jeg har hatt siden jeg var ung, og det har ikke endret seg med årene. Jeg blander meg ikke i hva andre gjør med abort, men jeg velger å unngå det. Jeg vet at andre har ett annet syn på saken enn meg.

Inngrepet er tja. Jeg unngår for det meste alt som har med narkose og gjøre så lenge jeg kan, men det er jo sjeldent at inngrepet gjøres med narkose

I mitt tilfelle så ofret jeg ikke angrepillet en tanke. Jeg stolte fullt og holdent på prevansjonen, dessverre. Noe jeg ikke velger og gjøre igjen! Derfor avstår jeg fra sex. Null sex = null graviditet. Jeg vil treffe mannen i mitt liv. Jeg vil ha en flott kjæreste, en samboer. En som elsker meg, og som jeg elsker tilbake. Da er jeg først villig til å ta sjansen igjen.

Jeg vet at jeg kanskje høres ekstrem ut....

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

Normen i Norge er at kirurgiske aborter utføres i narkose.

Anonym poster: 1382fa064ba48f95f726151283347ff2

[AnonymBruker]

Normen i Norge er at kirurgiske aborter utføres i narkose.

Anonym poster: 1382fa064ba48f95f726151283347ff2

Også? Likevel, så er normen er at de fleste som tar abort ikke tar kirurgisk abort...

Anonym poster: 0c0e0c1362bb0e90e73246d1990d873f

[Suzy]

http://www.bufetat.n...ern 2009-02.pdfhttp://www.forskning...desember/306956

Abort øker ikke risiko for psykiske plager.

Abort øker ikke risikoen, men disse kvinnene har økt fare for psykiske problemer:

"Kvinner med uønsket graviditet generelt har derimot en høyere forekomst av psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen.

Om de velger å ta abort eller føder barnet spiller praktisk talt ingen rolle for denne risikoen, melder BBC."

[MissStiles]

Tråden er ryddet for avsporinger og persondebatt.

MissStiles, mod

[AnonymBruker]

Jeg mener at om begge ikke ønsker seg barn, så har en et ansvar for å sørge for at en eller begge går på en eller annen form for prevensjon.

Hjelper ikke å tenke "jaja, går sikkert bra" også når en blir gravid så begynner man først å tenke.

Selv om en kanskje ikke i utgangspunktet ønsket seg barn så er det jo ofte sånn at man tenker litt annerledes når man først står oppe i det.

Har man sex så må faktisk begge ta ansvar og ikke skylde på den andre, og prevensjon kan også svikte.

Ja, muligheten for å bli gravid er alltid der uansett hvor forsiktig man er.

Anonym poster: adce852f5c188a614dd17aaafa260a65

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke å finne noe statistikk eller forskning som støtter opp om at menns selvmordsrate har med uønskede svangerskap å gjøre. Tvert i mot er det endel ting som ikke støtter opp om den teorien i det hele tatt.

Ifølge denne artikkelen: http://www.fhi.no/ew...1:6043:23:::0:0

så er selvmordsrisikoen ganske konstant fra 15 til rundt 60 år og menn har rundt 2-3 ganger større risiko i denne perioden enn kvinner, men det står også at "I de eldre aldersgrupper ser man to forskjellige trender: risikoen synker hos kvinner men vokser hos menn og i den eldste aldersgruppen har menn fem ganger høyere risiko."

Såpass vet jeg om biologi at jeg er ganske trygg på at det ikke handler om uønskede svangerskap for eksempel i aldersgruppa 85+, som er den med aller størst forskjell i risiko mellom kvinner og menn.

En annen sak er at selvmordsraten for menn gikk ned fra 1991 til 2005. Nå har de steget litt igjen, mens for kvinner har selvmordsraten vært konstant de siste 20 åra og i akkurat samme periode har antallet aborter gått ned (http://www.ssb.no/ssp/utg/200303/07/ ). Antallet aborter synker fortsatt (http://www.ssb.no/abort/) , mens altså selvmordsratene har steget litt igjen.

Forøvrig har antallet fødsler i Norge sunket jevnt (http://www.ssb.no/fodte/), mens selvmordsraten har økt. Om det er sånn at antallet fødsler påvirker menns tendens til selvmord, så burde vel egentlig antallet selvmord sunket sammen med antallet fødsler

Nå venter jeg spent på noe som kan underbygge AB sine påstander.

Det er sikke slik. Samfunnet har endert seg og menn gir mindre faen enn før på området.

[frøkna]

Hvis man ikke vil risikere en graviditet, så må man bruke kondom hver "eneste jævla gang man har sex", for det finnes ingen annen måte å dekke opp for eventuell svikt ved bruk av p-piller.

Det er nok med en dag med løs mage, og man kan være usikret for resten av perioden.

Men hvor realistisk er det? Jeg er i et fast forhold, og bruker p piller. Jeg vil ikke bli gravid, og det vil ikke kjæresten min at jeg skal bli heller men vi bruker ikke kondom for det. Han kan vel bare takke seg sjæl han da, om jeg skulle blitt gravid. For er jo klart han alltid må bruke kondom om han ikke ønsker seg barn..