Hvor sosiale er dere i permisjonen?

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg er sliten av å legge planer hele tiden. Har noe på tapetet hver dag, og det er rett og slett deilig å ikke ha noe jeg "må" (slitsomt å dra ut med baby, det avhenger så veldig på dagsformen hennes om det blir en koselig tur eller ikke). Men samtidig blir jeg nesten deprimert av å sitte inne, fordi jeg føler meg så utenfor samfunnet...

Anonym poster: bf8729a727844b122ab1f68a5bcdbb0b

[AnonymBruker]

jeg er omtrent der som du er. har planer omtrent hver dag - blir sliten - men ja, da føler jeg meg ikke fullt så isolert. man blir jo gal av å gå inne hele dagen. koselig med baby, men de svarer jo ikke når du prater. vi er sosiale vesen er vi ikke?

Anonym poster: 0f0a27a9171f9eb5ac4e515fe378bbd1

[AnonymBruker]

Jeg vil liksom mer enn jeg orker, på ett vis. Er så mye sliten, men har allikevel behov for å komme meg ut.

TS

Anonym poster: bf8729a727844b122ab1f68a5bcdbb0b

[Gjest Magdalene]

Første perm hadde jeg planer nesten hver dag.

Denne gangen er vi hjemme ca annenhver dag. Bestemte meg før jeg gikk ut i perm at denne gangen skal jeg nyte flere late rolige dager hjemme alene med baby.

[Gjest Alabama]

Har det akkurat som deg, TS.

[Gjest Dorey]

Jeg også. Er ikke så lett dette her

[Schadenfreude]

Mitt største savn er vel kontakt med venner uten barn, det blir det nemlig litt vanskelig å få til. Ikke at det ikke går, men enten må jeg ha med ungen (og da stjeler den mye oppmerksomhet) eller jeg må snike meg ut mens pappaen er hjemme med babyen (går an, men blir sjelden til at jeg gjør).

Jeg setter stor pris på å komme meg ut og henge litt med andre mammaer - i passe doser. Prøver å ha to aktiviteter hver uke, og tre hjemmedager eller omvendt. Babykino, barseltreff, tur inn til byen. Ser ut til at det er hyppig nok til at jeg ikke går fullstendig på veggen. Dessuten virker det som om det skal litt mer til før jeg går på veggen nå, for det går med så mye tid til mini uansett.

I helgene prøver vi å få til koselige familieaktiviteter, enten vi stikker en tur ut alle tre eller besøker noen. Ofte må jo handling og slikt gjøres unna da også, så tiden flyr fort.

Men jeg er såpass kjip at jeg dropper ting dersom jeg er sliten, jeg. Eller hvis babyen har hatt en vrang natt (noe som skjer innimellom).

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Jeg forsøker å komme meg ut hver dag, om det så er bare for å trille en tur. Må få luftet både meg og ungen, blir lange dager hvis ikke. Ellers går det i barselstreff, trilleturer med andre som har barn, babykino, babysang og besøk. Det er utrolig koselig å være sosial de dagene både jeg og babyen er i form, men en del ganger er det så utrolig slitsomt å forholde seg til andre. Føler babyen krever all min oppmerksomhet, er rett og slett vanskelig å føre en samtale. Så selv om jeg ønsker å møte andre (fordi jeg trenger det) så blir det ofte for stort ork. Det tar også innmari lang tid å komme seg ut døren, med mating, vasking, skifting, pakking av stellebag, ordne meg selv og spise og så videre. Nå virker jeg sytete, men er vel bare utrolig sliten for tiden.

Synes også det er vanskelig å møte venner uten barn. Går konstant med dårlig samvittighet fordi jeg så gjerne skulle fulgt opp det sosiale livet mitt, men det går liksom ikke. Når kvelden kommer er jeg stort sett så pumpa for energi at det ikke er noen vits. Og vil jo gjerne tilbringe litt tid med mannen de kveldene jeg faktisk har litt overskudd.

Anonym poster: bf8729a727844b122ab1f68a5bcdbb0b

[lillevill]

Hei TS Jeg har en krevende baby, og er ikke sånn veldig flink på sosiale saker, men jeg har funnet ut at om jeg bruker fem min på badet til meg selv om morgenen, mens babyen ligger på en hånduk på golvet, så føler jeg meg fin og ''fresh'' og det er lettere å komme seg ut fordi man ser ok ut. Stellevesken har jeg mye av alt i, mange bleier og et par klesbytte mm slik at jeg ikke trenger å pakke den hver dag.

Ellers så har jeg ikke så mange kjente i nærheten, og min barselgruppe er trege på å finne på noe..Men jeg går turer alene, ser i butikker ol.

Og så sover jeg lenge om morgenen med babyen, og ammer av og på frem til 12:30. Godt med ekstra hvile.

[Julibaby]

Jeg føler jeg er såå asosial i permisjonen! Har en krevende baby som nekter å ligge i vogn. Hun har heller ikke tålmodighet til å være med på cafe (barselgruppa vil bare gå turer eller gå på cafe, så jeg blir jo som regel ikke med da, med mindre det er rett i nærheten her og tidspunktet passer med hennes "fornøyde våkenperiode"..) Det hun hater mest av alt er å kjøre bil, bare hyyyler!

Har nettopp flyttet hit vi bor, så har ingen venninner eller familie her, og mannen jobber mye.

Vi har det koselig her hjemme når vi kan ta ting som de kommer og følge hennes rytme liksom, men merker man blir litt tussete og smådeppa innimellom..

[Redbull]

Jeg nøt å bare være hjemme med babyen. Vi hadde veldig lite planer, gikk tur når det passa oss

[AnonymBruker]

Jeg nøt å bare være hjemme med babyen. Vi hadde veldig lite planer, gikk tur når det passa oss

Slik hadde jeg det også, og det var SÅ deilig!

Jeg er ingen supersosial type, og mitt barn er veldig rolig så vi hadde deilige kosestunder hjemme. Jeg sov mye da han sov, bare koset oss!

Stressede mødre gir stressede og urolige barn, just saying....

Anonym poster: 3da7985bfff45135fb41af1819d0e19a

[ViljaH]

Når damene sier de blir stresset av å bare surre hjemme og føler behov for å komme seg ut, så er det unødvendig å slenge med at baby blir stresset. Rull inn.

Jeg prøver litt forskjellig. Hvis jeg har veldig lite planer, så blir jeg rar i hodet. Jeg har det best hvis jeg har noe på tapeten hver dag, kanskje en og annen tom dag innimellom bare. Det handler ikke bare om å gå på kafe. Men om å ha en dagsplan for at dagen foran meg skal føles meningsfull og ikke bare et hav av timer. En dagsplan kan være alt fra besøk på helsestasjon, barseltreff, vaske masse klær, ordne lekeplassen med leker fra loftet, gå i *den* butikken og se etter gardiner, øve på å ligge på magen masse, lese bok, mamma dusje, øve på å sove i vogn som står stille, osv osv. En passe dose med planer hver dag. Det er helt greit om ikke alt blir gjort, dette er for å "føle meg levende". Fort gjort å bli sittende i sofaen og sture med puppen ute. Jeg føler også nå vi har ganske stabil kveldsrutine, så kan begynne å driste meg ut småturer på kvelden alene etter leggetid.

[Nektarin]

Jeg er fornøyd med å ha planer to dager hver uke jeg, da får jeg dekket nok sosiale behov. Hadde mannen vært hjemme hadde jeg ikke trengt mer jeg er av den introverte typen

Som regel sørger jeg for å ha planer to dager, og blir det mer går det fint det også. Men jeg må ha minst en dag hver uke der jeg bare kan slappe av hjemme.

[^^Belle^^]

Her hadde vi planer ca 3 dager i uken. Men hadde mannen hjemme mye av tiden da, og det utgjorde nok en stor forskjell. Syntes det var deilig å ha dager hvor vi ikke hadde noe på tapetet, bare kooose oss inne.

[AnonymBruker]

Jeg kan bare tilføye én ting, og det er at jeg var altfor lite sosial ser jeg i ettertid! Alt handlet om babyen, glemte meg selv helt det første året. På en heller negativ måte.

Anonym poster: 82e67b027192a1ce68116f0a58aaa037

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg er såå asosial i permisjonen! Har en krevende baby som nekter å ligge i vogn. Hun har heller ikke tålmodighet til å være med på cafe (barselgruppa vil bare gå turer eller gå på cafe, så jeg blir jo som regel ikke med da, med mindre det er rett i nærheten her og tidspunktet passer med hennes "fornøyde våkenperiode"..) Det hun hater mest av alt er å kjøre bil, bare hyyyler!

Har nettopp flyttet hit vi bor, så har ingen venninner eller familie her, og mannen jobber mye.

Vi har det koselig her hjemme når vi kan ta ting som de kommer og følge hennes rytme liksom, men merker man blir litt tussete og smådeppa innimellom..

Jeg opplevde det samme som deg, og følte at det å skulle være sosial ble et ork tilslutt. Selv om jeg var veldig lite sosial det første året, så hjalp det å venne babyen til vogna.

Og bilturer var et mareritt, men når vi passet på å kjøre en del bil for å venne henne til det, så gikk det seg til

Prøv å venne babyen til slike ting, selv om det er vondt der og da så er det mye bedre enn å unngå dette helt. Ofte, men kort tid av gangen begynnelsen. Prøv ut litt forskjellige klær på babyen, "ommøbler" litt i vognen om du kan, kanskje det er noe at det føles for løst og kaldt i vognen? Vi hadde varmeflaske i vogn/bilsete noen få minutter slik at det var litt varme der før vi plasserte baby der. Men pass på, kan ikke være for varmt heller

Anonym poster: 82e67b027192a1ce68116f0a58aaa037

[Smusse]

Jeg har planer ca 1-2 ganger i uka. Da er det gjerne barseltreff og møte med venner. Syns det funker helt fint! Føler meg ikke innestengt eller noe. Dette er barn nummer to og jeg er mye mer avslappet nå enn det jeg var med nummer en. Da følte jeg meg ofte innestengt og måtte komme meg ut ofte. Nå nyter jeg å være hjemme og ta det med ro sammen med babyen. Og når hun sover ute i vogna kan jeg slappe av for meg selv inne

[Julibaby]

Jeg opplevde det samme som deg, og følte at det å skulle være sosial ble et ork tilslutt. Selv om jeg var veldig lite sosial det første året, så hjalp det å venne babyen til vogna.

Og bilturer var et mareritt, men når vi passet på å kjøre en del bil for å venne henne til det, så gikk det seg til

Prøv å venne babyen til slike ting, selv om det er vondt der og da så er det mye bedre enn å unngå dette helt. Ofte, men kort tid av gangen begynnelsen. Prøv ut litt forskjellige klær på babyen, "ommøbler" litt i vognen om du kan, kanskje det er noe at det føles for løst og kaldt i vognen? Vi hadde varmeflaske i vogn/bilsete noen få minutter slik at det var litt varme der før vi plasserte baby der. Men pass på, kan ikke være for varmt heller

Anonym poster: 82e67b027192a1ce68116f0a58aaa037

Hun er 3,5mnd. Hun hadde ikke noe i mot vogna de første to mnd, da kunne vi gå tur også sovnet hun raskt og sov halvtime-time, da var det nok og hun ville opp. Plutselig snudde det, sovnet ikke, bare hylte. Det hjelper ikke på at vi nå må ha på litt yttertøy osv, har kjøpt en lun og god vognpose, men hun blir bare helt krakilsk nedi der.. Har prøvd å sette opp det brettet og bygge opp litt slik at hun sitter som i vippestolen, gå ut når hun er våken og ha masse leker hengende rundt...ingenting funker føler jeg. Prøver ca hver dag, for jeg syns vi har godt av litt luft, men merker jo at det blir så ukoselig og slitsomt for oss begge. Men viktig å ikke gi opp sikkert ja, skal prøve å fortsette.

[SmallTalk]

Vi legger planer når det er noe vi er nødt til, og utover det så tar vi ting som de kommer og lever i grunnen fra dag til dag.

Vi er som oftest sammen med venner/familie 3-4 ganger i uka, og vi kommer oss ut på en trilletur hver dag. Lillegutt sover best i vogna på dagtid, og aller best når vi er ute og går. Og jeg synes det er veldig deilig å få beveget meg litt, så dette er vinn-vinn situasjon for begge.