Fionel prøver igjen

[fionel]

Fortsatt ingen tante, så nå skal vel kroppen starte og tulle igjen også! Eneste som mangler det

[Pyntestøv]

Jeg skjønner det er tungt Fionel. Har du vurdert å få utredning nå i forhold til prøverør? Er ikke sikkert dere trenger det altså, men kanskje du får noe mer konkret å fokusere på og kan senke skuldrene ved viten at dere får hjelp (og naturen ordner opp i mellomtiden og du plutselig sitter der gravid ).

[fionel]

Tanken på mer hjelp er så klart der, men vi ønsker så sterkt å kunne få til dette selv, og helt ærlig.er jeg litt redd for alt du må igjennom. (spesielt mtp uthenting av egg) jeg føler også at jeg ikke finner en lege som tar oss seriøst. (møter alltid det samme: dere er jo så unge(25) og dere har jo blitt gravide tidligere, vi anbefaler å avvente, osv) også kommer.man i det mønstre at man tenker: hvis ikke det går neste mnd, Da går vi videre. Og sånn går det fra mnd til mnd.... Men ja... Det er vel snart på tide..

[fionel]

Dagene flyr av sted for tiden! Men det er jo godt det også, da føles det ut som helgen kommer raskere :danse: Her er det ikke så mye nytt å fortelle om, fortsatt ingen tr her. En uke på overtid i morgen Teite tanta! Hun har bare å mlde sin ankomst snart altså, nå klusser hun jo opp hele syklusen igjen

[Frufly]

Da var helga her Hva skal du finne på med i helga da?

Teite tanta som ikke dukker opp. Sikkert ikke så lett å vite hvordan syklusen er når den krøller sånn? Ha du testa i det siste? En uke på overtid er jo litt det.

[Strikkemamma]

En uke på overtid?? Oooh, så spennende :D enig med Frufly, det er lenge!

[Gjest roseduft]

En uke er litt i overkant ja.. Du har vel hatt ganske stabile sykluser i det sisste?

Er også spent på om du har testet noe mer

Heier på deg som alltid fionel

Noen planer for helgen?

[fionel]

testet en gang på mandag, men fikk negativ.. så er nok bare kroppen som oppfører seg som en tufs igjen ja.. Tror ikke denne kroppen ønsker å gjenomføre ett svangerskap har ikke testet mer, orker ikke mer testing.. møkka hvite tester... kanskje jeg burde bytte testemerket snart, kjenner jeg er lei av negative BT

Føler meg som en dårlig person ikveld.. fikk en telefon fra bestevennina mi nettopp... hun hadde fått positiv test og var helt i hundre i telefonen... Det er jo så klart koselig.. Men de er naboene våres, og skal hit på middag i morgen kveld. De har prøvd i en mnd, hun ønsker barn, han ikke fullt så mye, men har latt seg overtale.. jeg fikk tilogmed snap chat av testen.. Å dumme meg klarte bare å stotre frem: ååh.. gratulerer, men jeg lå å sov og er kjempe trøtt, jeg ringer deg i morgen, okei? (tror hun ble litt satt ut) Men hun har vært bestevenninen min i mange mange år, så jeg håper hun forstår hvorfor jeg var så kort.. HUn har fulgt meg igjennom alle nedturene, og oppturene i dette prøverhelvete

Men nå føler jeg meg bare slem, fæl og råtten.. Bedre ble det ikke da hun sa at hun bare MÅTTE ta en røyk, fordi hun var så stresset, og eneste som funket var røyk... blæææ møkka kveld

Nei nok syting nå, nok for jammen meg være nok Håper dere har en super helg jenter

[Gjest roseduft]

Ååå.. Skjønner så godt hvordan du føler deg kjære fionel

Du får prøve å være glad på bestevenninna de sine vegne, selv om det gjør vondt og er sårt for deg mtp at dere nå har prøvd så lenge.

Håper hun kjenner til hvor tøft du egentlig har det for tiden, og tar litt hensyn, selv om hun er lykkelig over egen tilstand.

Men at hun måtte ta en røyk for å roe seg ned etter hun fikk positiv test?! :/ hun burde slutte å røyke på dagen spør du meg!

Endret 26. oktober 2013 av roseduft

[fionel]

Jeg visst ikke at det gikk an å reagere som jeg har gjort, jeg visste ikke at man kunne bli så dratt inn i sitt eget spindelvev av vonde tanker.. Tårene stoppe ikke, uansett hva jeg gjør.. I går hadde jeg dratt meg selv ut av sengen for å dra til en vennine.. Jeg sto på badet og sminket meg, men måtte bare gi opp da tårene ikke ville stoppe... Jeg har ett enormt sinne i meg, jeg klarer ikke å få det bort.. Jeg kom meg ikke i butikken i går heller, det gikk liksom ikke å komme seg ut av døren... jeg føler meg råtten, jeg føler meg som en idiot.. Klart jeg unner andre å bli gravide, eller gjør jeg egentlig det??? jeg vet faktisk ikke akkurat nå.. og den følelsen er en følelse jeg ikke ønsker å ha... I dag er det samboern sin bursdag... men jeg ligger i senga og sipper som en drittunge og han sitter og ser på film... begge alene, i hver sine tanker..

[missdior]

Jeg visst ikke at det gikk an å reagere som jeg har gjort, jeg visste ikke at man kunne bli så dratt inn i sitt eget spindelvev av vonde tanker.. Tårene stoppe ikke, uansett hva jeg gjør.. I går hadde jeg dratt meg selv ut av sengen for å dra til en vennine.. Jeg sto på badet og sminket meg, men måtte bare gi opp da tårene ikke ville stoppe... Jeg har ett enormt sinne i meg, jeg klarer ikke å få det bort.. Jeg kom meg ikke i butikken i går heller, det gikk liksom ikke å komme seg ut av døren... jeg føler meg råtten, jeg føler meg som en idiot.. Klart jeg unner andre å bli gravide, eller gjør jeg egentlig det??? jeg vet faktisk ikke akkurat nå.. og den følelsen er en følelse jeg ikke ønsker å ha... I dag er det samboern sin bursdag... men jeg ligger i senga og sipper som en drittunge og han sitter og ser på film... begge alene, i hver sine tanker..

Får helt vondt av deg, jeg Håper ikke du blir alt for nedbrutt av alt som skjer nå, det er jo alt for trist Vi er i samme båt, jeg klarer heller ikke unne andre å bli gravide, eller, det kommer veldig an på. Har hatt en eksplosjon av annonseringer av graviditeter på facebook de siste månedene, og regla er den samme;" ja, vi bare hadde sex på en fest, men gidder ikke ta abort nå da". Det gjør vondt! Hvorfor får ikke vi det til, fionel?

[fionel]

Ja du kan så spørre, hvorfor? Det aner jeg ikke, har ingen gode svar på det... Skulle ønske det var en fasit, eller at jeg var synsk nei nå er livet veldig kjipt.. Men det løsner vel...

Får helt vondt av deg, jeg Håper ikke du blir alt for nedbrutt av alt som skjer nå, det er jo alt for trist Vi er i samme båt, jeg klarer heller ikke unne andre å bli gravide, eller, det kommer veldig an på. Har hatt en eksplosjon av annonseringer av graviditeter på facebook de siste månedene, og regla er den samme;" ja, vi bare hadde sex på en fest, men gidder ikke ta abort nå da". Det gjør vondt! Hvorfor får ikke vi det til, fionel?

[Frufly]

Først en god til dere begge!

Vet veldig godt hva dere prater om. Jeg ble så sinna, lei meg og tenkte ikke på annet. Det er så utrolig frustrerende å høre om alle andre som blir gravide etter et "uhell" eller etter første prøveperiode etter pilleslutt. Feigt er det!!

Prøv å finn på noe gøy sammen. Kino, gå høstturer sammen, weekend til en storby, jentekveld ett eller annet. Prøv å snakk sammen, ikke sett dere i hvert deres rom for det blir ikke bedre av det.

Når tenker dere på utredning? Det var veldig lyspunkt for oss for da viste vi at vi fikk hjelp. Vi prøvde i 1,5 år til sammen før vi innså at vi trengte hjelp. (Hadde en pause med prøving en stund pga det ble for mye). Etter utredning tok det ca. 1 år før vi fikk komme til siden jeg måtte operere.

[fionel]

Jeg har utredet litt, sjekket hormonnivåer, eggstokker, egg osv. Mannen har de ikke sjekket.. Forrige gang jeg var der alene og ytret frem om at jeg ønsker henvisning til mannen, mente hun at det ikke hastet. Hun mente vi godt kunne prøve ett års tid til, og eventuelt videresende oss neste høst. Mtp at vi var så unge, og at vi hadde fått det til en gang tidligere. :sjokkert: Mannen er heller ikke helt for ivf, han mener vi helst skal få det til selv, og at vi eventuelt kan tenke på ivf senere. ( tror han er redd) jeg har sagt at vi behøver jo ikke bestemme oss for HVORDAN hjelp vi skal "Be" om med en gang osv, men at det førse han burde gjøre er å ta en sædprøve, jeg må uansett tilbake neste uke, da tanta ikke viser seg.. Satser på at hun vil prøve å sette meg på pergo igjen. Forhåpentligvis dobbel kur denne gang..

[Frufly]

Det er ivertfall en start. Hvor lenge har dere prøvd til nå da? Trodde ikke det hadde noe å si for alderen så lenge dere hadde prøvd 1 års tid. Husker ikke hvor gamle dere var?

Vet ikke hva jeg skal si, men begge må såklart være klar for å bli utredet.

[fionel]

Det er ivertfall en start. Hvor lenge har dere prøvd til nå da? Trodde ikke det hadde noe å si for alderen så lenge dere hadde prøvd 1 års tid. Husker ikke hvor gamle dere var?

Vet ikke hva jeg skal si, men begge må såklart være klar for å bli utredet.

vi har prøvd i 16 mnd, mannen er 25 og jeg er 24 Neida, i reglene har det ingen ting å si, men ifølge min gynekolog har det visst det.

[Frufly]

vi har prøvd i 16 mnd, mannen er 25 og jeg er 24 Neida, i reglene har det ingen ting å si, men ifølge min gynekolog har det visst det.

Jaha, det hadde jeg ikke gitt meg på siden dette går veldig inn på deg. Når dere har prøvd i 16 mnd har dere rett på å bli utredet. Jeg prata med mannen om hvordan du har det og hørt litt om han vil tenke på at utredning er neste steg.

Håper det ordner seg for dere snart!

[fionel]

Da var snart halve denne uken gått også, neste uke bli det time hos gynekologen igjen, må få svar på hvorfor tanta ikke kommer, og hvorfor det "skjer så mye" der nede.. stikkinger, små smerter osv.. Jeg satser på å bli satt på pergo igjen, og skal prøve å kreve dobbel denne gangen, gikk på enkel sist gang, og da kom EL (ihvertfall ifølge testene) 3 mnd etterpå...

[fionel]

Da har endelig mannen "mannet seg opp" til å ta en sædprøve. Så spørsmålet mitt er: lønner det seg at han tar dette igjennom fastlege eller at jeg får henvisning igjennom Volvat? (hvor jeg går) skal dit neste uke. Var ikke planen at han skulle være med dit denne gangen siden han skal jobbe. Men kan jeg få det for han?

[Frufly]

Kjedelig at tanta ikke kommer

Godt du har fått deg time hos gynekologen.

Så bra!

Jeg leverte sædprøven for mannen hos gynekologen.. Kan ta en telefon å høre hvordan det er der du går.