Gå til innhold

Fionel prøver igjen


fionel

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja da var jeg gravid igjen da! Sitter med en følelse av skrekk og glede på en gang! Redd for at ting sm skjedde forrige gang skal skje igjen, men denne gangen har jeg en god følelse ! Dette kommer til å gå bra! Eneste dumme er at ting er litt usikkert mtp jobben min, mulig jeg står uten jobb om noen mnd, men det får vi isåfall løse da :) så nå gleder vi oss stort til april baby <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra Fionel!! Dette var virkelig glad lesning. Har også en god følelse! Gleder meg til å følge dagboken din videre fremover. Spennende tid. Aprilbaby hørtes helt perfekt ut. Syns det var litt for varmt for Kasper noen uker i sommer, men nå som temperaturen har gått ned igjen er det straks mye enklere å ta han med rundt omkring. April/mai må derfor være perfekte måneder å få en liten en. Bart, vår (så tildels varmt, men ikke for varmt) og hele sommeren fremfor seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅ Gratulerer så mye! Så godt å høre! :hoppendeglad: forstår godt at du er redd, sjangsen er uansett liten for at det ikke skal gå din vei nå! :)

Håper du vil fortsette å oppdatere oss her inne? Siden du har vært borte så lenge mener jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så endte dette også i en spontanabort :/ nå er jeg lei! Begynner å miste troen litt... Tok ett år og bli gravid etter første Spontanabort. gleden var stor og alle de kjipentankene som hadde bygd seg opp med 12 mnd prøving ble bare borte! En herlig følelse... Dessverre varte det ikke så lenge og sorgen er atter engang en stor del av hverdagen vår... Jeg er sliten, lei og frustrert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei :( Huff, er så lei for det... vet ikke hva jeg skal si. Jeg skal ikke si at jeg vet hvordan det er, da jeg ikke var prøver så lenge som deg, selv om jeg vet hvor stor smerten er av å miste håpet, å ha sett for seg fremtiden på ny, men at den igjen ble forandret i løpet av kort tid.

Man kan prøve å komme med mye velmenende, men akkurat nå spiller det ikke så stor rolle og det har ikke innvirkning på hvordan du føler deg.

Du er, dessverre, erfaren nok til å vite at dere må ta vare på dere selv og at dette er en prosess.

Håper dere ser et lys i tunnellen snart og at spiren snart sitter ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

Huff, veldig trist å høre. Ei god venninne av meg hadde 3 spontanarborter før spiren satt. Det er tungt og vanskelig, men jeg har all tro på at det ordner seg til slutt. Stor klem til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagene er kjipe... Mamma sa jeg ville treffe veggen, jeg tok meg ikke tid til å sørge over den andre spontan aborten... Vi måtte også plutselig haste avlive lille vovven vår midt oppi spontan aborten.. Så jeg meldte meg ut, gikk tilbake på jobb med en gang og utrolig nok følte jeg nesten ikke noe.. Og skal jeg være ærlig var det forbanna herlig! Jeg kastet hele boksen med oppsamlet babytøy langt inn i boden og gikk ut og tok ett glass vin med en vennine ette det... Alle rundt meg sa jeg måtte ta meg tid til å sørge. (De fleste trodde det bare var hunden vår som hadde dødd.. Sambo fant henne livløs på sofaen, vi rushet inn til veterinæren og når hun våknet kjente hun oss ikke igjen og var redd og nervøs.. De fant kreft i lungene... Vi måtte ta ett valg! Vi fikk 30 MINUTTER på å bestemme oss.. Skulle de ta flere tester eller la henne slippe? Hun var svak og ville trolig ikke overleve undersøkelsene det krevde, men det kunne være det ikke var kreft. Men lungene var fulle av vann... Jøss ett liv jeg kunne bestemme skjebnen på?! Skulle det ikke bare bli dratt ufrivillig vekk fra meg som det føles ut som alt annet blir?! Men vi bestemte oss for å la henne slippe.. Og når hun tok det siste åndedraget og hjerte slapp følte jeg INGEN TING! Sambo gråt masse, mamma gråt, bestevenninne mi gråt når jeg ringte henne... Men jeg?? Nei ingen ting.... Hadde ingen følelser igjen... Når jeg da samme ettermiddag begynte og blø og fikk konstantert en spontanabort igjen... Ja da bare lukket jeg igjen og la meg i senga... Dagen etter sto jeg opp, sminket meg. Tok på meg fine sko og gikk på jobb og latet som ingen ting..... Men i går kveld når jeg sto og hang opp klesvasken og hørte på musikk da smalt det.... Det smalt hardt også.... Så jeg gråt i 10 minutter omtrent så skrudde jeg av musikken og gikk tilbake til dette helvete kalt livet....

Endret av fionel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, det er så urettferdig! :( Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe for å hjelpe, men alt jeg kan gjøre er å gi deg min dypeste medfølelse. :klem: Du og samboeren din kommer til å komme igjennom dette også, ta vare på hverandre gjennom sorgprosessen. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...