Hva var du redd for som barn?

[Gjest Stille vann]

Folk sånn generellt...

[Aldrisur]

Jeg var livredd for atomkrig og at foreldrene mine skulle dø...

[Capricorn]

Jeg var liten da Marianne forsvant så jeg var livredd for at noen skulle ta meg og at jeg aldri fikk sett mamma og pappa mer.

I tillegg var jeg veldig redd for veps etter noen vonde stikk.

[Gjest Bobler]

Julenissen, klovner og sauer.

[Gjest Gunfreak]

Jeg var DRIT mørkredd, og sov med taklyset på til jeg var ganske gammel,

Var også problem når jeg var hos bestevennen min, veien hjem gikk fordi en kirke, så det var mørkt med de skummle kirke lys sakene, så til jeg var ganske gammel måtte faren til vennen min følge meg fordi den kirka.

[Dricka]

absolutt alt. sleit som et helvette psykisk

[Musungen]

Pompel og Pilt!!!

[Fashionistaen]

-Hufsa (jeg turte aldri å se henne i øyne da jeg så på tv, siden mummimamma sa at når man så Hufsa i øyne frøs man til is )

-Hun heksen i "Tyttebæsjene"

-Hattifnattene

-Snegler

-Frosker

-At det skulle begynne å brenne i huset vårt (husker jeg satt og planlagte mulige fluktveier fra rommet mitt før jeg sovnet)

-Ungdom og "store barn" (dvs. de som gikk i femte og oppover)

[absinthia]

Hadde mareritt om Hitler og Idi Amin, samt var redd for at Ayatholla Khomeini ( eller hvordan det nå staves) skulle komme til Norge og bestemme, ellers var jeg lovende redd for at mamma skulle dø og sjekket iblant at hun pustet når hun sov.

... Og så hatet jeg lyden av støvsugeren og løp og gjemte meg frem til jeg var minst 5 år, hver gang de satte den på.

[Minya]

Jeg var dødsens redd E.T.

Hadde ikke sett filmen engang, hadde bare sett bilder og en plastfigur som farmor hadde hjemme hos seg, og av en eller annen grunn oppfattet jeg det som at E.T. var et gigantisk kjempeslemt uhyre som spiste barn (særlig lillesøsteren min).

Tilbragte mange søvnløse netter takket være Monster-E.T. som alltid dukket opp i tankene rett før jeg var i ferd med å sovne...

Jeg hadde også noia for ET-figurene

Den så så ekkel ut husker jeg, men da jeg endelig så filmen seinere, var han bare søt.

I en episode av mummitrollet der han går inn i en magiker sin hatt. Den som gjor eggeskall til rosa skyer. Når han gjømte seg i den ble han til et rarere vesen. Husker jeg synes det vesenet var kjempe skummel og jeg hadde problemer med å sove.

Er ikke lenge siden jeg gikk tilbake for å se det igjen og det var jo ikke noe skummelt?! haha

Å herregud, ja, det vesenet han ble var så dritskummelt!

Jeg var også redd for Pompel og Pilt, og dodraugen, og den "nye" støvsugeren vi fikk da jeg var fire år.

Og så hadde jeg en grandonkel jeg ble skrekkslagen over å se hver gang han var på besøk. Jeg aner virkelig ikke hvorfor jeg var så redd for ham, han så ikke spesielt skummel ut og så laget han fantastisk gode vafler

[Gjest Crow]

Og så var jeg redd for det levende lik! Jeg sov øverst i en køyeseng, og innbilte meg at han stod i fotenden av senga og stirret på meg rett over kanten.

Herlighet, hvordan kunne jeg glemme det levende lik! Det skremte livet av meg, og jeg og ei venninne diskuterte ivrig om hvor skummelt det var.

Husker også at det gikk en tv serie med skremmende historier (Are you afraid of the dark tror jeg).

I en episode fikk en gutt regulering, og begynte å høre hva hunder tenkte. Mener det endte med at hundene drepte og spiste han. Var så redd for at jeg skulle begynne å høre hva hunden vår tenkte. De hundene på tv var jo virkelig ekle

Ah, barndommens skrekk.

[Blod]

Jeg hadde dødsangst. Også var jeg livredd for at mamma skulle dø eller forsvinne, eller at jeg skulle forbli helt alene i verden, eller bli sperret inne i et rom helt alene etc. Jeg var redd for å lukke øynene når jeg sov, og måtte se mot døren som alltid måtte være åpen, helt til øynene mine lukket seg av seg selv og jeg sovnet. For jeg var redd for at noen skulle komme og kidnappe meg, eller at noen skulle ta hele rommet miutt ut av huset. Om jeg så ut av døren kunne jeg jo se det, derfor måtte jeg alltid se ut av den... Jeg var også redd for å våkne opp, og være et helt annet sted jeg ikke visste hvor var.

Jeg var overbevist om at alle menn var farlige, og ville meg vondt. Jeg var egentlig redd for de aller fleste mennesker, følte at alle var ute etter meg.

Dette er bare noe av alt jeg var redd for som barn.

[_Tvillingjenta_]

Jeg var liveredd Hufa når jeg var mindre. Også var jeg overbevist om at det bodde et sandtroll i kjelleren, så jeg turte ikke gå på do eller dusje uten at mamma eller pappa var med.

Ooog, jeg var redd utstoppa dyr (det har ikke endret seg...).

Også var jeg litt redd for å gå ute når det var mørkt, og skremte meg selv opp skikkelig med varulver, bjørner, ulver og Gud vet hva.

Jeg var faktisk redd rulletrapper en god stund også, etter å ha falt i en og blitt sittende "fast".

Endret 12. oktober 2012 av _Tvillingjenta_

[Fandenivoldsk]

Edderkopper, brann, totalmørke, Hufsa og Isfruen fra Mummitrollet.

"VAR" redd er egentlig feil å si, jeg er redd alt det der ennå, jeg!

[vaniljeis]

Var livredd for alt!

- Mørket

- Høyder

- Hunder

- Hufsa, isfruen (?), hattifnatter (haha, mummutrollet var reneste skrekkserien!)

- Serien "Goosebumps" på TV gjorde meg redd for masker (husker enda en episode der en jente tok på seg en maske til halloween og den satt fast, fy så skummelt! Har enda den episoden i tankene om jeg ser noen prøve en maske)

- Brann! (Hadde sjekkliste med mamma og pappa hver kveld: Har dere dratt ut ditt og datt (de svarte meg betryggende ja, selvom jeg nå innser at de ikke dro ut TV-en på den tiden jeg la meg...)

- Edderkopper, og alle andre kryp

OSV, haha, lista er lang!

[Gjest]

Når hovedheksa i Roald Dahls "Heksene" skulle til å ta av masken, ble jeg liiivredd. Synes det er kjempe ekkelt enda og da

[BaconSnacks]

[Havmus]

Nøkken! Like nedenfor min gamle barneskole renner det en større bekk. En kveld mamma fulgte meg hjem fortalte hun om nøkken og jeg ble overbevist om at han måtte leve i denne bekken. Det var så ille at jeg etter en sfo utflukt ikke turte å gå forbi denne bekken så en av lærerene måtte kjøre meg hjem. Mamma synes fortsatt det er litt flaut.

[vaniljeis]

Det mest spesielle jeg var redd for var nok å begynne i korps! Var nemlig livredd for å måtte reise til Kina på korpstur, for da kunne jeg jo bli smittet av sykdommen SARS! (Hypokonder allerede da)

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg var redd klovner og julenissen (det er jeg ennå) og panisk redd for den muldvarpen fra den tjekkiske tegnefilmen som pleide å gå på barneTV, hver gang den kom på måtte mamma skru av tv`n fordi jeg fikk angstanfall

Og så var jeg superlivredd for et spøkelse som var i en episode av Brødrene Dal og spektralsteinene, husker ikke episoden men spøkelse ble spilt av Turid Balke.