Hva var du redd for som barn?

[Oddy]

Var livredd for dukker og en sonic plakat som jeg hadde hengende på veggen. For en merkelig grunn var den kun skremmende for meg når det var natt. Jeg tok alltid å dekket den til når natten kom. Kan huske flere ganger at jeg følte at sonic skulle ta meg. hahahaha. Merkelig egentlig tanken på at Sonic var min ''childhood hero''. 

[Gjest Kjevla]

Mye

[minsin]

Jeg var livredd spøkelsene under kommoden min, også var jeg redd det skulle bli krig mens jeg sov.

[jadasåneida]

Var livredd for å gå inn i år 2000. Verdens undergang, garantert😂

Var livredd for SARS og fugleinfluensa, joda, jeg er fortsatt redd sykdom🙄

Var redd for tett skog, etter å ha lest ei bok fra roald dahl😂 Boka het vel bittesmåene😂 Etter å ha lest heksene, var jeg redd de og😬 For ikke å snakke om bøkene om den vesle vampyren🙈

Husker også en periode vi var redd biler som kjørte sakte og kidnappere😂

[heipådegsann]

Haien jeg var overbevist om levde i vannklossettet, og grevlingen jeg trodde bodde i utedoen på hytta vår. De fikk virkelig hjertet mitt til å hamre.

Ellers var jeg ekstremt mørkeredd (og er vel egentlig det enda). Også var jeg redd speil... Jo også trodde jeg en stund at foreldrene mine var aliens, så da var jeg redd for dem også 😂😂

[melatonin]

Hufsa 👻

[Anonymburker]

Kan ikke huske å ha vært redd for noe. Har igrunn alltid vært ganske avbalansert til det meste.

[louisandsteve]

Var redd for st leiligheten skulle brenne og at foreldrene mine skulle dø

[l86]

Jeg var livredd for ebola! Og døden, andre smittsomme sykdommer, Hufsa og søppeldynga i fragglene. 

[Nietsoj]

Den mørke skogen på veg hjem. Det kom aldri en lyd fra den - de bare sto der og glodde.

[Luciddreamer]

Stefaren min, og rektor på barneskolen.

[Aragorn ll Elessar]

Min far når han var full.

[lenebu]

Var redd for å bli kidnappet, tror jeg ble utsatt for det en gang og. Var egentlig på tur med søsteren min, men hun var ute i skogen og lekte med hunden vår når jeg ble approacha på lekeplassen av en eldre kar som spurte om jeg ville være med hjem til ham og leke. Jeg ropte høyt etter søsteren min og han snudde på hælen og florsvant ut i mørket igjen med en gang jeg begynte å jeg rope. Er glad foreldrene mine advarte meg om kidnapping fra ung alder av, selv om det sikkert har ført til at jeg er mer nevrotisk nå som voksen.

 

Var aldri redd for overnaturlige ting som hufsa/djevelen/gud/mørket etter at jeg bikka 4, men ble ikke oppdratt i et religiøst hjem heller, og har alltid klart å skille virkelighet fra fantasi.

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det aller meste. 

Særlig politi, døden, sykdommer, å bli forlatt, brannalarmen, sinte mennesker, fulle folk. 

Endret 28. mars 2019 av Kjærlighetsbarn98

[Megplussto]

Dette kommer til å høres trist ut, men jeg var mest redd for at andre skulle være lei seg eller at jeg skulle gjøre noe feil. Også var jeg redd for sinte voksne.

Edit: Og hunden i fraglene!😄

Endret 9. april 2019 av Megplussto
Kom på en ting til