Gud så vondt....

[Havbris]

Du kan bestille time til deg selv alene, i første omgang. Du kan ikke bare sitte med hendene ifanget og vente på "dommen". Så blir hun med deg i neste runde kanskje?

Hun har vært "rar" etter denne festen? Sikker på at det ikke har skjedd noe hun ikke vil ut med? Kanskje hun har blitt betatt av en annen og da blir forholdet hjemme ganske kjedelig, vil jeg tro, uansett!

[AnonymBruker]

Du kan bestille time til deg selv alene, i første omgang. Du kan ikke bare sitte med hendene ifanget og vente på "dommen". Så blir hun med deg i neste runde kanskje?

Hun har vært "rar" etter denne festen? Sikker på at det ikke har skjedd noe hun ikke vil ut med? Kanskje hun har blitt betatt av en annen og da blir forholdet hjemme ganske kjedelig, vil jeg tro, uansett!

TS:

Det kan godt hende at hun har blitt.

Men jeg kan ihvertfall ikke site sånn, uansett om det har gått bare en dag....Jeg er totalt øddelagt i kropp

og hode.....Så noe må jeg gjøre allerede i dag....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Gjest Gjest]

Så alt for ofte når kvinner "trenger tid" er det fordi det er noen andre inne i bildet. Ikke nødvendigvis et annet forhold. Eventuelt har hun hatt det dårlig en stund og gjort noe dumt på denne festen. Kanskje det har fungert som en mental brekkstang for henne.

Det beste du kan gjøre er bare å holde deg unna henne. Men du burde være bestemt og ikke gå å vente på henne i all evighet. Det er jo en uutholdelig situasjon. Du kan f.eks fortelle henne at du gir henne to uker. Dersom ikke det har skjedd noe innen da anser du forholdet som over.

[AnonymBruker]

Bare lyst til å si jeg føler med deg.Jeg veit hvor vondt det er.Håper hun tar til fornuft å velger familien.

Noen endrer veldig fokus når de nærmer seg 40 åra Vi,oss blir ikke viktig!!! men det er jeg, jeg, jeg.Hva jeg føler,hva.jeg trenger o,s,v Når en partner begynner med dette er forholdet i prinsippet øddelagt. Man må bare krysse fingre for at savnet etter familiefølelse vil melde seg. Men du vil nok bli bitter på mangel på åpenhet.Et brudd med barn er så vondt at det å legge følelsene til side er en umennesklig, at du klarer.Du vil trolig gjøre alt du kan for å holde familien sammlet uten at det hjelper stort i første omgang.Om en god stund er det muligens hun som gråtende ber om en ny sjangse,elsker du henne fortsatt sier du selvfølgelig ja. Syntes du hennes svik, tenker hvis hun har vært utro er forstort, anbefaler jeg deg å forsøke å glemme henne.

Anonym poster: 35a80a235522c8b0bef72104192a7914

[Gjest Gjest]

Lukter utroskap lang vei her. Enten planlagt over tid, eller så skjedde det noe på den festen som hun skammer seg så over at hun bare vil ha det overstått.

Og dere må mekle okke som pga barn, så kjør igang mølla. Skal dette reddes er det bare å dra igang det som kan, du har ikke noe å tape..

[AnonymBruker]

ts her.

Jeg skrev i førsteposten 16år. Det er feil skrevet det skulle stå 12år.

er jeg er 30 hun 26. vi ble i lag i veldig ung alder...

Men til saken. Jeg ringte familievernkontoret og ordnet en avtale..og ringte og spurte om hun ville bli med..

Men hun trodde ikke det hjalp veldig mye. Så da sa jeg at jeg orket ikke å vente på henne..og tvinne tommeltotter dagene som kommer.

Konklusjonen ble. Det er slutt mellom oss. Så nå sitter jeg her alene, jeg ba henne forlate huset. Hun ville egentlig ikke dra fra huset. men jeg ikke kan sitte og se henne dag inn dag ut. Da jeg gjør så forferdelig vondt. Tårene vil ikke stoppe.

hun tok med seg den miste av ungene.Så snart kommer den største av de hjem fra fotball.. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg eller noe. Er et totalt vrak......Tenker egentlig hvordan livet skal gå videre osv..... Hvordan i alle dager skal jeg komme over dette. alt i huset minner om henne....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Mrs. Jones]

Føler med deg, men nesten ennå mer med barna dine. Husk at deres verden også raser sammen nå. Og de er barn. Du er voksen. Du må skjerpe deg, selv om det er vanskelig.

[Gjest Gjest]

Det du gjør nå er bra, selv om det sikkert oppleves helt forferdelig. Det dummeste du kan gjøre nå er å begynne å trygle og be. Fokuser på barna og deg selv så langt det lar seg gjøre. Dersom hun vil tilbake til deg må hun finne ut av det selv. Det kan jo hende hun angrer seg når realiteten begynner synke inn. Føler med deg. Lykke til!

[AnonymBruker]

Fy å jævlig det er når partnerns følelser er fuck"a opp av utroskap,eller (venninder) som mener mye om hva som er best. Opplevd ting som er så nære det du skriver at jeg blir nesten skremt.praktisk talt akkurat det samme, Jeg har ikke et godt forhold til min eks nå,å vil nok alderi få det igjen heller.Hun nektet også at vi skulle få proff hjelp til å redde forholdet, i stedet brukte hun ei særdeles falsk å skruppelløs venninde som rådgiver, det er utrolig bittert særlig med tanke på at vi også har barn som burde si av vi måtte prøve alt.Livet går videre utrolig glad i de barna vi fikk, men skulle så gjerne ønske at jeg hadde valgt en kone som så verdien av å være daglig tilstede i barnas hverdag både for henne og meg.Sårene er så dype at jeg etter 1 år fortsatt sliter veldig.

Anonym poster: 35a80a235522c8b0bef72104192a7914

[Havbris]

Det første du må gjøre er å "TA DEG SAMMEN" akkurat nå. Jeg vet det ikke er lett, men nå handler det i første omgang om barna. Dere står i en krise og handler impulsivt. Hun har tatt med seg ett barn og du sitter med det andre barnet, som kommer hjem til et hus uten moren sin. Det andre barnet må reise med moren sin, uten faren sin. Faren sitter og griner og er handlingslammet. Dette er vel så begredelig som det kan bli.

Få barnet i seng, skaff deg søvn og tenk hva som skal gjøres i morgen. Slutt å synes synd på deg selv, nå trenger barna dine faktisk en sterk far. I morgen må du ha kontakt med henne og dere må snakke om hvordan ting skal løses etterhvert. Hvis du ønsker å fremstå som noen annet enn enn en mann som sitter og gråter og er hjelpeløs, så må du mobilisere andre krefter i deg.

[Gjest Gjest]

Du kan snakke med legen din. Få noe som roer deg, evt sykemelding og noe å sove på.

Du trenger søvn, mat og et klart hode.

Finn deg en god advokat og få time for å med en gang finne ut ang barnefordelign og gå ut med 50/50 eller at du har hoved-tyngden. Send sms etter advokat-timen eller så fort som mulig, om at du ønsker samvær med minste barnet.

Vis utad ovenfor henne at dette er ok. Sørg alene/med venner men ikke med henne. Har du en kamerat/mor som kan hjelpe deg?

IKKE meld flytting på barna, men på konen din. dermed har barna boadresse hos deg.

Ikke gå med på å la de skifte boadresse.

Foreningen 2foreldre har sikker mange gode råd til fedre i denne situasjonen.

Føler med deg, vet dette er vondt, men nå har du en del å ta tak i så hun ikke får ordnet seg for mye mens du sørger. Hun har helt klart tenkt og planlagt en stund og har et forsprang

Hilsen kvinne

(som har vært gjennom det samme, men der var det mannen som dro. Han kom tilbake da realiteten av det valget gikk opp for han.)

[AnonymBruker]

TS:

Det som er det største problemet er at hun bor i samme leilighet ennå, for hun sier hun ikke har noen

plass og gjøre av seg. Og jeg sliter bare jeg ser henne. Jeg har bedt henne på mine knær at hun må

ut. Men hun vil ikke. Mitt problem er jeg har ikke mange og forholde meg til. Jeg nekter og bli dumpet på

måten her for å så bli kastet ut. Alt jeg har bedt om vi kan gjøre for å evt få oss til å funke, sa hun nei til.

Men enda i går kveild sier hun at hun bare er usikker. Jeg er så jævla forvirra. For meg virker det som

hun sier det for å ha tak over hodet..... Sukk.....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Gjest Elli]

Dessverre er det mange som opplever omtrent det samme som deg, og det er alltid grusomt smertefullt - for begge parter. Jeg har vært igjennom det samme selv nettopp og har følgende råd til deg:

Ikke kast henne ut, men la henne bo i et annet rom i huset. Fortell barna det sammen rolig at dere ikke lenger er kjærester og ikke skal bo videre i samme huset men at dere er glade i barna og fortsatt skal være deres foreldre. Det er ikke noe barna kan gjøre for å endre på dette, dette har de voksne bestemt.

Ta dere sammen foran barna og prøv å unngå vanskelige samtaler mens de er våkne.

Det verste stedet barn oppholder seg er i fryseboksen mellom to foreldre som hater hverandre.

Bestill time på familivernkontoret, de kan hjelpe dere videre - både sammen og alene. En advokat hjelper til med fordeling av hus, biler etc. Men viktigst av alt, gjør disse tingene sammen! Dere klarer ikke å samarbeide videre hvis dere roter for mye med skilsmissen på hver deres kant med kommunikasjon mellom advokater. Dere må for barnas skyld klare dette sammen, dere skal være deres foreldre resten av livet selv om dere ikke lenger er kjærester. Og derfor må dere klare å snakke sammen og samarbeide, selv om det gjør grusomt vondt og alle bitre følelser også må ut et sted.

Og tilslutt: Dessverre er utroskap utbredt som årsak til samlivsbrudd, og alle vil si nei og nekte helt til de ikke kommer unna med det (og det kan ta lang tid). Jeg vet jo ingenting om din kone har vært utro, men jeg opplevde at det tok flere måneder før jeg fikk vite om min partners utroskap etter sikkert tusen spørsmål om det.

Og midt i en krise i livet finner en del par tilbake til hverandre og får det bedre etterpå, MEN ta uansett samtaler på familievernkontoret for å bruke krisen til utvikling. Hvis ikke er dere tilbake i samme sporet etter få måneder.

Lykke til!

[Herr Langbein]

Det samme skjedde meg i fjor. Omtrent akkurat samme omstendigheter (12 år sammen, 2 barn, plutselig "hadetbra" - og en annen mann i kulissene).

Konkret:

• Du kan ikke kreve at hun flytter ut, like lite som at hun kan kreve at du flytter. Den som melder adresseendring først stiller svakest når barna skal "fordeles"
  
• Deal with it. Livet ditt er ikke som det var i går, det er en ny realitet. Forhold deg til den realiteten som er, ikke den du ønsker deg
  
• Hvis du ønsker å kjempe for forholdet, gjør det. Men hun må også ønske det, ellers så er det dødfødt. I såfall er det én av realitetene du bare får akseptere
  
• Barna er viktigere enn deg. Du lagde dem, og påtok deg samtidig et ansvar for deres lykke og velvære. Det vil si: I alle spørsmål som handler om barna, så er dine egne ønsker underordnede
  
• Økonomi: Ikke gi noe gratis. Få det unna så ryddig som mulig, men ikke vær ettergivende. Dere er ikke lenger to, du er deg selv.
  
• Et positivt forhold til eksen er å foretrekke over et negativt. For barnas skyld, og for din egen del. Men stå opp for deg selv, ikke la deg overkjøre. Men merk: I kamper som handler om barna, så er det bare lov å stå på sitt dersom du oppriktig mener at din posisjon gagner dem mest
  

Og:

• Det kommer til å gjøre jævlig vondt - veldig lenge
  
• Én dag gjør det mindre vondt
  
• Og så en dag, er du lykkeligere med din nye verden, enn den du hadde før alt raste sammen.
  

(Disse tre siste er det bare å akseptere. Som absolutte sannheter. Spesielt det siste punktet har du ikke lov til å la deg selv betvile).

Lykke til.