Gud så vondt....

[AnonymBruker]

Kunne tenke meg noen gode råd akkurat nå.

Er i et forhold med ei som har holdt seg i 16 år nå, med 2 barn og huslån og det som hører med.

Men i går fikk jeg beskjeden, hun måtte ha litt tid for seg selv og tenke.

Hun var usikker på forholdet....Min verden stoppet helt. Tanker begynnte og

flyte. Jeg viste vi hadde noe småproblemer med vårt forhold, men tydeligvis

har disse vokst en del hos henne. Så nå sitter jeg her og tårenen triller...

Så nå må jeg bare sitte her og vente på et svar fra henne når hun har tenkt seg om. Men jeg fikk inntrykket at det var dårlige sjanser.....

Det er så utrolig vondt at det ikke kan beskrives. Tanken med at jeg ikke skal være med familien min i framover i tid her helt forferdelig. Tenker på hva i helv....jeg skal gjøre framover. Dette er ungdomskjæresten min....

Jeg ser bare mørkt på tiden framover. Lite tid med barna, sitte alene.

Tenkte på hvordan verden bare har kolapset foran mine øyner.

klare ikke å tenke rett, klarer ikke å gjøre jobben min, da tårene bare triller.

Skulle ønske at alt dette bare var en vond drøm....og at jeg vil våkne snart..

Jeg har bare lyst til pg dra hjem og holde rundt henne...

Noen som kan skyte noen gode råd til meg... for jeg er helt rådvil....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Britt Banditt]

Uff, dette er ikke greit. Håper dere klarer å løse det

Lurer bare på om, når du tenker tilbake, hun har tatt opp problemene deres med deg, sagt at hun trenger at dere finner en løsning på det, men så har du kanskje ikke tenkt at det var så viktig, og latt det skure? Tror mange menn går i den fella, og selv om kvinnen har fortalt dem om problemene og prøvd å løse det, så har ikke mannen sett hvor ille det var, og bruddet kommer derfor som et sjokk.

Endret 3. oktober 2012 av Britt Banditt

[AnonymBruker]

TS:

Når jeg tenker tilbake så har du rett, jeg har ikke hvert flink nok til å prøve og ordre opp i ting hun har

tatt opp.... Det er vel derfor jeg ble ekstra satt ut når beskjeden kom. Jeg skulle GITT alt for å skru tilbake

tiden 2 år....Ser desverre ikke til å gå den rette veien.... Jeg har lovt henne og gi henne tid. Men har lyst til å ta opp telefonen og sende henne en melding om ting vi kan prøve osv....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Britt Banditt]

TS:

Når jeg tenker tilbake så har du rett, jeg har ikke hvert flink nok til å prøve og ordre opp i ting hun har

tatt opp.... Det er vel derfor jeg ble ekstra satt ut når beskjeden kom. Jeg skulle GITT alt for å skru tilbake

tiden 2 år....Ser desverre ikke til å gå den rette veien.... Jeg har lovt henne og gi henne tid. Men har lyst til å ta opp telefonen og sende henne en melding om ting vi kan prøve osv....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

Jeg spurte fordi jeg har samme erfaringen som din kone. Menn som bare ikke hører etter, eller hører kanskje, men ikke forstår. Uansett hvor mye man prøver å forklare så blir man ikke tatt på alvor, og frustrasjonen bare øker. Dessverre tror jeg kona di har forberedt seg mentalt på å gå i fra deg lenge, du har bare ikke fått med deg tegnene.

Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å høre på henne. Vil hun være i fred så la henne være, hvis ikke så dytter du henne bare lengre vekk. Og så etterhvert, når hun blir mer mottakelig, kan du VISE at du har forandret deg, ikke si at du skal. Ikke lov ting du ikke kan holde.

[Gjest Darthoven]

Løpet er ikke kjørt min gode mann! Men om du spiller kortene dine riktig, så kan du få henne tilbake. Det hun imidlertid sier er jo at dette er last chance. Spørsmålet er bare HVORFOR det har blitt sånn? Mitt stalltips er dårlig kommunikasjon. Hvordan har hun kommet til den drastiske avgjørelse å forlate deg? Jeg tror du gjør lurt i å snakke med henne og spørre hvorfor hun ønsker pause.

Hvordan du skal forholde deg til henne nå blir jo ikke lett å avgjøre, men du kjenner henne. Jeg tror det kan være lurt og la henne få pausen sin uten for mye drama. Vis at du respekterer avgjørelsen hennes, men at du absolutt ikke liker det. Ikke mas på henne, men gi uttrykk for at du er lei deg og har lyst til å prøve alt for at hun skal komme tilbake. Deretter tror jeg det er viktig at du setter deg ned med henne og prater om hvordan dere kan fungere bedre sammen i fremtiden, og at du på din side er villig til å gjøre noen forandringer og jobbe med de sidene som hun tydeligvis ikke lenger orker.

Det viktigste her er at du holder hodet kaldt og kommuniserer. Noe sier meg at dere ikke har vært så gode på akuratt det.

[AnonymBruker]

Jeg spurte fordi jeg har samme erfaringen som din kone. Menn som bare ikke hører etter, eller hører kanskje, men ikke forstår. Uansett hvor mye man prøver å forklare så blir man ikke tatt på alvor, og frustrasjonen bare øker. Dessverre tror jeg kona di har forberedt seg mentalt på å gå i fra deg lenge, du har bare ikke fått med deg tegnene.

Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å høre på henne. Vil hun være i fred så la henne være, hvis ikke så dytter du henne bare lengre vekk. Og så etterhvert, når hun blir mer mottakelig, kan du VISE at du har forandret deg, ikke si at du skal. Ikke lov ting du ikke kan holde.

TS:

Ja det bekreftet hun at hun hadde tenkt på det en stund. Tror det er det familielivet som har holdt

henne igjen. Men tror det ble for tungt til henne og holde på sånn. Det skal også sies at hun

har litt problemer med å kommunisere hun også. Og det innrømmte hun.

Og det ser VELDIG mørkt ut akkurat nå.....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[AnonymBruker]

Løpet er ikke kjørt min gode mann! Men om du spiller kortene dine riktig, så kan du få henne tilbake. Det hun imidlertid sier er jo at dette er last chance. Spørsmålet er bare HVORFOR det har blitt sånn? Mitt stalltips er dårlig kommunikasjon. Hvordan har hun kommet til den drastiske avgjørelse å forlate deg? Jeg tror du gjør lurt i å snakke med henne og spørre hvorfor hun ønsker pause.

Hvordan du skal forholde deg til henne nå blir jo ikke lett å avgjøre, men du kjenner henne. Jeg tror det kan være lurt og la henne få pausen sin uten for mye drama. Vis at du respekterer avgjørelsen hennes, men at du absolutt ikke liker det. Ikke mas på henne, men gi uttrykk for at du er lei deg og har lyst til å prøve alt for at hun skal komme tilbake. Deretter tror jeg det er viktig at du setter deg ned med henne og prater om hvordan dere kan fungere bedre sammen i fremtiden, og at du på din side er villig til å gjøre noen forandringer og jobbe med de sidene som hun tydeligvis ikke lenger orker.

Det viktigste her er at du holder hodet kaldt og kommuniserer. Noe sier meg at dere ikke har vært så gode på akuratt det.

Desverre ser det ikke lyst ut. Hun vil ha pause pga sine følelser, og er usikker på om det er de

rette. Sånn røft fortalt. Jeg kjenner henne veldig godt. Men dette er en side jeg ALDRI har sett av henne.

Og det er det som skremmer meg, Jeg prøvde og si et par eksempler på hva vi kunne prøvd. Men

hun var ikke akkurat postitivt til det. Og det er som får meg til å tro at dette ikke går rette veien..

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Lilliani]

[Havbris]

Hva er det du har foreslått, som dere kunne ha prøvd?

[AnonymBruker]

Hva er det du har foreslått, som dere kunne ha prøvd?

TS : Nevte at vi kunne prøve noe Parterapi. Men det ble kansje litt seint å spørre om det der og da

når skaden var skjedd..... Men jeg ble desperat...

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Cherrytomat]

Når dere har barn sammen må dere uansett til mekling for å gå ifra hverandre.

Så var jeg deg ville jeg ha hørt med henne om dere kunne gå på familiekontoret og prøve å snakke om ting, snarest mulig! (før hun får smaken på singellivet......eller at noen andre sniker seg innimellom)

Da viser du henne at du har lyst å fortsette forholdet, og at du er villig til å gjøre grep

Ta kontakt med dem alene, om hun ikke er klar! Mye de kan hjelpe deg med å se også!

Det er utrolig hva de kan hjelpe til med på familiekontoret Min søster fikk et helt nytt forhold, for både hun og samboeren fikk masse gode tips og råd som "verktøy" til å håndtere hverandre bedre

Go for it!

Edit: Ser du svarte mens jeg skrev dette Men gå som sagt alene om hun ikke vil! Bare for å evt få luftet tanker og dølelser med proffe folk

Endret 3. oktober 2012 av Cherrytomat

[AnonymBruker]

TS:

Jeg får bare tålmodig sitte i det og vent på et evt svar fra henne, noe som tærer veldig.

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg... Dagen på jobb er snart ferdg, og turen går hjem.

Jeg vet ikke om hun er hjemme eller hva jeg venter meg..

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[Havbris]

Desverre er det mange som oppsøker hjelp altfor sent, og noen forhold kan ikke reddes. Men dere har barn, og jeg tror det vil være bra for dere at dere prøver det som prøves kan. Samtaler på et familievernkontor må dere uansett ha hvis det blir brudd, men dere kunne kanskje startet med samtaler for å se om noe kan reddes. Og dere trenger å lære mer om kommunikasjon hvis dere skal ha noen fremtid.

Hvis konen din har forsøkt å snakke med deg om forholdet mange ganger tidligere - hvordan har du da møtte henne?

[AnonymBruker]

Når dere har barn sammen må dere uansett til mekling for å gå ifra hverandre.

Så var jeg deg ville jeg ha hørt med henne om dere kunne gå på familiekontoret og prøve å snakke om ting, snarest mulig! (før hun får smaken på singellivet......eller at noen andre sniker seg innimellom)

Da viser du henne at du har lyst å fortsette forholdet, og at du er villig til å gjøre grep

Ta kontakt med dem alene, om hun ikke er klar! Mye de kan hjelpe deg med å se også!

Det er utrolig hva de kan hjelpe til med på familiekontoret Min søster fikk et helt nytt forhold, for både hun og samboeren fikk masse gode tips og råd som "verktøy" til å håndtere hverandre bedre

Go for it!

Det kan jeg gjøre. Det kan ikke gjøre det værre.

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[AnonymBruker]

Desverre er det mange som oppsøker hjelp altfor sent, og noen forhold kan ikke reddes. Men dere har barn, og jeg tror det vil være bra for dere at dere prøver det som prøves kan. Samtaler på et familievernkontor må dere uansett ha hvis det blir brudd, men dere kunne kanskje startet med samtaler for å se om noe kan reddes. Og dere trenger å lære mer om kommunikasjon hvis dere skal ha noen fremtid.

Hvis konen din har forsøkt å snakke med deg om forholdet mange ganger tidligere - hvordan har du da møtte henne?

Jeg har vell innsett nå at jeg ikke har hørt godt nok på henne. Noen jeg trodde jeg gjorde.

Men vi er begge to egentlig veldig dårlig på kommunikasjon. Det var vi begge enig i.

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

[AnonymBruker]

Her må du bare brette opp hendene og gjøre det du kan! Hun har altså forbredt seg på å gå fra deg en stund, men du har ennå sjansen til å rette det opp.

HVA er det din kone har forsøkt å fortelle deg tidligere?? Kan du fortelle oss det, så vil det være mye lettere å forklare deg hva du kan gjøre nå.

Eller har du ikke peiling på hva hun har prøvd å fortelle deg? Tenk!

Anonym poster: af40c9e571606083fe90cdde2512b463

[AnonymBruker]

Selv om hun sier at hun vil ha tid for seg selv, så er det ikke sikkert det betyr at du bare skal sitte på rompa. Det er nå du må bevise din kjærlighet ovenfor henne! Vis hvor mye du elsker henne, hvor mye du betyr for henne og hvor mye du er villig til å gjøre/strekke deg for at foholdet deres skal fungere.

Anonym poster: 64f5fe777ee6212627be70f61f63fc54

[Havbris]

Jeg har vell innsett nå at jeg ikke har hørt godt nok på henne. Noen jeg trodde jeg gjorde.

Men vi er begge to egentlig veldig dårlig på kommunikasjon. Det var vi begge enig i.

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

Jeg tror du må være mer offensiv i tankegangen din - det virker som du sitter på venteværelset og venter på en dødsdom. Hva kan du foreta deg for å få henne i tale om "tiltak"? Jeg skjønner at hun trenger litt tid for seg selv, men uten tilgang til det du tenker (via kommunikasjon) så har hun heller ingen forutsetninger for å vite hva hun forholder seg til.Er du selv villig til å investere masse tid og energi på å lære kommunikasjon sammen med henne?Det første du gjør er å ringe et familievernkontor og be om samtaler alene. Så forteller du henne at du har gjort det. Da viser du at du faktisk forsøker å ta noen grep mot endringer.

Endret 3. oktober 2012 av Havbris

[AnonymBruker]

Kunne tenke meg noen gode råd akkurat nå.

Er i et forhold med ei som har holdt seg i 16 år nå, med 2 barn og huslån og det som hører med.

Men i går fikk jeg beskjeden, hun måtte ha litt tid for seg selv og tenke.

Hun var usikker på forholdet....Min verden stoppet helt. Tanker begynnte og

flyte. Jeg viste vi hadde noe småproblemer med vårt forhold, men tydeligvis

har disse vokst en del hos henne. Så nå sitter jeg her og tårenen triller...

Så nå må jeg bare sitte her og vente på et svar fra henne når hun har tenkt seg om. Men jeg fikk inntrykket at det var dårlige sjanser.....

Det er så utrolig vondt at det ikke kan beskrives. Tanken med at jeg ikke skal være med familien min i framover i tid her helt forferdelig. Tenker på hva i helv....jeg skal gjøre framover. Dette er ungdomskjæresten min....

Jeg ser bare mørkt på tiden framover. Lite tid med barna, sitte alene.

Tenkte på hvordan verden bare har kolapset foran mine øyner.

klare ikke å tenke rett, klarer ikke å gjøre jobben min, da tårene bare triller.

Skulle ønske at alt dette bare var en vond drøm....og at jeg vil våkne snart..

Jeg har bare lyst til pg dra hjem og holde rundt henne...

Noen som kan skyte noen gode råd til meg... for jeg er helt rådvil....

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2

Jeg kjenner igjen følelsen du sitter med, da jeg var i samme situasjon som deg for litt over ett år siden. Alt føles nok håpløst akkurat nå. Ser du har fått mange gode råd her, og som noen sier, så trenger ikke dette å bety slutten for dere.

Men dersom det viser seg at det er over, skal du vite at ting blir bedre! Du kommer ikke til å gå til grunne, du vil klare deg godt. Helt sikkert! Du vil føle savn, og noen dager vil kanskje være uutholdelige, men litt etter litt, vil du innse at dere kan ha det bra hver for dere også. Det viktigste er at dere klarer å være venner, være et team, både for barnas skyld og deres egen. Jeg og min eks samarbeider veldig godt, og selv om vi i utgangspunktet har ungene annenhver uke, så treffes vi ofte bare for å finne på ting sammen alle fire.

Jeg håper alt ordner seg til det beste for dere!

Anonym poster: 76a3d4c8286bd451d4723f6e59cc1fd3

[AnonymBruker]

TS :

Hun mener vi har hatt det dårlig en stund. Hun hadde også tenkt på dette en stund.

Men vi har bestandig kommet oss igjennom det, trodde jeg. Men det viser seg og være feil.

Det kunne hun fortelle i går. Og da sa hun at hun trengte litt tid for seg selv.

Vi er veldig dårlig på kommunikasjon, med hverandre. Helt ræva for å si det.

Jeg kan kontakte familievernkontor, og ordne en avtale for oss. Men jeg er redd for at hun

trekker seg lengere unna, vis jeg begynner med noe nå. Nå som har bedt om å få litt tid for seg selv.

Det som satte i gang alt dette kan jeg fortelle.

Jeg var på firma tur, 1 dag. Den dagen hadde hun hatt seg en fest.

Og lå forsatt og sov når jeg kom hjem. Og allerede fra da var hun "rar"

Dagene gikk som valig, helt til en dag jeg tenkte jeg skulle prøve meg på henne, og hun aviste meg.

(noe som har skjedd tidligere) Men denne gangen ble jeg oppgit. Gikk og la meg. Dagen etter

på kveilden kom hun og fortallte meg at hun var usikker på oss, og trengte tid,

Det første som slo meg, var utroskap, men dette benektet hun.....

Og jeg tror fortsatt på det.

Det er historien mer eller mindre..

Anonym poster: cadf9c2309be7a02ba98962a37be24a2