Alt du kan drømme, alt det kan hende

[Teriyaki]

Hei! Så spennende med fødsel rett rundt hjørnet! Og så koselig med en av hver!

[Zia]

Lykke til med fødsel, om du ikke stikker innom før den tid!

[Pjusk]

Hei! Så spennende med fødsel rett rundt hjørnet! Og så koselig med en av hver!

Ja, nå har jeg snart både en sønn og en datter!

Lykke til med fødsel, om du ikke stikker innom før den tid!

Takk for det, Zia!

-

Ingenting skjedd her enda... 1 uke til termin i morgen, og jeg håper det skjer noe snart. Begynner å bli veldig utålmodig, men dessverre lite tegn på nærstående fødsel foreløpig. B skal jo starte i barnehagen neste uke, så det hadde vært fint om hun kom nå før helgen så vi er hjemme igjen til det, men begynner å ha mine tvil. Hun kommer vel midt i innkjøringa i barnehagen tenker jeg

[Pjusk]

40+6 og 4 dager over termin...

Jeg er lei! Drittlei! Var veldig forberedt på å føde før eller rundt termin denne gangen, men nei. Nå er jeg sikker på at jeg kommer til å måtte bli igangsatt. Har hatt en del modningsrier og har trodd det har vært noe på gang flere ganger, men det har det da altså ikke vært. Ekstra deprimerende er det at jordmor forrige uke sa at hun ikke trodde hun kom til å se meg igjen på neste kontroll som er i morgen. Sånn som ting ser ut så blir det nok jordmortime på meg også i morgen. På onsdag er det overtidskontroll på sykehuset, og hvis det ikke har skjedd noe da så skal jeg mase meg til å bli satt i gang. Jeg er så sliten og lei nå og denne ventinga gjør meg bare mer og mer nervøs for fødselen. Så får vi se da om jeg er tobarnsmor i løpet av uka kanskje

[Teriyaki]

Huff da, skjønner du er lei, altså! Du får bare prøve å tenke at uansett så er du tobarnsmor innen ganske kort tid!

Tipper du går i fødsel natt til onsdag, jeg! Hehe..Selv startet fødselen min på formiddagen 40+6. Jammen spent på når den blir å starte neste gang!

Masse masse lykke til!!

[Pjusk]

Huff da, skjønner du er lei, altså! Du får bare prøve å tenke at uansett så er du tobarnsmor innen ganske kort tid!

Tipper du går i fødsel natt til onsdag, jeg! Hehe..Selv startet fødselen min på formiddagen 40+6. Jammen spent på når den blir å starte neste gang!

Masse masse lykke til!!

Takk for det, Teriyaki

Håper du har rett i tippingen din Starter det natt til onsdag så starter det jo faktisk samme tid som forrige fødsel Hadde ikke vært så dumt det altså!

[Gjest Delphina]

Isj da! Det er lov å være drittlei! Husker selv da jeg gikk med C, jordmor sa hun trodde neppe jeg kom til de følgende to timene. Jeg dukket opp på begge, like rund.

Er litt rart å tenke på at du snart har to små! Håper det begynner snart, for din del!

[Pjusk]

Isj da! Det er lov å være drittlei! Husker selv da jeg gikk med C, jordmor sa hun trodde neppe jeg kom til de følgende to timene. Jeg dukket opp på begge, like rund.

Er litt rart å tenke på at du snart har to små! Håper det begynner snart, for din del!

Det er kjedelig når man får høre at det sannsynligvis starter snart uten at det gjør det

Ja, tenk at jeg snart er tobarnsmor! Det er litt for rart til at jeg klarer å forstå det altså

---

Kan jo fortelle at jeg sitter på rommet på føden nå da ble satt i gang i dag. Fikk ballong ca klokken 16 i dag som jeg skal ha i frem til den faller ut av seg selv eller til de må ta den ut i morgen klokken 16. Har begynt å få noen vonde tak, men ikke noe som er regelmessig enda. Så da spørs det om det blir baby i natt eller i morgen og denne gangen kjenner jeg forresten takene veldig godt i ryggen! Med B kjente jeg de stort sett i magen. Rart at det skal være så forskjellig

[Gjest Delphina]

Må hente popcorn! Eller, vente litt!

Så spennende! Tenk at dere snart får møte lillesøster!

[Teriyaki]

Hurra da får jeg kanskje rett da!!Hehe

Lykke til! Spennende!

[Zia]

Så spennende! Masse lykke til - kanskje du alt er ferdig??

[Pjusk]

Jeg har født, jenter Visstnok over 3 uker siden, men

Fødselshistorien min (LANG!)

Tirsdag 27. August klokken 09.30 hadde jeg time til jordmor, 5 dager på overtid. Hun sjekket det vanlige og alt virket bra ut i fra vekt, urin, blodtrykk, SF-mål og fosterlyd. Jeg hadde kjent mindre liv enn vanlig dagen før og lite liv denne morgenen også, så jeg nevnte dette for jordmor. Hun mente at det nok bare var stille før stormen, men sa hun kunne ringe føden for meg og bestille en sparketest hvis jeg ønsket det. Det takket jeg ja til. Klokken var blitt 10.00 når jeg dro fra jordmor og jeg ringte med en gang samboeren og fortalte at jeg skulle på sykehuset for sparketest og at jeg gjerne ville han skulle bli med i tilfelle jeg ble igangsatt. Samboeren kom hjem og vi pakket klær, bleier og alt B trengte i tilfelle han måtte overnatte hos tanten sin. Deretter kjørte vi og hentet han i barnehagen og kjørte han til tanten sin før vi dro til sykehuset.

Klokken var rundt 12:30 da vi ankom sykehuset. Sparketesten viste at jenta hadde det fint og at jeg hadde noen ganske sterke kynnere. I og med at jeg allerede var på sykehuset og at jeg har 1,5 time kjøring til sykehuset mente jordmoren at i stede for at jeg skulle bli sendt hjem for så å komme tilbake morgenen etter for overtidskontroll, kunne de lik så greit ta overtidskontrollen med det samme jeg var der. Og det takket jeg selvfølgelig ikke nei til, så vi ble sittende en stund å vente på at legen som skulle ta ultralyden skulle bli ledig. Ultralyden viste at jenta var -18%, men at alt ellers så bra ut, så hun måtte forhøre seg med overlegen om de skulle sette meg i gang eller ikke. Jeg var forberedt på å bli sendt hjem og at det ikke ble noe igangsetting.

Etter å ha ventet en evighet (føltes i allefall sånn), kom endelig legen tilbake og jeg fikk beskjed om at de skulle sette meg i gang med en gang. Siden jeg tidligere har hatt ett keisersnitt måtte de sette meg i gang med ballong. Ca 16.00 ble ballongen satt, og jeg fikk beskjed om at jeg skulle gå med den til den datt ut av seg selv, eller til 16.00 dagen etter. Jeg fikk inntrykk av at den ballongen nok ikke kom til å falle ut av seg selv, og at det ikke kom til å skje noe særlig før neste dag. Jeg kjente at jeg fikk rier ganske med en gang ballongen var satt, men det var ikke noe regelmessige rier. Vi fikk et rom på føden hvor vi bare skulle slappe av og ta det med ro, og få oss en god natts søvn når den tid kom. Det ble litt tv-titting og hekling utover kvelden med rier som varte rundt 40-60 sekund med alt fra 4-8 min pause. Jeg kjente riene godt, men de var ikke verre enn at jeg klarte meg fint gjennom dem. Jeg tok en lang dusj for å lindre smertene litt, og deretter la vi oss til å sove.

Klokken nærmet seg da midnatt. I det jeg sovnet våknet jeg av ett «knepp» og en plutselig smerte i magen før jeg kjente at det ble veldig bløtt i senga. Vannet hadde gått. Deretter kom riene som perler på en snor. Jordmor kom og tok ut ballongen og ordnet med en fødestue til oss. Det var ikke veldig mange meter fra rommet vårt til fødestuen, men jeg hadde virkelig problemer med å gå de meterne. Jeg måtte ha støtte fra samboeren på ene siden og barnepleieren på andre siden, for nå var riene virkelig vonde. Jeg spurte etter epidural og det skulle jeg få som jeg forsto det. Alt jeg tenkte på var epiduralen, og som jeg gledet meg til å få den! I mellomtiden supte jeg lystgass som en helt (samboeren fortalte i ettertid at han var redd jeg skulle ta overdose på lystgassen ). I følge samboeren tok det ca 30 min fra vannet gikk til jordmor sjekket åpning (på grunn av at jeg sa at det føltes ut som om jeg måtte presse snart ), men det virket som en evighet! Jordmoren ble mildt sagt sjokkert når hun oppdaget at jeg hadde 8 cm åpning! For det var jo ingen som trodde det skulle skje noe før dagen etter. Det tok ikke lang tid før jeg følte at jeg måtte presse og jeg ikke klarte å holde igjen lenger.

Jeg har hørt at pressriene var en lettelse for mange, at de endelig kunne presse. Vel, det var ikke sånn jeg følte det. Pressriene var helt forferdelige og jeg hadde omtrent ikke pause mellom. I «pausene» hadde jeg så sinnsykt vondt i korsryggen, så det føltes ikke som noe pause. Jeg har også hørt at når hodet står i åpningen er det veldig vondt, men det var ikke noe problem for meg. Jeg kunne heller hatt hodet i åpningen i 3 kvarter i stede for pressrier Ca 1,5 time etter vannet gikk kom lillemor til verden klokken 01.36. Hun var 3130 gram og 48 cm, helt perfekt. Jeg revnet ganske dypt i tillegg til at jeg ble klipt, så jeg måtte naturligvis sys. Dessverre var jeg ikke bedøvd nok over alt, så deler av syinga kjente jeg veldig godt.

Jeg syntes min første fødsel var dramatisk og ikke noe jeg ville gjenta, men jeg vil faktisk påstå at denne fødselen var verre på grunn av smertene. Etter fødselen var over hadde jeg fremdeles disse sinnsyke smertene i korsryggen også. Jeg sa med en gang at dersom vi skal ha en til blir det planlagt keisersnitt!

Endret 20. september 2013 av Pjusk

[Gjest Delphina]

Visste jo at du hadde født. Uansett. Hun er skikkelig nydelig!

Hun kom fort etter vannet gikk. Her gikk det nesten fire timer, og det var da satans vondt å ha tette rier, men i det minste hjalp det å presse. Usj. Håper det går bra med dere alle.

[Pjusk]

Her er det lenge siden jeg har vært! Sikkert ikke så mange som leser her uansett, men jeg oppdaterer litt likevel jeg.

Ja, fineste B har blitt 2,5 år og er en skikkelig godgutt når han vil, og en skikkelig trassig tullegutt når han vil det. Han går i barnehage og har gjort det i over ett år nå. Han er veldig populær i barnehagen og har fått seg to bestevenner som han leker med og snakker om hele tiden Han ble flyttet på storbarnavdeling etter sommeren også, og han stortrives! Er så glad for at det ikke har vært noe problem med han i forhold til barnehagen I sommer sluttet han også med dagbleien, så han er blitt en skikkelig storgutt

Lille A har blitt hele 1 år og går rundt (med støtte), klatrer på alt og er sååå glad i storebroren sin Er så herlig når dem leker sammen. Ikke fullt så herlig når de krangler, da

Etter fødselen med A fikk jeg en fødselsdepresjon og slet veldig med samvittigheten. Det bunnet mye i at jeg ikke følte den enorme morskjærligheten for henne som jeg gjorde med B. Jeg sa ofte at jeg ikke skulle hatt henne og at vi helst bare skulle sendt henne tilbake. Det gjør så vondt å tenke på de tankene jeg hadde, men jeg var langt nede og følte meg som en dårlig mor. Etter ett år kom plutselig morskjærligheten (jeg var jo glad i henne tidligere også, men hadde liksom ikke den forelska-følelsen). Når jeg ser hvor glad ungene mine er i hverandre, da kjenner jeg mammahjertet er stolt og så utrolig glad i dem begge

Med meg selv, tja.. Alt er vel i grunnen som det har vært. Har ikke forandret meg stort

[Teriyaki]

Nøyaktig ett år siden forrige innlegg Hehe..

Så flott at det går bra med ungene, og koselig å høre fra deg. Jeg er her enda jeg, men tror mange av de som fulgte denne dagboken ikke er her lengre.

Tøffe tak med fødselsdepresjon ser jeg. Det er ikke noe godt, og ser den at det føles sårt å tenke på at følelsene ikke var der, men samtidig så er det jo ikke din feil, og det er vanligere enn folk tror. Et tabu-belagt tema, rett og slett. Men nå ser det ut til å ha løsnet litt mer, og ingenting er jo bedre enn det!

[Pjusk]

Nøyaktig ett år siden forrige innlegg Hehe..

Så flott at det går bra med ungene, og koselig å høre fra deg. Jeg er her enda jeg, men tror mange av de som fulgte denne dagboken ikke er her lengre.

Tøffe tak med fødselsdepresjon ser jeg. Det er ikke noe godt, og ser den at det føles sårt å tenke på at følelsene ikke var der, men samtidig så er det jo ikke din feil, og det er vanligere enn folk tror. Et tabu-belagt tema, rett og slett. Men nå ser det ut til å ha løsnet litt mer, og ingenting er jo bedre enn det!

Så koselig at du er her enda! Og gratulerer med lillebror i magen (her også).

Det er sant, det er nok ikke så uvanlig som man kan få inntrykk av, men det er veldig sårt ja. Det sliter sånn på en når man er så langt nede og ungen skriker og er urolig. Heldigvis går det seg til! B og A var to helt forskjellige babyer i allefall. B var jo så rolig og snill, mens A var mer urolig og skrek mye mer. Ikke ville hun ligge for seg selv, så vi måtte jo ha henne i fanget nesten hele tiden. Men nå kommer hun seg mere i rundt og da er det litt greiere å holde på for seg selv, pluss at hun elsker å leke med B. Når B er i barnehagen kan hun ofte være litt mer klengete da, skikkelig fangbarn og kosejente

[Teriyaki]

Så koselig at du er her enda! Og gratulerer med lillebror i magen (her også).

Det er sant, det er nok ikke så uvanlig som man kan få inntrykk av, men det er veldig sårt ja. Det sliter sånn på en når man er så langt nede og ungen skriker og er urolig. Heldigvis går det seg til! B og A var to helt forskjellige babyer i allefall. B var jo så rolig og snill, mens A var mer urolig og skrek mye mer. Ikke ville hun ligge for seg selv, så vi måtte jo ha henne i fanget nesten hele tiden. Men nå kommer hun seg mere i rundt og da er det litt greiere å holde på for seg selv, pluss at hun elsker å leke med B. Når B er i barnehagen kan hun ofte være litt mer klengete da, skikkelig fangbarn og kosejente

Hvor lenge skal du være hjemme med henne?

Og takk for det!

[Pjusk]

Hvor lenge skal du være hjemme med henne?

Og takk for det!

I utgangspunktet frem til August neste år. Jeg jobber bare annenhver helg, så da lønner det seg for oss at jeg går hjemme med henne og får kontantstøtten

[Teriyaki]

I utgangspunktet frem til August neste år. Jeg jobber bare annenhver helg, så da lønner det seg for oss at jeg går hjemme med henne og får kontantstøtten

Okei. Da får hun vært lenge hjemme i alle fall.

[Pjusk]

Okei. Da får hun vært lenge hjemme i alle fall.

Ja, sant. Synes hun er så lita også, så det er litt greit å ha henne hjemme litt til