~ Barn eller bryllup først? ~

[Rannva]

Her blir det baby først.

Men var enige om at vi vil leve sammen resten av livet FØR vi planla å bli gravid (skal gifte oss også men ikke enda, av rent praktiske årsaker).

[Saga]

Må innrømme at jeg ikke har lest hele tråden :oops:

Jeg ser ikke for meg selv at jeg kommer til å gifte meg da jeg synes at om jeg virkelig elsker en person må jeg kunne klare å holde meg tro og gi ham løfter uten at det måtte være i kirken el.

Dessuten er det lite sannsynlig at det blir et bryllup i kirken.

Barn er jeg heller ikke klar for å få, så jeg vet liksom ikke om det blir noen av delene :o

[Joplaya]

Bryllup er dyrt og koster mye penger, noe som tar tid å spare til - om man ønsker å tilfredsstille slekt og venner.

Noen ser nok på bryllup som en barriere, et steg å ta. Når man først er der er det ingen vei tilbake. Kalde føtter kan man vel si. Redsel for at et giftermål kan føre til at forholdet blir verre, ja hvorfor tenker man sånn? Jeg vet ikke, vet bare at jeg tenker litt sånn innimellom - selv om jeg har lyst å gifte meg, en dag.

Man kan se på et giftemål som en trussel mot et forhold, mens et barn vil være med på å styrke (nei, jeg sa ikke redde) forholdet, man blir en familie.

Av og til tenker jeg ganske kaldt på hvor stor skilsmisseprosent der er. Og tenker da på hvor bortkastet de pengene var som man brukte til kjole, mat, drikke, pynt osv.

Så jegf forstår de litt. De som ser på bryllup som noe mer bindende enn et barn. Ikke fordi jeg ikke ser på barn som noe bindende og noe som gjør at vi får et større ansvar når det gjelder oss voksne som par. Men fordi jeg faktisk har et lite skrekk-syn på det å være gift. En redsel, og hvor den kommer fra vet jeg ikke. Likevel ønsker jeg å bli gift, den dagen vi har råd til å bruke så mange penger (nei, jeg ønsker ikke et billig bryllup til 10 000 kr fordi jeg har stor familie som forventer både det ene og det andre, og jeg er av den sorten som ikke klarer gjøre ting så enkelt for min egen del og så drite i resten av gjengen...).

[Andrine22]

Jeg har alltid ønsket å gifte meg før jeg får barn, fordi jeg føler det er mest riktig for meg! (Dessuten vil jeg se litt slank ut i brudekjole, noe det ikke er sikkert jeg gjør etter å ha født et barn... :oops: ).

Men nå er jeg ikke helt sikker lenger, fordi jeg har VELDIG lyst på barn, men så er det jo slik at akkurat nå har vi ikke i det hele tatt råd til et bryllup. Men jeg ser absolutt ikke lettere på det å få barn enn det å gifte seg...Men enig med deg som skrev innlegget; Det virker som mange tar veldig lett på det å få barn, mens bryllup er for alvorlig... Spesielt mannfolk har jeg inntrykk av er redde for å gifte seg, men pappa blir de gjerne!

[Gjest Anonymous]

Det er vel ikke så mye nytt å tilføye her, men: Jeg er helt enig med deg, Livets Datter. Jeg synes det er merkelig at det skal være mindre forpliktende å få barn enn å gifte seg. Jeg skjønner det ikke helt.

Vi giftet oss i sommer, og får nok barn... om en stund. Håper jeg!

[anneca]

Jeg gjorde mannen min tidlig klar over at jeg ville gifte meg før jeg fikk barn. Han ville ha barn men ikke gifte seg, jeg ville gifte meg men ikke ha barn :-) . Vi giftet oss etter 11 år, og fikk barn to år etter det.

Hva andre gjør er opp til de. :-) Jeg har bare alltid hatt min bestemte mening om dette. Så da ble det til at jeg fikk det som jeg ville :-) .

Nå skal det sies at både bryllupet og det å få barn har vært absolutt de to største oppturene i forholdet vårt.

[Gjest Pjusk]

Skjønner hva du mener, Pjusk, men det er nok ikke deg eller de som er i din situasjon det siktes til her. Det å GIFTE seg betyr jo ulikt for ulike og for mange er ikke det viktig i det hele tatt, men det betyr jo ikke at de ser letvint på å få barn med noen!!

En annen ting jeg kom til å tenke på: Uansett om man er "ansvarlig" og gifter seg først, så er jo det kun et symptom på hva man føler, tror og håper der og da. Dermed kan det jo hende at par som blir gravide tenker at det skal bli de to "for evig" og at de selvfølgelig skal gifte seg en gang (når man får tid, råd, etc), men før man kommer så langt finner man kanskje ut at forholdet ikke var "liv laga" allikevel og man lar dermed være å inngå ekteskap fordi man etterhvert blir usikker på om det virkelig skal være "oss to". (akkurat som gifte par kan få kvaler. Men de er jo allerede gifte og tilsynelatende mer "ansvarbevisste"). Også hvis noen spør om man skal gifte seg og vedkommende da svarer "nei, jeg er ikke helt sikker på meg/ham/oss" så kan dette feiltolkes til at personen syntes det var lettvint å få barn med en h*n ikke var sikker nok på til å kunne gifte seg med. (mens faktum er kanskje at på den tiden de bestemte seg for å få barn, var de sikre..)

Uff, dette ble litt rotete, men det er viktig å nyansere litt her, føler jeg.

Skjønner hva du mener Embla, og tror du peker på noe helt essensielt!

[Rubina D]

Vi fikk barn etter å ha vært sammen i bare 1 1/2 år og bodd sammen i elleve mnd.

Fordelen med dette var at vi bygde forholdet vårt rundt ett barn slik at vi ikke ble "fratatt" vår frihet.

1 1/2 år etter dette fikk vi vårt andre barn.

Ingen av oss har den store troen på at det å stå foran presten å love evig troskap fordi ingen av oss har innsikt i fremtiden.

Så den eneste grunnen til at vi nå er gift er juridisk.

Forskjellen mellom ekteskap og samboerskap er at et bryllup koster mye penger bare for ett papir, og man kan velge å bytte etternavn. Eneste fordelen jeg kan se er som sagt det juridiske.

Så en liten avsporing på slutten: Man trenger ikke gå så langt tilbake i tid for å finne ikke-aksept for lausunger. Jeg er en lausunge født på slutten av 70-tallet, min dåpsdag ble utsatt to ganger første gangen døde oldefaren min, andre gangen nektet presten å døpe meg fordi min mor ikke var gift. Og som om ikke det var nok så var hun bare ett barn selv da jeg ble født. Hvor mange ganger tror du det har blitt snakket nedverdigende om denne hendelsen både overfor oss og andre familiemedlemmer?

Så noen aksept for gamle/unge som har sånne fordommer kommer ikke fra min side nei

[minniepus]

Forskjellen mellom ekteskap og samboerskap er at et bryllup koster mye penger bare for ett papir' date=' og man kan velge å bytte etternavn. Eneste fordelen jeg kan se er som sagt det juridiske.[/quote']

Trenger ikke koste noenting å gifte seg, det er en evt. bryllupsfest som koster penger.

Noen venner av meg stakk ned til byfogden en helt vanlig torsdag, og vips...

Og det papiret kan være ok, med mindre man ordner de på egen hånd som samboere da.

[Rubina D]

Papirene man ordner som samboere er ikke av samme juridisk kvalitet som ved ett ekteskap.

Dessuten hvor mange samboere med felles barn har disse papirene i orden?????

[Såpebobla]

Ble barn først og er enda ikke gift.... Egentlig tilfedlig og etter at barna kom har det liksom ikke blitt noe snakk om bryllup....

Jeg syns faktisk det er mer alvorlig å få barn enn å gifte seg, så hvis det er et argument, at det ikke er så nøye med barn, men veldig alvorlig å gifte seg så er jeg ikke enig...

[Piglet]

Jeg vil gifte meg først, ikke minst av juridiske grunner. Kjæresten min som studerer jus, sier at det kan være vanskelig å lage en samboerkontrakt som beskytter like godt som det å være gift.

Hva andre gjør er selvfølgelig opp til dem, men jeg reagrer også litt på de som gir uttrykk for at bryllup er mere alvorlig enn barn, men så jeg også et et samboerskap er like alvorlig som et ekteskap.

Piglet

[Minette]

Jeg og samboeren min har verdens beste prinsesse på 2 år som var meget planlagt.Og vi er ikke "teknisk" gift, men vi har vært sammen i over 10 år, er alt for hverandre og kunne fint giftet oss for maange år siden. Vi lever akkurat som et ektepar og har gjort det i mange år.

Det er selvfølgelig en mye større avgjørelse å få barn enn å gifte seg, hvem i alle verdens dager påstår noe annet??

Grunnen til at vi ikke er gift enda, er mer på grunn av at vi er ikke religiøse i det hele tatt så sånn sett er det ikke viktig at vi skulle være gift før vi fikk barn. Vi er forlovet uten å ha satt noen konkret dato, dette var en fin ting vi gjorde for oss selv - et symbol.

Kunne aldri fått barn med en mann uten å tro av hele mitt hjerte at vi skulle være sammen for resten av livet!!

Men for oss betyr et giftemål mer et papir, enn noen bekreftelse av vår kjærlighet for den vet vi at vi har Men vi kommer definitivt til å gifte oss før eller senere, både av praktiske grunner og da syns vi det passer.

Dette er de samme grunnene til at de fleste av våre venner er i samme situasjon, så jeg blir litt provosert av å lese (leser at dette er noe andre har gitt uttrykk for) men dette er det mange går ut i fra, at det er andre grunner til at man ikke gifter seg før man får barn; slik som at ekteskap er mer alvorlig enn å få barn

Som noen skrev over her: "Noen venner av meg stakk ned til byfogden en helt vanlig torsdag, og vips... " den dagen vi gifter oss, skal vi ha økonomi og anledning til å ha det bryllup vi ønsker oss, ikke gjøre det bare for å gjøre det.

[Gjest Nicoline]

Jeg er separert og har ikke tro på ekteskapet i det hele tatt - kunne jeg valgt omigjen så hadde jeg valgt samboerskap i stedet.

• Hvorfor gifter man seg når halvparten av ekteskapene går i oppløsning ?

Hvorfor gifter folk seg for 2. og 3. gang ?(uforståelig for meg)

Selvom jeg var gift så valgte vi å gå til advokat å få skrevet testamente og opprette ektepakt - hvis jeg innleder et forhold på nytt så kommer jeg bare til å gå til advokat og få skrevet en avtale ...

[Gjest Anonymous]

Jeg er separert og har ikke tro på ekteskapet i det hele tatt - kunne jeg valgt omigjen så hadde jeg valgt samboerskap i stedet.  

• Hvorfor gifter man seg når halvparten av ekteskapene går i oppløsning ?

Hvorfor gifter folk seg for 2. og 3. gang ?(uforståelig for meg)

Selvom jeg var gift så valgte vi å gå til advokat å få skrevet testamente og opprette ektepakt - hvis jeg innleder et forhold på nytt så kommer jeg bare til å gå til advokat og få skrevet en avtale ...

Og da spør jeg deg.

Hvorfor være samboer? Oppløsningsprosenten er enda høyere for samboere enn for gifte. Hvis det er et argument er det bedre å være alene.

[Gjest Anonymous]

Jeg må bare si at jeg er veldig enig med hovedinnlegget til Livets Datter.

Jeg mener ikke at alle på død og liv må være gift før de får barn. Jeg synes ikke det er noe som helst galt i å få barn som samboere.

Det er tanken om at bryllup er mer alvorlig enn å få barn som er veldig merkelig.

For min del kunne jeg aldri fått barn med en fyr hvis forholdet ikke var alvorlig nok til at jeg kunne giftet meg med ham...

[Gjest tjej]

Og da spør jeg deg.

Hvorfor være samboer? Oppløsningsprosenten er enda høyere for samboere enn for gifte. Hvis det er et argument er det bedre å være alene.

ja jeg også spør.. du har ikke tro på ekteskapet, men du tror på samboerskapet? fordi at? da bor man bare sammen og har det fint? og man driter kanskje i papirer osv..

[Gjest Seleena]

Eg trur på evig ekteskap og eg vil gjerne gifte meg med mannen eg elskar og oppleve å få barn saman med han. Så gift først - eller godt samboarforhold - så ungar.

For meg er det meir alvorleg å få ungar enn å bli gift.