Gå til innhold

~ Barn eller bryllup først? ~


Livets datter

Anbefalte innlegg

Har du sterke meninger om det? Jeg synes det er en generell holdning for tiden at "Jeg er ikke klar for å gifte meg' date= det er så alvorlig. Men barn... DET kan jeg få". Akkurat som om det ikke er minst like alvorlig. Ja, faktisk mer. For man kan alltids skille seg selvom man først er gift. Men om man velger å gå fra hverandre med felles barn, er det jo barnet det vil gå verst utover!

Er SÅ enig i det du skriver.

Folk må få gjøre det de vil for min del.

Men jeg synes det å få barn er en langt mer "alvorlig" situasjon enn å gifte seg. Derfor mener jeg ( som vil gifte meg ) at det er riktig ( for meg ) å gifte meg først. Det er sambo ( heldigvis ) enig i :ler:

Å få barn forplikter mer, og man er mer bundet sammen. Synes ekteskapet er en god plattform før man bringer barn inn i samlivet ( igjen for VÅR del, skal ikke legge meg opp i andres gjøren og laden )

Det virker som om folk bagatelliserer båndene en knytter når en får barn og mener at "ja, jo, vi har jo noen barn nå, men å gifte oss ? Neheiiida!"

Det synes jeg høres litt rart ut. I allefall om det kommer fra folk som "tror" på det å gifte seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

her var det gift, så barn-.(var gravid da hehe, men vi hadde planlagt å gifte oss denne sommeren uansett, men syns det var viktig å være gift når barnet kom så vi troppet opp i kirka med baby i magen) :o .

er såå enig i det livets datter og mange av dere andre mener.

Jeg har ei venninne som har en datter med samboeren sin. hun har kjempelyst å gifte seg, men samboeren vil ikke, syns det er for stort skritt å ta. men ungen var altså MEGET planlagt. :roll:

jeg skjønner ikke hvilken hjernedel han tenker med? å få barn er vel en større "investering" enn et bryllup?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir i flere innlegg hentydet at de som har barn ikke forstår at disse binder to voksne mer sammen og er langt alvorligere enn å gifte seg.

Synes det er ganske rart og at det nedvurderer de av oss som velger å leve som samboere. De vennene/bekjente jeg har som ikke er gift (og det er ganske mange), har ingen av de tatt lett på det å få barn sammen!!!

Jeg kan gjerne gifte meg en gang, men har ikke hatt lyst til det foreløpig. Jeg har aldri i hele mitt liv vært noe opptatt av bryllup. Gifter jeg meg er det mer på grunn av det juridiske enn pga. noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei venninne som har en datter med samboeren sin. hun har kjempelyst å gifte seg' date=' men samboeren vil ikke, syns det er for stort skritt å ta. men ungen var altså MEGET planlagt. :roll: [/quote']

:klø:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir i flere innlegg hentydet at de som har barn ikke forstår at disse binder to voksne mer sammen og er langt alvorligere enn å gifte seg.

Synes det er ganske rart og at det nedvurderer de av oss som velger å leve som samboere. De vennene/bekjente jeg har som ikke er gift (og det er ganske mange), har ingen av de tatt lett på det å få barn sammen!!!

Jeg kan gjerne gifte meg en gang, men har ikke hatt lyst til det foreløpig. Jeg har aldri i hele mitt liv vært noe opptatt av bryllup. Gifter jeg meg er det mer på grunn av det juridiske enn pga. noe annet.

Men Pjusk,- jeg snakker da om de som VIL gifte seg en gang og "tror" på det å gifte seg. Men likevel tror at det å gifte seg er mye skumlere og mer bindende enn å få barn.

Skjønner du hvor jeg vil hen ?

Jeg mener ikke at det er dumt at folk "bare" er samboere og har barn :)

Om man ikke synes om det å gifte seg, så er jeg helt med på det!

Men om man er av typen som vil gifte seg og synes at det er en STOR greie, men likevel avventer pga at det er "så myyye alvorligere enn å få barn", så synes jeg det blir en litt rar tankegang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men kjære dere...

Her sitter vi og forlanger at HUN skal forstå og akseptere VÅRT syn...

Hva om vi prøver å forstår hennes syn?

HUSK: hun har vokst opp i en helt annen tid!!! Da var det stor skam å få et barn utenfor ekteskap!! Mange ble utstøtt av familien!!

Men - hun burde vist litt "god takt og tone" og ikke gitt så grundig uttrykk for det... :wink:

Men ikke alltid "gamle folk" er så nøye på det, de sier hva de mener.

Nei, forsøk å vær litt "overbærende" med henne! Tror nok at vi har større forutsettning for å (i vertfall forsøke) å forstå henne (vi er da "moderne oppegående mennesker").

Og så skal VI være veldig glad for at tiden, og synet, på mangt og mye har forandret seg (om ikke alltid til det bedre...).

Ups... dette ble en kjempe avsporing... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

nja, hvis hun behandler oldebarnet slik som de behandlet "lausunger" på den tiden, syuns jeg ikke de skal være så overbærende med henne. det går vel an å følge med i tiden, gammel eller ung??

det er da ikke ungen sin feil. skulle hun skyldt på noen, så burde det vel heller vært foreldrene?? (ikke at jeg er enig, men skjønner ikke hvorfor de alltid angrep ungene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bertine

jeg vil gifte meg før jeg får barn.. nå er jo jeg ganske ung og, for ung til å gifte meg mener enkelte..

jeg fyller 21 i år og gifter meg i sommer.

det er viktig for meg personlig å gifte meg før jeg får barn.

jeg mener det er tryggest for barnet.

og de som sier at det å gifte seg er bortkastet, "bare ett papir", så hvorfor ikke?? når det er så enkelt som "et papir"??

folk får selv bestemme hva de vil, men jeg mener nå dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg skulle svare på temaet også, og ikke bare avspore... :oops:

JEG (vi) valgte å gifte meg (oss) før vi fikk barn.

Men for meg er det OK om andre velger noe annet. "Valget er fritt"! :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja, hvis hun behandler oldebarnet slik som de behandlet "lausunger" på den tiden, syuns jeg ikke de skal være så overbærende med henne. det går vel an å følge med i tiden, gammel eller ung??

det er da ikke ungen sin feil. skulle hun skyldt på noen, så burde det vel heller vært foreldrene?? (ikke at jeg er enig, men skjønner ikke hvorfor de alltid angrep ungene).

Det var jo det jeg sa, hun burde vist "takt og tone"...

Og det var vel mest foreldrene det gikk "utover".

Enig i at det ikke er riktig at det er barna det skal gå utover, men sånn blir det noen ganger ved (dagens) skilsmisser også.

Som sagt, det er godt at tiden har endret seg...

Nå skal jeg slutte å avspore, tror jeg... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men kjære dere...

Her sitter vi og forlanger at HUN skal forstå og akseptere VÅRT syn...

Hva om vi prøver å forstår hennes syn?

NEI, det kan jeg ikke engang prøve å forstå. At en dame med lang livserfaring skal støte fra seg et stakkars lite, (og ikke minst) uskyldig barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lovt å ikke avspore mer, men... :oops:

Jeg mener IKKE at det er riktig det hun gjorde!

Men vi kan PRØVE å "forstå" litt...

Det er verre for et gammelt menneske å omstille seg (60-70 år? tilbake), enn for oss unge (10-20 år tilbake).

Dessuten vet vi ingen ting om bakgrunnen for dette, og hennes oppvekst og bakgrunn... så hele diskusjonen blir bare generaliserende... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie

Dette er en problemstilling jeg har lurt på lenge; dette med at det virker som at det er større skritt å gifte seg enn å få barn.

Det er her jeg spør meg selv; hvor dum går det egentlig an å bli?

Når du gifter deg og forholdet går til helvete så trenger du ikke å ha så vedig mye med denne mannen å gjøre.

Med mindre det er barn inn i bildet; da må du forholde deg til dette rasshollet resten av livet.

Ergo: Større skritt å få barn enn å gifte seg! Skal jeg dømme etter tråder og innlegg her inne bør enkelte som poster kanskje ha valgt en annen fyr som far til sitt barn....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

og de som sier at det å gifte seg er bortkastet, "bare ett papir", så hvorfor ikke?? når det er så enkelt som "et papir"??

I alle dager! Er det ikke nok papirer i livet som det er???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle dager! Er det ikke nok papirer i livet som det er???

et papir man iallefall bør ha i orden når man ikke er gift, er over eiendeler og hva som skal fordeles til hvem ved feks død. :wink: men det går jeg ut fra at de fleste samboere med barn har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener giftemål før barn, så vi var enige om at ble jeg gravid før vi var gift - så framskyndet vi bryllupet. :-)

Dette skjedde så vi giftet oss i februar 2003 og fikk barn i juli 2003. For OSS var dette riktig, vi synes det er et mye større ansvar å få barn enn å gifte oss. (ikke at kjærligheten ikke er sterk altså, men med tanke på hovedinnleggets synspunk...) Hva andre velger å gjøre er i grunn deres sak.

Men en venninne av meg fortalte i helgen at hun og samboeren skulle begynne å prøve å få barn nå... Men gifte seg, nei det ville han ikke. For det var alt for alvorlig synes han. Jeg sa det samme til henne som Livetsdatter sier, at jeg synes et barn var mye mer alvorlig enn å gifte seg. Men jeg støtter jo henne i hennes valg for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Embla s

Skjønner hva du mener, Pjusk, men det er nok ikke deg eller de som er i din situasjon det siktes til her. Det å GIFTE seg betyr jo ulikt for ulike og for mange er ikke det viktig i det hele tatt, men det betyr jo ikke at de ser letvint på å få barn med noen!!

En annen ting jeg kom til å tenke på: Uansett om man er "ansvarlig" og gifter seg først, så er jo det kun et symptom på hva man føler, tror og håper der og da. Dermed kan det jo hende at par som blir gravide tenker at det skal bli de to "for evig" og at de selvfølgelig skal gifte seg en gang (når man får tid, råd, etc), men før man kommer så langt finner man kanskje ut at forholdet ikke var "liv laga" allikevel og man lar dermed være å inngå ekteskap fordi man etterhvert blir usikker på om det virkelig skal være "oss to". (akkurat som gifte par kan få kvaler. Men de er jo allerede gifte og tilsynelatende mer "ansvarbevisste"). Også hvis noen spør om man skal gifte seg og vedkommende da svarer "nei, jeg er ikke helt sikker på meg/ham/oss" så kan dette feiltolkes til at personen syntes det var lettvint å få barn med en h*n ikke var sikker nok på til å kunne gifte seg med. (mens faktum er kanskje at på den tiden de bestemte seg for å få barn, var de sikre..)

Uff, dette ble litt rotete, men det er viktig å nyansere litt her, føler jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med du, SS. Å få barn knytter to personer sammen for livstid, mens et ekteskap faktisk kan brytes opp.

For min del kommer ekteskap først, så barn. Men som Poirot sier: hvis andre gjør noe annet, så kan de gjerne gjøre det for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Pjusk,- jeg snakker da om de som VIL gifte seg en gang og "tror" på det å gifte seg. Men likevel tror at det å gifte seg er mye skumlere og mer bindende enn å få barn.

Skjønner du hvor jeg vil hen ?

Jeg mener ikke at det er dumt at folk "bare" er samboere og har barn :)

Om man ikke synes om det å gifte seg, så er jeg helt med på det!

Men om man er av typen som vil gifte seg og synes at det er en STOR greie, men likevel avventer pga at det er "så myyye alvorligere enn å få barn", så synes jeg det blir en litt rar tankegang.

Ja, jeg tenker også slik som Diva. Samboere som ikke har tenkt til å gifte seg eller ikke er noe opptatt av det er en annen sak.

Jeg tenker på de som en dag "vil gifte seg, men ikke nå, for det er så stort skritt og ta og de er ikke klare enda." Det forstår jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...