Cesar Millan

[Elanore]

Ser at dette er en eldre tråd, men den har et aktuelt tema, så svarer likevel. Kommer kanskje til å svare de som mener noe om dette, men med forbehold om at jeg melder meg ut om det blir hetsing eller ubegrunnet kverulering folk kommer med, for jeg har opplevd det tidligere i dette forumet. Alle kan ta feil, men det rettferdiggjør ikke tonen mange tyr til her i Kjæledyr-forumet.

Jeg har selv brukt "dominans" som hovedprinsipp veldig lenge, noe som har fungert med meg og mine, men jeg kommer mest sannsynlig til å søke flere andre måter å gjøre ting på etter å ha møtt andre hundeeiere i min situasjon. Jeg fikk en valp på 10 mnd etter han hadde vært gjennom mye rart tidligere, og jeg merket fort at tidligere hundeoppdragelse var mangelfull og på enkelte områder til og med fæl. Et eksempel er det knøttlille buret jeg liksom skulle bruke hver natt og når jeg gikk ut av huset... Uaktuelt. Hunden var undersosialisert og aggressiv rundt blant annet mat og stell, noe som tente varsellamper hos meg allerede første dagen han var i hus.

Etter at flere lokale "positive reinforcement"-tilhengere anbefalte meg å avlive hunden min, prøvde jeg den "gode gamle" (mer gammeldagse og forhatte) dominans-metoden, dog med en god del modifikasjoner. Jeg har aldri slått, sparket, knepet eller utøvet fysisk vold på noen måte slik CM anklages for, jeg har heller brukt kroppsspråk etter samme prinsippene. F.eks. hadde han en veldig aggressiv oppførsel rundt mat, og kunne prøve å trenge seg inn i kjøleskapet hver gang jeg skulle ha noe derfra. Her glefset han etter treneren som prøvde å fange oppmerksomheten hans for å dirigere den over på noe annet, for øvrig... Det jeg nå gjør i slike situasjoner, er å bruke kroppen til å flytte hunden lenger unna, alla "jeg trenger plass"-metoden. Beveger liksom kroppen mot han sånn at han flytter seg bakover, og så roser jeg han dersom han legger seg ned, begynner å gjøre noe annet osv. Han synes å forstå hva jeg mener, og viser den respekten jeg krever av han her.

I forhold til problematikken rundt stell, gjorde vi det som for oss ble en tillitsøvelse. Jeg får han til å legge seg ned, og venter tålmodig til han roer seg ned og slapper av, senker føttene osv. Roser han veldig mye, og introduserer gravis børster og neglesaks. Dette har fungert utmerket, og det fikk jeg først fra noen dominans-greier, men så omformet jeg det til det passet min tankegang bedre - ros og tillit hele veien. På denne måten har jeg brukt dominans som hovedprinsipp, men inkorporert aspekter fra andre teknikker slik at jeg får det jeg tror er mye mindre belastende for hunden. CM ville vel bare tvunget han i bakken (jeg brukte kommando som er lært med godbiter og ros) og ventet på "calm submission", men det virker aggressivt for meg.

CM fokuserer mye på hvordan hunden er på tur, men han gjør det på en innmari aggressiv måte, spør du meg. Jeg ønsker (på samme måten som CM) at hunden skal gå ved siden av meg, men det har jeg oppnådd ved å bruke min evige tålmodighet ( ) og bytte retning når han drar. Hvis han snuser, så gjør han det stort sett på mine premisser, så da labber han like bak meg mens jeg gjerne følger med på andre hunder eller noe mens jeg venter på at han skal "lukte seg ferdig" i veikanten. Spørs litt hva slags bånd jeg har, for bruker av og til langline, og da er det helt andre ting som gjelder for oss, men siden jeg bor i et tettbefolket område med mange katter/hunder/livsfarlige bilførere, er jeg best tjent med å ha han ved siden av meg på et kortere bånd. Her har jeg gått bort fra dominansprinsippene mer eller mindre fullstendig, rett og slett fordi... Strømførende halsbånd?! Pigger?! Hva søren... Uaktuelt. Likevel holder jeg fast ved ting som at jeg går først gjennom ytterdøren når vi skal ut, men det er ikke noe jeg har gjort med makt, men med tålmodighet... likevel er det prinsippene ved dominans-teoriene jeg har det fra, og det gjør tydelig forskjell på hunden min, og jeg merket at han begynte å følge meg på en helt annen måte etter vi innførte en del slike endringer.

Hunden kommer til å leve og oppholde seg i et miljø tilpasset mennesker, så jeg er avhengig av at han hører på meg og følger det jeg gjør også når det er uforutsette ting som oppstår (tenk barn som ikke alltid vet hva som er lurt rundt hund). Jeg og hunden gjør altså en del ting på mine premisser, men i motsetning til de som følger "dominans-metoden" slavisk, gjelder dette langt ifra alle ting. Jeg pleier alltid å se etter signaler og kroppsspåk fra hunden som forteller hva han vil, og så etterkommer jeg gjerne dette. Nå tenker jeg for eksempel når han signaliserer at han er trøtt, vil ut, har lyst på en ordentlig god tur, skulle gjerne lekt litt, kjeder seg veldig og lignende. Vi har også trent på at han skal godta at jeg tar fra han leker, mat eller lignende, dette for å være forberedt på at barn kan gjøre gale ting rundt hunden, og jeg vil ikke at han skal være aggressiv. Vi har faktisk vært med når barnehagebarn har blitt opplært i trygge måter å oppføre seg rundt en hund, og det har vært kjempesuksess! Er helt sprøtt å se hvor annerledes han var da jeg fikk han mot hvordan han er blitt nå. Før var han usikker og reagerte med aggressjon for den minste ting, men nå er han rolig, leken og veldig morsom å være rundt for meg og mine. Det eneste vi skal jobbe videre med, er aggressjonen mot andre hunder ute, men har ikke helt pønsket ut akkurat hva jeg skal gjøre enda.

Når jeg skriver dette, reflekterer jeg over at jeg mest sannsynlig bruker ganske mye positive teknikker samtidig som jeg har prinsipper fra dominans-teorien (som CM bruker), og her er poenget mitt... Man må tilpasse seg til hva slags hund man har og hvilke forutsetninger hunden har, noe jeg har gjort. CM bruker noen metoder som jeg synes er nyttige og rettferdige mot hunden, mens andre virker helt avskyelige. Dette er grunnen til at jeg velger og vraker som jeg gjør, både hos CM og andre som bruker dominans som prinsipp. Jeg fant ut at gjennom å kombinere dominans-tankegangen med gjensidig respekt og ros fra min side, så får jeg en balansert hund som lever i beste velgående, noe jeg ikke hadde fått dersom jeg skulle hørt på "ekspertene" der jeg bor. For meg var det en nødløsning som viste seg å gi mening gjennom resultatene jeg har fått, men hvis jeg senere får ting jeg ønsker å oppnå videre, kommer jeg nok til å prøve å finne andre måter enn dominans, rett og slett fordi forskningsresultatene på området gir veldig mening for meg. Likevel angrer jeg ikke på at jeg lærte mye av dominans-tankegangen, for med en god dose fornuft og modernisering, har jeg fått en strategi som fungerer for meg og min hund, og det er det viktigste for meg.

[Tabris]

Kanskje en idé å se hele episoden før man kritiserer?

Anonym poster: 4959751c182e0c8374c1d065c2a5c647

Så fortell meg hva jeg har gått glipp av i resten av episoden som viser at hans metoder her er riktige?

[Tabris]

Elanore: Det høres for meg ut som om du bruker mye positive metoder, og det er ikke mye dominans å spore i det du skriver. Du kan jo se forskjellen mellom "body block" som du bruker, og Milans metode når det kommer til matforsvar (se video tidligere i tråden).

Man må absolutt se an hunden, og behandle hver hund individuelt. Men det betyr ikke at foreldede metoder som nyere forskning viser er feil, likevel er rett på enkelte hunder.

Det er mye misforståelser ute og går angående aggresjon og dominans, og mange tolker enhver tegn på aggresjon eller forsvar hos hunden som tegn på dominans når det svært ofte ikke er tilfellet - og i hvert fall ikke har noe å gjøre med å klatre på en rangstige (jeg trodde lenge det selv, da jeg var en ihuga Nordenstam-fan).

[AnonymBruker]

Jeg har tidligerei denne tråden snakket varmt ompostitiv trening kombinert med grenser. Ro, kontakt, (læring), grenser, krav. Noen tror at positiv trening kun er om å belønne, men det er også å sette grenser og krav, men først å lære hunden hva som er riktig atferd. Triks og aktiviseringsøvelser øver jeg kun med positiv shaping, for da får hunden selvtillit til å prøve og feile (og så belønner man etterhver kun det som er veldig bra).

Synes det høres ut som du (Elanore) tilpasser deg den enkelte hunden og tenker i gjennom hvorfor du gjør det du gjør. Og dersom det fungerer, er jo det kjempefint. Synes ikke det du beskriver er typisk dominans/hierarki-tenkning. Mer å sette grenser for uakseptabel oppførsel og lære hunden det den trenger for å fungere.

Alle hundetrenere og teorier har visse skjæringspunkter, der de gjør noe likt og er enige om noe. Og så er det andre temaer og vinklinger de ser helt forskjellig på. Noen mener det alltid er en kamp om øverste lederplassen (noe jeg er uenig i, etter å ha lest og gått på hundekurs), andre mener heller at hunden vil være en buddy/venn og samarbeide med eier. Det er jo mye hyggeligere å ha hund med utgangspunkt i at det er en buddy enn en konstant utfordrer som vil "ta over".

Alle er enige om at det er uakseptabel oppførsel for hunden å forsyne seg av kjøleskapet. Eller å hoppe på barn (og voksne). Og ved atferd der man kun skal "begrense" eller forhindre, så er det å sette grenser rett. Jeg ville satt håndflaten frem og sagt "stopp" (nei likner for mye på hei, synes jeg), og kanskje trampet i gulvet. "Stopp"-ordet er innlært fra før, så hunden vet hva det betyr. På en ny hund må man jo lære den det. Men de fleste hunder skjønner det ved at man bruker kroppsspråk og skyver den unna, det er ikke å være voldelig.

Pent i bånd-trening lærte også jeg ved å gå tre skritt tilbake om hunden dro. En mildere måte er rett og slett å bare stoppe opp når den drar og vente på øyekontakt samt at den slutter å dra. Jeg fant ut at den sistnevnte måten funket bra nok på min hund, og da var det ingen vits i å ta den første, som er mer slitsom for eier og litt mer voldsom (men på andre hunder må man kanskje være såpass voldsom for at det skal fungere). Viktig å finne riktig måte til den enkelte hunds gemytt.

Strømhalsbånd, kvelehalsbånd, sele som strammer smertefullt og fysisk vold er for min del helt uakseptabelt og lærer ikke hunden annet enn at eier og bånd påfører smerte. Jeg kan forstå at enkelte må ha grime på hunden i perioder for full kontroll, men da under forutsetning av at de vet hvordan de skal bruke den. Og det er ikke slik produsenten skriver i bruksanvisningen. Man burde da søke veiledning fra trenere som kan det.

Fnt med tråder der man faktisk kan komme til en slags enighet, i stedet for å angripe.

Anonym poster: d08fedea069226a30b72f20ffa5b4526

[AnonymBruker]

Det er mye misforståelser ute og går angående aggresjon og dominans, og mange tolker enhver tegn på aggresjon eller forsvar hos hunden som tegn på dominans når det svært ofte ikke er tilfellet - og i hvert fall ikke har noe å gjøre med å klatre på en rangstige (jeg trodde lenge det selv, da jeg var en ihuga Nordenstam-fan).

Da jeg var barn hadde vi en vilter labrador, som dessverre ble trent etter Nordenstams dominans-metoder og hierarki-tenkning. Den gikk dessverre med kjetting kvelehalsbånd hele livet og fikk aldri den positive tilnærmingen den fortjente. Jeg har så vondt når jeg tenker på det i dag, for det var en veldig snill hund som jeg så gjerne skulle fått bedre kommunikasjon med.

Med det litt morsomme var at vi lånte boken til Nordenstam på biblioteket: "DU er sjefen!" Og hunden tygget opp alle hjørnene på boka. Husker jeg skulle levere den tilbake, og spurte om den måtte erstattes. De bare lo og sa det var i orden

Anonym poster: d08fedea069226a30b72f20ffa5b4526

[Tabris]

Da jeg var barn hadde vi en vilter labrador, som dessverre ble trent etter Nordenstams dominans-metoder og hierarki-tenkning. Den gikk dessverre med kjetting kvelehalsbånd hele livet og fikk aldri den positive tilnærmingen den fortjente. Jeg har så vondt når jeg tenker på det i dag, for det var en veldig snill hund som jeg så gjerne skulle fått bedre kommunikasjon med.

Med det litt morsomme var at vi lånte boken til Nordenstam på biblioteket: "DU er sjefen!" Og hunden tygget opp alle hjørnene på boka. Husker jeg skulle levere den tilbake, og spurte om den måtte erstattes. De bare lo og sa det var i orden

Anonym poster: d08fedea069226a30b72f20ffa5b4526

Jeg trente min forrige hund etter Nordenstams metoder fullt og helt. Hun var en svært lykkelig, lydig og livsglad hund - men jeg tenker på det potensialet hun hadde, og hvor mye bedre jeg hadde klart og fått det frem hvis jeg visste det jeg gjør i dag. Men jeg kan ikke tenke slik, da blir jeg bare sprø. Jeg må heller fokusere på å gjøre det mer riktig med min nåværende hund.

Min hund i dag tygget hjørnet på boka "Lydighetstrening i teori og praksis". Synes ironien i det var fantastisk.

Endret 20. mai 2013 av Tabris

[AnonymBruker]

Jeg trente min forrige hund etter Nordenstams metoder fullt og helt. Hun var en svært lykkelig, lydig og livsglad hund - men jeg tenker på det potensialet hun hadde, og hvor mye bedre jeg hadde klart og fått det frem hvis jeg visste det jeg gjør i dag. Men jeg kan ikke tenke slik, da blir jeg bare sprø. Jeg må heller fokusere på å gjøre det mer riktig med min nåværende hund.

Min hund i dag tygget hjørnet på boka "Lydighetstrening i teori og praksis". Synes ironien i det var fantastisk.

Enig Man gjør ofte så godt man kan med den kunnskapen man har der og da. Og så får man fokusere på hunden man har i dag. Dette viser på en måte hvor mye man kan lære av å ha hund.

Anonym poster: d08fedea069226a30b72f20ffa5b4526

[Elanore]

Elanore: Det høres for meg ut som om du bruker mye positive metoder, og det er ikke mye dominans å spore i det du skriver. Du kan jo se forskjellen mellom "body block" som du bruker, og Milans metode når det kommer til matforsvar (se video tidligere i tråden).

Man må absolutt se an hunden, og behandle hver hund individuelt. Men det betyr ikke at foreldede metoder som nyere forskning viser er feil, likevel er rett på enkelte hunder.

Det er mye misforståelser ute og går angående aggresjon og dominans, og mange tolker enhver tegn på aggresjon eller forsvar hos hunden som tegn på dominans når det svært ofte ikke er tilfellet - og i hvert fall ikke har noe å gjøre med å klatre på en rangstige (jeg trodde lenge det selv, da jeg var en ihuga Nordenstam-fan).

Takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg tror heller ikke jeg er like "dominant" som jeg selv kanskje har trodd en stund, særlig ikke når jeg sammenligner meg med CM. Det jeg derimot tror, er at "leder"-tankegangen har ført meg dit jeg er i dag, uten at det trenger å være mentaliteten som gjør at jeg har lykkes med hunden min. Når lokale hundetrenere avviste han, så var jeg alene om alt etterpå, og jeg har på en måte plukket litt teknikker fra dominans og positiv trening slik at det ble en fornuftig kombo. "Leder"-tankegangen har vel egentlig bare for meg handlet om å sette klare grenser, men jeg har sikkert ubevisst gjort det gjennom ros og tillit i størst mulig grad, ikke dominans. Håper du skjønner hva jeg mener nå, for dette blir som vanlig knotete...

Hunden min virker for øvrig som at han liker at jeg har klare grenser og setter rammene for hvordan ting skal foregå (det som for meg var leder-tankegang?), og han virker mye mer usikker og betenkt når det kommer folk som bare koser og ikke stiller noen krav til han. Kanskje det er noe i det at han føler han har klare grenser og oppgaver? Jeg vet virkelig ikke.

Til deg, AB, siterer jeg bare løst, er så drittlei av at siteringsfunksjonen er maks knotete...

Synes det høres ut som du (Elanore) tilpasser deg den enkelte hunden og tenker i gjennom hvorfor du gjør det du gjør. Og dersom det fungerer, er jo det kjempefint. Synes ikke det du beskriver er typisk dominans/hierarki-tenkning. Mer å sette grenser for uakseptabel oppførsel og lære hunden det den trenger for å fungere.

Som jeg prøvde å forklare over her, er det vel bare det at jeg har tenkt lederskap men endt opp med en kombinasjon som går mye mer bort fra tradisjonell dominans-tenkning. Er rart hvordan det har blitt, men siden hunden er fornøyd og jeg ikke har måttet avlive slik jeg ble anbefalt, tror jeg det er en soleklar suksesshistorie.

Resten av det du skriver er jeg enig i, og jeg setter stor pris på konstruktiv tilbakemelding! Er enig i at det blir mye mer givende når man kan gi tips og meninger uten all hetsingen og "bedreviter"-holdningene, for det er få CM-tilhengere som kommer til å endre standpunkt når folk bare hetser dem. Forsvarsmodus er en ekkel tilstand å debattere med...

Nå kommer jeg med litt mer utdypninger til hvordan jeg tenker på CM vs mine egne metoder, så dere trenger ikke lese dette etter mitt tidligere mosterinnlegg. Det får være et innlegg for spesielt interesserte.

I den videoen hvor vi ser CM feiltolke hunden helt, så tenker jeg at det viser hvordan CM tyr til hurtigløsninger som neppe er til hundens beste i det lengre løp sammenlignet med å kombinere ulike tenkikker... Men det krever jo mer tålmodighet og mye mer tid, og det har han vel ikke prioritert....... Jeg har brukt leder-tankegangen her selv, men handlingene mine tilsier trolig noe helt annet i praksis, for jeg ville ikke gjort som CM her. Jeg begynner gjerne med byttehandling når jeg venner hunden til at matskålen og "nedfallsfrukt" tilhører meg med mindre jeg sier ifra. Grunnen til at jeg insisterte på å lære hunden disse tingene på mine premisser, var fordi jeg ALDRI vet hva som kan skje mens jeg gjør noe annet enn å være med hunden, og hvis noen mister sjokolade eller lignende, så bør ikke hunden min oppfatte det som hans og bli aggressiv. Hadde han spist sjokolade, ville han i tillegg blitt syk, så jeg mener det er mitt ansvar å lære han ting som kan forebygge ulykker i hjemmet.

Han har hatt problemer rundt mat, og jeg ville bli kvitt den tendensen for godt. Jeg håper og tror at det jeg gjorde ikke var "klassisk dominans", for jeg er alltid litt småredd for å undertrykke språket hans eller andre kjipe ting - særlig etter å ha lest om bieffektene av dominanstrening slik CM gjør det... Jeg brukte byttehandel, satt meg ned og plukket litt i skålen, la gjerne til godbiter osv. Samtidig lærte jeg han "værsågod" og lignende, og jeg tror det ble positiv læring for han selv om jeg fikk ideene fra "dominant leder". Tror også at godbiter og sånt gjør at han oppfatter at det lønner seg å overlate maten til meg et øyeblikk hvis jeg krever det, så det er litt av grunnen til at det ble en grei metode for oss.

Jeg vet at en del mennesker mener at mat som faller på gulvet alltid skal være "finneren er vinneren", men jeg har altså brukt kommandoer, kroppsspåk og byttehandel for å lære han at han venter til han får klarsignal. Jeg tror dette handler om å forebygge mulige konflikter og uhell, for hvis et barn eller noen uerfarne får et sammenstøt med hunden min her, kan ett bitt være nok til at noen krever han avlivet. Jeg skal selvsagt jobbe med barn jeg kjenner slik at de lærer hva som ikke er ok rundt hunder, men jeg jobber samtidig med hunden for å være tryggere på at det er høy terskel for at det skjer noe. For meg er det forebygging på begge sider som gjelder, og jeg er stolt av at jeg har fått det til så greit.

CM gjør jo lignende ting, men han bruker fysisk og psykisk maktspill fremfor å tenke langsiktige og trygge løsninger som også er positive for hunden under innlæringen. Ved å gjøre hunden min trygg på at mat og leker er greit å gi fra seg, tror jeg det bidrar til et godt tillitsforhold mellom oss. Jeg tar ikke for å være kjip; det gagner stort sett han også. Han trenger ikke konkurrere om maten lenger, men kan stole på at jeg gir han nok mat uansett... Tror det var derfor han var aggressiv rundt mat i utgangspunktet - han måtte alltid kjempe for å få nok. Huff, mine knotete forklaringer.... Håper det gir mening for noen dersom dere leste gjennom dette, men CM ville sikkert ristet på hodet.

[Tabris]

Jeg er ganske så enig med deg her, Elanore. Jeg har vel tidligere skrevet at Milans metoder ikke fungerer, men det er vel en sannhet med modifikasjoner.

Hunden blir fysisk og/eller psykisk dominert og overkjørt uten hensyn til hundens egne dempende signaler og forsøk på å signalisere fred. Dette kan føre til en av to ting:

1. Hunden lærer at ingenting den gjør vil ha noen effekt, og den vil lære seg "tillært hjelpesløshet", fordi forsøk på flukt, angrep eller bruk av kroppspråk ikke fungerer. Den blir apatisk og passiv, noe Milan kaller for "calm submissive". Det er en tilstand hvor man er så overkjørt av stress og utmattelse etter å ha erfart at det er ingen utvei at man rett og slett bare gir opp. Hunden har ikke lært noe positivt, den har i hvert fall ikke lært noen varige atferdsendringer eller forståelse av hva eier egentlig ønsker. Den har enten blitt helt passiv, noe i hvert fall jeg ikke ser på som ønskelig, eller den har blitt en tikkende bombe som kan reagere enda kraftigere neste gang den kommer i en tilsvarende situasjon.

2. Hunden gir seg fordi den blir kuet av Milans rene fysiske og psykiske overmakt. Man kan si at dette fungerer fordi hunden faktisk gir seg med atferden, men hunden har mistet en stor del av tilliten og det er ikke en form for hundehold jeg ønsker. Jeg vil at min hund skal gjøre som jeg sier fordi han erfarer at det lønner seg for ham selv (belønning), ikke fordi han er redd for å bli dominert i senk eventelt straffet hvis han ikke gjør det (straff). Enhver bølle kan kue en hund til lydighet, men jeg ser ikke hva man får ut av det.

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg liker å tenke på dyrene mine som likestilt mine venner. Det høres kanskje litt sprøtt ut, men hvis du følger meg:

Ville du dytta venninna di ned i grusen om hun kom litt for sent til en avtale? Ville du ropt på kompisen din og gitt ham elektrosjokk om han ikke responderte fort nok? Ville du holdt vennen din nede og forsøkt å kvele ham for å vise hvem som var sjefen?

Det naturlige svaret er selvfølgelig "nei, fordi jeg kan gi vennene mine tilbakemelding på andre måter." og slik er det med de firbente også

[AnonymBruker]

Jeg liker å tenke på dyrene mine som likestilt mine venner. Det høres kanskje litt sprøtt ut, men hvis du følger meg:

Ville du dytta venninna di ned i grusen om hun kom litt for sent til en avtale? Ville du ropt på kompisen din og gitt ham elektrosjokk om han ikke responderte fort nok? Ville du holdt vennen din nede og forsøkt å kvele ham for å vise hvem som var sjefen?

Det naturlige svaret er selvfølgelig "nei, fordi jeg kan gi vennene mine tilbakemelding på andre måter." og slik er det med de firbente også

I mine øyne holder ikke slike sammenligninger vann overhodet. Det problematiske med å sammenligne hunder med mennesker er at de som gjør det, kun sammenligner på de områdene som forsvarer deres metoder. Hvis man skal sammenligne hunder med mennesker på en troverdig måte, må man gjøre det fullt ut, og ikke bare på de områdene som passer en selv best.

Hvis de spørsmålene du stiller skal være noe som helst troverdig, må du også kunne tillate deg å spørre f.eks. følgende spørsmål:

Hvis du skal gi venninna de bilskyss, stenger du da henne inne i et bur bak i bilen?

Hvis kompisen din kom på overnattingsbesøk, ville du gitt han sengelpass på et en tynn madrass uten dyne under trappa eller i et hjørne på stua?

Hadde du satt halsbånd på venninna de om dere skulle ta dere en spassertur?

Hvorfor skal man på død og liv trekke inn disse sammenligningene med mennesker? Hunder er ikke mennesker, og jeg blir bare oppgitt over disse parallellene.

Cesar Milans metoder kan fint diskuteres uten å trekke inn menneske-sammenligninger.

Det samme ser vi i burdebatten; Hvordan hadde du likt å bli sperra inne i et bur 8 timer om natta? Vel, da kontrer jeg med spørsmålet: Hvordan hadde du likt å trekke et hundespann i 1000 km over Finnmarksvidda i 40 minusgrader?

Anonym poster: 88d70b626ae8959d052c9ebe2555c189

[AnonymBruker]

Hvis du skal gi venninna de bilskyss, stenger du da henne inne i et bur bak i bilen?

- Jeg hadde krevd at hun tok på sikkerhetsbelte, så hun også var tilstrekkelig sikret, ja.

Hvis kompisen din kom på overnattingsbesøk, ville du gitt han sengelpass på et en tynn madrass uten dyne under trappa eller i et hjørne på stua?

- Jeg ville latt han sove på sofaen eller i gjestesenga, akkurat som bikkja får lov til. Hvis han vil kunne han selvsagt valgt å legge seg på gulvet, akkurat som hunden også kan.

Hadde du satt halsbånd på venninna de om dere skulle ta dere en spassertur?

- Det hadde nok ikke vært nødvendig, siden jeg regner med at hun både er mer trafikksikker og har bedre innkalling enn bikkja.

Anonym poster: 6b6205eb664cf94f108d9316fe33abf5

[Gjest Kevlarsjäl]

I mine øyne holder ikke slike sammenligninger vann overhodet. Det problematiske med å sammenligne hunder med mennesker er at de som gjør det, kun sammenligner på de områdene som forsvarer deres metoder. Hvis man skal sammenligne hunder med mennesker på en troverdig måte, må man gjøre det fullt ut, og ikke bare på de områdene som passer en selv best.

*snip*

Anonym poster: 88d70b626ae8959d052c9ebe2555c189

Jeg er enig med deg, man skal ikke tilegge hunden for mange menneskelige egenskaper. Men man skal heller ikke ignorere hundens følelsesliv, spesielt ikke når det kommer til smerte. Alle pattedyr har lik nevrologisk og fysiologisk oppfatning av smerte som mennesker har. Forklart tydeligere: det gjør like vondt for en hund å bli røsket i halsbånd som om du gjør det samme med et menneske. Det gjør vondt på samme måte. Det får også samme psykiske effekt. Og på samme måte som med mennesker vil også dyr tolke smerten på forskjellige måter: noen blir redde for båndet, andre blir sinte på eieren, andre blir passive i frykt for at det skal skje igjen.

Jeg må også påpeke en ting: bare fordi en metafor ikke passer i alle tenkelige settinger betyr det ikke at den ikke har noe korrekt ved seg. Bare fordi du kan komme på en masse situasjoner hvor liknende tankegang ikke fungerer betyr det ikke at eksemplene jeg nevnte er ugyldige.

[AnonymBruker]

Cesar Millan er dyremishandler, han burde ikke fått lov til å ha de 30 hundene sine!!!

Anonym poster: 4959751c182e0c8374c1d065c2a5c647

[daemonia]

En bør uansett ikke ta til seg tips fra et program som tar for seg trening av problemhunder når en skal få seg valp. Eller overta en godt fungerende omplasseringshund for den saks skyld.

Det sier seg selv at metodene, enten det er Millan eller Stillwell, ikke vil være nødvendige i en normal situasjon.

Men en må gjerne ta til seg det Millan sier! Men ikke fra Dogwhisperer. Les heller en bok, han sier faktisk mye fornuftig om hva som skal til for å få en lykkelig og velfungerende hund. Men som andre har sagt: Akkurat det kommer egentlig av sunn fornuft, og er egentlig noe som kan finnes ved hjelp av en hvilken som helst god hundeblogg og liknende.

Som trener må jeg si at jeg foretrekker Kevin Bahan om grunnlaget skal legges helt fra hunden er valp. Han tar utgangspunkt i hundenes natur og har god innsikt i hvordan de fungerer og hvorfor.

Søk også på "Natural Dogtraining". Da vil en kunne få masse god informasjon som kan være til god hjelp.

Det har vært veldig positivt for mine hunder og noe som absolutt er verdt å se nærmere på.

[AnonymBruker]

Cesar Millan er dyremishandler, han burde ikke fått lov til å ha de 30 hundene sine!!!

Anonym poster: 4959751c182e0c8374c1d065c2a5c647

Hovedproblemet er ikke hvordan han håndterer sine egne hunder, men hvordan han håndterer andres. Hans egne hunder er ganske velfungerende og da trenger han ikke å "mishandle" dem.

Anonym poster: 19fa7000ea5b59d392ff78021a7172bc

[Auroressa]

Jeg har aldri fulgt noen bøker eller noenting av noenting når det kommer til mine hunder. Jeg har alltid latt dem følge egne instinkter og ønsker, eneste dem har lært er sitt , dekk og hopp men det gjør de bare når de får godbit

Lytt mer til deg selv enn hva andre sier, og tenk med fornuften. Og ikke bruk straff eller sinne .

[Tabris]

Lytt mer til deg selv enn hva andre sier, og tenk med fornuften..

Jeg er ikke helt enig angående dette med å "tenke med fornuften". For det første er vi mennesker overraskende forskjellige angående hva vi finner fornuftig. For det andre er vår generelle fornuft og instinkt rettet mot egen art, dvs mot primater. Primater har et helt annet kroppspråk enn canider (hundedyr). Så vårt instinktive kroppspråk er ikke særlig til hjelp mot hunder, snarere tvert i mot.

Jeg er derfor mye heller for at vi skal lese oss opp om hunder, deres behov og deres kroppspråk, enn å forsøke å satse på vår "fornuft". Det må være noe av det minst vettuge man kan gjøre.

[miramis]

Finnes sikkert bedre metoder, men hadde vært glad hvis alle hunder i Norge hadde en streng eier som han og ikke de nautene de har idag... Maks 1 av 10 hunder jeg møter er oppdragne.

[Portvinpiken]

Jeg er ikke helt enig angående dette med å "tenke med fornuften". For det første er vi mennesker overraskende forskjellige angående hva vi finner fornuftig. For det andre er vår generelle fornuft og instinkt rettet mot egen art, dvs mot primater. Primater har et helt annet kroppspråk enn canider (hundedyr). Så vårt instinktive kroppspråk er ikke særlig til hjelp mot hunder, snarere tvert i mot.

Jeg er derfor mye heller for at vi skal lese oss opp om hunder, deres behov og deres kroppspråk, enn å forsøke å satse på vår "fornuft". Det må være noe av det minst vettuge man kan gjøre.

Kunne ikke vært mer enig. "fornuft" er relativt, og styrt av komplekse sammenhenger om oppvekst, opplevelse, og erfaringer. Det er nettopp derfor så mange også synes CM's metoder er "fornuftige". Dessverre.

Endret 26. mai 2013 av Portvinpiken