Jeg tørr ikke si det til mannen min..

[AnonymBruker]

Han betaler huslånet og du mat... Vil det si at hele huset står på hans og du faktisk ikke eier noe som helst?

I så fall gjør du en av de verste tabbene kvinner kan gjøre. Blir det brudd man kan selge huset og ta med seg egenkapital til å bygge seg opp på nytt, hvis man istedenfor har betalt all maten og lignende som ikke er noe man fysisk eier, står man på bar bakke.

Anonym poster: 1517a4783aac93a010802f0063818112

De er gift, da er alt han eier 50% hennes og motsatt, så lenge de ikke har skrevet en kontrakt om særeie. Så huset er også 50% hennes uansett om bare han betaler på lånet. Hadde de vært samboere så hadde huset vært kun hans (hvis det står kun på han), også hvis hun betalte på lånet, da må man ha en kontrakt for å kunne eie et hus sammen.

I tillegg har man gjensidig forsørgelsesplikt når man er gift (uansett om man har barn eller ikke, uansett hvor mye man tjener), med andre ord så burde han ikke gi deg dårlig samvittighet. Min samboer tjener mye mer enn meg og betaler derfor litt mer enn meg på ting, jeg får forhåpentligvis annen jobb snart med bedre lønn. Han gir meg ikke dårlig samvittighet med vilje, han har aldri sagt noe negativt om situasjonen vår. Jeg har faktisk litt dårlig samvittighet fordi han ofte vil betale for ting som jeg vil være med på å betale, men så nekter han meg å betale fordi jeg har mindre kr. Jeg sier ikke at det må være sånn her i et forhold, men at din mann gir deg dårlig samvittighet er ikke greit, dere må snakke ut om dette!

Anonym poster: 02e12082b2e09617dcce988760599428

[AnonymBruker]

Han betaler huslånet og du mat... Vil det si at hele huset står på hans og du faktisk ikke eier noe som helst?

I så fall gjør du en av de verste tabbene kvinner kan gjøre. Blir det brudd man kan selge huset og ta med seg egenkapital til å bygge seg opp på nytt, hvis man istedenfor har betalt all maten og lignende som ikke er noe man fysisk eier, står man på bar bakke.

Anonym poster: 1517a4783aac93a010802f0063818112

De er jo gift og har kanskje felleseie. Man blir ikke stående på bar bakke da.

Anonym poster: 993eecaa446e2a7999931dfe3f78d076

[Gjest Gorgonzola]

.......

Problemet her er at jeg føler jeg er en belastning for ham med den lave inntekten min. ..... Jeg får aldri høre at jeg er god nok.

Nå tørr jeg seriøst ikke si at jeg kun har fått innvilget 75% fra Lånekassen. Vet jo at det kommer frem før eller siden uansett, meg jeg har helt vondt i magen. For jeg vet han blir sur, at det blir dårlig stemning, at jeg kommer til å føle meg så liten og til stor belastning for ham....

TS her igjen.

Ok, ser nå at ting kommer litt feil frem. Og det ønsker jeg ikke. Han har betalt alt av faste utgifter, bare så det er sagt.. Huslån, forsikring, strøm, internett/tv, osv. Jeg betaler mat og klær. Så slikt er han super. MEN, han gir meg konstant dårlig samvittighet for dette.

TS, med ditt noe oppklarende innlegg nummer to slipper jeg vel å si at en smule etterrettelighet er på sin plass når du forsøker å forklare dine egne negative tanker og den til dels dårlige stemningen dere i mellom med (til dels urettferdige) beskyldninger om at han er gnien og ikke vil?

Dere har åpenbart mye å snakke om, du må trene på å ikke henge "jeg føler jeg ikke strekker til" tanker på han og hans inntekt og han må åpenbart trene på å forstå deg, tenke litt lenger enn neste lønnslipp og sammen må dere fundamentere deres felles ståsted på nytt, slik at det faktisk blir felles!

Håper du evner å ta det initiativet og jeg ønsker deg (og dere) lykke til med det. Det er noen ekstra krav når dere også har barn sammen, tenk litt over det.

[SemperFi]

Jeg antar at det er du som bruker mest tid på barnet. Det er jo en jobb i seg selv, ikke en liten heller. Hvorfor får du ikke lønn av han? Du gjør jo en stor jobb for han også, slik at han kan være i fast jobb?

Ang at han er gjerrig, det må du ta opp til han face to face. Si det rett ut som det er.

[I Grosny]

Nå tørr jeg seriøst ikke si at jeg kun har fått innvilget 75% fra Lånekassen. Vet jo at det kommer frem før eller siden uansett, meg jeg har helt vondt i magen. For jeg vet han blir sur, at det blir dårlig stemning, at jeg kommer til å føle meg så liten og til stor belastning for ham....

Hvordan skal jeg si det på en best mulig måte?

Anonym poster: c7ee74f5f234a30657acefe2c5ab3e0c

Du kan jo fortelle han hvilket beløp som har blitt innvilget, og evt. vise han brevet.

Det er som det er, og du har jo fått en del.

Jeg tror at du bidrar med en full insats innenfor din kapasitet med både studier og barnepass. Studier er også inntektsgivende arbeid, men utbetalingene kommer først om en del år. Slapp av, og vær stolt av det du leverer, og hvis gubben sutrer, så send han til psykolog. Det er faktisk han som ikke er helt på skinner, og det er ett problem han bør ta tak i selv, og ikke belaste deg med. Du kan fortelle han at sutring koster penger, og at dersom han sutrer så hardt at det forstyrrer ditt overskudd, med tanke på studier og barneoppdragelse, så kan det koste flere hundre tusen kroner på sikt. Husk at dersom du presterer maks i studier, så vil du ha bedre sjans på de fete jobbene. Samtidig må du passe på å orke det sosiale i studietida. Du må gå ut, drikke øl, og bygge nettverk. Dette er viktig, og det er veldig bra at du faktisk har en mann hjemme som kan passe barnet når du bedriver nettverksbygging.

Et perfekt studieresultat innebærer både gode studieresultater, og ett verdifullt kontaktnett. Og husk at hvis han gir deg en tusenlapp til å feste med, så kan det være en investering som dere får tusen ganger tilbake den gangen du profesjonelt realiserer verdien av de kontaktene du knytter rundt disse ølglassene.

Endret 25. september 2012 av I Grosny

[Pooo]

Hvem holder huset? Hus/vaskehjelp koster ca 150kr timen (drar litt i), Hvem lager/forbereder middag, vasker/bretter klær. Det er en jobb som må gjøres dette og. I mitthushold faller disse oppgavene på meg da jeg er student, mulig det er sånn hos dere og? Mannen herbetaler mest, jeg gjør mest. Du kan si det sånn at jeg får lønn for strevet. Det bør du og få!

[AnonymBruker]

Jeg lurer på tre ting:

1) Når ble huset kjøpt? Eigde han det før dere giftet dere, eller ble det kjøpt etter at dere giftet dere? Står dere begge oppført som eigere? (strengt tatt tre spørsmål her da, men)

2) Når giftet dere dere?

3) Hvordan i alle dager ønsket du å gifte deg med en så pass gnien og mann?

Anonym poster: 2c4843ffe06cdc5221386b9a161b6071

[Gjest Gjest]

Skal dere gi og ta like mye, så må han gi like mange % av inntekten sin som du gir av intekten din. Dvs at han som tjener mer, må gi mer penger inn i felleskassa. Det er slik vi gjør det. Alt blir fordelt likt, og det eneste som kan forandre dette er om vi går fra hverandre.

Vil tro at hvis han elsker deg, så ønsker han at du har like mye som han økonomisk sett. Ellers virker det som han liker å beholde et kynisk "makt kort" i forholdet. Kanskje han har dårlig erfaring fra tidligere forhold? Da har dere noe å jobbe sammen med, tillit

[AnonymBruker]

Si til ham at studiene ikke akkurat går fortere hvis du skal stresse over økonomi hele tiden.

Jeg håper forresten for din skyld at du studerer noe som faktisk fører til en jobb?

Anonym poster: c5aff4836735bfff50529d2184f1fbdf

[Gjest Gjest]

Hvor gniten han eventuelt er vil jeg si kommer litt an på om huset tilhører begge, og hvor mye han betaler i lån + andre faste utgifter.

Hvis huset er felleseie, med et lån på 2 millioner kroner, kan vi kanskje anslå at han betaler rundt 15 000 kroner i lån og avdrag i måneden. Hvis vi i tillegg legger til Internett og tv, strøm, kommunale utgifter osv. er det vel ikke koko å anslå at han betaler ut 20 000 i måneden til boet.

TS på sin side sier hun betaler mat og klær. Men her regner jeg nesten med at hun ikke betaler for mannens klær (?), uansett antar jeg at denne summen er betraktelig lavere enn det han må betale. Så kanskje han ikke er så gniten allikevel?

Dette er jo selvsagt kun basert på antagelser.

[AnonymBruker]

De er gift, da er alt han eier 50% hennes og motsatt, så lenge de ikke har skrevet en kontrakt om særeie. Så huset er også 50% hennes uansett om bare han betaler på lånet. Hadde de vært samboere så hadde huset vært kun hans (hvis det står kun på han), også hvis hun betalte på lånet, da må man ha en kontrakt for å kunne eie et hus sammen.

Dette er tull og tøys. Hvorfor skriver du om noe du overhode ikke har peiling på?

Anonym poster: 028b7f13b09f69133e9faabb0c6fec0f

[AnonymBruker]

Det så jeg. Men jeg stilte spørsmålet likevel siden ikke bare enkelte kvinner, men også endel menn stiller andre og hardere økonomiske krav til menn om å være ansvarlig, selvberget og raus enn til kvinner. Det er uforståelig og dobbeltmoralsk enten den som mener dette er kvinne eller mann. Så hvorfor "neppe så kategorisk"? Er det noen rimelig grunn til det? Hvorfor skal kjønn avgjøre hva du mener om dette?

Flanør, du tenner alltid på alle plugger når økonomiske forskjeller og ansvaret for disse diskuteres, har du opplevd å bli utnyttet på en slik måte eller er du bare kverulant?

Anonym poster: 339a0e7027baa05da3ac34c8af07fc61

[kaprifolen]

Er glad for at her i huset er det "våre penger, vårt hus, vår hund, vårt barn, vår familie"....

Hvordan gikk praten, TS?

Edit: du kan vel evt. foreslå at han tar mesteparten av permisjonen, siden han trolig vil få utbetalt fulle foreldrepenger? Se hva han sier da?

Endret 26. september 2012 av kaprifolen

[Gjest Gjest]

Egentlig ikke overrasket over denne tråden. Veldig typisk kvinner.

Likestilling skal kun gjelde når det kommer kvinnen til gode. I det ene øyeblikket skal samfunnet være 100% likestilt, men når en kvinne blir sammen med en som har høyere inntekt, begynner surmulingen når motparten mener at likestillingen også gjelder hus og hjem, dvs. at det er naturlig at man deler 50-50 på utgiftene i felles bolig uavhengig av hver enkelts inntekt. Det er tydelig at mange mener at denne fordelingen skal følge inntekten. Latterlig.

Har sett dette i utallige sutretråder på KG.

Jeg foreslår at de som har så store problemer med dette, finner seg en mann som har lavere inntekt enn dem selv!

[Gjest Maria_Marihøne]

Egentlig ikke overrasket over denne tråden. Veldig typisk kvinner.

Likestilling skal kun gjelde når det kommer kvinnen til gode. I det ene øyeblikket skal samfunnet være 100% likestilt, men når en kvinne blir sammen med en som har høyere inntekt, begynner surmulingen når motparten mener at likestillingen også gjelder hus og hjem, dvs. at det er naturlig at man deler 50-50 på utgiftene i felles bolig uavhengig av hver enkelts inntekt. Det er tydelig at mange mener at denne fordelingen skal følge inntekten. Latterlig.

Har sett dette i utallige sutretråder på KG.

Jeg foreslår at de som har så store problemer med dette, finner seg en mann som har lavere inntekt enn dem selv!

Totalt seperat økonomi hører da ikke hjemme i et ekteskap. Spesielt ikke med barn i tillegg. Har ingenting med likestilling å gjøre. Hvis det var mannen som tjente minst og kvinnen mente at alt skulle deles 50/50 så hadde de fått de samma svarene.

[edderkoppdame]

Egentlig ikke overrasket over denne tråden. Veldig typisk kvinner.

Likestilling skal kun gjelde når det kommer kvinnen til gode. I det ene øyeblikket skal samfunnet være 100% likestilt, men når en kvinne blir sammen med en som har høyere inntekt, begynner surmulingen når motparten mener at likestillingen også gjelder hus og hjem, dvs. at det er naturlig at man deler 50-50 på utgiftene i felles bolig uavhengig av hver enkelts inntekt. Det er tydelig at mange mener at denne fordelingen skal følge inntekten. Latterlig.

Har sett dette i utallige sutretråder på KG.

Jeg foreslår at de som har så store problemer med dette, finner seg en mann som har lavere inntekt enn dem selv!

Da foreslår jeg at også han går med på å flytte inn i bolig de begge har råd til å betale likt for, tilbringer like mye tid med matlaging og med husvask og betaler for den maten han spiser. I mitt forhold betaler vi likt på alt (så godt som separat økonomi), bortsettfra når den ene trenger hjelp. Han betalte mer da jeg var student og arbeidsledig, og når han studerte, betalte jeg mest da jeg har ikke lyst til å bo i en ettromsleilighet for at han skulle ha råd til å betale halvparten. Jeg har også behov for å spise litt mer enn pasta og grandis, så da tok jeg hensyn til at han ikke hadde så mye å rutte med på matfronten og betalte mer.

Et annet moment er at når man velger å få barn, vil det gå utover økonomien og da spesielt kvinenns inntekt. Dersom hun velger å ta ut et års permisjon som man i mange tilfeller må grunnet barnehageplass, vil hun altså kun få utbetalt 80% av det hun har tjent tidligere og da er det faktisk en selvfølge at han på punge ut litt ekstra. Dette gjelder selvsagt andre veien også. Om dette skulle bli et problem for ham burde han ha satt foten ned for barn før hun var ferdig med studier og vært i jobb en stund etter studiene.

Har til opplysning også to venninnner som har forsørget samboere når de har vært arbeidsledige eller studert, så dette med at mannen alltid skal forsørge eller betale mer enn kvinnen grunner nok mer ned i at generelt sett tjener mannen mer enn kvinnen i tillegg til at det stortsett er hun som er mest hjemme med barna. I min bekjentskapskrets er det ikke uvanlig at kvinnen betaler mer enn mannen om hun tjener mest, eller at par deler utgifter omtrent likt. Trodde at dette var vanlig i våre dager.

[Gjest navnelapp]

De er gift, da er alt han eier 50% hennes og motsatt, så lenge de ikke har skrevet en kontrakt om særeie. Så huset er også 50% hennes uansett om bare han betaler på lånet. Hadde de vært samboere så hadde huset vært kun hans (hvis det står kun på han), også hvis hun betalte på lånet, da må man ha en kontrakt for å kunne eie et hus sammen.

I tillegg har man gjensidig forsørgelsesplikt når man er gift (uansett om man har barn eller ikke, uansett hvor mye man tjener), med andre ord så burde han ikke gi deg dårlig samvittighet. Min samboer tjener mye mer enn meg og betaler derfor litt mer enn meg på ting, jeg får forhåpentligvis annen jobb snart med bedre lønn. Han gir meg ikke dårlig samvittighet med vilje, han har aldri sagt noe negativt om situasjonen vår. Jeg har faktisk litt dårlig samvittighet fordi han ofte vil betale for ting som jeg vil være med på å betale, men så nekter han meg å betale fordi jeg har mindre kr. Jeg sier ikke at det må være sånn her i et forhold, men at din mann gir deg dårlig samvittighet er ikke greit, dere må snakke ut om dette!

Anonym poster: 02e12082b2e09617dcce988760599428

Det du skriv her er berre delvis rett. Det kan til dømes hende at han hadde formue før dei vart saman, då kjem skeivdelingsreglane inn i bildet. Får nokon av dei arv undervegs el.l. kan dette også haldast utanom. Eg rår dei som les dette til ikkje å hente juridiske råd frå KG, men frå juristar som veit kva dei snakkar om.

[Flanør]

Flanør, du tenner alltid på alle plugger når økonomiske forskjeller og ansvaret for disse diskuteres, har du opplevd å bli utnyttet på en slik måte eller er du bare kverulant?

Anonym poster: 339a0e7027baa05da3ac34c8af07fc61

Ingen av delene. Jeg bare misliker dobbeltmoral - både min egen og andres - så derfor hakker jeg hele tiden på dette. Og holdningen til Mr. Smith som går på at vi kan stille hardere krav til menn om å være økonomisk selvberget ER dobbeltmoralsk. Det kan han ikke vri seg bort fra. Det er uforståelig og dobbeltmoralsk siden kvinner i dag har like mange og gode muligheter som menn til å tjene sine egne penger, og tjene godt.

PS. Hvis du vil anklage meg for noe hadde jeg satt pris på om du hadde seilt under eget nick så og si. Å forsøke drite ut noen som anonym er bare feigt.

[Flanør]

Totalt seperat økonomi hører da ikke hjemme i et ekteskap. Spesielt ikke med barn i tillegg. Har ingenting med likestilling å gjøre. Hvis det var mannen som tjente minst og kvinnen mente at alt skulle deles 50/50 så hadde de fått de samma svarene.

Haha! Ikke sjans! Kanskje du personlig hadde svart det samme, men du har da vært her lenge nok til å vite at det du sier der er tull. Dette går igjen i hver eneste tråd her inne om dette temaet: hvis mannen tjener mest bør han ta mesteparten av utgiftene uten å kny, hvis kvinnen tjener mest betaler de helt likt. Det er selvsagt ikke alle kvinner som deltar i trådene som mener dette, men det er maaaaaange.

[Gjest Maria_Marihøne]

Haha! Ikke sjans! Kanskje du personlig hadde svart det samme, men du har da vært her lenge nok til å vite at det du sier der er tull. Dette går igjen i hver eneste tråd her inne om dette temaet: hvis mannen tjener mest bør han ta mesteparten av utgiftene uten å kny, hvis kvinnen tjener mest betaler de helt likt. Det er selvsagt ikke alle kvinner som deltar i trådene som mener dette, men det er maaaaaange.

Jeg har ikke det samme inntrykket, men kanskje du har rett. Han hadde i hvert fall fått det samme svaret av meg.