Jeg tørr ikke si det til mannen min..

[AnonymBruker]

Jeg er relativt nygift med en økonom. Han har en nokså høy inntekt, mens jeg er student. Han er utrolig flink med penger, men også på grensen til gnien, om jeg får lov til å si det. Han vil blant annet ha separat økonomi, selv om vi er gift.. Det er vel sikkert fordi jeg har minst å rutte med. For å ta et eksempel. Vi skulle kjøpe oss ny sofa, og da foreslo han å dele 50/50 på betalingen, selv om jeg har lite penger.

Vi er også nybakte foreldre, og jeg fikk innvilget en liten sum foreldrepenger fra NAV, ca. 6000 kroner. Siden jeg ikke var fast ansatt men vikar, fikk jeg gjennomsnittet av inntekten min de siste ni månedene. Vi har også søkt om foreldrestipend fra Lånekassen, og fikk svar på den nå nylig. Siden jeg var i 75% studier høsten 2011, så har jeg ikke rett på mer enn 75%. Pratet med en saksbehandler i Lånekassen idag, og han sa det var i grenseland, så kanskje det nyttet å sende inn en klage. Håper virkelig jeg får klagen innvilget.

Problemet her er at jeg føler jeg er en belastning for ham med den lave inntekten min. Han blir irritert og på grensen til sint for ting som har med økonomien min å gjøre, og blir stresset når jeg bruker lengre tid på studieløpet mitt grunnet sykdom og andre ting. Jeg får aldri høre at jeg er god nok.

Nå tørr jeg seriøst ikke si at jeg kun har fått innvilget 75% fra Lånekassen. Vet jo at det kommer frem før eller siden uansett, meg jeg har helt vondt i magen. For jeg vet han blir sur, at det blir dårlig stemning, at jeg kommer til å føle meg så liten og til stor belastning for ham....

Hvordan skal jeg si det på en best mulig måte?

Anonym poster: c7ee74f5f234a30657acefe2c5ab3e0c

[RoH]

Høres ut som om dere bør begynne å snakke både om det ene og det andre. Ikke nødvendigvis bare penger.

[AnonymBruker]

Ja, vi har en hel del å prate om, og som vi allerede prater om... Forholdet har hunget i en tynn tråd lenge nå. Skal heldigvis til familievernkontoret snart. Håper det gjør ting bedre..

Men trenger likevel forslag til hvordan jeg skal si det...

Anonym poster: c7ee74f5f234a30657acefe2c5ab3e0c

[MrSmith]

Jeg synes mannen din er usympatisk og kalkulerende. Han burde betalt alt for deg, og så kunne dere eventuelt jevnet det ut, etter beste evne, på et senere tidspunkt. Ok med separat økonomi, men likevel skammelig lite galant oppførsel. Ikke stå med lua i hånda, det er jo sikkert en grunn til at han vil ha deg, bruk den for det den er verdt, dere skal være likeverdige uten økonomiske beregninger. Helt utrolig for meg at han finregner på utgiftene i den situasjonen dere er i. Hadde jeg vært i denne situasjonen hadde jeg med den største selvfølge betalt alt, uten å føle meg som en helgen av den grunn.

Endret 25. september 2012 av MrSmith

[Gjest norah]

Ha fullstendig separat økonomi når man har barn sammen? Nei.

For meg er alt annet enn delt økonomi helt uaktuelt når man er i et seriøst forhold og deler eid bolig og/eller barn sammen(og ja, jeg har også vært den som har tjent mest i perioder).

Jeg ville bestilt en time på familivernkontoret for å ha en tredjepart å snakke sammen med dette om - dette blir garantert en ganske stor belastning på dere i fremtiden og jeg hadde ønsket å avklare først som sist hvordan dette er tenkt å bli.

Dette er noe dere burde diskutert før dere fikk barn, men uansett er dette noe som bare kommer til å bli en stor konflikt, spesielt når utgiftene til barnet blir større med alderen.

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Ok, ser nå at ting kommer litt feil frem. Og det ønsker jeg ikke. Han har betalt alt av faste utgifter, bare så det er sagt.. Huslån, forsikring, strøm, internett/tv, osv. Jeg betaler mat og klær. Så slikt er han super. MEN, han gir meg konstant dårlig samvittighet for dette. Jeg sier han må si ifra dersom jeg skal betale noe for ham. Men han sier jeg må si ifra om dette selv. Ikke at jeg skjønner hva han mener..

Anonym poster: c7ee74f5f234a30657acefe2c5ab3e0c

[Gjest agg]

Siden han er mann og tjener bra kommer du sikket ikke til å tjene mer enn han etter endt utdanning? Dette må dere ta en prat om. Dere er gift og er et team. Du bidrar da sikkert mer på andre områder? Du skal ikke ha konstant dårlig samvittighet for at du tjener minst.

[Flanør]

Jeg synes mannen din er usympatisk og kalkulerende. Han burde betalt alt for deg, og så kunne dere eventuelt jevnet det ut, etter beste evne, på et senere tidspunkt. Ok med separat økonomi, men likevel skammelig lite galant oppførsel. Ikke stå med lua i hånda, det er jo sikkert en grunn til at han vil ha deg, bruk den for det den er verdt, dere skal være likeverdige uten økonomiske beregninger. Helt utrolig for meg at han finregner på utgiftene i den situasjonen dere er i. Hadde jeg vært i denne situasjonen hadde jeg med den største selvfølge betalt alt, uten å føle meg som en helgen av den grunn.

Enig. Men hadde du svart det samme om det var han som tjente minst?

[MrSmith]

Enig. Men hadde du svart det samme om det var han som tjente minst?

Neppe så kategorisk, men så er jeg ikke kvinne.

Endret 25. september 2012 av MrSmith

[AnonymBruker]

TS her igjen.

Ok, ser nå at ting kommer litt feil frem. Og det ønsker jeg ikke. Han har betalt alt av faste utgifter, bare så det er sagt.. Huslån, forsikring, strøm, internett/tv, osv. Jeg betaler mat og klær. Så slikt er han super. MEN, han gir meg konstant dårlig samvittighet for dette. Jeg sier han må si ifra dersom jeg skal betale noe for ham. Men han sier jeg må si ifra om dette selv. Ikke at jeg skjønner hva han mener..

Anonym poster: c7ee74f5f234a30657acefe2c5ab3e0c

Vil bare si at du ikke er den eneste. Min mann gir meg også konstant dårlig samvittighet for at han betaler mer enn meg (og det er ikke snakk om så mye mer). Vi har også barn, og separat økonomi. Har ærlig talt ingen råd, for jeg har ikke klart å løse problemet selv.

Anonym poster: 878bc899911d7891d128adf545e8ef40

[Flanør]

Neppe så kategorisk, men så er jeg ikke kvinne.

Det så jeg. Men jeg stilte spørsmålet likevel siden ikke bare enkelte kvinner, men også endel menn stiller andre og hardere økonomiske krav til menn om å være ansvarlig, selvberget og raus enn til kvinner. Det er uforståelig og dobbeltmoralsk enten den som mener dette er kvinne eller mann. Så hvorfor "neppe så kategorisk"? Er det noen rimelig grunn til det? Hvorfor skal kjønn avgjøre hva du mener om dette?

Endret 25. september 2012 av Flanør

[Gjest norah]

Det så jeg. Men jeg stilte spørsmålet likevel siden ikke bare enkelte kvinner, men også endel menn stiller andre og hardere økonomiske krav til menn om å være ansvarlig, selvberget og raus enn til kvinner. Det er uforståelig og dobbeltmoralsk enten den som mener dette er kvinne eller mann. Så hvorfor "neppe så kategorisk"? Er det noen rimelig grunn til det? Hvorfor skal kjønn avgjøre hva du mener om dette?

Det er ikke relevant i denne debatten da TS jo ikke krever det av samboeren. Det er han som blir sint for at hun ikke har samme inntektsnivå som han - og nok heller ikke ønsker senke sin finansielle standard.

Om du vil diskutere forestillingen endel har om at menn skal inneha en hovedforsørgerrolle synes jeg du kan ta det i en annen tråd(i form av at du har rett i din observasjon, men det er ikke relevant her fordi hun faktisk yter 100% ifht at sykdom har satt henne tilbake den delen som har vært redusert).

Endret 25. september 2012 av norah

[Chelmon]

Du får bare si det til han direkte, at det sårer deg og gjør at du føler deg mindre verdt - og at du neppe kommer til å tjene mer enn han noensinne, så om det er et stort problem så får HAN komme med forslag til løsninger istedet. Det er ikke sikkert han skjønner hvordan du føler deg eller at det sliter veldig på deg.

[Flanør]

Det er ikke relevant i denne debatten da TS jo ikke krever det av samboeren. Det er han som blir sint for at hun ikke har samme inntektsnivå som han - og nok heller ikke ønsker senke sin finansielle standard.

Om du vil diskutere forestillingen endel har om at menn skal inneha en hovedforsørgerrolle synes jeg du kan ta det i en annen tråd(i form av at du har rett i din observasjon, men det er ikke relevant her fordi hun faktisk yter 100% ifht at sykdom har satt henne tilbake den delen som har vært redusert).

Forsåvidt enig i at det jeg kommenterte ligger noe på siden av trådens tema, i hvert fall i forhold til akkurat det TS spør om. Noen av svarene derimot rettet en anklagende pekefinger mot trådstarters mann, og da blir jo spørsmålet om han virkelig gjør kona urett. Hvis svaret på det spørsmålet - dvs. om det er uriktig av ham å kreve separat økonomi og bevisst eller ikke gi henne dårlig samvittighet for å betale mer enn henne - avhenger av kjønn mener jeg likevel det er grunn til å pirke borti det. Kommentaren min er derfor lite relevant i forhold til HI, men desto mer relevant i forhold til Mr. Smiths kommentar.

[Gjest Maria_Marihøne]

Han har selv valgt å få barn med en som jobber og studerer deltid. Da sier det seg selv at du vil ha mindre penger p rutte med, og at han, i hvert fall i en periode må spytte inn mer enn du gjør.

Dette er jo ærlig talt noe dere burde snakket om før dere fikk barn, men nå er jo det for sent. Ville tatt rådet til Norah over her, om å snakke med en tredjepart.

Økonomi er ofte årsaken til frustrasjon og misnøye i ekteskap, så det er viktig å ta tak i det nå, før det er for sent.

[AnonymBruker]

Han betaler huslånet og du mat... Vil det si at hele huset står på hans og du faktisk ikke eier noe som helst?

I så fall gjør du en av de verste tabbene kvinner kan gjøre. Blir det brudd man kan selge huset og ta med seg egenkapital til å bygge seg opp på nytt, hvis man istedenfor har betalt all maten og lignende som ikke er noe man fysisk eier, står man på bar bakke.

Anonym poster: 1517a4783aac93a010802f0063818112

[Britt Banditt]

Han betaler huslånet og du mat... Vil det si at hele huset står på hans og du faktisk ikke eier noe som helst?

I så fall gjør du en av de verste tabbene kvinner kan gjøre. Blir det brudd man kan selge huset og ta med seg egenkapital til å bygge seg opp på nytt, hvis man istedenfor har betalt all maten og lignende som ikke er noe man fysisk eier, står man på bar bakke.

Anonym poster: 1517a4783aac93a010802f0063818112

Tenkte på dette jeg også, og håper ikke han har lurt deg til dette.

[Gakkepus]

For å svare konkret på det du lurer på, og ikke alt rundt, så hadde jeg nok latt vær å vente alt for lenge. Jo lenger du venter, desto verre blir det. Be han sette seg ned, og ha et åpent sinn, og fortell han med en rolig stemme at du bare har fått 75 prosent, men at du skal klage på det i håp om å få mer. Det er strengt tatt ikke du som har kontrollen over hvordan saken din utvikler seg. Hvis han reagerer, så la han reagere, økonomi er tydeligvis et sårt tema hos dere.

lykke til.

[Gjest Gjest]

Ektefeller har faktisk gjensidig forsørgerPLIKT. Så det med fullstendig separat økonomi når man er gift er rett og slett ikke mulig.

Når dere i tillegg har barn sammen, blir det helt absurd at du skal "suge på labben" mens han kan leve i sus og dus.

[MrSmith]

Nå tørr jeg seriøst ikke si at jeg kun har fått innvilget 75% fra Lånekassen. Vet jo at det kommer frem før eller siden uansett, meg jeg har helt vondt i magen. For jeg vet han blir sur, at det blir dårlig stemning, at jeg kommer til å føle meg så liten og til stor belastning for ham....

Hvordan skal jeg si det på en best mulig måte?

Anonym poster: c7ee74f5f234a30657acefe2c5ab3e0c

På bakgrunn av de opplysningene du gir oss vil jeg si at hovedpoenget ditt er at selv om du har en delvis selvvalgt dårlig økonomi, så er situasjonen midlertidig. Det er ikke en tilfredsstillende situasjon for deg, men en nødvendighet. Dette bør du forklare ham med egne ord, at det plager deg kanskje mer enn ham, og det bør han strengt tatt ha velvilje til å forstå. Med litt godvilje fra begge parter så gjør dere dette til en fillesak.

Det så jeg. Men jeg stilte spørsmålet likevel siden ikke bare enkelte kvinner, men også endel menn stiller andre og hardere økonomiske krav til menn om å være ansvarlig, selvberget og raus enn til kvinner. Det er uforståelig og dobbeltmoralsk enten den som mener dette er kvinne eller mann. Så hvorfor "neppe så kategorisk"? Er det noen rimelig grunn til det? Hvorfor skal kjønn avgjøre hva du mener om dette?

Kjønn avgjør ikke hva jeg mener om dette, slik du ser ut til å tro, men ja, det påvirker min mening. Den debatten du inviterer til hører ikke hjemme her, og kommer til å ende med at vi er uenige, argumentene dine og mine er godt kjent fra før. Du får slå deg til ro med det.