Gå til innhold

Prøvelykke


Pyntestøv

Anbefalte innlegg

Fra nå av må jeg aktiv styre unna alt som potensielt kan få meg til å gråte, for jeg har ingen kontroll. Har opplevd å sitte hulkende på arbeidsplassen, så sånn sett veldig greit med eget kontor. Både for meg og for mine kollegaer :ler:

Haha kjenner meg litt for godt igjen :ler: Griner opp til flere ganger i uka på jobb. Godt jeg har eget kontor :fnise: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mhm! Jordmødrene tåler jeg ikke se introen til engang! :hoho: Du kan nok helt trygt stole på deg selv når det gjelder hjerteslagene, det er ikke noe man kan forveksle det med føler jeg. Som du sier, morkaken høres helt annerledes ut, og det gjør jo dine egne hjerteslag også. 

Jordmødre. Som jeg satt å sippet til den serien når jeg gikk ut i permisjon og bare ventet på å føde. Det er jo skikkelig magisk å møte babyen sin for første gang (ikke så veldig magisk å føde, sorry).

Ja, jeg må lære meg å stole på meg selv. Det første jeg tenkte da jeg hørte hjertelyden var: SÅNN høres det ut ja, akkurat sånn. Jeg hørte jo hjertelyd en del ganger i forrige svangerskap. Nå er jeg i hvert fall overbevist om at jeg får en gutt til (for lavt antall hjerteslag indikerer ifølge dårlig vitenskap gutt). Ultralyd om 11 dager. Med andre ord - et halvt år regnet i svangerskapstid. Å gå gravid er tross alt litt som en elefant - det varer noen år. I hvertfall frem til 12 uker og så fra uke 37 frem til fødsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha kjenner meg litt for godt igjen :ler: Griner opp til flere ganger i uka på jobb. Godt jeg har eget kontor :fnise: 

Det blir ikke bedre altså? Jeg husker ikke lenger. Jeg gråt kanskje jevnt over hele forrige svangerskap også, og jeg er i utgangspunktet ikke spesielt lettrørt (med mindre det inneholder barn som lider - da sliter jeg uansett hormonelle tilstand). Men, nå er alt en potensielt tikkende gråtebombe. Jeg bør kanskje holde meg unna nettaviser i arbeistider, eller gå til innkjøp av vannfast mascara :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke bedre altså? Jeg husker ikke lenger. Jeg gråt kanskje jevnt over hele forrige svangerskap også, og jeg er i utgangspunktet ikke spesielt lettrørt (med mindre det inneholder barn som lider - da sliter jeg uansett hormonelle tilstand). Men, nå er alt en potensielt tikkende gråtebombe. Jeg bør kanskje holde meg unna nettaviser i arbeistider, eller gå til innkjøp av vannfast mascara :hoho:

Det blir ikke bedre... :ler: 

Vannfast mascara anbefales :opplyser:  :hoho: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tikkende gråtebombe :skratte: Damn girl! Anbefaler deg forresten en midt-i-mellom-mascara. En maskara som tåler tårer men kan vaskes enkelt av med varmt vann :laugh: Så slipper du å bli øyevippefri haha.

Her sitter jeg og ser på Gift ved første blikk og snufser. En betraktelig endring i stemningsleie og hormoner har oppstått etter p-pilleslutt. Eller så har det skjedd noe galt med hjernen min. Gråte av alt gjør jeg i alle fall :P Og jeg har ikke hørt det blir noe bedre under og etter man får barn haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oioi, hvor skal vi begynne? :hoho:

Først skal vi gjøre kjelleren helt ferdig til jul, deretter blir det nok de to stuene oppe (som henger delvis sammen) for tur. Der skal det skjæres til en større åpning mellom disse, legge nytt gulv i den ene delen, sette inn et større vindu, samt helsparkle og male. Her skal vi leie inn folk til størstedelen av arbeidet. Vi legger nok kun gulv og maler selv. Jeg tror det blir neste prosjekt, men er en del maling som skal gjøres (vi maler) i øvrige rom, bytte ut peisen med ovn, samt bygge en platting på forsiden av huset og sette opp en ekstern garasje (de er jo gjerne modulbasert og fort gjort). Den innvendige garasjen til huset er egentlig for liten, for så vidt plass til bilen våres. Er ganske stolt over at jeg klarer å rygge inn bilen inn i den fyrstikkeska altså (har ryggekamera, haha). 

Men, jeg er usikker på hvordan den prioriterte lista egentlig ser ut. Vi skal på sikt også bytte ut taket så vi kan få spotter, men realistisk sett så er vi nok ikke helt ferdig før sommeren 2017. Prislappen tør jeg ikke tenke på. Vi har enda penger igjen fra salg av leilighet, men tror nok vi må låne opp mer. Heldigvis så var jo huset relativt billig, så lånet er ikke per dags dato avskrekkende. Jeg sier, per dags dato :ler: 

Dere er helt ferdig, ikke sant?

Dere  behøver iallefall ikke bekymre dere for a ha for lite å drive med fremover :ler: Vi er nesten ferdige. Dvs. kjelleren er ikke ferdig, så den skal vi starte på straks. Gleder meg veldig til å få ferdig kjelleren også, det er i grunn først da vi får ekstra boltreplass sammenlignet med den forrige leiligheten vår.

Tikkende gråtebombe :fnise: Jeg har vært det siden forrige svangerskap jeg, det gikk liksom aldri helt over. Jordmødrene og andre program om fødsler er det verste her også, jeg griner HVER gang :hoho:

Apropos å være en tikkende bombe av et eller annet slag, så kan jeg melde om at jeg er en tikkende PMS-bombe også :sjenert:

Endret av Frøken Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke bedre... :ler: 

Vannfast mascara anbefales :opplyser:  :hoho: 

Eller løsvipper. Det hadde jeg i bryllupet. Funka fjell det også :ler: Blir kanskje litt dyrt i lengden, men pytt pytt. Det den gravide vil ha skal den gravide få, er det ikke sånn?

Tikkende gråtebombe :skratte: Damn girl! Anbefaler deg forresten en midt-i-mellom-mascara. En maskara som tåler tårer men kan vaskes enkelt av med varmt vann :laugh: Så slipper du å bli øyevippefri haha.

Her sitter jeg og ser på Gift ved første blikk og snufser. En betraktelig endring i stemningsleie og hormoner har oppstått etter p-pilleslutt. Eller så har det skjedd noe galt med hjernen min. Gråte av alt gjør jeg i alle fall :P Og jeg har ikke hørt det blir noe bedre under og etter man får barn haha.

Vær forsiktig, jeg kan eksplodere hvert øyeblikk :hoho: 

Kan jo også være andre ting som forandrer stemningen? Jeg velger å tro det!! :lur: (Men ja, jeg kan jo generelt ikke lese, se eller være i nærheten av noe som involverer barn + trist historie. Jeg knekker fullstendig sammen).

 

Det var helt sikkert hjerteslagene du hørte! Så gøy! :) Hvor bestilte du doppler fra?

Ja, har valgt å stole på meg selv. Da jeg hørte hjerteslagene var jeg 100% overbevist om hva jeg hørte. Kjøpte fra www.angelsounds.no. Den kom to dager etter jeg bestilte i posten :) 

 

Dere  behøver iallefall ikke bekymre dere for a ha for lite å drive med fremover :ler: Vi er nesten ferdige. Dvs. kjelleren er ikke ferdig, så den skal vi starte på straks. Gleder meg veldig til å få ferdig kjelleren også, det er i grunn først da vi får ekstra boltreplass sammenlignet med den forrige leiligheten vår.

Tikkende gråtebombe :fnise: Jeg har vært det siden forrige svangerskap jeg, det gikk liksom aldri helt over. Jordmødrene og andre program om fødsler er det verste her også, jeg griner HVER gang :hoho:

Apropos å være en tikkende bombe av et eller annet slag, så kan jeg melde om at jeg er en tikkende PMS-bombe også :sjenert:

Vel, jeg har jo ikke skrevet så mye om det her, men jeg er hormontroll. Jeg blir sint, frustrert, irritert, lei meg (lista er lang, så vi forkorter den litt) over det meste om dagen. Søler jeg litt vann på benken er det nærmest armageddon. Det skal så lite til for å vippe meg av pinnen og jeg syns det er mye verre denne gangen enn sist jeg var gravid. Ble det noe bedre i andre trimester, eller er dette noe mannen rett og slett må lære seg å leve med frem til sommeren? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg 11 uker.

Har de siste dagene holdt lenger ut på kveldene og føler meg ikke like trøtt og slapp. Ikke energi på toppnivå, men langt bedre. Husker ikke fra sist, men flere som har opplevd dette rundt uke 11? Blir jo litt bekymret merker jeg. 

Ellers er det ultralyd om en uke som vil gi meg det endelige svaret på hvordan det står til der inne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er visstnok veldig mange som opplever at alle symptomer forsvinner rundt da! Det forteller i alle fall Google meg :) Hurra for 11 uker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er jeg 11 uker.

Har de siste dagene holdt lenger ut på kveldene og føler meg ikke like trøtt og slapp. Ikke energi på toppnivå, men langt bedre. Husker ikke fra sist, men flere som har opplevd dette rundt uke 11? Blir jo litt bekymret merker jeg. 

Ellers er det ultralyd om en uke som vil gi meg det endelige svaret på hvordan det står til der inne:)

Jeg opplevde det veldig likt, rundt uke 10-11 slapp det opp og endel av den normale energien kom tilbake. Det eneste jeg merker er at jeg er utrolig sensitiv for mye program, slik at hvis jeg gjør for mye en dag, har langt besøk, skal flere ting etc blir jeg innmari sliten på kvelden og spesielt dagen etter. Det er ingen reservekapasitet. Men det er godt å ha flest gode dager :) Vi satser på at tiden fremover til det begynner å bli fysisk tungt å bære på babyen blir superfin for deg! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for 11 uker :hoppendeglad:

Takk kjære deg :klem:

Det er visstnok veldig mange som opplever at alle symptomer forsvinner rundt da! Det forteller i alle fall Google meg :) Hurra for 11 uker!

Mye symptomer igjen heldigvis, så fokuserer på dem. Jepp. Hører du hjernen? Det er ingen vits å kalle inn til krisemøte i kroppen helt enda.

Jeg opplevde det veldig likt, rundt uke 10-11 slapp det opp og endel av den normale energien kom tilbake. Det eneste jeg merker er at jeg er utrolig sensitiv for mye program, slik at hvis jeg gjør for mye en dag, har langt besøk, skal flere ting etc blir jeg innmari sliten på kvelden og spesielt dagen etter. Det er ingen reservekapasitet. Men det er godt å ha flest gode dager :) Vi satser på at tiden fremover til det begynner å bli fysisk tungt å bære på babyen blir superfin for deg! 

Vi har hatt besøk i helga og nå de siste timene kjenner jeg meg lammende trøtt igjen. Hodepine, sliten, kraftløs. Kan virke som den reservekapasitet har tatt seg en ferie for min del også.

Tusen takk forøvirg. Andre trimester ble veldig bra sist gang, så satser på det blir likt også denne gangen:)

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gratulerer med 11 uker! :strix: Nå er det vel egentlig like sikkert som om du var 12, er det ikke?

Må si jeg synes svangerskapet ditt flyr av gårde, mens mitt eget går tregt som sirup. Men jeg håper det smitter litt over på meg når ditt inntar lysets hastighet når du bikker 12 uker :ler:

Ellers er det vel helt normalt at formen begynner å ta seg opp når man nærmer seg 12 uker. Mener å huske det er uke 9 som regnes som den verste uka, og at det sakte men sikkert går riktig vei (for de fleste) etter det.

Endret av Frøken Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud er du 11 uker allerede!? Hvor fort går tida liksom... :ler: Lykke til på UL om kort tid. Kan tenke meg alt blir mer virkelig når man ser mini sprelle inni der :laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med 11 uker! :strix: Nå er det vel egentlig like sikkert som om du var 12, er det ikke?

Må si jeg synes svangerskapet ditt flyr av gårde, mens mitt eget går tregt som sirup. Men jeg håper det smitter litt over på meg når ditt inntar lysets hastighet når du bikker 12 uker :ler:

Ellers er det vel helt normalt at formen begynner å ta seg opp når man nærmer seg 12 uker. Mener å huske det er uke 9 som regnes som den verste uka, og at det sakte men sikkert går riktig vei (for de fleste) etter det.

Dette svangerskapet har allerede vart et helt år i min verden :Gjesp:

Ja, håper det er normalt. Vært veldig trøtt igjen, men syns brystene er mindre ømme og begynner å bli noen dager siden forrige gang jeg hadde vondter i ligamentbåndene. Da blir jeg selvsagt stressa og vurderer å dra frem doppleren, men den vil jo enten bare trygge meg eller gjøre meg helt krakilsk. 

UL om fire dager!! :bond:

Herregud er du 11 uker allerede!? Hvor fort går tida liksom... :ler: Lykke til på UL om kort tid. Kan tenke meg alt blir mer virkelig når man ser mini sprelle inni der :laugh:

Ja, håper virkelig alt er bra der inne. Etter å ha opplevd å miste (selv om det var tidlig), så har jeg mistet all form for positivitet og klarer ikke helt å skjønne det skal gå bra. Var nå ganske hysterisk sist gang også, men det har tatt seg opp til en nytt, og rimelig krisemaksimerende, nivå gitt :ler:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjenner meg igjen i det du beskriver, Pyntestøv! Her roet det seg også på slutten av 1trimester, og det var en befrielse. Uker med svimmelhet, kvalme og skikkelig hodepine, slapp taket. Ligamentsmertene var verst i uke 9 hos meg. Vet ikke hvorfor jeg husker dét så godt, men :tongue: Men ammetåka.. Dem tror jeg kom som ei grå sky allerede under unnfangelsen. Den varte frem til tassen var bortimot ett år ;) Den var jeg glad for å bli kvitt, makan til (U)tilstedeværelse... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen i det du beskriver, Pyntestøv! Her roet det seg også på slutten av 1trimester, og det var en befrielse. Uker med svimmelhet, kvalme og skikkelig hodepine, slapp taket. Ligamentsmertene var verst i uke 9 hos meg. Vet ikke hvorfor jeg husker dét så godt, men :tongue: Men ammetåka.. Dem tror jeg kom som ei grå sky allerede under unnfangelsen. Den varte frem til tassen var bortimot ett år ;) Den var jeg glad for å bli kvitt, makan til (U)tilstedeværelse... 

Et sterkt symptom jeg har fortsatt: fryser så innmari mye. Er mye sulten og særdeles kort lunte. I går sovna jeg på sofaen kl. 20. Ok, jeg er visst fortsatt gravid :ler:

Er det fortsatt innafor å skylde på ammetåka 1.5 år etter jeg slutta å amme? :sjenert: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant hjertelyd igjen i dag. Ikke prøvd siden forrige onsdag fordi jeg har vært så redd for å ikke finne. Hørte på litt lenger denne gangen. Er klin likt som det var med Kasper, og han lå mye nede på 130, så det blir kanskje en gutt til?

Fun fact: har en liten kul nederst på magen når jeg ligger på rygg. Kan ikke dras inn. Så nå er det ikke lenger noen tvil: livmora er over skambeinet. :danse: 

In other news: fire dager til ultralyd og fem dager til jeg dropper bomba på jobb. På ingen måte kleint å ha den samtalen med sjefen: beklager altså, men eeeeh, jeg var visst litt gravid jeg når jeg takket ja til jobben.... heheeeeeheeee ..... :rodme:

Nye KG på mobil kan du få billig av meg ass. :sprettert:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg igjen i det du beskriver, Pyntestøv! Her roet det seg også på slutten av 1trimester, og det var en befrielse. Uker med svimmelhet, kvalme og skikkelig hodepine, slapp taket. Ligamentsmertene var verst i uke 9 hos meg. Vet ikke hvorfor jeg husker dét så godt, men :tongue: Men ammetåka.. Dem tror jeg kom som ei grå sky allerede under unnfangelsen. Den varte frem til tassen var bortimot ett år ;) Den var jeg glad for å bli kvitt, makan til (U)tilstedeværelse... 

Her har ikke ammetåken lettet enda :ler: Koselig å spor etter deg her inne, alt bra?

Fant hjertelyd igjen i dag. Ikke prøvd siden forrige onsdag fordi jeg har vært så redd for å ikke finne. Hørte på litt lenger denne gangen. Er klin likt som det var med Kasper, og han lå mye nede på 130, så det blir kanskje en gutt til?

Fun fact: har en liten kul nederst på magen når jeg ligger på rygg. Kan ikke dras inn. Så nå er det ikke lenger noen tvil: livmora er over skambeinet. :danse: 

In other news: fire dager til ultralyd og fem dager til jeg dropper bomba på jobb. På ingen måte kleint å ha den samtalen med sjefen: beklager altså, men eeeeh, jeg var visst litt gravid jeg når jeg takket ja til jobben.... heheeeeeheeee ..... :rodme:

Nye KG på mobil kan du få billig av meg ass. :sprettert:

 

Hurra for liten kul :strix: Gleder meg til jeg får en ekte kul og ikke bare gasskul  :fart2::fnise:

Husker jeg gruet meg ekstremt til å fortelle til sjefen at jeg var gravid i forrige runde, og for min del så gikk det iallefall utrolig mye bedre enn jeg fryktet (på tross av hele historien som jeg har fortalt ørten ganger), og det var en kjempestor lettelse at verkebyllen ble stukket hull på. I verste fall så blir hun skuffet og spør hvorfor du ikke fortalte om det i intervjuene, og da sier du bare at du nettopp hadde hatt en SA, og det var ting som tydet på at dette svangerskapet heller ikke kom til å gå veien, og legger på noen tårer og valpeblikk ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...