Usikkerhet er usexy, selvtillit er sexy

[AnonymBruker]

Hva om jeg er usikker av og til da?

Hvor mye usikkerhet er greit?

Jeg føler at jeg må være superwoman og føle meg sexy konstant for å klare å holde på en mann. At jeg aldri kan ha dager der jeg trenger at han holder rundt meg mens jeg gråter fordi jeg har en jævelig dag. At jeg aldri kan åpne meg opp å si ifra hvis han gjør noe som får meg til å tvile på oss eller på meg.

Jeg vet jeg kan være irrasjonell, jeg vet jeg kan være emosjonell og jeg vet også at det går over. Men jeg trenger noen som kan være klippen min når de negative tankene kommer. Noen som tåler at jeg sier at jeg ikke har det bra med meg selv en gang iblant.

Finnes slike menn?

Anonym poster: 19b010c1796e682ceca4236d736cf31d

[MilleLille]

Selvfølgelig skal man få vise følelsene sine, uten at det har noe med selvtillit å gjøre. Alle har dårlige dager en gang i blant, sånn er det bare. Man er ikke automatisk usikker fordi man viser følelser o.l.

Jeg er enig i at usikkerhet er usexy, men da hvis denne usikkerheten former hele personen det gjelder. Alltid klager på seg selv, gråter for alt, ikke har egne meninger, gjemmer seg under sex og MÅ ha lyset av, har en "unnskyld at jeg lever"-utstråling+++ DA blir det usexy som bare det, men det er menneskelig å være litt usikker en gang i blant. Det er når denne usikkerheten tar overhånd det blir usexy.

[Gjest Herr Heftig]

Jeg tror i grunnen de fleste menn aksepterer egenskapene du anser som mangler.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt jeg. På KG så virker det som om all usikkerhet er bannlyst av både menn og kvinner, bortsett fra de som er ekstremt usikre uten å innse det selv.

Jeg ser jo som sagt at jeg kan være irrasjonell. Selv når det står på så er jeg klar over at min måte å se ting på ikke nødvendigvis er riktig, og at min overbevisning er farget av humøret mitt. Jeg er ikke helt frisk i hodet (det hørtes jo veldig bra ut...) så jeg kan bli litt vanskelig å snakke med, å få til fornuft. Men depresjonen passerer, gråten stanser på et tidspunkt og stort sett føler jeg meg fantastisk.

De dagene jeg ikke gjør det så føler jeg meg ikke verdig en partner. Jeg kan aldri åpne meg opp for da viser jeg den usikkerheten, og den lille delen av meg som er ren galskap.

Likevel, jeg ser jo at menn holder ut med kvinner som er langt verre enn jeg er, men jeg vil jo ikke ha en som bare holder ut.

Anonym poster: 19b010c1796e682ceca4236d736cf31d

[auto]

Det er mange som foretrekker mennesker som er litt følsomme og ikke ovenpå hele tiden. Jeg syntes det er slitsomt med mennesker som alltid er energiske, høye på seg selv og aldri har en dårlig dag.

[Havbris]

Hvis du bytter ut ordet "usikkerhet" med "sårbarhet" så blir det sikkert enklere for deg. De fleste av oss er sårbare og har et stort register av følelser. Det har ingenting med usikkerhet å gjøre, tror jeg.

Jeg er ingen usikker kvinne, men jeg er sårbar, og det kan komme til uttrykk på mange måter. Dette vet mannen min og han møter meg med empati og interesse. Det å bli holdt rundt er veldig godt da!

[AnonymBruker]

Hvis du bytter ut ordet "usikkerhet" med "sårbarhet" så blir det sikkert enklere for deg. De fleste av oss er sårbare og har et stort register av følelser. Det har ingenting med usikkerhet å gjøre, tror jeg.

Jeg er ingen usikker kvinne, men jeg er sårbar, og det kan komme til uttrykk på mange måter. Dette vet mannen min og han møter meg med empati og interesse. Det å bli holdt rundt er veldig godt da!

Det likte jeg! Sårbar er jo egentlig et mye bedre ord for det.

Anonym poster: 19b010c1796e682ceca4236d736cf31d

[Hapa]

Alle har en dårlig dag iblant, sånn er det og sånn vil det alltid være. Jeg tror ingen menn, meg selv inkludert, ser på det som negativt. Vi har jo dårlige dager selv iblant også. Men dårlig selvtillit går mye dypere enn å ha en dårlig dag. Dårlig selvtillit er noe som gjennomsyrer hele deg, måten man presenterer seg på, kroppsholdning, meninger, hva man tør å være med på, etc.

Jeg likte det som ble sagt om sårbarhet, det var et godt ord. Ikke noe galt i å være sårbar. Man kan godt være selvsikker og samtidig sårbar. Det er ikke noe problem å være i et forhold med en sårbar person, men det kan være veldig vanskelig å være i et forhold med en usikker person. Rett og slett fordi man vil måtte bruke mye tid og ressurser på å holde den usikre personen "oppe". Jeg har opplevd dette selv da jeg for noen år siden var i et forhold med en veldig usikker kvinne. Hun hadde mange flotte kvaliteter, men det at hun var veldig usikker gjorde det vanskelig å forholde seg til henne i et forhold...

[Petalouda]

Det er mange som foretrekker mennesker som er litt følsomme og ikke ovenpå hele tiden. Jeg syntes det er slitsomt med mennesker som alltid er energiske, høye på seg selv og aldri har en dårlig dag.

helt enig. det er ingen som er på topp bestandig.

[AnonymBruker]

Alle har en dårlig dag iblant, sånn er det og sånn vil det alltid være. Jeg tror ingen menn, meg selv inkludert, ser på det som negativt. Vi har jo dårlige dager selv iblant også. Men dårlig selvtillit går mye dypere enn å ha en dårlig dag. Dårlig selvtillit er noe som gjennomsyrer hele deg, måten man presenterer seg på, kroppsholdning, meninger, hva man tør å være med på, etc.

Jeg likte det som ble sagt om sårbarhet, det var et godt ord. Ikke noe galt i å være sårbar. Man kan godt være selvsikker og samtidig sårbar. Det er ikke noe problem å være i et forhold med en sårbar person, men det kan være veldig vanskelig å være i et forhold med en usikker person. Rett og slett fordi man vil måtte bruke mye tid og ressurser på å holde den usikre personen "oppe". Jeg har opplevd dette selv da jeg for noen år siden var i et forhold med en veldig usikker kvinne. Hun hadde mange flotte kvaliteter, men det at hun var veldig usikker gjorde det vanskelig å forholde seg til henne i et forhold...

Usikker ja, der har du meg. Blir usikker når typen skriver til venninnen sin at han har sin "fjerde omgang" fordi han er fyllesyk og kåt. Blir usikker når han skriver til venninner at de ser flott og godt ut, blir usikker når han har sporadisk kontakt med en han datet som han tydelig er svak for, blir usikker når han snakker så godt om venninner...og dette gir seg utslag i at jeg innimellom sier til han at jeg ikke føler meg god nok, og gjerne gråter litt...

Anonym poster: be6f27bb1c236693a29e3ed54b02f65f

[Petalouda]

syns du skal snakke strengt til speilbildet ditt jeg da. hvorfor er du sammen emd en fyr som ikke gir deg mer tro på deg selv enn som så ?

[Havbris]

Alle har en dårlig dag iblant, sånn er det og sånn vil det alltid være. Jeg tror ingen menn, meg selv inkludert, ser på det som negativt. Vi har jo dårlige dager selv iblant også. Men dårlig selvtillit går mye dypere enn å ha en dårlig dag. Dårlig selvtillit er noe som gjennomsyrer hele deg, måten man presenterer seg på, kroppsholdning, meninger, hva man tør å være med på, etc.

Jeg likte det som ble sagt om sårbarhet, det var et godt ord. Ikke noe galt i å være sårbar. Man kan godt være selvsikker og samtidig sårbar. Det er ikke noe problem å være i et forhold med en sårbar person, men det kan være veldig vanskelig å være i et forhold med en usikker person. Rett og slett fordi man vil måtte bruke mye tid og ressurser på å holde den usikre personen "oppe". Jeg har opplevd dette selv da jeg for noen år siden var i et forhold med en veldig usikker kvinne. Hun hadde mange flotte kvaliteter, men det at hun var veldig usikker gjorde det vanskelig å forholde seg til henne i et forhold...

Ja - usikkerhet og sårbarhet er to forskjellige ting. Selvfølelse og selvtillit kan nettopp gjøre at en tillater seg selv å være sårbar. Det handler om en selv. Usikkerhet er ofte knyttet til noe i den ytre verden - som at en ikke kjenner seg elsket, opplever sjalusi eller sammenlikner seg med andre.

Jeg tror sårbarhet henger sammen med trygghet, mens usikkerhet henger sammen med utrygghet.

[I Grosny]

Jeg tror menn i større grad enn kvinner tiltrekkes de usikre. For menn er det viktig å føle seg betydningsfull, og det kan være godt å føle at man støtter en sårbar kvinne. At man betyr noe.

Usikkerhet kan også innebære en dypere kunnskap. Ingen er perfekte og fullkomne , og de usikre er klar over dette og framstår ikke som verdensmestre på syltynt grunnlag.

Endret 14. september 2012 av I Grosny

[Gjest dame]

Ja - usikkerhet og sårbarhet er to forskjellige ting. Selvfølelse og selvtillit kan nettopp gjøre at en tillater seg selv å være sårbar. Det handler om en selv. Usikkerhet er ofte knyttet til noe i den ytre verden - som at en ikke kjenner seg elsket, opplever sjalusi eller sammenlikner seg med andre.

Jeg tror sårbarhet henger sammen med trygghet, mens usikkerhet henger sammen med utrygghet.

Dette var et svar mange, pluss voksne meg, godt kan meditere litt over. Klokt tenkt, Havbris. Takk!

[Havbris]

Jeg tror menn i større grad enn kvinner tiltrekkes de usikre eller sårbare. For menn er det viktig å føle seg betydningsfull, og det kan være godt å føle at man støtter en sårbar kvinne. At man betyr noe.

Usikkerhet kan også innebære en dypere kunnskap. Ingen er perfekte og fullkomne , og de usikre er klar over dette og framstår ikke som verdensmestre på syltynt grunnlag.

Men viktig å se at en sterk kvinne kan være sårbar, og hun kan være usikker i mange situasjoner. Men hun er ikke usikker av natur. Jeg tror at din kvinne er både sterk og sårbar på samme itd. Og hun kjenner sine grenser for det hun kan noe om. Det er mange som ikke kjenner disse grensene.

[I Grosny]

Men viktig å se at en sterk kvinne kan være sårbar, og hun kan være usikker i mange situasjoner. Men hun er ikke usikker av natur. Jeg tror at din kvinne er både sterk og sårbar på samme itd. Og hun kjenner sine grenser for det hun kan noe om. Det er mange som ikke kjenner disse grensene.

De som tør å vise usikkerhet faktisk viser styrke. Og de som kjenner seg selv godt er sikre i noen sammenhenger og usikre i andre.

Jeg tror at noen av de som framstår som absolutt solide og sikre kan ha ett beinhardt skall som kapsler inn usikkerhet.

Endret 14. september 2012 av I Grosny

[Gjest norah]

Hvis du bytter ut ordet "usikkerhet" med "sårbarhet" så blir det sikkert enklere for deg. De fleste av oss er sårbare og har et stort register av følelser. Det har ingenting med usikkerhet å gjøre, tror jeg.

Jeg er ingen usikker kvinne, men jeg er sårbar, og det kan komme til uttrykk på mange måter. Dette vet mannen min og han møter meg med empati og interesse. Det å bli holdt rundt er veldig godt da!

Men dette synes jeg også er med på å bygge opp om enda et umulig ideal.

På den ene siden er det uattraktivt/negativt å føle seg usikker eller uttrykke en dårlig følelse vedrørende sin egen kropp, utseende generelt/hvordan man er som partner/kollega eller hvor oppegående intellektuelt man føler seg.

Dette blir slått hardt ned på, det er irriterende - det er umodent - man blir omtalt som om man har selvsikkerhet som en "tenåring".

Det er ustabilt og skjørt.

Samtidig med dette kan man heller ikke uttrykke uforbeholden glede/selvsikkerhet over sitt eget ytre eller intellekt med mindre det er en bred konsensus om at akkurat du virkelig er i topp av skalaen på det gitte området du er uforbeholden fornøyd med.

Du har lov til å velge middelveien; "jeg er fornøyd med det jeg har fått, kan ikke forandre på noe"

(= du tar et forbehold om at du slett ikke egentlig er super, men du er fornøyd fordiom; altså du har ikke denne egenskapen - men du har selvsikkerheten til å være fornøyd tross mangelen)

Denne middelveien er ekstremt vanskelig, iallefall for meg - å balansere godt.

Jeg får ikke lov til å bare si uforbeholdent at "vet dere hva; jeg er vakker/smart/fantastisk/innsiktsfull/verdens beste mor/partner etc etc etc" (hva enn tema man velger å ha topp selvsikkerhet på), da mangler jeg selvinnsikt siden jeg jo ikke virkelig er i verdensklasse i den gitte kategorien.

Men jeg får heller ikke lov til å uttrykke usikkerhet rundt dette ; "er jeg nå egentlig fantastisk/smart/estetisk vakker/fantastisk mor" - da er jeg umoden, uattraktiv, a lesser person (i mangel av et bedre norsk ord)

Så kommer jo igjen disse nye begrepene man skal bruke istedet - egentlig bare for å dekke over noe som allerede er tilstede i en selv i varierende grad; "sårbarhet".

Det er egentlig bare en redefinisjon av noe annet - for å dekke over det man føler.

Og hvorfor skal man dekke det over? Følelsen er det jo vitterlig fortsatt, men det er uattraktivt å erkjenne det - ergo; man finner på et nytt ord.

Ikke for å endre årsaken bak følelsen - men for å få det til å fremstå bedre utad.

Jeg tror den eneste tingen som gjør folk mer avslappede og i balanse er nettopp å bare erkjenne usikkerhet/sårbarhet som en helt normal følelse på lik linje med alt annet, hvorfor skal det vies må mye energi på å undertrykke dem?

Sånn ser iallefall jeg det, og jeg er bare blitt litt sånn "fuck it" - det er lov å være usikker. Man skal prøve å gjøre noe med det og handle som om man ikke var det, men jeg gidder ikke rekonstruere nye begrep bare sånn at det skal passe til hva som forventes av meg.

[Havbris]

Men dette synes jeg også er med på å bygge opp om enda et umulig ideal.

På den ene siden er det uattraktivt/negativt å føle seg usikker eller uttrykke en dårlig følelse vedrørende sin egen kropp, utseende generelt/hvordan man er som partner/kollega eller hvor oppegående intellektuelt man føler seg.

Dette blir slått hardt ned på, det er irriterende - det er umodent - man blir omtalt som om man har selvsikkerhet som en "tenåring".

Det er ustabilt og skjørt.

Samtidig med dette kan man heller ikke uttrykke uforbeholden glede/selvsikkerhet over sitt eget ytre eller intellekt med mindre det er en bred konsensus om at akkurat du virkelig er i topp av skalaen på det gitte området du er uforbeholden fornøyd med.

Du har lov til å velge middelveien; "jeg er fornøyd med det jeg har fått, kan ikke forandre på noe"

(= du tar et forbehold om at du slett ikke egentlig er super, men du er fornøyd fordiom; altså du har ikke denne egenskapen - men du har selvsikkerheten til å være fornøyd tross mangelen)

Denne middelveien er ekstremt vanskelig, iallefall for meg - å balansere godt.

Jeg får ikke lov til å bare si uforbeholdent at "vet dere hva; jeg er vakker/smart/fantastisk/innsiktsfull/verdens beste mor/partner etc etc etc" (hva enn tema man velger å ha topp selvsikkerhet på), da mangler jeg selvinnsikt siden jeg jo ikke virkelig er i verdensklasse i den gitte kategorien.

Men jeg får heller ikke lov til å uttrykke usikkerhet rundt dette ; "er jeg nå egentlig fantastisk/smart/estetisk vakker/fantastisk mor" - da er jeg umoden, uattraktiv, a lesser person (i mangel av et bedre norsk ord)

Så kommer jo igjen disse nye begrepene man skal bruke istedet - egentlig bare for å dekke over noe som allerede er tilstede i en selv i varierende grad; "sårbarhet".

Det er egentlig bare en redefinisjon av noe annet - for å dekke over det man føler.

Og hvorfor skal man dekke det over? Følelsen er det jo vitterlig fortsatt, men det er uattraktivt å erkjenne det - ergo; man finner på et nytt ord.

Ikke for å endre årsaken bak følelsen - men for å få det til å fremstå bedre utad.

Jeg tror den eneste tingen som gjør folk mer avslappede og i balanse er nettopp å bare erkjenne usikkerhet/sårbarhet som en helt normal følelse på lik linje med alt annet, hvorfor skal det vies må mye energi på å undertrykke dem?

Sånn ser iallefall jeg det, og jeg er bare blitt litt sånn "fuck it" - det er lov å være usikker. Man skal prøve å gjøre noe med det og handle som om man ikke var det, men jeg gidder ikke rekonstruere nye begrep bare sånn at det skal passe til hva som forventes av meg.

Det var vel ikke meningen å rekonstruere begreper, det var et forsøk på en presisering, men kun slik jeg oppfatter det. Det trenger ikke stemme for andre enn meg selv.

Selvsagt er det legitimt å være på alle punkter på skalaen - både på plussiden og minussiden. Det er nok vanskeligere å uttrykke at man er stolt over seg selv og at man,liker seg selv, enn det motsatte.

Og heller ikke var det noe forsøk på å konstruere noe ideal. Jeg liker ikke idealer så godt.

[Havbris]

Norah, sårbarhet er da ikke noe nytt begrep - og jeg bruker det ikke jo ikke som et begrep som skal dekke over noe. Men sårbarhet er for meg ikke det samme som usikkerhet. Men om det er synonymer for deg så er det jo helt OK!

[Flanør]

Hva om jeg er usikker av og til da?

Hvor mye usikkerhet er greit?

Jeg føler at jeg må være superwoman og føle meg sexy konstant for å klare å holde på en mann. At jeg aldri kan ha dager der jeg trenger at han holder rundt meg mens jeg gråter fordi jeg har en jævelig dag. At jeg aldri kan åpne meg opp å si ifra hvis han gjør noe som får meg til å tvile på oss eller på meg.

Jeg vet jeg kan være irrasjonell, jeg vet jeg kan være emosjonell og jeg vet også at det går over. Men jeg trenger noen som kan være klippen min når de negative tankene kommer. Noen som tåler at jeg sier at jeg ikke har det bra med meg selv en gang iblant.

Finnes slike menn?

Anonym poster: 19b010c1796e682ceca4236d736cf31d

Utvilsomt. Men ville du ha godtatt å være klippen til en mann da, eller forventer du at han er et uutømmelig reservoar av trygghet og handlekraft som du kan øse av når det måtte behage deg? Mener du at du som kvinne har rett til å være både sterk og svak, sikker og usikker, mens en mann helst bør være bare sterk og sikker? I så fall fortjener du ikke en slik mann, og du hykler.