Er det inn å snakke gebrokkent?

[Gjest Gjest]

En himmel full av stjerner,

blått hav så langt du ser,

en jord der blomster gror,

kan du ønske mer?

[Gjest BettyBoop]

En himmel full av stjerner,

blått hav så langt du ser,

en jord der blomster gror,

kan du ønske mer?

Hahahah. HÆÆ?

[Gjest Gjest]

Tråden omhandler ikke Oslo og kebabnorsken som de underdanige nordmenn snakker, men barn av regnbuen ble jeg fortalt og da i stemmer jeg et rungende halleluja

Vi finner eksempler på multietnolekter i innvandrertette områder i de fleste større europeiske byer. I Skandinavia finner vi eksempler på multietnolekter på Nørrebro i København og i forsteder til Stockholm, som for eksempel i Rinkeby, samt i de østlige delene av Oslo.

M.a.o. helt normalt og ikke noe man bør bekymre seg over. altså at Oslo er i ferd med å bli ghettofisert og at kebab norsk er ett av tegnene på at det går den veien høna sparker.

Glad at jeg forstår PK og med det kan stikke hodet i sanden... HALLELUJA

[Gjest gubbe]

Det er ikke noe som tilsier at de drar på jobbinterjuv og snakker multietnolekt. På samme måte som de elevene jeg har hatt, som snakker sånn, slår over til korrekt norsk når de snakker med meg. For så å bytte tilbake igjen, når de går til vennene.

Det er ikke sånn at dette er det ene språket disse ungdommene har, og at de snakker det fordi de ikke kan noe annet. Det er en bevisst bruk av språk, som de kan "hoppe inn og ut av". Og med mindre de mangler grunnleggende sosial kompetanse, så klarer de, som de fleste andre, å tilpasse språket etter situasjon og samtalepartner.

Det stemmer kanskje med noen få. Men jeg møter mange ungdommer i 18-20 års alderen på jobben. Forsvaret, langt fra Oslo. Og de klarer ikke å fri seg fra gebrokkenheten 100%. Tonefallet og forenklede ordstillinger henger med. Ikke værre en å spotte en nordlending eller svenske som prøver å snakke korrekt.(les østlending bokmål)

Telefonselgere og oppringere ifb.m spørreundersøkelser også, bakgrunnen skinner igjenom. De prøver å snakke riktig men går i grøfta på andre siden ved så språket blir stakkato. Bland inn litt sjole, sjøp, sjosk så setter alle fordommene inn.

Sikkert noen som snakker engelsk perfekt som en engelskmann, perfekt ofotværing og kebabnorsk til vanlig. Men vi må nok innse at for mange er kebabnorsk A språket og (vanlig) norsk B språk. Forståelig norsk , men ikke uten småfeil.

Sikkert ikke noe problem i Oslo men kebabnorsk (i mangel på bedre ord) er ikke bærre lækkert

[pinar]

Men dette er da på ingen måte en innvandringsdebatt. Tråden handler om et språklig fenomen, som i mine og en del andres øyne ikke kan sies å være en av de negative sidene ved innvandring. Ungdomsspråk har vi hatt i flere tiår (og muligens enda lenger tilbake), og at dette har sitt opphav i innvandring, er ikke relevant i denne sammenhengen.

Jeg er enig, men folk elsker å vinkle en hver tråd man kan inn på nettopp dette.

[Gjest Eurodice]

Dette innlegget var til "Filleproletiet". Jeg mente å sitere noe, men det gikk visst "skeis".

Fullstendig off topic, men siden vi nå er inne på språk, har du valgt nicket ditt med overlegg? Man snakker jo ellers om filleproletar og -proletariat. Er det en tilsiktet miks av proletar og politi?

Endret 20. august 2012 av Arabella

[Cuckold]

Her får du det til å høres ut som det er snakk om mangel på ferdigheter i norsk, og det er feil.

Når du snakker med folk som er ganske ferske i landet, så er språket deres preget av å være et innlærerspråk. Når man lærer et nytt språk, så vil språket en periode bære preg av både morsmål og det nye språket. Det er det vi oppfatter som gebrokkent.

Her tror jeg heller det er snakk om en multietnolekt. Det er når ungdommer, norske også, bevisst slår over. Ikke fordi de ikke kan snakke korrekt, men for å markere gruppetilhørighet, identitet ect. Jeg fant en artikkel hvor det bla står:

"Ikke en språkfeil

Ifølge Opsahl bør man ikke nødvendigvis forstå multietnolekter

som uttrykk for språklige feil og vanskeligheter, men en måte

ungdom i Oslo øst etablerer identitet og gruppetilhørighet på. Flere av trekkene hun finner, kan kalles grammatisk forenkling, og

er kjent både fra innlærerspråk og andre språkmøtesituasjoner.

Men samtidig representerer de en utvidelse av et repertoar: – Et viktig poeng er at mange av ungdommene ikke snakker på

denne måten fordi de ikke mestrer en tradisjonell form for norsk.

De fleste ungdommene som har bidratt til min studie, bruker

multietnolektiske trekk når de snakker til jevnaldrende. – Når de snakker til voksne, legger de om til en mer tradisjonell

form for norsk, sier Opsahl og siterer en av sine informanter på

bruken av den karakteristiske besvergelsen wolla – jeg lover ved

Allah. «Jeg skal ikke si wolla når jeg blir stor, jeg skal bli lege.» Utsagnet må også forstås på bakgrunn av at en ”wolla” på

hovedstadens ungdomsjargong også står som motsats til en

”soss”."

Det som skjer er altså at man tar trekk fra norsk, innlærerspråk og andre språk, og blander det sammen. Typiske trekk er mangel på bruk av V2-regelen, utstrakt bruk av hankjønnsform og ord og uttrykk fra andre språk. Det som er viktig å få med seg, er at de som bruker et slikt språk, ikke gjør det fordi de ikke kan snakke korrekt. Det kan de. Det er ganske vanlig at ungdom utforsker språket på denne måten, og at språket de bruker med jevnaldrende, er annerledes enn det de bruker med voksne.

Jeg tror heller ikke det er negativt. Språklig bevissthet, forståelsen for at det ikke bare "er sånn", er gunstig for å lære språk.

Det negative her er slik jeg ser det at vi får demonstrert at innvandrerne har blitt så mange og dominerende i deler av Oslo at norsk ungdom blir "the underdog" som forsøker å heve sin egen status i ungdomsmiljøet ved å ta etter gebrokkent norsk. Når norske ungdommer såvel som innvandrerungdom født i Norge tar etter dette språket, er det selvsagt et fritt valg i motsetning til for de som har skapt dette såkalte kebabspråket (som bare ikke kunne snakke bedre norsk). Men det at norske ungdommer adopterer innvandrerungdoms gebrokne språk i stedet for omvendt vil lett kunne oppfattes som uttrykk for et dominansforhold der de norske har kommet i en så ulykksalig situasjon at de er blitt "underdogs" i eget land. Det er tross alt slik at man tar etter de man ser opp til, og når det er norske ungdommer som tar etter innvandrerungdommen viser det jo hvem som ser opp til hvem.

«Jeg skulle ønske jeg var jomfru. Men det er for sent nå»

http://www.dagbladet.../30/450847.html

Slik burde det jo aldri gått, men når det har kommet så langt henger nok dels sammen med at vi har hatt en altfor kraftig innvandring gjennom flere tiår slik at balansen mellom innvandrere og den opprinnelige norske befolkning har blitt kraftig forrykket, en innvandring som har skjedd mye raskere enn innvandrerne kan tas opp i det norske samfunn, og dels henger det sammen med vår vestlige masochisme, at vi av frykt for å bli beskyldt for å være sjåvinistiske og etnosentriske er svært tilbakeholdne med å oppdra våre barn til å være stolte av vår europeiske arv og kultur. Det er kanskje ikke så rart om de unge mangler en sunn selvfølelse og stolthet over egen kultur når vi er mye flinkere til å rakke ned på Vesten enn å fremheve at vi kan være stolte av vår etnisitet og historie.

Den franske filosofen Pascal Bruckner skriver i Botferdighetens tyranni om hvordan europeernes tidligere sjåvinisme og selvforherligelse i dag har tatt en invertert og pervertert form i den politiske og kulturelle selvpisking vi utsetter oss selv for, ikke minst praktisert av våre politikere, forfattere, intellektuelle. Dels består dette i at man heller ikke i dag oppfatter europeere som likeverdige med alle andre; før så vi på oss selv som overlegne alle andre folk, nå er dette invertert, og vi ser på oss selv som spesielt skyldige og onde, bærere av en slags europeisk arvesynd og uten rett til å kritisere andre (bortsett fra USA der flertallet jo er av europisk opphav og som derfor er en yndet skyteskive når vi skal refse andre, da refser vi på en måte oss selv samtidig, eller det vi liker minst med oss selv, som en mor som har lagt en datter med noen av hennes mindre flatterende trekk for hat.) Alt som er vondt i verden er egentlig europeernes skyld.

Samtidig har vi beholdt storhetstankene om oss selv gjennom at vi stiller helt andre krav til hvite europeere enn vi ville gjort til noen andre. Så dels er vi de verste av de verste, de skyldigste av de skyldige, de laveste av de lave, en klasse for seg helt på siden av resten av menneskeheten, dels er vi moralsk forpliktet av høyere standarder og må godta ting vi aldri ville forvente at andre folk skulle godta. Som om vi skulle være de eneste voksne i en verden av barn.

La oss f.eks forestille oss hva som hadde skjedd om man hadde funnet en ny type "gull" i Afrika og folk strømmet til dette kontinentet i horder for å søke lykken, i så store tall at de folk som har dominert på dette kontinentet i tusener av år står i fare for å komme i mindretall i sine respektive land bare i løpet av en knapp hundreårsperiode. Da ville det vært langt mellom de mennesker som ikke ville fordømt dette høylytt og kalt det en katastrofe og en forbrytelse mot folkene i Afrika. Men når det samme skjer med de europeiske land er det fryktelig slemt i den grad en del europeere ønsker en slutt på masseinnvandringen og at etterkommerne av de som bodde her 1970 fortsatt skal være i flertall i 2070.

Endret 20. august 2012 av Cuckold