Dere som har født...

[Schadenfreude]

Her endte fødselen i keisersnitt, så sånn sett fikk jeg aldri testet ut aktiv fødsel og er skuffet over å ha gått glipp av den "urkvinne"-opplevelsen.

Men jeg har fått et helt annet syn på kroppen min i etterkant av svangerskapet. Tenk så fantastisk at kroppen min har bygget et så perfekt lite menneske, bit for bit, over ni måneder? At kroppen min har vært et lunt og trygt rede for et nytt menneske, det syns jeg er helt utrolig.

Jeg har fått et mer avslappet forhold til kroppen min etter svangerskapet. Til tross for "skavankene" har den nemlig gjort et kjempejobb, og da fortjener den bedre enn at jeg bebreider den for bolledeigmage og strekkmerker.

[terri]

Jeg ble overasket over hvor godt jeg taklet fødselen, og tiden etterpå.

Ble advart om så mange ting som kom til å skje, fra barselstårer, kolikk og våkenetter.. Jeg venta og venta, men opplevde aldri noe av verken det ene eller andre

Jeg merker mest at jeg er mer trygg på meg selv og vet hvor grensene mine går.

Er også blitt mer følsom, og da mener jeg at det skal mindre til før jeg blir rørt. Spesielt når ting handler om barn og familie.

Ser jeg f.eks en film om at et barn, en mamma eller pappa dør, så renner tårene, sånn var jeg ikke før